Motstanderne mot utvinning av olje og gass i Lofoten og Vesterålen har hatt et eneste tungt hovedargument: Faren for en miljøkatastrofe hvis noe går feil er ikke stor, men konsekvensene så alvorlige at områdene må vernes for all fremtid.

Argumentet har fått tilslutning fra partier som SV, Senterpartiet, Krf og Venstre. Disse partiene vil ikke engang skaffe seg KUNNSKAP om eventuelle farer og konsekvenser, og sier derfor kategorisk nei til en konsekvensutredning for disse havområdene.

Å fatte politiske beslutninger uten å ha innhentet faglig kunskap om muligheter, farer og konsekvenser er å sette myter fran virkelighet, og fordommer foran kunnskap.

Med andre ord svært arrogant.

Når arrogansen truer både sysselsetting, verdiskapning, kompetanseutvikling og finansieringen av velferdsstatens fremtid, er arrogansen attpåtil svært hasardiøs. I seg selv kanskje langt mer hasardiøs enn olje- og gassutvinning er.

Men så kom ulykken med Deepwater Horizon i Mexicogulfen. Ulykken gjorde at motstanderne av olje- og gassutvinning i våre nordområder nærmest så ut til å sveve på en lykkesky! Etter 40 år med oljeutvinning på norsk sokkel uten større utslipp med trusler for mljøet – faktisk har både havbunn, kystområder og fiskerier blomstret i disse årene – fikk de endelig en miljøkatastrofe av enorme dimensjoner.

Aldri før hadde en tilsvarende ulykke skjedd. Utslippen i Mexicogulfen er tidenes suverent største. Ikke noe annet sted i verden har det noen gang vært en oljekatastrofe som har vært i nærheten av disse dimensjonene.

Motstanderne av oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen satt plutselig på en kommunikasjonsmessig gavepakke.

De hadde sikret seg «the smoking gun», det endelige beviset på at de hadde rett!

Kravet var krystallklart: «Ingen flere utredninger, seismikkskytinger eller prøveboringer før vi har tatt lærdom av Mexicogulfen! Deretter må vi verne områdene.»

Og det fikk de med seg store deler av den hjemlige opinion på.

Nå ha tidenes desidert verste oljeutslipp vært proppet igjen i kun en liten måned. Og lærdommen er allerede tindrende klar:

Ulykken i Mexicogulfen har gjort svært liten skade. De kortsiktige skaene er ubetydelige. Det er svært lite skade på det marine liv, og nær sagt ingen skade på livet ved kysten. President Barack Obama har tatt seg en svømmetur i vannet sammen med datteren Sasha i vannet for å vise hvor rent det er. Turistne som har holdt seg vekk i troen på at strendene er ødelagt av oljesøl, er nå i ferd med å vende tilbake. Livet vender tilbake til det normale, kun en måned etter at lekkasjen ble stanset.

Det er rett og slett ikke hold i skremslene om at en alvorlig oljekatastrofe vil ødelegge fiskerier, kystområder og det marine liv. Ikke om vi ser på hva som har skjedd i Mexicogulfen. Ikke om vi ser på hva som har skjedd ved andre utslipp i verden. Og ikke om vi tar på alvor den fagkunnskapen som de norske og internasjonale forskningsmiljøene sitter med.

Når vi samtidig vet at miljøbestemmelser i Norge er langt strengere enn i Mexicogulfen. Og at sikkerhetsbestemmelsene er langt strengere. Og at det er et mye mer aktivt kontrollregime her hjemme. Og at de sannsynlige utbyggerne av plattformer i Lofoten og Vesterålen har en langt høyee kvalitet på sine plattformer enn Transocean har på de som leies ut til BP. Og at de norske teknologimiljøee innen dyphavsboring er verdensledende. Ja, da er ikke det som har skjedd i Mexicogulfen et argument MOT utvinning av olje og gass i norske nårdområder lenger.

Det er et argument FOR!

Nå er det tilhengerne av olje- og gassutvinning som sitter med «the smoking gun». Tidenes verste oljekatastrofe noensinne har gitt kun ubetydelige korttidsvirkninger, og ser ut til å være praktisk talt fri for negative langtidsvirkninger.

Og det endatil i et havområde som ligger nærmere fastlandet enn de fleste  av de aktuelle områdene i Lofoten og Vesterålen gjør.

