Nå mobiliseres det i forskjellige miljøer forran kirkevalget.
Så lenge et flertall av befolkningen er medlemmer er det egentlig gledelig at vanlige folk engasjerer seg i kirkevalget. I vår tid regnes man gjerne som fullgod kristen uten å være så voldsomt opptatt av dystre ting og konstant fordømmelse av hva en måtte anse for å være andres umoral. Det er gledelig akkurat det.
Som gammel religionshater syns jeg ikke denna kirka er så mye å irritere seg over lengre. Hadde jeg oppdaget at jeg enda en gang var tvangsinnmeldt hadde jeg nok blitt vred, men utløsning av den vreden ble jeg snytt for, he he! Jeg husker at jeg i barndommen var sur på foreldrene mine for at jeg var blitt døpt og tvangsinnmeldt, mens jeg var så liten at jeg ikke hadde lært å prate; langt mindre ta stilling til om jeg ville ha en vass-skvett i hodet eller ikke.
I en slags erkjennelse av at barnedåpen var et slags, riktignok mildt overgrep var det vanlig at alle på min alder skulle godkjenne overgrepet i form av en bekreftelse; en såkalt konfirmasjon. Men hyklersk nok skulle dette skje før man var myndig og også før man var gammel nok til å ta stilling til hvorvidt man ville være medlem i noe trossamfunn. Det var vanlig å få gaver i form av klokke og penger. Klokke hadde jeg, men penger var det smått med, så jeg hyklet meg gjennom konfirmasjonen under mantraet «gi hyklerne hva hykleri er».
Året etter var jeg gammel nok til å melde meg ut av statskirka. Men av en eller annen uforståelig grunn trodde presten han hadde rett til å forlange en begrunnelse for min utmeldelse. Deretter ga han seg til å motsi den begrunnelsen.
Nå var dette en sindig og behagelig prest som tok på seg å være min klasses kristendomslærer på en av landets siste realskoler. Jeg ser ikke bort i fra at det gikk prestisje i saken fordi min onkel grunnla KRF i Romedal og muligens Stange. Til tross for at jeg boikottet salmesang deltok jeg i kristendomsundervisningen for å få poengene det ga på eksamensdokumentet. Dermed ble det mange diskusjoner med denne presten. Vi var begge saklige slik at kristendomstimene ble en interessant avkobling. Og han var real nok til å gi meg Meget i kristendom. Jeg leste og tenkte over det jeg så. Men jeg fant ingenting som begrunnet f.eks. at barna skulle døpes eller at sabbaten skulle flyttes til søndag. Det gamle testamentets ti bud og Luthers ti bud er heller ikke de samme. Det er mye som ikke stemmer som de bokstavtroende ser ut til å godta. Jeg fikk ofte en følelse av at bibelhistoriens Jesus var på vår side, mens de troende var som bibelens hyklerske fariseere; opptatt som de var av splinten i sin brors øye. Kirken har stadig vært i forandring. Det var vel et kirkemøte på 300-tallet som avgjorde hva som skulle være godkjent bibel mere enn tusen år før trykkekunsten nådde Europa.
Denne gangen er det synet på ekteskapsloven som er til revisjon i kirka. Det er mange som tror de hjelper de homofile til fulle menneskerettigheter ved å støtte ekteskapsloven. Men en trenger ikke være religiøs eller ha noe i mot homofile for å være imot ekteskapsloven.
Homofile må gjerne få så mange barn de vil for min del så lenge det er deres egne barn. Men homofili gir dem ingen naturlig rett til å få seg andres barn. Det forundrer meg at det nesten bare er de kristne som ser det. Jeg er fortsatt ikke spesielt religiøs. Men denne gangen må jeg bare innrømme at Høybråten har rett. Det er bare så synd at han ikke også protesterer når det er snakk om heterofiles påtatte rett til å få seg andres barn. Det er nemlig ikke legning det dreier seg om, men barnas menneskerettigheter.
Nå er vi ikke redde for å fornærme de religiøse, men vi er redd for å fornærme de homofile og vi er redde for å fornærme de som ønsker å adoptere eller allerede har adoptert. Men vi burte være mere redde for å fornærme foreldrene som urettmessig blir fratatt sine barn. Barn skal helt enkelt ikke brukes som medisin mot ensomhet og statussavn. Adopsjon hos fremmede skal kun skje når ingen av de nærmeste er i stand til å stille opp.
Vi bør være redde for å fornærme de barna som mister kontakten med sine familier. Særlig farskontakten blir forsømt systematisk i et hyklersk Likestillingsnorge.
Det at enkelte foreldre gjør en dårlig jobb rettferdiggjør heller ikke at Bjørnetjenesten skal ta ungene fra velfungerende foreldre og gi dem til fremmede homofile eller for den saks skyld fremmede heterofile. Det som er bestemmende er i praksis ikke hvorvidt biologiske foreldre er dårlige foreldre, men hvorvidt de har et nettverk som kan forsvare seg. Men dette skal man heller ikke si av frykt for å fornærme de som er ansatte i denne overgrepsetaten uten å ha styrke og selvtillit til å protestere mot overgrepene de selv blir involvert i.
