Vikarbyrådirektivet

Innlegg skrevet til årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti og fremført under møtets forhandlinger lørdag 10. mars 2012:

Kjære årsmøte!

Det er mange som ønsker EU, EØS – og alt som kan minne om EU og EØS – dit pepper’n gror. Vi ser det gang etter gang; direktiver som hjelper oss å finne felles løsninger med nabolandene våre på felles utfordringer blir forsøkt torpedert av folk som først og fremst er opptatt av å rettferdiggjøre sine egne standpunkter fra 1994. Og kjære årsmøte, legg merke til at det stort sett er de samme overdrivende skremslene som brukes om igjen og om igjen av denne typen direktivmotstandere – uansett hvilket direktiv det er snakk om. Faktisk har argumentasjonen ligget kliss stille fra før EØS-avtalen ble signert. Ved å si ja til avtaler med EU vil vi drukne i massearbeidsløshet, og de få som fortsatt har jobb vil være underbetalte, overarbeidet og uten sosiale rettigheter, velferdsstaten vil rakne, elvene og sjøene våre vil være stinne av miljøgifter og dritt, kulturarven forvitrer, demokratiet smuldrer opp, forskjellene vil øke, levestandarden vil falle og elendigheten brer om seg.

Dette fikk vi høre på begynnelsen av 1990-tallet om hva som ville skje med Norge hvis vi sa ja til EØS. Og det samme har blitt gjentatt og gjentatt og gjentatt i de tjue årene som har gått etterpå hver gang sjansen har bydd seg.

Men folkens, få nesetippen ut av navelen, ta dere en kikk ut av vinduet. Sola skinner! Folk er i arbeid! Innsjøene og elvene våre lever! Næringslivet blomstrer! Levealderen øker! Vi er kåret til verdens mest demokratiske land! Velferdssamfunnet lever i beste velgående – I Norge – MED EØS – OG direktivene!

Nei, det derre enspora fanatiske hatet på autopilot mot alt EU og EØS står for er ikke noe å basere politikken vår på. Det får vi overlate til andre partier å gjøre.

Men så er det sånn at ikke alle motstandere av Vikarbyrådirektivet passer inn i den båsen. Blant våre venner i fagbevegelsen er det mange som er varme tilhengere av et bredt samarbeid med landene rundt oss – men som LIKEVEL er svært skeptiske til direktivet. De er selvsagt ikke mot å bekjempe mafiatilstandene i vikarbransjen. De er selvsagt ikke mot anstendige arbeidsforhold og anstendig lønn for vikarer. Når Peder Arne Farberg og Fellesforbundet her i Hamar gjør det de kan for å stanse direktivet, så er det selvsagt ikke for å ødelegge EØS-avtalen. Nei, selvsagt ikke. Derimot er det argumenter derfra som det er grunn til å lytte til og ta på største mulige alvor.

Kjære årsmøte! Fagbevegelsen har helt rett i at Norge har en lov- og avtalefestet anstendighet i arbeidslivet som vi må slå ring om. De er redde for at direktivet vil svekke denne anstendigheten, at fast ansettelse i mindre grad vil være hovednormen, at flere vikarbyråer kommer inn og fortrenger ordinær arbeidskraft. Og at det ikke vil bli lettere å bekjempe sosial dumping – men tvert om vanskeligere.

Her mener jeg Arbeiderpartiet må gå i seg selv. Vi er ikke gode NOK til å lytte til hverandre. Vi er ikke gode NOK til å ha inkluderende prosesser om aktuelle spørsmål som bekymrer vanlige arbeidsfolk. Vi er ikke gode NOK på å ta oss tid til å la diskusjonen få gå fritt og uredigert FØR vi konkluderer. Så Martin, om du kan ta med deg dette tilbake til Oslo: Splittende vedtak kan forhindres med bred partiprosess, ikke ved å holde sakene unna partiet. For alt vi vet kunne en god, inkluderende prosess gitt partiet et samlende direktiv-ja istedet for et splittende.

Men Hedmark Ap skal og må konkludere denne helga, her på årsmøtet vårt. Og jeg mener at innstillingen fra partistyret langt på vei tar opp i seg den bekymringen som fagbevegelsen her hjemme har kommet med mot direktivet.

Kjære årsmøtedelegat! Støtt partistyrets innstilling. Stem ja til direktivet. Stem ja til økt lønn for vikarer. Stem ja til at det skal bli mindre lønnsomt å la vikarer erstatte fast ansatte. Og stem ja til å fortsatt ha et av verdens desidert beste lov- og avtaleverk for arbeidslivet.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her