Det skal bli interessant å følge de grundige evalueringene av ulykken i Mexicogulfen som vi vet vil komme i tida fremover. Men så langt er det i allefall all grunn til å slå fast:

Boring etter olje og gass utenfor Lofoten og Vesterålen ser ut til å være svært trygt. Ulykken i Mexiogulfen har vist oss akkurat dét.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

15 thoughts on “Lærdom fra Mexicogulfen til Lofoten: Oljeutvinning er trygt!

  1. Hva med alle giftstoffene som ble unødvendig dumpet oppå oljen for å få den til å synke til bunnen? Jeg tror du er litt på jordet med å si at dette oljeutslippet var ingenting.

    Dette oljeutslippet var langt værre som den innbilte «globale oppvarmingen» som ditt parti mener vi står overfor. Jeg har aldri sett global oppvarming ødelegge dyreliv, menneskeliv, og planteliv, noe som oljekatastrofen har gjort til de grader.

    Fisk, marineliv og så å si alt liv på jorden kommer til å bli påvirket av oljen. Tror du olje bare forsvinner sånn helt uten videre? Det er ingen som har tatt oljen opp fra havet, for utenom den lille delen som en av båtene klarte å fange opp i løpet av den siste perioden av lekasjen. Hvordan kan du si at flytende olje som påvirket økosystemet ikke er farlig? og at dette er et argument for oljeindustrien?

    Jeg støtter oljeboring forresten, men denne fremstillingen du gjør. Med at dette er et bevis på at oljeboring er trygt. Det er latterlig, og sier noe om deg og ditt politiske parti.

    Og å bruke Obama som et argument. WOW. Obama. Hva har en kunnskapsløs president med saken å gjøre? Alle tror at Obama er en helgen, når skal det gå opp for folk at han ikke fortjente fredsprisen? At Norges politikere, samt resten av Europa lot seg blinde over hvor flott det er å ha en «svart» President i USA: Ingenting har blitt bedre med Obama, gjeldskrisa er værre, krigene er større.

    Statsgjelda så stor at neste steg kan bli hyperinflasjon og tomme butikkhyller. Denne mannen er din helgen, på tide å skaffe en ny kansje?

  2. Sosialdemokrater har ofte hode opp i ræva, men akkurat her er jeg enig med deg. Unge Høyre sa nei til olje boring og ja til konsekvensutredning. Etter konsekvensutredning fikk vi vite at det ikke var så farlig som først fryktet, og stemte derfor ja til oljeboring.

    Jeg sier som Jens stoltenberg, vi må lære av katastrofen i Mexico-gulfen, men det betyr ikke nei til oljeboring… heller det motsatte.

  3. Ødleggelsene i Mexicogulfen er langt fra borte, oljen synnes ikke lenger forde den har synket til bånn, men det er fortastt til stor skade for organismer som lever lenger nede i mot bånnen. Denne katastrofen drepte flere mennesker, og utallige dyr, griset til landområder, og har kostet milliarder av kroner. Denne katastrofen kunne gått mye verre enn den gjorde og Lofoten og vesterålen er utrolig skjøre områder, som absolutt ikke børe gamble med.

    Det er sannelig på tide at regjeringen begynner å tenke litt nytt, satse på annent en olje. Stase på noe som ikke forrurenser kloden vår og samitidig er en langsiktig investering, som ikke inne bærer å bruke opp resursser.

  4. Marinbiologer har et helt annet syn på saken. Og Exxon Valdez lekkasjen, som var vesentlig mindre i omfang, har skapt store problemer i økosystemet som ennå ikke er leget. Selv om dette ikke kan ses med det blotte øyet alltid.

  5. Når Solheim gjør noe på et nytt sted,så er det ikke lenge til det stedet blir tvunget til å oppleve krise etter krise i første stadiet og tilslutt vil det hele ende opp med total utslettelse. Det at han er i Meksikkogulfen for øyeblikket, vil selsagt bety at verden kommer til åvitne et mer omfattende katstrofe. Han er verdens onskap!

  6. Å diskutere hvem som er arrogante skal Kamelryttersken ikke gi seg ut på, men at arroganse ofte bunner i uvitenhet er hun rimelig sikker på.

    At vi trenger konsekvensutredninger i forkant av større inngrep i naturen burde være innlysende, selv for navlebeskuende politikere av vekslende politisk valør og sjattering. Men å ta den derfra til at utblåsningen i Meksicogulfen beviser at oljeutvinning i gyteområdene til den største torskebestanden i nord-atlanteren er ufarlig er vel å dra det vel langt?