En gang ble jeg konfrontert med religiøst hykleri hos en tysklærer. Han var realskolens rektor og likte å terrorisere de elevene som hadde svake nerver. Han var nok passe irritert over at jeg var utmeldt av statskirka og kritiserte de religiøse høylytt utenfor kontoret hans i friminuttene.
Men han fikk aldri noe på meg fordi min opposisjon var saklig. Det nærmeste han kom noe usaklig fra min side var når vi måtte synge norske salmer i begynnelsen av tysktimer. Da pleide jeg holde kjeft tiltross for at jeg hadde ei bærende stemme.
En gang vi skulle ha dobbelttime skyndte jeg meg på do da det ringte inn fordi jeg regnet ut at en time ville bli litt lenge å holde seg.
Dessværre hørte jeg norsk salmesang innefra klasserommet da jeg tok i dørhåndtaket med mine nyvaskede fingre. Høflig som jeg var ventet jeg til sangen var ferdig før jeg snek meg inn så umerkelig som mulig.
Men helt umerkelig ble det selvfølglig ikke. Da måtte jeg forklare hva jeg hadde gjort, mens de hadde startet «tyskundervisningen». Jeg forklarte at det var av høflighet jeg ventet til de var ferdige med å synge. Men den uunngåelige kjefteskura kom.
Jeg syns det var urimelig for jeg hadde ikke gått glipp av noe tyskundervisning. Da fikk jeg ei ny kjefteskure fordi jeg hadde svart i feil tone. Det syntes jeg også var urimelig fordi jeg hadde svart rolig og saklig uten å banne eller noe slikt. Da fikk jeg beskjed om å gå ut på gangen.
Dermed måtte jeg sitte ute på gangen og gå glipp av to tysktimer fordi jeg protesterte forsiktig og hensynsfullt mot at vi ble snytt for tyskundervisning til fordel for religiøse sanger.
Godt og sakelig innlegg.
Husk Finn, det er plass til deg innen Kirken, alle MÅ med.
eger
Her var det mye «å henge fingrene» i…
Jeg har ALDRI vert innmeldt i NOE kirkesamfunn eller livssynsorganisasjon, helt til jeg i år fikk muligheten til å stemme i kirkevalg.
Makan til arroganse fra makten!
Når det gjelder kirken og moral, så er en bestemt type etikk krav i Det Nye Testamentet. Når man ikke lykkes følge den, så gjelder at man går til Gud med det, og opplever å få NÅDE.
De som nekter å forholde seg til dette, har altså ikke noe i den kristne menighet å gjøre, i følge NT.
Kravet til det perfekte (manglende nåde OG/ELLER manglende toleranse), er noe underlig som følger en del mennesker, ikke minst maktmennesker. Det vil alltid bli hykleri.
For å gå til yttrelighetene: Det er blitt påstått at den psykiatriske årsaken til nazismens fall, var kravet til det perfekte.
I den sammenhangen kan man med bekymring se at KRAVET til pene hager, perfekte lekser, perfekte skoleklær, ikke-avvikende adferd etc vokser kraftig. Til adferdsindustriens utbredelse (inkludert mye sosiobabbel, mye ikke-vitenskapelig klinisk psykologi, «bjørnetjenesten» og ikke minst verdens største pengemaskin: «Pilleindustrien».)
Det er altså ikke bare kristne som faller i denne gropen.
På TV var det bilder fra et muslimsk land. En ung dame hadde vert så lite «perfekt» at hun satt i bil med amerikanske soldater! For dette gikk folkemengden amokk og slet av henne klærne, og hun flyktet naken bort. Minner litt om behandlingen av tyskerhorer, som også brøt den «bærende moral».
Det er altså litt vanlig (u)menneskelig å stille irrasjonelle moralske krav til andre. Å sette makt bak slikt hører ikke hjemme i såkalt frie stater.
I et fritt land skal det også selvsagt være fritt frem å lage alternative kirkesamfunn som ikke bygger på Bibelen, eller som bygger på DELER av Bibelen.
Det skal være trosfrihet og samvittighetsfrihet.
Fortsetter… 🙂
🙂 Fortsettelse:
I vårt samfunn tror et stort antall at LIKHET skal være «bærende moral». Kvinner skal bli lønnslaver som menn, og homsene skal ha ekteskap.
Historisk, antropologisk, evolusjonelt etc har ekteskapet vert rammen for å trygge barns oppvekst. Dvs at mennesket langt på vei har levd i livslange forhold som har sikret barns oppvekst (genenes overlevelse, som evolusjonistene sier.).
Ekteskapet er altså ikke primært en kristen institusjon.
Aldri i historien eller i vår tid, har det vert en kultur hvor menn skal ha barna som fødes. ALLTID har samme «regel» vert gjeldende: Barnet som fødes er primært kvinnens.
I Norge praktiserer man imidlertid moralen LIKHET.
Det betyr at man ikke kan akseptere livets orden – eller biologien(!).
(Hver klar over at dette skrives av en mann med uoffisiell norgesrekord i bleieskift på egne unger. Grunnet maaange…)
Derfor krever menn at de skal få ha barna. Det er bra menn stiller opp. Barna trenger menn. Men idéen med å overta kvinnens barn i likhetsnormens navn, er konstruksjonisme.
Ikke nok med det. I likestillingens navn skal homsene ha også ha barn. Men hvor skal de få det fra da?
Jo, da kommer dagens adferds- og sosiobabbelindustri dem til hjelp. I troen på det PERFEKTE som ideal, norm eller moral, så er det mange foreldre som ikke skal få ha barn. De kan ha for lav IQ, for lite penger, for orginal adferd (kalles «personlighetsforstyrrelse») etc. Disse skal barna bli tatt fra, og man skal dele de ut til andre. Ja, gjerne betale andre for å ha barna. Man gjør uskyldige barn til ekstrainntekt.
Man må være klar over at det er for lengst er dokumentert at barn har dårligere prognoser i ikke-biologiske «familier», enn i påstått for dårlige (ikke-PERFEKTE) naturlige familier. Dette er imidlertid ikke så morro å forholde seg til. Dermed får vi ekstrem konstruksjonisme som fornekter vitenskapen (gjerne i forskningens navn), og som presser gjennom sine krav ved hjelp av politikere/makten (=politimakt – styrking av politistaten.)
Pressgruppene er ikke vitenskapelig sosiologi (inkludert barnevern), FO som vil utvide arbeidsplassene, pilleindustrien som vil sykeliggjøre flest mulig for å selge sin «fantastiske» medisin. Legestanden får i 90% av tilfellene får informasjonen fra pilleindustrien. Etc
Det er altså enormt store pressgrupper involvert.
I denne såkalt kapitalistiske og «maktsosialistiske» «røre» («blandingsøkonomi» 😉 ), får nå homsene mulighet til å få seg ANDRE sine barn.
Og Norge blir verdensmestre i likestilling.
Normene bak var det perfekte og likhet.
Når dette dras ut i ekstrem konstruksjonisme, så gir det desverre ikke mer lykke.
FN advarer mot utviklingen. Norge er dømt i Strasbourg for brudd på menneskerettighetene. Grunnloven § 102 forbyr manglende respekt for familienes privatliv. Artikkel 8 i de europeiske menneskerettigheter forbyr maktens inntreng i de familier som ikke når opp til et ekstremt LIKHETS- og PERFEKSJONISTIDEAL.
Er det ikke på tide å våkne opp?!
Det er saklige og interessante innlegg du har, Arild.
Men jeg tror du overdriver morspresumpsjonen en smule. Når jeg tenker tilbake på de antropologiske programmene til Per Høst om urbefolkninger, så har jeg en forestilling om at barna opererte sammen med begge foreldrene foruten at barna lærte mye av hverandre. Men når det gjaldt jakting så var gjerne guttene sammen med mannfolkene og fikk opplæring. Det var altså en viss antydning til kjønnsfordeling av oppgavene hos disse enkle folkeslagene.
Jeg husker jeg leste om apacheindianerne som var kjent for å være uvanlig dyktige krigere. Der var det en selvfølge at en mann måtte være flink med barn for å bli en god kriger.
Siden dette er en litt kirkelig tråd kan vi også ta fram eksemplet med han som ble hengt så stygt for 2 000 år siden.
Mens han holdt en forelesning oppstod det en uro fordi noen unger ville bort til foredragsholderen. «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke!» var det berømte sitatet. Nå regnes det som bevist at det var hans egne barn som i likhet med moderne barn liker å være med foreldrene sine på jobb.
Det er også min egen erfaring at barn som får være med de voksne og se hva de gjør også når de gjør voksen-ting reagerer med å bli harmoniske og mentalt forberedt til de selv begynner å gjøre voksen-ting.
Jeg ser ikke noe i veien for likestilling så fort puppeperioden er over. Dessuten har vi nå moderne pumperemedier som gjør det mulig å lagre morsmelk. Så det er lettere å praktisere likestilling enn før hvis viljen er til stede.
Forøvrig er det gledelig at FN undestreker betydningen av respekt for biologiske bånd. Men der er USA og katolske land mye værre fordi de er imot prevensjon. (Akkurat det er hyklersk det!)
For en som forsøke skille strikt mellom EMPIRI og OVERBEVISNING, er dette å banne i kirken 😉 (sitat):
«Nå regnes det som bevist at det var hans egne barn som i likhet med moderne barn liker å være med foreldrene sine på jobb.» (Sit. slutt.)
