SVs skattehastverk kan true norsk velferd
I nettutgaven av VG går SV-nestleder Bård Vegard Solhjell ut og vil øke skattene relativt raskt. Argumentasjonen er at dette trenger Norge for å sikre gode velferdstjenester. Paradokset er imidlertid at SVs skattehastverk kan true den velferden som partiet ønsker å trygge!
La meg få forklare:
Den norske velferdsmodellen er et spleiselag. Vi bidrar – alle sammen – til å finansiere den. Og når vi trenger velferdstjenester får vi – alle sammen – tjenester som er i verdensklasse. Dette er en modell som er relativt enestående intenasjonalt. Og med det lave innslaget av private «velferdsentreprenører» kan vi slå fast at en svært høy andel av det vi betaler inn til systemet, får vi også tilbake fra systemet – i motsetning til f.eks. USA der det er forsikringsselskaper, jurister, private helseforetak o.l. som tar ut profitt av de pengene som kunne gått til felles velferd.
Skattesystemet i Norge må etter min opfatning bygge opp under velferdsmodellen vår. Men skattesystemet er ikke kun et redskap for å finansiere velferd. Vi må ha et skatte- og avgiftssystem som gir stabile inntekter til fellesskapet, fremmer sysselsetting i hele landet, rettferdig fordeling, et bedre miljø og bidrar til å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i distriktene – i tillegg til at vi må ha et skattenivå som gjøre det mulig å finansiere gode velferdstjenester.
Skattesystemet og avgiftssystemet må opleves som retferdig. Og dagens regjering har gjort mye for at systemet skal bli MER rettferdig enn det var under de blå – f.eks. ved å senke/fjerne formuesskatten for lave formuer, redusert skatt for lave inntekter og økt skatt for høye inntekter, bekjempelse av skatteparadiser osv. Regjeringen har ført en skattepolitikk som i all hovedsak har gitt skattelettelser til de med inntekter under 400.000 kroner og skatteskjerpelser for de med inntekt over 400.000 kroner. Dette er rettferdig skattepolitikk.
Samtidig har regjeringen lagt vekt på å styrke tilbudet av offentlige fellesgoder i stedet for å gi skattelettelser til de som har mest fra før. Gode offentlige velferdsordninger er særlig viktig for dem med de laveste inntektene. Dette er også rettferdig skattepolitikk.
Men SVs hastverk med å nå skulle øke det samlede skatenivået er ikke like rettferdig skattepolitikk. For det første vil økte skatter på næringslivet kunne gjøre vondt vere for den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv som allerede er hardt rammet av den internasjonale finanskollapsens innslag i realøkonomien. Et særnorsk høyt skattenivå for konkurranseutsatt næringsliv vil føre til at vi mister nyetableringer, blir mindre interessante for internasjonale konsern som etableringsland for virksomhet, opplever utflytting av eksisterende arbeidsplasser og dermed også går glipp av kompetanseutvikling og nyskapning. Vi risikerer å gå fra å være et samfunn som leverer kompetanse og teknologi til å levere råvarer for videreforedling i andre land.
Dette gir dårligere velferd i Norge, fordi hovedforutsetningen for den norske velferdsmodelen er at vi lever av VERDIEN AV HVERANDRES ARBEID – og jo lavere verdi, desto dårligere forusetninger for fordeling. Jo mindre en kake blir, desto minde deler kan hver enkelt av oss få av den.
For det andre vil en økning av personskatten – særlig for lønnsmottagere med normale inntekter – fort kunne oppleves som urimelig for hver enkelt. Da kan misnøye-partiene Høyre og Frp få vann på mølla, når de frister med skattekutt uten å fortele at velferdskutt følger med på kjøpet. Jo høyere oppslutning om de blå partiene, jo dårligere kår for velferden – og jo større innslag av private aktører og amerikaiserte tilstader vil vi oppleve.
Det taper velferden på. Vi får dårligere velferd av at Høyre og Frp får mer innflytelse på politikken.
Og for det tredje vil et høyt skattenivå for småbedrifter som leverer varer og tjenester for innenlandsk konsum være en bremsekloss for de titusenvis av mennesker som går med en god idé og vil starte for seg selv. Mange av disse idéene vil kunne utvikle seg fra små kjellerfirmaer til store industrier – hvis samfunnet stiller opp med gode stimulanser. I dag jobber det hundretusenvis av nordmenn i bransjer og industrier som vi for bare en generasjon tilbake ikke hadde den fjerneste idé om at i det hele tatt ville eksistere. Hvordan er det om 30 år? Kan vi i det hele tatt ane konturene av hvor sysselsettingen da vil være?
Hastverk med økning av skattene er en direkte motstimulans mot etableringstrang, entreprenørvirksomhet og gründertenking. Jo dyrere og jo mer tungvint det blir å starte bedrifter, jo færre vil gjøre det. Og jo mer byrdefullt det oppleves å skape noe, jo færre vil ta på seg den byrden.
Og dermed svekkes grunnlaget for velferden.
En rødgrønn regjering bør sørge for at det lønner seg å jobbe. Og at det lønner seg å etablere bedrifter i Norge. Og at det oppleves som meningsfullt å følge sin idé fra tankestadiet til bedrift.
Da styrker vi fundamentet for velferdsproduksjonen.
Hastverk med skatteøkninger er å starte i feil retning. Skatteøkningshastverk er en trussel mot velferden. Regjeringen bør holde fast på linja der vi beholder et tilnærmet uendret totalskattetrykk, men der innretningen stadig vurderes for å øke rettferdigheten i det fordelingssystemet som skattesystemet er. Dagens skattenivå gjør at Norge har god verdiskapning, god sysselsetting, god kompetanseutvikling og god velferdsproduksjon. Slik bør det også være i framtiden.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Andre medier som omtaler saken:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/sv-har-hastverk-med-aa-oeke-skatten-3217022.html
Siden du, i motsetning til ditt parti i regjering, er opptatt av næringslivets muligheter for verdiskaping synes jeg du skal ta deg en prat med dine partifeller i regjeringen om det.
Her er noe du kan ta opp med dem:
Små og mellomstore bedrifter representerer 99 prosent av alle bedrifter i landet. Skattepolitikken må ha fokus på «hverdagssliterne» i næringslivet. Arveavgift og formuesskatt må fjernes. For å fjerne forskjellsbehandling og stimulere til næringsetablering og gründervirksomhet bør det innføres bedre fradragsmuligheter. Minstefradraget for lønnsmottakere er jo økt betydelig i de senere år.
Et stort skjemavelde og voksende krav fra det offentlige rammer småbedriftene særlig hardt. Unødvendig byråkratisk kontroll og rapportering må fjernes.
Private organisasjoner grunnla våre velferdsordninger. (Det har de rødgrønne ”glemt”). Private gründere er fortsatt pådrivere for utvikling av nye og bedre tilbud i helse- og omsorgstjenesten. Be regjeringen avskaffe det offentlige monopolet i denne sektoren og oppmuntre helsepersonell til å etablere egne tilbud som bidrar til større mangfold, mer valgfrihet, bedre kvalitet og god ressursbruk.
Private aktører som tilbyr helse- og omsorgstjenester må få mer forutsigbare avtaler med det offentlige, og likestilles med offentlige tilbydere med hensyn til momsregler. Opplæring i entreprenørskap må integreres i utdanningen av helse- og omsorgspersonell.
Øk fokuset på bedriftsetablerere, bedriftseiere og eierskifter i skattepolitikken. Blant annet må arveavgiften og formuesskatten avskaffes. Ca 120 000 bedrifter står foran generasjonsskifte de neste 10 årene. Det er ikke gitt at arvinger ser seg tjent med å ta over hvis arveavgiften og formuesskatten gjør at de må realisere deler av virksomheten for å betale disse skattene. De truer arbeidsplassene.