    Utslippet etter Exxon Valdez http://no.wikipedia.org/wiki/Exxon_Valdez-forliset gir enda skadevirkninger i økosystemet i Alaska, og fiskerne der merker fremdeles virkningene av det. Forholdene der er mye mer sammenlignbare med forholdene på den nord-norske kysten, enn forholdene i Mexico-gulfen.

    Bare derfor bør man være mer forsiktig med hvilke konklusjoner man trekker etter noen få måneder.

    En annen ting som du hopper over/ikke tar hensyn til er virkningen på lokalbefolkningen både i Mexico-gulfen og i Prince Williamssundet. Både på kort og lang sikt. Exxon Valdez-ulykken skjedde i 1989, slik at det er mulig å se på langtidsvirkninger både på miljøet og på befolkningen. Og der trekkes det sammenligninger til ulykken i Mexicogulfen og hvordan kystbefolkningen reagerer på utslippet. Både de økonomiske konsekvensene og de menneskelige.

  7. Det er minst tre gode grunner i tillegg til miljøhensyn som taler for å la oljen ligge der den er. (Oljelenser fungerer forresten ikke over 3 meter, visste du det?)

    1. Global oppvarming truer verden. Norge baserer sin klimapolitikk på å fortsette å pumpe opp olje og gass og heller kjøpe avlat (klimakvoter) fra andre. Det er dårlig politikk. Det eneste som kan få ned utslippene er å la oljen ligge der den ligger.

    2. Peak Oil, oljetoppen er trolig nådd. Det betyr at prisen på olje vil gå opp ettersom tilgangen går ned. Det betyr at oljen blir mer verdt der den ligger.

    3. Siden verdensøkonomien i stor grad er basert på eksponensiell vekst og billig energi (olje), så vil peak oil føre til at verdensøkonomien kollapser. I stedet for å gamble bort våre verdier på børsen (oljefondet) burde vi la oljen ligge der den ligger.

    Det er dessuten mindre olje i hele Lofoten enn vi produserer på norsk sokkel på et år, så å tro at velferdsstaten sikres bare vi pumper den opp, er naivt. Det som virkelig må til for å sikre velferdsstaten, er framsynte politikere som kan begynne å bygge ei bærekraftig framtid NÅ.

  8. Hei Marit!

    1. Norsk gass går til eksport. Storbritannia og Tyskland ber Norge om å selge mer gass til dem, slik at de kan stenge ned kullkraftverkene sine. Når man går fra kull til gass HALVERES klimautslippene. Derfor er det god klimapolitikk å utvinne gass fra norsk sokkel og la den erstatte kullkraftverk i andre land.

    2. Olje som ligger på havets bunn gir oss ingen kroner. Og når man ikke engang kan drive leteboring, vet vi heller ikke om det overhodet er olje der. Hvorfor er det viktig å mangle kunnskap om dette…? Peak oil innebærer også at det vil bli mer og mer viktig å ha god teknologi for å utvinne oljen som fremdeles finnes. Utvinning av olje i våre nordområder er med på å gi norsk oljebransje teknologiutvikling – som trengs for å forsyne verden med energi.

    3. Så lenge det ikke produseres PÅ LANGT NÆR nok fornybar energi til å forsyne verden med den energien som trengs, vil olje, gass, kull, oljesand, skifergass o.l. være ettertraktet.

    Hvordan kan du vite hvor mye olje som er «i hele Lofoten»? Omfanget av den oljen og gassen som finnes der vet vi ikke før vi slipper til oljeselskaper med teknologi til å finne ut slikt. Og åpner vi for ordinær utvinning vil både teknologiutvikling, sysselsetting, verdiskapning og inntekter til fellesskapet øke. Alt dette er viktig for velferdssamfunnets opprettholdelse.

    Mvh
    Bjørn Jarle

  9. «Men så kom ulykken med Deepwater Horizon i Mexicogulfen. Ulykken gjorde at motstanderne av olje- og gassutvinning i våre nordområder nærmest så ut til å sveve på en lykkesky! Etter 40 år med oljeutvinning på norsk sokkel uten større utslipp med trusler for mljøet – faktisk har både havbunn, kystområder og fiskerier blomstret i disse årene – fikk de endelig en miljøkatastrofe av enorme dimensjoner.»

    For det første: Motstanderne av olje- og gassutvinning ville ALDRI svevd på en såkalt lykkesky etter en slik enorm miljømessig katastrofe! Å uttale seg slik som du gjør er en skam mot alt som heter internasjonalt, politisk samarbeid. Katastrofer som rammer Mexicogulfen rammer også oss her i Norge, og resten av Europa og Nord-Amerika!