Slikt ligger langt fra empiri. Det er TRO.
Det er ikke min mening å prakke på mennesker en bestemt væremåte. Problemstillingen jeg forsøker å belyse, er når man forlater vitenskapelig antropologi (mots: ideologisk antropologi), eller er på tvers av dette, eller på tvers av annen EMPIRI, og så PÅPRAKKER DET PÅ SAMFUNN OG INDIVID MED MAKT. Det er da jeg ser rødt. For det gir garantert lidelse, grunnet at mennesker på gruppenivå ikke kan tilpasse seg væremåten i nødvendig grad.
At man på individnivå, eller som subkultur velger en annen livsstil, enn det vanlige, er noe annet. Det må man ha frihet til. Problemet er når «subkulturen» eller «avvikene» lovfestes og påprakkes befolkningen. (Ekteskapslov og barnevernslov)
Det er dette som skjer i barnevernet. Noen pressgrupper («subkultur») har bestemt hva som er «Det Gode» (likhet og det perfekte i form av ikke fattigdom, ikke-orginalitet etc). Dette prakkes da på mennesker ved hjelp av lover (politimakt). Dersom dette er empirisk (empiri-ordet jeg er så glad i) bevist å være skadelig på gruppenivå, så er vi som samfunn ute på viddene.
Barn tar like mye skade av adskillelse barn og foreldre, som av andre grove overgrep. Evolusjonistenes forklaring er helt enkelt: Om barn i naturen kom bort fra foreldrene, så betydde det DØDEN. Ville dyr etc ville gitt de den mest forferdelig skjebne. Derfor er det enormt sterke band – begge veier – mellom foreldre og barn.
Dette finner man igjen hos barn. Undersøkelser om hva barn frykter mest, har vist at barn er mest redd for å komme bort fra sine foreldre.
Det var derfor man innførte, i Norge, på 70-tallet, at foreldre skulle få være med barna på sykehus.
Barnevernet har imidlertid ikke fått med seg betydningen av dette. Det kan illustreres med diskusjonen jeg hadde på MENSA-forumet. Psykologen hevdet: «- Barn gir beng i hvem som er omsorgsperson for dem (…).»
Han ber også om vitenskapelige referanser. Når han får det, så stenges øyeblikkelig diskusjonen for nye innlegg. DET illustrerer hvor Norge er i dag. Fakta skal ikke frem i lyset, om denne saken, om de strider mot det som de førende ideologiske pressgruppene har bestemt å være «Det Gode».
«Likhet» er rådene ideologi, og nå skal ANDRES barn, i likhetens navn, deles ut OGSÅ til homser.
Barna er tatt utfra det faktum at foreldrene eller barnet ikke var LIK de andre, og ikke var PERFEKTE nok, i overenstemmelse med hva som FØLES perfekt av den rådende ideologi. Eller bare av den rådende barneverner! (For barnevernerEN får gjerne gjennom SIN vilje i fylkesnemnda!)
I tillegg til å gå ut over barn, så går dette ut over den svake mann og kvinne. Det blir Den Lille mot overmakten. Og nettopp dette burde tenne noen sosialistiske rebeller (i god mening). Hvorfor skal vi igjen få et samfunn hvor den svake undertrykkes på bakgrunn av f.eks moralisme i nye former og overfor nye saker.
For det er moralisme det er, når man støtes av andres liv og vil påtvinge de et eller annet, som følge av motfølelsene mot DEN LILLE _SITT_ liv.
Jeg roper altså om «hjelp» fra anarkister og andre sosialister, som som ser på seg som idividets forkjempere.
(Ble for langt!)
Eger skrev:
«Husk Finn, det er plass til deg innen Kirken, alle MÅ med.»
Sitat slutt.
Vet ikke om man oppfattet ordspillet?
Arbeiderpartiet sier:
«Alle SKAL med!»
Men hva med de som ikke vil være med? De som har andre normer og idealer?
Tenk om kirken gjorde det man nå vil ha staten til mer og mer å gjøre?
Tenk om kirken hadde sagt: «Alle SKAL med!»
Da ville det blitt ramaskrik, med god grunn.
Men hvorfor skal en stat kunne si: «Alle SKAL med.» ??
Er ikke dette et radikalt oppgjør med den liberale sosialisme sine frihetsideal?
Til Arild
Det som er virkelig et stort problem når ignorante offentlige maktpersoner gis anledning til å blande seg inn i folks privatliv det er at dess mindre de forstår dess mere ivrig vil de være til å misbruke sin makt. «Alle skal med» innebærer en fare for mere maktmisbruk selv om uttrykket nok er ment positivt i utgangspunktet.
Så fort jeg så det uttrykket så så jeg for meg mere tvangsmedisinering med tvilsomme legemidler; mere obligatoriske farlige vaksiner; mere offentlig barnekidnapping med ditto barnevernsoffere; tvangsbehandling av narkomane med ineffektive behandlingsmetoder; mere traumatiserende tvangspsykiatri og vingeklipping av kreative mennesker, etc.
Men det kan også forståes positivt, for det er positivt ment. Da kan det forstås som at alle skal få tilbud om nødvendig og respektfull hjelp for å kunne sikre livskvalitet.
Dette har alltid vært et dilemma i arbeiderbevegelsen det at man må stå sammen og disiplinere seg etter lederne. Det er på en måte arbeiderbevegelsens styrke, men samtidig dens svakhet. Det gjør det nødvendig å gå opp grensene rundt enkeltmennesket igjen og igjen. Menneskerettigheter må være et gjengangertema. Respekten for biologiske bånd må slåes fast klart og tydelig.
Finn Åge skrev:
‘Respekten for biologiske bånd må slåes fast klart og tydelig.’
Som et apropos: Jeg har merket meg mange kristelige og konservative kretsers opphisselse, men UTEN noe faglig grunnlag, når homofile skal kunne gifte seg, få barn ved anonym sæddonasjon, eventuelt også kunne adoptere barn. De nevnte kretser har det med å begrunne sin motstand med at den tradisjonelle kjernefamilie hviler på en lang tradisjon, hvilket det nye naturligvis mangler, samt at barn har rett til å få vite hvor de stammer fra.
Slik argumentasjon ser jeg som helt på siden av det vesentlige. Angående tradisjon må man jo vise at vedkommende tradisjon hviler på et fornuftig / riktig / relevant grunnlag; hvis ikke, er det ingen grunn til å forsvare den.
Nå er det slik at det finnes meget god evidens for følgende: Biologisk evolusjon har gitt EGNE barn og EGNE foreldre så særegne følelsesmessige bånd til hverandre at barns sjanse til god oppvekst med gjensidig kjærlighet og samhørighet, og dermed også en god start på et meningsfylt voksenliv, er langt bedre hos egne foreldre enn i noe annet miljø. I nødsfall er andre nære slektninger det mest lovende substituttet, især besteforeldre. Det å VITE OM sine foreldre er en sørgelig fattig erstatning for liv sammen med dem.
Men disse fakta er fraværende fra dagens debatt, som isteden ser meg ut til å være rent overfladisk synsing. Hjelpeløst, det hele, fordi de synsende ikke søker å få vite noe, men MENER i vei uten spesiell basis.
En gang ble jeg konfrontert med religiøst hykleri hos en tysklærer. Han var realskolens rektor og likte å terrorisere de elevene som hadde svake nerver. Han var nok passe irritert over at jeg var utmeldt av statskirka og kritiserte de religiøse høylytt utenfor kontoret hans i friminuttene.
Men han fikk aldri noe på meg fordi min opposisjon var saklig. Det nærmeste han kom noe usaklig fra min side var når vi måtte synge norske salmer i begynnelsen av tysktimer. Da pleide jeg holde kjeft tiltross for at jeg hadde ei bærende stemme.
En gang vi skulle ha dobbelttime skyndte jeg meg på do da det ringte inn fordi jeg regnet ut at en time ville bli litt lenge å holde seg.
Dessværre hørte jeg norsk salmesang innefra klasserommet da jeg tok i dørhåndtaket med mine nyvaskede fingre. Høflig som jeg var ventet jeg til sangen var ferdig før jeg snek meg inn så umerkelig som mulig.
Men helt umerkelig ble det selvfølglig ikke. Da måtte jeg forklare hva jeg hadde gjort, mens de hadde startet «tyskundervisningen». Jeg forklarte at det var av høflighet jeg ventet til de var ferdige med å synge. Men den uunngåelige kjefteskura kom.
Jeg syns det var urimelig for jeg hadde ikke gått glipp av noe tyskundervisning. Da fikk jeg ei ny kjefteskure fordi jeg hadde svart i feil tone. Det syntes jeg også var urimelig fordi jeg hadde svart rolig og saklig uten å banne eller noe slikt. Da fikk jeg beskjed om å gå ut på gangen.
Dermed måtte jeg sitte ute på gangen og gå glipp av to tysktimer fordi jeg protesterte forsiktig og hensynsfullt mot at vi ble snytt for tyskundervisning til fordel for religiøse sanger.
Godt og sakelig innlegg.
Husk Finn, det er plass til deg innen Kirken, alle MÅ med.
eger
Her var det mye «å henge fingrene» i…
Jeg har ALDRI vert innmeldt i NOE kirkesamfunn eller livssynsorganisasjon, helt til jeg i år fikk muligheten til å stemme i kirkevalg.
Makan til arroganse fra makten!
Når det gjelder kirken og moral, så er en bestemt type etikk krav i Det Nye Testamentet. Når man ikke lykkes følge den, så gjelder at man går til Gud med det, og opplever å få NÅDE.
De som nekter å forholde seg til dette, har altså ikke noe i den kristne menighet å gjøre, i følge NT.
Kravet til det perfekte (manglende nåde OG/ELLER manglende toleranse), er noe underlig som følger en del mennesker, ikke minst maktmennesker. Det vil alltid bli hykleri.
For å gå til yttrelighetene: Det er blitt påstått at den psykiatriske årsaken til nazismens fall, var kravet til det perfekte.
I den sammenhangen kan man med bekymring se at KRAVET til pene hager, perfekte lekser, perfekte skoleklær, ikke-avvikende adferd etc vokser kraftig. Til adferdsindustriens utbredelse (inkludert mye sosiobabbel, mye ikke-vitenskapelig klinisk psykologi, «bjørnetjenesten» og ikke minst verdens største pengemaskin: «Pilleindustrien».)
Det er altså ikke bare kristne som faller i denne gropen.
På TV var det bilder fra et muslimsk land. En ung dame hadde vert så lite «perfekt» at hun satt i bil med amerikanske soldater! For dette gikk folkemengden amokk og slet av henne klærne, og hun flyktet naken bort. Minner litt om behandlingen av tyskerhorer, som også brøt den «bærende moral».
Det er altså litt vanlig (u)menneskelig å stille irrasjonelle moralske krav til andre. Å sette makt bak slikt hører ikke hjemme i såkalt frie stater.
I et fritt land skal det også selvsagt være fritt frem å lage alternative kirkesamfunn som ikke bygger på Bibelen, eller som bygger på DELER av Bibelen.
Det skal være trosfrihet og samvittighetsfrihet.
Fortsetter… 🙂
🙂 Fortsettelse:
I vårt samfunn tror et stort antall at LIKHET skal være «bærende moral». Kvinner skal bli lønnslaver som menn, og homsene skal ha ekteskap.
Historisk, antropologisk, evolusjonelt etc har ekteskapet vert rammen for å trygge barns oppvekst. Dvs at mennesket langt på vei har levd i livslange forhold som har sikret barns oppvekst (genenes overlevelse, som evolusjonistene sier.).
Ekteskapet er altså ikke primært en kristen institusjon.
Aldri i historien eller i vår tid, har det vert en kultur hvor menn skal ha barna som fødes. ALLTID har samme «regel» vert gjeldende: Barnet som fødes er primært kvinnens.
I Norge praktiserer man imidlertid moralen LIKHET.
Det betyr at man ikke kan akseptere livets orden – eller biologien(!).
(Hver klar over at dette skrives av en mann med uoffisiell norgesrekord i bleieskift på egne unger. Grunnet maaange…)
Derfor krever menn at de skal få ha barna. Det er bra menn stiller opp. Barna trenger menn. Men idéen med å overta kvinnens barn i likhetsnormens navn, er konstruksjonisme.
Ikke nok med det. I likestillingens navn skal homsene ha også ha barn. Men hvor skal de få det fra da?
Jo, da kommer dagens adferds- og sosiobabbelindustri dem til hjelp. I troen på det PERFEKTE som ideal, norm eller moral, så er det mange foreldre som ikke skal få ha barn. De kan ha for lav IQ, for lite penger, for orginal adferd (kalles «personlighetsforstyrrelse») etc. Disse skal barna bli tatt fra, og man skal dele de ut til andre. Ja, gjerne betale andre for å ha barna. Man gjør uskyldige barn til ekstrainntekt.
Man må være klar over at det er for lengst er dokumentert at barn har dårligere prognoser i ikke-biologiske «familier», enn i påstått for dårlige (ikke-PERFEKTE) naturlige familier. Dette er imidlertid ikke så morro å forholde seg til. Dermed får vi ekstrem konstruksjonisme som fornekter vitenskapen (gjerne i forskningens navn), og som presser gjennom sine krav ved hjelp av politikere/makten (=politimakt – styrking av politistaten.)
Pressgruppene er ikke vitenskapelig sosiologi (inkludert barnevern), FO som vil utvide arbeidsplassene, pilleindustrien som vil sykeliggjøre flest mulig for å selge sin «fantastiske» medisin. Legestanden får i 90% av tilfellene får informasjonen fra pilleindustrien. Etc
Det er altså enormt store pressgrupper involvert.
I denne såkalt kapitalistiske og «maktsosialistiske» «røre» («blandingsøkonomi» 😉 ), får nå homsene mulighet til å få seg ANDRE sine barn.
Og Norge blir verdensmestre i likestilling.
Normene bak var det perfekte og likhet.
Når dette dras ut i ekstrem konstruksjonisme, så gir det desverre ikke mer lykke.
FN advarer mot utviklingen. Norge er dømt i Strasbourg for brudd på menneskerettighetene. Grunnloven § 102 forbyr manglende respekt for familienes privatliv. Artikkel 8 i de europeiske menneskerettigheter forbyr maktens inntreng i de familier som ikke når opp til et ekstremt LIKHETS- og PERFEKSJONISTIDEAL.
Er det ikke på tide å våkne opp?!
Det er saklige og interessante innlegg du har, Arild.
Men jeg tror du overdriver morspresumpsjonen en smule. Når jeg tenker tilbake på de antropologiske programmene til Per Høst om urbefolkninger, så har jeg en forestilling om at barna opererte sammen med begge foreldrene foruten at barna lærte mye av hverandre. Men når det gjaldt jakting så var gjerne guttene sammen med mannfolkene og fikk opplæring. Det var altså en viss antydning til kjønnsfordeling av oppgavene hos disse enkle folkeslagene.
Jeg husker jeg leste om apacheindianerne som var kjent for å være uvanlig dyktige krigere. Der var det en selvfølge at en mann måtte være flink med barn for å bli en god kriger.
Siden dette er en litt kirkelig tråd kan vi også ta fram eksemplet med han som ble hengt så stygt for 2 000 år siden.
Mens han holdt en forelesning oppstod det en uro fordi noen unger ville bort til foredragsholderen. «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke!» var det berømte sitatet. Nå regnes det som bevist at det var hans egne barn som i likhet med moderne barn liker å være med foreldrene sine på jobb.
Det er også min egen erfaring at barn som får være med de voksne og se hva de gjør også når de gjør voksen-ting reagerer med å bli harmoniske og mentalt forberedt til de selv begynner å gjøre voksen-ting.
Jeg ser ikke noe i veien for likestilling så fort puppeperioden er over. Dessuten har vi nå moderne pumperemedier som gjør det mulig å lagre morsmelk. Så det er lettere å praktisere likestilling enn før hvis viljen er til stede.
Forøvrig er det gledelig at FN undestreker betydningen av respekt for biologiske bånd. Men der er USA og katolske land mye værre fordi de er imot prevensjon. (Akkurat det er hyklersk det!)
For en som forsøke skille strikt mellom EMPIRI og OVERBEVISNING, er dette å banne i kirken 😉 (sitat):
«Nå regnes det som bevist at det var hans egne barn som i likhet med moderne barn liker å være med foreldrene sine på jobb.» (Sit. slutt.)
Slikt ligger langt fra empiri. Det er TRO.
Det er ikke min mening å prakke på mennesker en bestemt væremåte. Problemstillingen jeg forsøker å belyse, er når man forlater vitenskapelig antropologi (mots: ideologisk antropologi), eller er på tvers av dette, eller på tvers av annen EMPIRI, og så PÅPRAKKER DET PÅ SAMFUNN OG INDIVID MED MAKT. Det er da jeg ser rødt. For det gir garantert lidelse, grunnet at mennesker på gruppenivå ikke kan tilpasse seg væremåten i nødvendig grad.
At man på individnivå, eller som subkultur velger en annen livsstil, enn det vanlige, er noe annet. Det må man ha frihet til. Problemet er når «subkulturen» eller «avvikene» lovfestes og påprakkes befolkningen. (Ekteskapslov og barnevernslov)
Det er dette som skjer i barnevernet. Noen pressgrupper («subkultur») har bestemt hva som er «Det Gode» (likhet og det perfekte i form av ikke fattigdom, ikke-orginalitet etc). Dette prakkes da på mennesker ved hjelp av lover (politimakt). Dersom dette er empirisk (empiri-ordet jeg er så glad i) bevist å være skadelig på gruppenivå, så er vi som samfunn ute på viddene.
Barn tar like mye skade av adskillelse barn og foreldre, som av andre grove overgrep. Evolusjonistenes forklaring er helt enkelt: Om barn i naturen kom bort fra foreldrene, så betydde det DØDEN. Ville dyr etc ville gitt de den mest forferdelig skjebne. Derfor er det enormt sterke band – begge veier – mellom foreldre og barn.
Dette finner man igjen hos barn. Undersøkelser om hva barn frykter mest, har vist at barn er mest redd for å komme bort fra sine foreldre.
Det var derfor man innførte, i Norge, på 70-tallet, at foreldre skulle få være med barna på sykehus.
Barnevernet har imidlertid ikke fått med seg betydningen av dette. Det kan illustreres med diskusjonen jeg hadde på MENSA-forumet. Psykologen hevdet: «- Barn gir beng i hvem som er omsorgsperson for dem (…).»
Slikt er farlig ideologi!
Et stykke ut i diskusjonen:
http://www.mensa.no/forum/index.php?showtopic=2406&st=100&p=39256&#entry39256
Han ber også om vitenskapelige referanser. Når han får det, så stenges øyeblikkelig diskusjonen for nye innlegg. DET illustrerer hvor Norge er i dag. Fakta skal ikke frem i lyset, om denne saken, om de strider mot det som de førende ideologiske pressgruppene har bestemt å være «Det Gode».
«Likhet» er rådene ideologi, og nå skal ANDRES barn, i likhetens navn, deles ut OGSÅ til homser.
Barna er tatt utfra det faktum at foreldrene eller barnet ikke var LIK de andre, og ikke var PERFEKTE nok, i overenstemmelse med hva som FØLES perfekt av den rådende ideologi. Eller bare av den rådende barneverner! (For barnevernerEN får gjerne gjennom SIN vilje i fylkesnemnda!)
I tillegg til å gå ut over barn, så går dette ut over den svake mann og kvinne. Det blir Den Lille mot overmakten. Og nettopp dette burde tenne noen sosialistiske rebeller (i god mening). Hvorfor skal vi igjen få et samfunn hvor den svake undertrykkes på bakgrunn av f.eks moralisme i nye former og overfor nye saker.
For det er moralisme det er, når man støtes av andres liv og vil påtvinge de et eller annet, som følge av motfølelsene mot DEN LILLE _SITT_ liv.
Jeg roper altså om «hjelp» fra anarkister og andre sosialister, som som ser på seg som idividets forkjempere.
(Ble for langt!)
Eger skrev:
«Husk Finn, det er plass til deg innen Kirken, alle MÅ med.»
Sitat slutt.
Vet ikke om man oppfattet ordspillet?
Arbeiderpartiet sier:
«Alle SKAL med!»
Men hva med de som ikke vil være med? De som har andre normer og idealer?
Tenk om kirken gjorde det man nå vil ha staten til mer og mer å gjøre?
Tenk om kirken hadde sagt: «Alle SKAL med!»
Da ville det blitt ramaskrik, med god grunn.
Men hvorfor skal en stat kunne si: «Alle SKAL med.» ??
Er ikke dette et radikalt oppgjør med den liberale sosialisme sine frihetsideal?
Til Arild
Det som er virkelig et stort problem når ignorante offentlige maktpersoner gis anledning til å blande seg inn i folks privatliv det er at dess mindre de forstår dess mere ivrig vil de være til å misbruke sin makt. «Alle skal med» innebærer en fare for mere maktmisbruk selv om uttrykket nok er ment positivt i utgangspunktet.
Så fort jeg så det uttrykket så så jeg for meg mere tvangsmedisinering med tvilsomme legemidler; mere obligatoriske farlige vaksiner; mere offentlig barnekidnapping med ditto barnevernsoffere; tvangsbehandling av narkomane med ineffektive behandlingsmetoder; mere traumatiserende tvangspsykiatri og vingeklipping av kreative mennesker, etc.
Men det kan også forståes positivt, for det er positivt ment. Da kan det forstås som at alle skal få tilbud om nødvendig og respektfull hjelp for å kunne sikre livskvalitet.
Dette har alltid vært et dilemma i arbeiderbevegelsen det at man må stå sammen og disiplinere seg etter lederne. Det er på en måte arbeiderbevegelsens styrke, men samtidig dens svakhet. Det gjør det nødvendig å gå opp grensene rundt enkeltmennesket igjen og igjen. Menneskerettigheter må være et gjengangertema. Respekten for biologiske bånd må slåes fast klart og tydelig.
Finn Åge skrev:
‘Respekten for biologiske bånd må slåes fast klart og tydelig.’
Som et apropos: Jeg har merket meg mange kristelige og konservative kretsers opphisselse, men UTEN noe faglig grunnlag, når homofile skal kunne gifte seg, få barn ved anonym sæddonasjon, eventuelt også kunne adoptere barn. De nevnte kretser har det med å begrunne sin motstand med at den tradisjonelle kjernefamilie hviler på en lang tradisjon, hvilket det nye naturligvis mangler, samt at barn har rett til å få vite hvor de stammer fra.
Slik argumentasjon ser jeg som helt på siden av det vesentlige. Angående tradisjon må man jo vise at vedkommende tradisjon hviler på et fornuftig / riktig / relevant grunnlag; hvis ikke, er det ingen grunn til å forsvare den.
Nå er det slik at det finnes meget god evidens for følgende: Biologisk evolusjon har gitt EGNE barn og EGNE foreldre så særegne følelsesmessige bånd til hverandre at barns sjanse til god oppvekst med gjensidig kjærlighet og samhørighet, og dermed også en god start på et meningsfylt voksenliv, er langt bedre hos egne foreldre enn i noe annet miljø. I nødsfall er andre nære slektninger det mest lovende substituttet, især besteforeldre. Det å VITE OM sine foreldre er en sørgelig fattig erstatning for liv sammen med dem.
Men disse fakta er fraværende fra dagens debatt, som isteden ser meg ut til å være rent overfladisk synsing. Hjelpeløst, det hele, fordi de synsende ikke søker å få vite noe, men MENER i vei uten spesiell basis.