    For det andre: Har vi råd (og samvittighet) til å ta en avgjørelse som er såpass betydningsfull for Norge ut fra så få og usikre fakta?

    Skjerp dæ!

  10. Uff, du tenker så kortsiktig. Jeg prøver en siste gang: Vi pumper opp olje, selger den billig til utlandet, og gambler i stedet pengene (oljefondet) på børsen. Er det lurt? Nei.

    Ditt argument om at Tyskland er verre er bare tull. Two wrongs don’t make a right. Vi kan ikke erstatte fossil energi med fossil energi, det bare utsetter nødvendig omstilling.

    Peak Oil innebærer at vi må begynne å legge om samfunnet sånn at ikke energi- og matkriser skaper fullstendig kaos i verden. Du foreslår teknologi for å utvinne de siste dråpene så fort som mulig, men det bare utsetter nødvendig omstilling. Teknologien må utvikle fornybar-samfunnet heller, ASAP.

    Jeg er enig i at olje vil være ettertraktet også i framtida, det var litt av poenget mitt. Hvorfor skal vi selge den billig nå og gamble pengene på børsen? Hva skjer hvis ikke krisepakkene virker og finanskrisa fortsetter?

    Vi har bygd vår sivilisasjon på en ikke-fornybar ressurs, og vi er ikke bærekraftige. Hele verdenssamfunnet står overfor store omstillinger som blir vanskeligere dess lengre vi utsetter dem. Du er kanskje fornøyd så lenge du berger din egen pensjon, men jeg tenker på mine barn og barnebarn også.

    Takk for meg.

  11. Hva er det som gjør at vi absolutt tenker maksimalt forbruk av tilgjengelig energi?
    Bør vi ikke heller tenke smartere utnytting av energien?
    Er ingen vits i å drive med enøk i statlig regi, når den samme staten prioriterer maks forbruk.

  12. Hvis man ikke er klimaskeptiker, så oppfatter man at omlegging til CO2-frie energiløsninger haster. CO2-rensing er ikke en løsning, men en foreløpig ordning, vi kan ikke leve høyt på energiformer som overleverer enorme CO2-beholdninger til etterslekten.

    Og da er det et sjansespill å åpne nye energikilder som produserer CO2 mot at noen andre vil stenge noen energikilder som sies å være litt verre. Hvilken garanti har vi for at dette skjer? Hvem skal overvåke dette? Jeg frykter at dette bare er tom retorikk. Og jeg frykter at det fjerner fokuset fra de viktigste utfordringene: Utvikle CO2-frie løsninger.

    I tillegg tror jeg det er for tidlig å friskmelde Mexicogolfen. 190 km strandlinje ble tilsølt. De vil nok merke det i mange år ennå. De langsiktige virkningene vet vi for lite om ennå.

  13. Selv om vi øker utvinningsgraden og finner all olje og gass som er spådd skal finnes der ute, så har vi knappe 12-15 år igjen av olje-eventyret. Innse faktum: Det nærmer seg slutten.

    Ser at analyseselskapet Econ hevder der i Lofoten kan finnes 2 milliarder fat, til en verdi av 100 milliarder.
    http://e24.no/olje/article2380275.ece

    «I 2007 landet norske fiskere over 2,3 millioner tonn fisk og skalldyr til en verdi på rundt 12 milliarder kroner.»
    http://www.fiskeridir.no/fiske-og-fangst/aktuelt/2008/hoey-verdi-paa-torsk-i-2007
    Mye av denne fangsten gjøres i og rundt Lofoten. Mange fiskeslag benytter området som fødestue og barnehage, dvs. det er et vitalt område både for torsk og andre fiskeslag (de som spiser torske-egg f.eks.).

    Mitt poeng:
    Er det riktig å risikere en stabil og sikker matkilde til fordel for rask profitt? Vi må da greie å sysselsette folk og finansiere velferdsstaten på en mer matnyttig og bærekraftig måte?

    Det er forresten ikkenoe problem med finansieringen for øyeblikket. De eksisterende inntektene er gode, og fondet vokser. Vi må snart venne oss av med den soveputen uuansett, så hvorfor ikke ta en «myk start» med å utsette avgjørelsen om Lofoten-utbyggingen til neste generasjon?

    Kanskje de trenger «billig energi» og karbohydrater, eh, hydrokarboner mer enn oss…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *