Mange nordmenn blir oppdratt til å tro på Ignoranse. Det er en overtroisk form for religiøsitet. Dette er vårt lands virkelige hovedreligion enten den formelt støtter seg på Kristendom, Islam, Ateisme eller Forskning og Vitenskap.
Den religiøse tro går ut på å anta eller late som at man allerede vet alt som er verdt å vite om nesten alt. Den snodige religiøse praksis går altså ut på å ta standpunkt i enhver ny sak uten å skaffe seg fakta om saken. Dess mindre man vet, desto mere kan man tro. Her er troen sentral.
Når man presenteres for en ny sak gjelder det altså å hoppe til konklusjoner kjappest mulig på grunnlag av antagelser eller fordommer, f.eks. på grunnlag av en avisoverskrift eller unntaksvis på grunnlag av ingressen. Deretter følger en innbitt kamp for å avverge eller ignorere informasjon som ikke passer til konklusjonen.
Det sier seg da selv at den delen av pressa som opererer med de største overskriftene blir mest elsket av de troende.
Det er et merkelig fenomen som synes å opptre i forbindelse med denne overtroen. Dess mindre man har av reelle kunnskaper dess større er suget etter å utøve makt over andre mennesker. Derfor er eksempelvis interessen for strenge straffer mye større enn interessen for rettssikkerhet.
Den konstante vegringen mot erkjennelse medfører en hjelpeløs mangel på innsikt i nødvendighet. I stedet for å tenke nye tanker gjentaes de gamle så mye at logiske brister og paradokser blir opplevd som selvfølgelige sannheter. Uvitenheten pyntes gjerne med selvbekreftelser og titler når det er mulig. Alternativt oppveier man underlegenhet ved å forkynne Janteloven.
Overtro medfører en vedvarende følelse av maktesløshet. Den blir konstant forsøkt kompensert ved lettsindig utøvelse av makt over andre. Her er det altså snakk om maktbruk uten innsikt, medfølelse eller ansvarlighet. Derfor er ignorantene farlige i både offentlig byråkrati og i toppstillinger i private bedrifter. En ignorant dommer vil eksempelvis ha bestemt seg lenge før hun har mulighet til å kjenne realitetene i saken hun skal bedømme.
Innenfor helsevesen, barnevern og NAV er slike mennesker årsak til store lidelser for sine mot-mennesker.
Et intetsigende innlegg som vel bare kan konkluderes med at politikere ikke er til å stole på.
De troende er antagelig ikkesosialister, menes det at sosialismen er det man skal tro på?
Man kan ikke tro på ignoranse. Hele denne artikkelen er basert på ignoranse. Ignoranse ovenfor filosofi, fakta, og forståelse.
Kan man ta mennesker som skriver hele innlegg i en fet, blå og overdimensjonert font alvorlig?
Haha… hvorfor har du lagt ut denne artikkelen Bjørn J, når den tydeligvis er rettet mot deg selv og dine likesinnede?
Hei Falk!
Jeg har ikke lagt den ut.
Mvh
Bjørn Jarle
Vi er nok litt preget av ignoransefenomenet alle mann fordi det er så utbredt.
Du finner nok fenomenet fordelt over hele skalaen, men det er særlig godt representert i FRP.
Offentlige maktovergrep utført av ignoranter kan ironisk nok produsere frustrerte FRP`ere. Sammen med fordummende journalistikk blir det en «perfect match» på en måte.
For å forstå FRP-koden må man forstå fenomenet med Ignoranse. Det partiet nærer seg mere enn noen andre på Ignoransen.
Men akkurat i disse dager står fenomenet i blomst hos Høyre, et parti det ikke er så naturlig å assossiere med fenomenet til vanlig. Nå fremstår de lite kledelig som et FRP light.
Ser at artikkelen er skrevet av Finn Åge Sagbakken, men alikevel er det vel du som er sjefen på denne bloggen… men nok om det. Artikkelen har et flott poeng med at mange mennesker har en tendens til å slutte (gale) konklusjoner før man kjenner alle sider av en sak osv.. og dette gjelder vel i stor grad mange politikere. Noen politikere er jo eksperter på å føre andre bak lyset, lyve, bevisst feilinformere osv… Alle mennesker og spesielt poltikere burde gå i seg selv å tenke på hva de egenltig holder på med… Burde alltid være et mål å føre samfunnet mot noe bedre enn det det er. Vi er jo bare babyer når det kommer til det meste så det er alltids potensiale og rom for å prøve nye metoder…
Du Calle Blorin, du kan godt ignorere den som har skrevet innlegget og fargen på bokstavene og heller driste deg til å tenke over hva som står der. Vurder det gjerne kritisk!
Jeg syns Calle Blorin har et poeng. Det går rett i komposten eller papirkørja. Trash.
Du Bjørn; vil du lese artikkelen om jeg skifter ut til mindre bokstavtyper?
Til eger:
Jeg har et ønske om at folk blir så trygge på seg selv at de tør å godta sannheten selv om det er en del av sannheten det at fisken bæsjer i vannet.
Virkeligheten er ikke svart/hvit, men har mange farger og dimensjoner.
Valgbildet er meget sammensatt. Det er mange hederlige og bra folk som stemmer borgerlig og FRP. Og jeg har mye å kritisere AP og regjeringa for.
Men jeg innser likevel at den rødgrønne alliansen er langt bedre enn et hvilketsomhelst eksperimentartet alternativ. Jeg håper at flest mulig innser akkurat det. At vi får et styringsdyktig flertall betyr mye for stabiliteten i disse turbulente tider.
Jeg er nok ikke lengre kommunist, men jeg har fortsatt et godt forhold til kommunister som jeg har til de fleste andre fordelt over hele den politiske skalaen.
Når det gjelder Bjørn Jarles rolle i dette her så inviterte han oss gjestebloggere nettopp fordi han tør å ta en åpnere diskusjon og er trygg på sine egne kunnskaper.
Finn Åge Sagbakken sa:
«Men jeg innser likevel at den rødgrønne alliansen er langt bedre enn et hvilketsomhelst eksperimentartet alternativ. Jeg håper at flest mulig innser akkurat det. At vi får et styringsdyktig flertall betyr mye for stabiliteten i disse turbulente tider.»
På en måte så bæsjer du på leggen her, for hvordan kan du _innse_ at den rødgrønne alliansen er langt bedre enn et hvilketsomhelst eksperimentartet alternativ? Ikke bare er hele denne setningen arrogant og hånende mot alle andre partier enn AP, SV, og SP, men du gjør jo akkurat som du ikke burde gjøre ifht artikkelen din, ved å påstå at ingenting er bedre enn dagens regjering uansett? Er du synsk? eller vet du på forhånd hvordan det går hvis en annen samarbeids regjering, borgerlig for den del, får prøve seg? Jeg tviler sterkt på at dagens regjering hadde fått samme oppslutning ved forrige valg hvis folket hadde visst på forhånd hvordan Stoltenberg Rusk&Snusk AS kom til å herje….
Din konklusjon er altså at ingenting er bedre enn dagens regjering. Er ikke akkurat det «..å hoppe til konklusjoner kjappest mulig på grunnlag av antagelser eller fordommer..» ?
Det var et godt forsøk, Falk.
Nå har jeg en slik bakgrunn at jeg er vant med å hoppe til den konklusjon at det ikke spiller så stor rolle hvem som får regjeringsmakta fordi det blir samme ulla i forskjellig innpakning.
Men faktum er at en skal tåle mye feil og småløgn fra de rødgrønne før det kommer i nærheten av den skaden som Høyre/FRP-alliansen klarer å påføre landet.
De vil gå løs på å selge ut arvesølvet og gå frimodig til angrep på arbeidsfolks rettigheter. Det i seg selv må nødvendigvis medføre en uro i arbeidslivet av et så stort omfang at politiets aksjoner blir amatørmessig i forhold. Folk i det moderne Norge vil ikke finne seg i hva som helst.
Men det mange overser er at de vil skape ustabilitet i vår økonomi. I dag kan Rimi-Hagen ergre seg over promilletap. Men når arbeidsløsheten fyker opp vil det bli hele prosenter i tap av omsetning.
Ja, Finn Åge.
Det er klart at jeg vil det. (Jeg har et synsproblem dessuten.)
hilsen Bjørn
Ble det bra nå, Bjørn? Takk for du sa fra forresten!
Ellers er Opera en praktisk browser ved synsproblemer, hvis det ikke er fargene du sikter til, fordi i Opera er det bare å trykke på pluss og minus for å variere størrelsen på både tekst og bilder. I Firefox kan du trykke på Contr.+ og Contr -, men da følger som regel ikke bildene med.
Til Finn Åge Sagbakken:
Vel, det var ikke et forsøk på noe som helst. Jeg bare konstaterer det faktum at du selv begår den feil du beskriver i din artikkel. Det er noe alle kan se ved å lese innleggene her.
Når det gjelder ditt angrep på Høyre/FRP så stiller det seg bare inn i den lange rekken av tomme ord og mislykkede forsøk på skremselspropaganda fra sosialister, som har kommet de siste månedene. Det forandrer overhodet ingenting på det faktum at den sittende regjering har gått gjennom et hav av skandaler, og det havet er så stort at det umulig kan ha gått noen oppegående mennesker hus forbi. Men, det finnes jo alltids de som fornekter fakta uansett.
Mye elendig kan sies om dagens regjering, men jeg ser ingen grunn til å ramse opp alle sakene siden de finnes overalt i media. Det greier seg med den korte og greie konklusjonen at de fleste ministerene har bevist for folket at de ikke har nok kompetanse, er for lite seriøse og har et dårlig moralsk kompass. Men man kan jo ikke forvente at ministerene er de skarpeste knivene i skuffen når lederen selv, Stoltenberg er…ja…man skal lete lenge for å finne en person som kommer med mer svada… Den eneste ministeren som er dugelig er åpenbart Støre, han skiller seg ut som en diamant i møkkakjellern for å sette det på spissen. Norge trenger flere slike politikere, bare synd han tilhører feil parti. Dagens AP er ikke hva det engang var.
Falk:
Om du ikke hadde vært så frustrert over den dårlige troverdigheten til høyre-alliansen så hadde du kanskje lagt merke til at mine eksempler i artikkelen dreide seg om offentlige overgrep; altså fra offentlig ansatte.
Mange irriterer seg over at slike personer ikke blir stillt til ansvar for skadene de påfører folk. Vanligvis griper høyrefolk begjærlig fatt i det poenget, men forskyver det til å bli påskudd for å privatisere offentlig produktivt arbeid.
Men maktovergriperne slipper gjerne unna ved regjeringsskifte enten det gjelder rettsapparat, NAV eller barnevern.
Jeg fant hovedartikkelen interessant. Ser den var litt for filosofisk, generell eller prinsipiell for noen.
Diskusjonen videre er jo litt morsom, fordi:
Politikk bygger på ideologi.
ideologi = tro (i hovedprinsipp)
Utledet fra det kan man (i hovedprinsipp) si:
Folk stemmer rødgrønt, kristendemokratisk, konservativt etc i overenstemmelse med sin tro.
Eller for å si det på en mer vant måte:
Man stemmer etter OVERBEVISNING (les: tro) og i overensstemmelse med sin SAMVITTIGHET.
Man har altså (heldigvis) opphøyet RETTEN til TRO og SAMVITTIGHET som en av de viktigste bærebjelker i et samfunn. Dette inkluderer såkalt OVERTRO, troen på noe som ikke kan bevises. Hvilket gjelder langt på vei alle politiske ideologi. Ingen kan BEVISES å være «den eneste riktige». (Et lite forbehold: Noen kan gjerne bevises å være rett, BYGD på gitte normer. Men hvordan bevise normen…)
Det Sagbakken egentlig tar et oppgjør med, «mellom linjene», er imidlertid UNDERTRO.
UNDERTRO ER Å BENEKTE BEVISTE FAKTA.
Her har vi et gedigent samfunnsproblem. Folket har ikke kompetanse til å avsløre egne tankefeil (søk på Wikipedia for tankefeil). Politikerne er ikke interesserte i å få en skole som lærer folk å avsløre manglende faktaorientering, manglende objektivisme og manglende logikk på bakgrunn av dette.
På en måte dyrker politikerne dumhet i folket. Folket skal ha kunnskap til å gjøre bestemte oppgaver. Min ikke evne til generell bearbeiding av kunnskap. Altså det å forholde seg til fakta _generelt_ på en objektiv og logisk måte.
Da ville man jo oppdaget at det ALDRI ER BEVIST at folket trenger «NannyGovernments», og man kunne ledd det politiske etablisementet rett opp i trynet, for å si det på en pen måte. 😉
Finn Åge.
Innlegget ditt var treffende og tankevekkende.
Det som ødelegger en del her er at «noen» setter seg på sin høye, hvite hest og påstår at den ene politiske fløyen er mer eller mindre ignorant enn den andre. Det er, så langt jeg kan begripe det, en sannhet med så mange modifikasjoner at den kan betegnes som reinspikka løgn.
hilsen Inge
Tro er mere enn overtro!
Nå er det slik at vi bor i et land tuftet på de Kristene verdier.
Når folkekirken i mesteparten av det 19 århundre har hvert styrt og nedbrutt av sosialister, slik at vi i dag har en kirke som kan vie homofile, snakke varmt om avgudsdyrkere og ikke sier nei til noe.
Hvor skal dette ende?
Det utrykket «alle skal med» kjenner du, det bør ikke gjelde kirken.
eger
Hei igjen 🙂
Jeg er imot all fanatisme og er enig med deg.
Men jeg mener det du skriver kan brukes på mange politikere, også nåværende og tidligere statsråder.
Jeg betegner meg som en sosialdemokrat men synes det er inderlig synd at flere statsråder ikke er det.
Mange statsråder får gjennom sine saker, uten å representere folket som har valgt dem inn. De hopper på raske konklusjoner uten å reflektere og undersøke alle sider ved det de har tenkt gjennomføre. Dette fører ofte til at det virker mot sin hensikt.
Mange statsråder glemmer at de har en viktig oppgave og at det er folket som har gitt dem dette viktige vervet i form av å gi sin stemme. De maler sin egen kake, skal være banebrytende, og tvinger gjennom sine saker uten å ta hensyn.
Derfor kan dette du skriver brukes som betegnelse på flere enn religiøsretning. Fanatisme og ignoranse, det å treffe et standpunkt uten å belyse fakta, ser vi hele tiden. Dette blir gjort av flere statsråder.
Det er trist som faen….
Jeg blir nok oppfatta som kritisk og med rette.
Jeg er inderlig lei av politikere som glemmer hvem de representerer og driver med soslospill.
Jeg vil ha dyktige politikere som kan jobbe i team, utgjøre en forskjell i tråd med velgernes ønsker.
Totalitære politikere som ikke evner å lytte og reflektere er jeg drittlei av.
Kor e alle helta hen?
På hvilke områder er de verste utslagene av dette som Finn Åge Sagbakken kaller overtro, og som jeg heller vil kalle «undertro» – fornektelse av beviste fakta.
Barnevernet er kanskje det verste eksemplet på overtro/undertro. Vi har etterhvert fått en hel kultur bassert på ignorering og fornektelse av fakta.
Professor Marianne Haslev Skånland har sagt (fritt etter hukommelsen):
«- Barnevernet er den instansen hvor det er LENGST mellom FORESTILLINGEN om hvordan de fungerer, og hvordan de FAKTISK fungerer.»
Det er også «milevis» mellom hvordan vi TROR at barnevernet bør være, og hvordan det er vitenskapelig bevist at «ting» må være.
Derfor stiltes det i en nylig utredning krav om at barnevernsutdanningen måtte bli «forskningsbasert». Fra å være ideologi (tro) må den forholde seg til hva forskningen faktisk har bevist.
Kort og greit: Livsløgnene og mytene florerer.
Derfor legger jeg inn eksempel på dokumentasjon/bevis i neste kommentar.
Det norske barnevernspraksisen har fått Norge dømt for brudd på menneskerettighetene (Adele-saken). Likevel bare øker og øker «vi» dette. Nå er det en ny lov på gang som dramatisk skal forverre familiens rettigheter.
Derfor passer det å avslutte denne kommentaren med FN sitt fåfengte forsøk til å få Norge til å endre kurs:
FN skriver – oversatt til norsk (Sitat):
Barn fratatt sine familiemiljøer
23. Komiteen er bekymret over antallet barn som har blitt flyttet fra familien og lever i fosterhjem eller institusjoner. Komiteen tar til etterretning at staten (Norge) er villig til å gå gjennom praksisen med å flytte barn ut av sine familier.
24. Komiteen anbefaler at staten undersøker hvorfor antallet barn som fjernes øker så kraftig, og sørge for at det ytes hjelp til biologisk familie. Komiteen oppfordrer staten til å beskytte biologisk familie, og sørge for at barn bare fjernes som siste utvei når det er til barnets beste.
Periodisk tilsyn ved plassering
25. Komiteen er positiv til bestrebelsene fra Barn- og Familiedepartement på dette område, men er bekymret for det utilstrekkelig tilsyn som føres med barnet etter barnet er plassert. Dette på grunn av for få tilsynsførere og oppfølging av dem faglig.
26. Komiteen anbefaler at staten fremmer tiltak for å sikre nødvendig tilsyn med situasjonen for de plasserte barna både i fosterhjem og institusjoner.
(Sitat slutt)
FN sine klare ord er at Norge ikke støtter familiene, men fjerner barn unødvendig og deretter fører man ikke tilfredstillende tilsyn med de bortførte barna.
Dette er en stygg situasjon for Norge, og en forferdelig situasjon for mange barn og foreldre – for familien.
Arild Holta: Jeg er helt overbevist om at barnevernet gjør det eneste riktige i flesteparten av sakene der de tar barn ut av familien.
Vi har i for lang tid nå bedrevet snillisme og foreldrevern fremfor barnevern.
Det er ikke en menneskerett å være foreldre og ha barna boende hos seg. Altfor mange barn lider i hjemmene sine og altfpr få barn blir tatt bort fra foreldre som ikke evner oppgaven med å være forelder.
Jeg kjenner til mange saker der barnevernet har ventet altfor lenge med å ta barna bort.
Jeg er glad Anniken Huittfeld (eller hva hun heter nå igjen) tar barna på alvor og ser på deres ve og vel fremfor foreldrene.
Hvor mange saker kjenner man til som har vært vellykket der barn og foredre får hjelp i hjemmet?
Har det vært drevet noen forskning?
Vitenskapelige referanser:
Når det gjelder skadevirkninger i ikke-biologiske familier, så vil jeg vise til de canadiske psykologene Martin Daly og Margo Wilson. Det viser, til det dramatiske, hvordan det er for barn i ikke-biologiske miljø. http://mhskanland.net/page64/page65/page5/page5.html#01
Bohman & Sigvardsson:
et prospektivt longitudinelt studie av barn registrert for adopsjon
Omhandler hvordan det går med barnevernsbarn kontra hjemmeværende barn hos tilsvarende påstått dårlige foreldre. altså sammenlignende forskning. http://www.barnasrett.no/Forskning/bohman.htm
Arvelighetsperspektivet
Per i dag hevder forskerne at arv utgjør ca 60-70% av adferdsavvik. 10% er «vet-ikke-gruppe». En mengde miljøfaktorer er skyld i resten. Fra hodeskader i trafikken til mobbing i skole, voldtekter, overfall, dårlige venner, rus, etc. Ja, og så foreldre da som bv skylder omtrent alt på. (Nå har jeg vert deterministisk, noe jeg egentlig ikke er. Jeg tror på valget.) Barnevernet skylder som sagt på foreldrene. Forskning om arv bør være noenlunde kjent, og er på kollisjonskurs med barnevernstenkningen.
Evolusjonstenkningen er også kjent
Det er MINE gener jeg arbeider for å føre videre. I KONKURRANSE med de andre sine gener. Martin Daly og Margo Wilsons forskning over belyser dette.
Skaden på barna ved adskillelse barn og foreldre
Fra boken «Adskillelse Barn og foreldre» av Sverre Kvilhaug.
«En gruppe forskere i Israel, O. Agid, B. Shapira, J. Zislin, M. Ritsner, B. Hanin, H. Murad, T. Troudart, M. bloch, U. Hersco-Levy og B. Lerer, presentert i Molecular Psychiatri i 1999, og referert bl.a i Mental Health Today, la fram meget overbevisende og dramatiske forskningsresultater vedrørende psykiske forstyrrelser relatert til tidlig tap av foreldre, særlig adskillelse på annen måte enn ved død. Innledningsvis uttales i forskningsrapporten at den antatte sammenhangen mellom tidlige miljømessige stressfaktorer som tap av foreldre som barn og psykisk psykdom i voksen alder, har pirret psykiateres nysgjerrighet i størstedelen av århundret. Utrolig nok, min kommentar, synes det likevel ikke å ha pirret nevneverdig norske eller nordiske forskeres nysgjerrighet. (…)»
For å gjøre historien kort, så kunne det knyttes økt mengde psykiske-, sosiale- og mange andre problemer til adskillelse barn og foreldre. Kort sagt: Barna tok skade. (Foreldrene var ikke med i det jeg har lest om undersøkelsen.)
Sannsynligheten for at forskningsrapportens resultater var tilfeldige, kunne gjerne måles i promille! Til sammenligning så er det akseptabel god forskning når slikt kan måles under 5%.
Dette er sosiologisk forskning som er alt annet enn nordisk sosio-babbel. Første delen av nevnte bok, inneholder en mengde referanse til- og beskrivelse av god forskning.
Skadeomfang og selvmord hos norske barnevernsbarn – 1990-2002 http://www.nibr.no/publikasjoner/rapporter/109/
Barnevernsbarn tar sine liv 8 ganger oftere enn andre barn. Alle typer helseproblem og skader er dramatisk overrepresentert.
Kynisk skylder barnevernerne dette på familien. Men forskningen av høy kvalitet som jeg viser til over, sier noe helt annet.
Dette skal være nok til å vekke de som vil bli vekket.
E S B skriver:
«Jeg er helt overbevist om»
Det er nettopp DET denne tråden handler om, overbevisning (les: TRO/overtro/undertro) som ikke har sin rot i virkligheten.
I dette tilfellet genererer 15 milliarder kroner til bv en enorm mengde OFFENTLIGE KVINNEARBEIDSPLASSER, applaudert av Norges sterkeste organisasjon, LO.
Hva vil de rødgrønne ha? Jo, likestilling og offentlig sysselsetting. Her får de begge deler, og dette overfor en gruppe som ofte er resurssvak og som normalt blir nektet adgang i media. De får heller ikke uttale seg gjennom media, de blir nektet adgang. Men MOTPARTEN FÅR UTTALE SEG om dette, og sier SELVSAGT: «De må ikke få slippe så mye til i pressen.»
Dette er undertrykkelse.
Og overgrep.
Det illustrerer også det faktum at Norge er dømt for brudd på ytringsfriheten gang på gang i Strasbourg (menneskerettighetsdomstolen). Vi har kultur for denne type menneskerettighetsbrudd.
Det faktum at folk nærmest ikke løfter på øyenlokkene når Norge dømmes for brudd på menneskerettighetene og FN roper «stopp», er et tragisk eksempel på ignoranse. «Vi bare vet.»
At de llike gjerne ignorerer forskning av HØY kvalitet – altså sikre BEVIS – får meg ofte til å få lyst til å miste troen på mennesker.
Mennesker er bevisligen farlige (farlige regimer, slavedrift, kvinneundertrykkelse, manglende bevis i rettsaker, politisk forfølgelse etc etc), og samfunnet vårt tar ikke hensyn til det. Prøv bare å anmelde barnevernsovergrep! Det er henlagt etter ca en måned. For barnevernet har rett; det BARE VET (= overbevisning i form av virklighetsfornektelse, ignoranse) man…
Livsløgnene lever i beste velgående. OG: DE ØDELEGGER MENNESKER – BARN, FORELDRE, FAMILIEN. Dette skjer i landet med størst verdensmesterkompleks: Vårt lille Norge.
Arild Holta:Jeg kunne skrevet vet, men velger å skrive tro. Det har ingenting med vantro å gjøre. Jeg baserer meg på det jeg oppfatter barnevernet gjør og hva de står for.
For utenforstående kan det se ut som barnevernet ikke har en lov å forholde seg til og handler deretter. Men det er feil. Det skal mye til før barnevernet går inn i et hjem og tar barna. Først må flere faktorer være berørt. Det er ikke opp til enkeltpersoner (ansatte) men de må følge lov og retningslinjer.
Hver gang en sak kommer opp så kan de berørte som foreldre, besteforeldre, venner og naboer uttale seg men barnevernet må holde på taushetsplikten sin.
Media elsker å belyse dette fra en side og fremstiller nesten alltid foreldrene som offer for et overgrep, begått av barnevernet. Også etter saken har vært oppe i flere innstanser.
«Livsløgnene lever i beste velgående. OG: DE ØDELEGGER MENNESKER – BARN, FORELDRE, FAMILIEN. Dette skjer i landet med størst verdensmesterkompleks: Vårt lille Norge»
og dette kan du sikkert bevise uten å dra inn overtro eller noe annet?
Å henvise til at Norge begår brudd på menneskerettene er sikkert sant. Men i forhold til foreldre, eller i forhold til barn?
Mener du at foreldre og barn er en symiose som barnevernet med overlegg prøver ødelegge?
Mener du at foreldre skal få bo sammen med sine barn uansett?
Hvem sitt hensyn er viktigst mener du?
Å gå rundt å tro at foreldre generelt blir begått urett mot fordi barnevernet griper inn, kan ikke kalles annet enn å bedrive forhåndsdømming uten å ha kjennskap til fakta…….Og hva skal vi kalle det?
E S B, innledningsartikkelen starter slik: «Mange nordmenn blir oppdratt til å tro på Ignoranse. (…) Dette er vårt lands virkelige hovedreligion enten den formelt støtter seg på Kristendom, Islam, Ateisme eller Forskning og Vitenskap.
Du har ignorert menneskerettighetsdomstolen, FN og kvalitetsforskningen jeg viser til.
Fikk du med deg påstanden om at det er BEVIST med forskning av HØY kvalitet at det mest skadelige for barn er adskillelse barn og foreldre hvor foreldre ikke har dødt.
Vi har altså EMPIRI som viser at barnevernets IDEOLOGI/TRO er feil mht dette med å ta ut barn fra familier.
Vi har også EMPIRI som viser at barnevernets IDEOLOGI/TRO på familiene er feil. Linken til mhskanland.net over viser dette. Det er mange ti-talls ganger farligere i fosterhjem.
Når det gjelder bv’s bevisføring, så fungerer det omtrent slik:
Bv sier:
– Vi mener… bla bla bla
Motparten, motpartens vitner og motpartens eksperter sier:
– Nei, slik er det ikke!
Domstolen sier: Jo, det er slik, for barnevernet sa… og barnevernet vet…
Derfor taper foreldrene i over 95% av tilfellene når bv vil ta makt. Bv har ALL makt. Vinner de ikke i fylkesnemnda, som de gjør i 80-90% av tilfellene, så starter de bare ny fylkesnemnd. I fulkesnemnda sitter gjerne psykologer som meddommere. Disse psykologene tar også oppdrag fra barnevernet. Kort sagt mottar de penger fra barnevernet, og er således inhabile. Men hvem bryr seg?
Du har også gått på ideen om at media fører foreldrenes sak. Omsorgsindustrien hevder til fordel for seg selv, ergo er det sannhet… Tror du det er så enkelt i virkligheten? En part påstår noe, og har alltid rett?
Jeg har i flere år mottatt det aller meste av barnevernsnyheter (en feil har hindret dette den seneste tid). Barnevernsnyheter er i over 90% av tilfellene farget av barnevernets side av saken. Det er min erfaring. Propagandaen du har bitt på er altså bare vås.
Så til påstanden om at bv forholder seg til loven. Vel, det er bare å søke på Google med søkeordene «barnevernet» og «lovbrudd». Det er hvor mye lovbrudd som helst.
Lovbruddene som de aldri blir tatt for, er at de overdriver og lyver i rettsaker. Ingen gjør noe med slikt, og politiet bare henlegger anmeldelser.
Til Inge
Du kritiserer meg for å gå i min egen felle. Jeg er enig i at det kan se sånn ut dersom min utlegning var en argumentasjon eller en fastslåing av fakta.
Det var egentlig ment fra min side bare å postulere min posisjon. Du har helt rett i at jeg hoppet over en fyllestgjørende begrunnelse.
Et poeng til deg der altså : )
Til Eger og Arild:
Retten til å velge livsanskuelse bør etter min mening være en privatsak. Artikkelen var ikke ment som kritikk av noen formell trosretning eller ideologi. Den var ment som kritikk av en tenkemåte som ligger nær opp til det å ikke tenke i det hele tatt.
Dersom det finnes en gud og man tror på denne så er ikke det overtro, men tro. Dersom man avviser å tro på en eksisterende Gud er det undertro eller ignoranse. Men dersom man antar seg en Gud og tror på den så er det overtro. Uansett er det grunnleggende at man tror på seg selv; gjerne i så stor grad at man tør innrømme at man ikke vet om noen gud finnes.
Så vidt jeg husker fra skolens kristendomsundervisning så var Jesus ramm til å kritisere de religiøse for å tro på noe annet enn sin Gud; eller at de bare trodde og bad for syns skyld. Han ga jo de troende inn, enten du kaller dem persere eller skriftlærde, så øra flagret.
Det ser ut for meg som at den mest lykksalige form for tro er den som er rimelig nær opp til sannheten. Det mest harmoniske blir vel når reell viten og tro kommer så nær hverandre som mulig.
Da jeg valgte begrepet overtro i overskrifta så tenkte jeg på en dagligtro basert på antakelser; kategorisering av tilfeldige detaljer og generelt mangelfull informasjon. Arild påpeker at det like gjerne kan være snakk om undertro når man avviser fakta. Det er forsåvidt rett om man kjenner fakta.
Men jeg burte kanskje ha valgt «ignoranse» i stedet for både «overtro» og «undertro». Det er snakk om vegring mot å få tak i fakta enten de er lett tilgjengelige eller ikke. Og vi trenger et begrep som kan beskrive fenomenet slik at det er mulig å forholde seg til det.
Det med tro kan brukes bevisst subjektivt i forbindelse med sannsynlighetsberegning. Dersom man har tro på en valgseier så øker sjangsen for at man får det til.
«Men faktum er at en skal tåle mye feil og småløgn fra de rødgrønne før det kommer i nærheten av den skaden som Høyre/FRP-alliansen klarer å påføre landet»
Vel det er åpenbart at du ikke vet definisjonen av ‘faktum’, da du ikke klarer å skille din egen personlige mening fra dine innbilte vrangforestillinger om H/FRP regjering og faktum.
Jeg kunne godt systematisk plukke fra hverandre innlegget ditt, for å vise deg hvor mye ironi og selvmotigelser du kommer med, men jeg har innsett at noen type mennesker vil ikke høre på fornuft uansett hvor mye logikk man prøver å mate de. Dessuten, så er det ikke ubb koder her så det ville blitt en sølete affære.
Vel, Tomas; det jeg svarte til Inge kunne forsåvidt gjelde deg også. Det er plassert to innlegg ovenfor ditt siste. Jeg innrømmer at det var et litt dårlig plassert postulat fra min side. Du kan være rimelig trygg på at vi kommer tilbake til den saken i en annen tråd.
Ordet Ignoranse er avledet av det å aktivt ignorere eller overse. Jeg syns det uttrykker bedre enn «dårskap» hva det er snakk om.
Uvitenhet kan man gjøre noe ved på den måten at man skaffe seg viten. Ignoranse vil alltid stå der som en hindring mot viten, selv om den er tilgjengelig.
Det kan sies på denne måten:
En ignorant kan tilbringe ti år ved den vises føtter uten å lære noe som helst.
Den vise vil ta imot lærdom selv fra et spedbarn.
Til Eli. Ditt øverste innlegg.
Du tar opp det med turbostatsråder. Akkurat det syns jeg er viktig å få debattert. Motivene kan nok være litt forskjellige; det kan være ubetenksomhet, mangel på reaksjoner og det kan være press fra lobbyister. Slikt press kan nok skje på forskjellige sublime måter slik at en ikke er oppmerksom på deres voldsomme målrettede gjennomslagkraft. Det behøver ikke være dårlige motiver, men kan godt skyldes uvitenhet.
Men du har helt rett; det kan utmerket godt være et utslag av tenkemåten ignoranse.
Til Eli. Ditt andre innlegg. Der tar du for deg barnevernet og går i fella som mange andre i god tro har gått i før deg.
Det at noen barn har foreldre med litt dårlige forutsetninger gir ikke automatisk presedens for at barnevernet skal ta ungene fra de foreldrene de ikke liker trynet på; og på ignorant grunnlag.
Er det noe Arild har greie på så er det disse tingene her. Han er ordrik nettopp fordi han har mye på hjertet.
Barnevernet er virkelig den etat som har gjort ignoranse til ledende prinsipp. Barnas og familienes rettssikkerhet er fraværende.
Metodene de bruker er helt på trynet.
Eksempelvis kan du oppleve at rådgiver, kurator, etterforsker, anklager, forsvarer, sakkyndig, dommer og namsmann kan være en og samme person, med hårreisende lave krav til bevisføring og dokumentasjon. Det hele er basert på syltynn synsing. I gamledager var det avgjørende om foreldrene tilhørte samme trosretning som bv-konsulentene. Det gjelder fortsatt.
Enhver høyst forståelig protest fra foreldrene passer inn i et diagnoseapparat som begrunner umyndiggjørelse. Tvangspsykiatri er på en måte den nærmeste kammeraden i systemet.
Stikkordene er stigmatisering som begrunnelse for overgrep. Det blir pinlig å stå opp for sine barns og sine egne menneskerettigheter.
Nå ble det ene innlegget til Arild forsinket ved et teknisk uhell. Men han linker der til solid dokumentasjon på at det norske barnevernet og vestens barnevern absolutt bør under en kritisk lupe.
Det er viktig at de ansvarlige blir stillt til ansvar for sine feil. Men det er enda mere viktig at overgrepene opphører. Vi har veldig ofte fått høre at det var før det var overgrep i barnvernet. Men det finnes ingen tillitvekkende dokumentasjon på at det har skjedd kvalitetsmessige forbedringer.
Den eneste forbedringen jeg kjenner til er at bv-konsulentene kan gjøre samme overgrep som før, men at de er flinkere til å unngå å bli tatt personlig for sine feil. Jeg kunne forsåvidt tenke meg et slags amnesti for de overgriperne som samarbeider for å få slutt på uvesenet. Poenget er ikke å overfylle fengslene med barnevernskonsulenter. Men overgrepene må opphøre snarest.
Og bare for ordens skyld vil jeg understreke at det er ingen grunn til å tro at et regjeringsskifte vil avslutte uvesenet.
Arild Holta: Den empirien du henviser til, hvor mange tilfeller av dette inbefattet den?
Har barn som vokser opp med en eller begge foreldre som forgriper seg på det, best å forsette å vokse opp der? Skal det offentlige gå inn med hjelp i form av dialog kankje?
Barn som vokser opp med rusavhengige, har det best med å vokse opp i et sånt hjem?
Barn som blir født av en mor som er utviklingshemmet og som ikke har oppgitt far, skal det barnet forsette å vokse opp der? Mor har en IQ på 65. Kanskje bv skal gå inn med litt hjelp?
Jeg er ikke enig med deg Sagbakken. Mulig Arild Holta vet hva han snakker om, men det vet jeg også. Ikke av ting jeg har lest og hørt, men gjennom mine studier, gjennom jobb, som engaskert i lokalmiljø og samfunn.
Jeg ser ofte barn som lever med foreldre som ikke har evne og forutsetning til å ta seg av sitt barn, men barnevernet prøver alt annet før de tar barnet. Det er feil og ofte er det for sent.
Jeg tror ikke at barn tar skade av å bli ttt fra foreldre. Jeg tror barn blir skadet av å vokse opp med foreldre uten omsorgsevne.
Nei, jeg tror ikke. Jeg vet!!
Arild Holta: Jeg vet ikke hvor du har tatt det med arvelighetperspektivet i fra men jeg er sikker på at flere forskninger viser et helt annet bilde.
Klart arv og miljø preger oss, derfor er det uhyre viktig å beskytte barna fra å vokse opp i hjem der man ikke får den omsorg som er så viktig for oss.
Du og jeg har ulikt synspunkt. Du mener foreldrene skal taes hensyn til, jeg mener barnas hensyn bør veie tyngst. Fordi barn ikke kan velge og er prisgitt dem de vokser opp hos. Forelde kan ødelegge barnas fremstidsutsikter, ødelegge dem både fysisk og psykisk. Vi har mange eksempler på det. Men du ser bare en retning.
Det er aldri bare en side ved en sak, spesielt ikke i sånne saker.
Jeg er mildt sagt forbauset over din fordømming, helt uten å kunne støtte deg på noe fakta. Psykologer og andre fagpersoner andre fagpersoner har barnets perspektiv og dennes ve og vel i tankene. Ikke barnevernets. Å trekke såpnne konklusjoner sier mer om din manglende tillit til fagpersoner og deres habilitet.
Dette er bare tatt rett ut av intet.
Jeg vet at det skjer mye i barnevernet som er klandreverdig. Mest er det kanskje at de ikke handler raskt nok og løser flere saker.
Barnevernet må og kan bli bedre, men skal man ta barn på alvor og tenke det beste for dem så vet vi alle at det beste for mange er å slippe leve opp med stor omsorgssvikt og der det ikke er håp om at foreldre vil kunne endre på dette.
Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at noen tror alle barn har det best i familiene sine. Jeg vet med 100% sikkerhet at det ikke er barnets perspektiv man da tar hensyn til.
Selvsagt hadde alle hatt det best med foreldre som bodde samme og ville det beste for sine barn….men verden er ikke sånn. Verden er heller ikke svart-hvit.
Her er mange aspekter og derfor kan man ikke gå inn å definere hva som er best generelt. Man må ta det sak for sak.
E S B:
Til slutt skrev du:
«Nei, jeg tror ikke. Jeg vet!!»
Faktum er at du ikke har utdannelse til å vite hva som ligger i uttrykksformen «jeg vet». Det var det jeg var inne på i mitt første innlegg. Dette holdes borte fra skolene. Temat «viten» ligger under «grenen» filosofi, og høgskoleutdannede har ikke mye slik opplæring. Det er gjerne et minimum av dette også på universitetet.
Nå har jeg «dilla» på filosofi. Derfor kan jeg litt om dette..
La meg illustrere menneskets selvbedrag.
I Nord-Afrika vil man hevde om kjønnslemlestelse:
1. Vi VET at dette er nødvendig.
2. Dette gjøres primært av GODHET.
Altså det samme som enhver relatert til såkalt barnevern vil hevde.
Det vil en kommunist hevde når han deltar i revolusjon.
Fascistene hevdet dette.
Ja, t.o.m Hitler hevdet dette!
Det er derfor man sier:
Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.
For veldig mange av de gode intensjonene man mener man vet må handles etter – selvsagt av godhet – lager regelrett helvete for individ og samfunn.
Hva forteller dette om menneskets begrensning??
Jo, mennesket bare «liksomvet» alt mulig. DE _TROR_ DE VET!!
I virkligheten kan det like gjerne være selvbedrag.
Mennesker skiller ikke mellom det som er
OVERBEVISNING og det som er
VITEN, nemlig BEVISTE fakta.
Nå stopper jeg imidlertid dette innlegget før det blir for langt. 😉
ARVELIGHETSPERSPEKTIVET
Ut fra din manglende viten om dette, er jeg svært fristet til å tippe at du kan en del om det som ligger nært til sosionomers utdanning. Eller kanskje du er lokalpolitiker?
På 90 tallet var det en revolusjon i f.eks disse forskningene:
1. Hjerneforskning.
2. Arvelighetsforskning.
Tidligere kunne man omtrent bare undersøke døde hjerner, men så kom gjennombruddet med kontrastvesker og andre måter å «se» ved hjelp av måleutstyr hva som foregikk i et levende menneskes hjerne. Dette gav masse ny forståelse om adferd.
Arvelighetsforskningen gjorde også store fremskritt. Hvem har vel ikke hørt om kartleggingen av det menneskelige DNA.
Noe annet er tvillingforskning som viste (dette er viktig) at om eneggede tvillinger vokste opp i forskjellige miljø fra fødsel av, så fikk de likevel ofte svært lik adferd.
Tvillingforskning beviser at adferd er arvelig.
At adferd var arvelig var imidlertid ikke nytt. Enhver som driver med oppdrett av dyr, vet dette. Men de ideologiske trender har gjort mennesket til unntak.
Men det er kjent fra «eldgammelt av». Det finnes fra de gamle kostskolenes tid et par-tre århundrer tilbake beskrivelser av barn som vokste opp uten FAR. De var plassert bort på skoler, hvor de bodde. Og faren var gjerne borte fra rikmannshjemmet hvor arbeidsfolk tok seg av det praktiske, mye også mht barna.
Likevel ble sønner pafallende ofte lik far i adferd.
Men trendene var anderledes. På femtitallet hevdet verstingene at innlæringen «la seg» i arveegenskapene. Underlig så mye mennesket hevder seg å VITE!
Men tilbake til forskning:
Lykkeforskningen viser at lykkeopplevelsen er arvelig i hele 80% av tilfellene.
«- Gener styrer 80 prosent av stabiliteten i både psykisk helse og uhelse, konkluderer
forsker Ragnhild Bang Nes (37) ved Statens Folkehelseinstitutt.»
Se forskning.no sin artikkel:
LYKKEN ER MEDFØDT
Er ikke det tragisk for politikere og den enorme adferdsindustrien at folk blir lykkelig helt uten deres (liksom-) «uunværlige» hjelp. 😉
Hva vil sliik forskning skape av enorme omveltninger i psykologien, adferdsindustrien, barnefjernerne, sosiologien etc.
Ikke minst: Hvordan vil dette påvirke den politiske tanken om at politikere og eksperter må STYRE samfunnet for at menneskene skal være lykkelige.
E S B, de neste tyve år kommer til å totalt knuse dine livsløgner.
I barnevernet er man i dag miljødeterminister hvor miljøet langt på vei betyr mor og far. Denne tenkningen er for lengst knust med kvalitetsforskning. Ødeleggelsene av denne tenkningen er også dokumentert.
Derfor arbeider jeg for at det skal komme et stort rettslig oppgjør.
I Australia ble det tatt 100000 barn fra urbefolkningen. 70000 barn ble frivillig sent til svenske idealistiske fosterpersoner, fra Finland grunnet krigsusikkerheten. Man har altså fått sett hvordan dette virker på mennesker.
Videre har det vert forsket på alkohol og narkotika kontra oppvekst. Barnevernet vil ikke like en del av forskningen.
Man kan finne forskning som sier nesten hva som helst.
Man kan imidlertid ikke finne KVALITETSFORSKNING som sier hva som helst. Derfor har den nordiske sosiobabbelkulturen trøbbel med fremtiden. Den lever på overtid, men likevel i beste velgående. Det er en bakstreversk primitiv skandale.
Jeg beklager ikke de harde ord, for dette er menneskerettighetsbrudd som dramatisk høyner barns og kvinners selvmord.
Denne debatten ble etter hvert svært så interessant.
En av grunnene til at jeg garantert ikke kommer til å stemme rød-grønt i år og faktisk vurderer å stemme FRP, er at jeg mener at vi trenger å få gjort noe med den ødeleggende politisk korrektheten. Vi trenger rett og slett en revolusjon her!
Politisk korrekthet har i lang tid styrt media og politikken. Nå har den også satt sitt tydelige preg på forskningen. F.eks. denne «kjønnsforskningen», er rett og slett bare en videreføring av den politisk korrekte feminsmen og konklusjonene av kjønnsforskning er alltid gitt på forhånd. Slik virker det å være med mer og mer av dagens forskning.
Når ble vi sist presentert for en undersøkelse som viser at barn har best av å vokse opp med en mor og far, at menn er bedre enn kvinner til noe osv.?
Lederen av forskning.no er for øvrig tidligere leder av Kvinnefronten, noe siden bærer preg av. Prøv å gå inn på forskning.no og søk på Hanne Nebuntu Hærland, en dame som ikke står særlig høyt i kurs hos feminister.
Her er for øvrig et eksempel på slik politisk korrekt forskning:
Ja, det er trist med forskning.no. Gang på gang har jeg kommentert under artiklene at artikkelen ikke handlet om skikkelig forskning, men ideologi. Men for en tid siden var det ikke slik. Tipper det skyldes ny redaktør, for det var vel en annen redaktør tidligere?
Arild Holta: Jeg har kunnskap om dette, leser også litteratur og forskning om dette tema.
Ang arv og miljø så er det utgitt en rekke forskninger og undersøkelser. Den ene utgivelsen kan slå ihel den andre.
Jeg vil påstå at jeg har langt mer kunnskap enn deg på dette området, men det spiller ingen rolle.
Jeg evner til å kunne se dette fra begge sider. Barnevernet har gjort feil, men det betyr ikke at barnevernet begår systematiske overgrep mot familier.
Det er familier som ofte begår systematiske overgrep mot sine barn, enten med overlegg eller pga manglende evner.
Det er viktig at vi begynner å se på barnas rettigheter og hva som er viktig for dem.
I dag lever vi etter det prinsippet at det er en menneskerett å få barn og å ha barna.
Det er ingen menneskerett.
Vi blir mer og mer egoistiske når vi ikke evner å se hva som er best for barna men er opptatt av de voksnes rettigheter.
Barnevern og samfunnet ellers må bekjempe dette.
E S B skriver:
«Ang arv og miljø så er det utgitt en rekke forskninger og undersøkelser. Den ene utgivelsen kan slå ihel den andre.»
Det er derfor jeg skiller mellom forskning og KVALITETSFORSKNING. For en tid siden var det noen med vitenskapelig kompetanse som brukte begrepet «vitenskapelig forskning». Det forteller litt om forholdene. Pr i dag er ikke all forskning vitenskapelig.
Men all forskning brukes ideologisk. Det er du tydligvis et «offer» for.
Det er den dårlige forskningen som spriker i alle retninger.
Derfor kan jeg enkelt avfeie motargument som strider mot den virkelig gode forskningen. Argumenter som er motbeviste har ingen verdi. De handler kun om opprettholdelsen av myter og selvbedrag.
Argumentasjonen din viser at du ikke forholder deg til at det finnes sikre vitenskapelige bevis og empiri. Om dette skyldes uvitenhet eller uvilje, vet ikke jeg. Jeg tolker slikt normalt som uvitenhet, da jeg ikke liker å tillegge folk motivet uvilje. Uvilje til å se maktovergrep er uetisk.
Det er blitt forsket på hvordan det går for barn som får være hjemme hos sine påstått for dårlige foreldre, og på hvordan det går for barn som blir tatt fra samme foreldre. Barna som ble tatt fikk dårligst prognoser/fremtid.
Da blir jo milliardbruken på barnevern temmelig patetisk.
Problemstillingen som diskuteres her, er jo gjennomgått av både teologien og filosofien for svært lenge siden.
Når det gjelder virklighetsfornektelse – OPPLEVELSEN av å vite kontra FAKTISK viten – så finner man en god illustrasjon fra virkligheten, på Filosofi.no:
(Sitat:) «Et annet eksempel, som klart illustrerer rasjonalistenes måte å forstå verden på, finner vi i astronomiprofessorenes reaksjon på Galileis forslag om at de kunne benytte et teleskop for å observere himmellegemer som til da ikke var oppdaget. De nektet rett og slett å se igjennom teleskopet, de «visste» at det var syv himmellegemer og at det ikke kunne være flere. Syv var nemlig et hellig tall, og derfor måtte det være syv himmellegemer, observasjoner av virkeligheten var både unødvendig og irrelevant, hevdet de.
I lys av denne generelle holdningen er det ikke vanskelig å forstå at enkelte filosofer begynte å søke etter en annen tilnærmingsmåte. Siden rasjonalismen førte til resultater som står i strid med det man direkte kan observere, forårsaket dette en motreaksjon hvor man begynte å legge hovedvekten på det man direkte kan observere, erfare. Et annet ord for erfaring er empiri, den nye retningen fikk derfor navnet empirisme.» (Sitat slutt.)
Dette førte til det fantastiske samfunnet vi har i dag, og til en vekst i menneskelig viten som historien aldri før har sett. Derfor er SÅÅÅ viktig at disse kreftene stoppes, når virkligheten igjen begynner å bli systematisk fornektet i den såkalte frie verden. Vi kan ikke akseptere å gå tilbake til middelalderiske tenkemåter.
Også i Bibelen finner man dette TEMAet. Der står det (sitat:) «Tro er full visshet…»(Sitat slutt)
Dette er dette man blir lurt av. Man har full visshet (er helt overbevist), og gjør feilen at man oppfatter dette som å vite.
Hadde man fått skikkelig opplæring i dette på skolene, så hadde man sluppet og igjen gå i den middelalderiske «fellen».
Den konstante vegringen mot erkjennelse medfører en hjelpeløs mangel på innsikt i nødvendighet. I stedet for å tenke nye tanker gjentaes de gamle så mye at logiske brister og paradokser blir opplevd som selvfølgelige sannheter. Uvitenheten pyntes gjerne med selvbekreftelser og titler når det er mulig. Alternativt oppveier man underlegenhet ved å forkynne Janteloven.
Synes denne valgbloggen til sosialistene er fornøyelig lesing, og dette innlegget er blant de beste. Arbeiderpartiet har bidratt fint lite utenom oljepolitikken i 70`årene, men den står det respekt av. Dette innslaget er en gjennomgang om hva ap står for, et lite nytenkende parti som
lar seg styre av alt annet enn egene ideer. Jernbaneforbundet styrte veg og samferdselpolitikken så lenge de hadde makt til det og resultatet er det forferdelige vegnettet
vi har. Nå er det naturvern som er i vinden, man er vist villig til å hoppe over nåtiden og rett inn i fremtiden som er ”lyntog”! I dag makter ikke NSB å opprettholde en standard som er akseptabel, mens regjeringen snakker om lyntog er fakta at de ikke engang har strukturen eller planer for reelt å gjøre noe med dagens situasjon.
Et annet paradoks er at vi har vesteuropas dårligste bilpark, men ingen slår oss når det gjelder
traktorer, forstå det den som kan. Alle skal med, men jeg takker nei. Dette tiltross at jeg i av sinn er sosialist, tror på frihet, likhet og brorskap. Dagens sosialister oppfatter jeg som en trussel mot frihet og trygghet. Den som leser aviser og følger med på nyhetene kan vanskelig være uenig!
eger
Det er nesten ikke til å tro, men det ser faktisk ut som du har klart å få tak i en gjesteblogger som drar seriøsiteten NED her, Bjørn Jarle.
Til Eger:
Du er jammen urimelig når du kritisere sammenhengen mellom dårlige veier og gode traktorer. Da må jeg opplyse deg om at gode traktorer er veldig kjekt å ha når veiene er dårlige ; )
Men alvorlig talt; du tar opp mange ting på en gang. For meg er det klart at dess mere man har sittet med regjeringsmakten dess mere markant har man vært eksponent for ignoranse-fenomenet. Og dessto viktigere er det at man blir det bevisst.
Så kritikk må til. Men den skal være rimelig. Dessuten må vi huske at stadig skifte av regjeringer bidrar til å kamuflere hvem som gjør hva.
Ser vi på Oslo så har veinettet blitt prioritert over en lang periode, isolert sett med godt resultat. Men samtidig har opprustning av kollektivtransporten blitt ignorerert noe bortimot katastrofalt. Dette ser jeg som negativt resultat av høyrebølgen. Men jeg syns allerede jeg hører vardøgeret til de som har tenkt å gi AP skylda for det også.
Delprivatisering av Telenor har medført at midler har blitt kanalisert utenlands, mens de delvis har ignorert behovet for å bygge opp nettet innenlands. Hvor mange har ikke ergret seg over dårlig nettforbindelse?Akkurat det kan ikke AP ta på seg skylda for.
Var det ikke Kjell Opseth han het han samferdselsministeren som var så bevisst på at det hastet med å perforere fjellene på vestlandet for å forbedre veinettet? Det går rykte om at han skyndte seg så kvasst at det tilogmed kom en tunnell som aldri har blitt tilnyttet noe veinett. Han kan vel betraktes som en turbostatsråd. Men ser vi tilbake nå med dagens brede biler og traktorer så var han nok inne på noe. Bare så synd at slike ting skal brågjøres i stedet for at det skal gjøres med eleganse og stil. (Og jeg gremmer meg fryyyktelig med tanke på alt som ville ha blitt brågjort om vi fikk Siv til å vingle med rattet)
Dette landet har en topografi som gjør samferdsel til en stor utfordring. Kontinuitet i den forbindelse er og blir viktig.
Der har du et stort poeng, eger. Men det må til helhetlig tenkning. Billig populistisk demagogi er bare ei felle pyntet med ignoranse.
Til halsev:
Hvis du ikke klarer å begrunne konklusjonen din så vil du framstå som et skoleksempel på en ignorant som hopper til konklusjoner.
Et intetsigende innlegg som vel bare kan konkluderes med at politikere ikke er til å stole på.
De troende er antagelig ikkesosialister, menes det at sosialismen er det man skal tro på?
Man kan ikke tro på ignoranse. Hele denne artikkelen er basert på ignoranse. Ignoranse ovenfor filosofi, fakta, og forståelse.
Kan man ta mennesker som skriver hele innlegg i en fet, blå og overdimensjonert font alvorlig?
Haha… hvorfor har du lagt ut denne artikkelen Bjørn J, når den tydeligvis er rettet mot deg selv og dine likesinnede?
Hei Falk!
Jeg har ikke lagt den ut.
Mvh
Bjørn Jarle
Vi er nok litt preget av ignoransefenomenet alle mann fordi det er så utbredt.
Du finner nok fenomenet fordelt over hele skalaen, men det er særlig godt representert i FRP.
Offentlige maktovergrep utført av ignoranter kan ironisk nok produsere frustrerte FRP`ere. Sammen med fordummende journalistikk blir det en «perfect match» på en måte.
For å forstå FRP-koden må man forstå fenomenet med Ignoranse. Det partiet nærer seg mere enn noen andre på Ignoransen.
Men akkurat i disse dager står fenomenet i blomst hos Høyre, et parti det ikke er så naturlig å assossiere med fenomenet til vanlig. Nå fremstår de lite kledelig som et FRP light.
Ser at artikkelen er skrevet av Finn Åge Sagbakken, men alikevel er det vel du som er sjefen på denne bloggen… men nok om det. Artikkelen har et flott poeng med at mange mennesker har en tendens til å slutte (gale) konklusjoner før man kjenner alle sider av en sak osv.. og dette gjelder vel i stor grad mange politikere. Noen politikere er jo eksperter på å føre andre bak lyset, lyve, bevisst feilinformere osv… Alle mennesker og spesielt poltikere burde gå i seg selv å tenke på hva de egenltig holder på med… Burde alltid være et mål å føre samfunnet mot noe bedre enn det det er. Vi er jo bare babyer når det kommer til det meste så det er alltids potensiale og rom for å prøve nye metoder…
Du Calle Blorin, du kan godt ignorere den som har skrevet innlegget og fargen på bokstavene og heller driste deg til å tenke over hva som står der. Vurder det gjerne kritisk!
Jeg syns Calle Blorin har et poeng. Det går rett i komposten eller papirkørja. Trash.
Du Bjørn; vil du lese artikkelen om jeg skifter ut til mindre bokstavtyper?
Til eger:
Jeg har et ønske om at folk blir så trygge på seg selv at de tør å godta sannheten selv om det er en del av sannheten det at fisken bæsjer i vannet.
Virkeligheten er ikke svart/hvit, men har mange farger og dimensjoner.
Valgbildet er meget sammensatt. Det er mange hederlige og bra folk som stemmer borgerlig og FRP. Og jeg har mye å kritisere AP og regjeringa for.
Men jeg innser likevel at den rødgrønne alliansen er langt bedre enn et hvilketsomhelst eksperimentartet alternativ. Jeg håper at flest mulig innser akkurat det. At vi får et styringsdyktig flertall betyr mye for stabiliteten i disse turbulente tider.
Jeg er nok ikke lengre kommunist, men jeg har fortsatt et godt forhold til kommunister som jeg har til de fleste andre fordelt over hele den politiske skalaen.
Når det gjelder Bjørn Jarles rolle i dette her så inviterte han oss gjestebloggere nettopp fordi han tør å ta en åpnere diskusjon og er trygg på sine egne kunnskaper.
Finn Åge Sagbakken sa:
«Men jeg innser likevel at den rødgrønne alliansen er langt bedre enn et hvilketsomhelst eksperimentartet alternativ. Jeg håper at flest mulig innser akkurat det. At vi får et styringsdyktig flertall betyr mye for stabiliteten i disse turbulente tider.»
På en måte så bæsjer du på leggen her, for hvordan kan du _innse_ at den rødgrønne alliansen er langt bedre enn et hvilketsomhelst eksperimentartet alternativ? Ikke bare er hele denne setningen arrogant og hånende mot alle andre partier enn AP, SV, og SP, men du gjør jo akkurat som du ikke burde gjøre ifht artikkelen din, ved å påstå at ingenting er bedre enn dagens regjering uansett? Er du synsk? eller vet du på forhånd hvordan det går hvis en annen samarbeids regjering, borgerlig for den del, får prøve seg? Jeg tviler sterkt på at dagens regjering hadde fått samme oppslutning ved forrige valg hvis folket hadde visst på forhånd hvordan Stoltenberg Rusk&Snusk AS kom til å herje….
Din konklusjon er altså at ingenting er bedre enn dagens regjering. Er ikke akkurat det «..å hoppe til konklusjoner kjappest mulig på grunnlag av antagelser eller fordommer..» ?
Det var et godt forsøk, Falk.
Nå har jeg en slik bakgrunn at jeg er vant med å hoppe til den konklusjon at det ikke spiller så stor rolle hvem som får regjeringsmakta fordi det blir samme ulla i forskjellig innpakning.
Men faktum er at en skal tåle mye feil og småløgn fra de rødgrønne før det kommer i nærheten av den skaden som Høyre/FRP-alliansen klarer å påføre landet.
De vil gå løs på å selge ut arvesølvet og gå frimodig til angrep på arbeidsfolks rettigheter. Det i seg selv må nødvendigvis medføre en uro i arbeidslivet av et så stort omfang at politiets aksjoner blir amatørmessig i forhold. Folk i det moderne Norge vil ikke finne seg i hva som helst.
Men det mange overser er at de vil skape ustabilitet i vår økonomi. I dag kan Rimi-Hagen ergre seg over promilletap. Men når arbeidsløsheten fyker opp vil det bli hele prosenter i tap av omsetning.
Ja, Finn Åge.
Det er klart at jeg vil det. (Jeg har et synsproblem dessuten.)
hilsen Bjørn
Ble det bra nå, Bjørn? Takk for du sa fra forresten!
Ellers er Opera en praktisk browser ved synsproblemer, hvis det ikke er fargene du sikter til, fordi i Opera er det bare å trykke på pluss og minus for å variere størrelsen på både tekst og bilder. I Firefox kan du trykke på Contr.+ og Contr -, men da følger som regel ikke bildene med.
Til Finn Åge Sagbakken:
Vel, det var ikke et forsøk på noe som helst. Jeg bare konstaterer det faktum at du selv begår den feil du beskriver i din artikkel. Det er noe alle kan se ved å lese innleggene her.
Når det gjelder ditt angrep på Høyre/FRP så stiller det seg bare inn i den lange rekken av tomme ord og mislykkede forsøk på skremselspropaganda fra sosialister, som har kommet de siste månedene. Det forandrer overhodet ingenting på det faktum at den sittende regjering har gått gjennom et hav av skandaler, og det havet er så stort at det umulig kan ha gått noen oppegående mennesker hus forbi. Men, det finnes jo alltids de som fornekter fakta uansett.
Mye elendig kan sies om dagens regjering, men jeg ser ingen grunn til å ramse opp alle sakene siden de finnes overalt i media. Det greier seg med den korte og greie konklusjonen at de fleste ministerene har bevist for folket at de ikke har nok kompetanse, er for lite seriøse og har et dårlig moralsk kompass. Men man kan jo ikke forvente at ministerene er de skarpeste knivene i skuffen når lederen selv, Stoltenberg er…ja…man skal lete lenge for å finne en person som kommer med mer svada… Den eneste ministeren som er dugelig er åpenbart Støre, han skiller seg ut som en diamant i møkkakjellern for å sette det på spissen. Norge trenger flere slike politikere, bare synd han tilhører feil parti. Dagens AP er ikke hva det engang var.
Falk:
Om du ikke hadde vært så frustrert over den dårlige troverdigheten til høyre-alliansen så hadde du kanskje lagt merke til at mine eksempler i artikkelen dreide seg om offentlige overgrep; altså fra offentlig ansatte.
Mange irriterer seg over at slike personer ikke blir stillt til ansvar for skadene de påfører folk. Vanligvis griper høyrefolk begjærlig fatt i det poenget, men forskyver det til å bli påskudd for å privatisere offentlig produktivt arbeid.
Men maktovergriperne slipper gjerne unna ved regjeringsskifte enten det gjelder rettsapparat, NAV eller barnevern.
Jeg fant hovedartikkelen interessant. Ser den var litt for filosofisk, generell eller prinsipiell for noen.
Diskusjonen videre er jo litt morsom, fordi:
Politikk bygger på ideologi.
ideologi = tro (i hovedprinsipp)
Utledet fra det kan man (i hovedprinsipp) si:
Folk stemmer rødgrønt, kristendemokratisk, konservativt etc i overenstemmelse med sin tro.
Eller for å si det på en mer vant måte:
Man stemmer etter OVERBEVISNING (les: tro) og i overensstemmelse med sin SAMVITTIGHET.
Man har altså (heldigvis) opphøyet RETTEN til TRO og SAMVITTIGHET som en av de viktigste bærebjelker i et samfunn. Dette inkluderer såkalt OVERTRO, troen på noe som ikke kan bevises. Hvilket gjelder langt på vei alle politiske ideologi. Ingen kan BEVISES å være «den eneste riktige». (Et lite forbehold: Noen kan gjerne bevises å være rett, BYGD på gitte normer. Men hvordan bevise normen…)
Det Sagbakken egentlig tar et oppgjør med, «mellom linjene», er imidlertid UNDERTRO.
UNDERTRO ER Å BENEKTE BEVISTE FAKTA.
Her har vi et gedigent samfunnsproblem. Folket har ikke kompetanse til å avsløre egne tankefeil (søk på Wikipedia for tankefeil). Politikerne er ikke interesserte i å få en skole som lærer folk å avsløre manglende faktaorientering, manglende objektivisme og manglende logikk på bakgrunn av dette.
På en måte dyrker politikerne dumhet i folket. Folket skal ha kunnskap til å gjøre bestemte oppgaver. Min ikke evne til generell bearbeiding av kunnskap. Altså det å forholde seg til fakta _generelt_ på en objektiv og logisk måte.
Da ville man jo oppdaget at det ALDRI ER BEVIST at folket trenger «NannyGovernments», og man kunne ledd det politiske etablisementet rett opp i trynet, for å si det på en pen måte. 😉
Finn Åge.
Innlegget ditt var treffende og tankevekkende.
Det som ødelegger en del her er at «noen» setter seg på sin høye, hvite hest og påstår at den ene politiske fløyen er mer eller mindre ignorant enn den andre. Det er, så langt jeg kan begripe det, en sannhet med så mange modifikasjoner at den kan betegnes som reinspikka løgn.
hilsen Inge
Tro er mere enn overtro!
Nå er det slik at vi bor i et land tuftet på de Kristene verdier.
Når folkekirken i mesteparten av det 19 århundre har hvert styrt og nedbrutt av sosialister, slik at vi i dag har en kirke som kan vie homofile, snakke varmt om avgudsdyrkere og ikke sier nei til noe.
Hvor skal dette ende?
Det utrykket «alle skal med» kjenner du, det bør ikke gjelde kirken.
eger
Hei igjen 🙂
Jeg er imot all fanatisme og er enig med deg.
Men jeg mener det du skriver kan brukes på mange politikere, også nåværende og tidligere statsråder.
Jeg betegner meg som en sosialdemokrat men synes det er inderlig synd at flere statsråder ikke er det.
Mange statsråder får gjennom sine saker, uten å representere folket som har valgt dem inn. De hopper på raske konklusjoner uten å reflektere og undersøke alle sider ved det de har tenkt gjennomføre. Dette fører ofte til at det virker mot sin hensikt.
Mange statsråder glemmer at de har en viktig oppgave og at det er folket som har gitt dem dette viktige vervet i form av å gi sin stemme. De maler sin egen kake, skal være banebrytende, og tvinger gjennom sine saker uten å ta hensyn.
Derfor kan dette du skriver brukes som betegnelse på flere enn religiøsretning. Fanatisme og ignoranse, det å treffe et standpunkt uten å belyse fakta, ser vi hele tiden. Dette blir gjort av flere statsråder.
Det er trist som faen….
Jeg blir nok oppfatta som kritisk og med rette.
Jeg er inderlig lei av politikere som glemmer hvem de representerer og driver med soslospill.
Jeg vil ha dyktige politikere som kan jobbe i team, utgjøre en forskjell i tråd med velgernes ønsker.
Totalitære politikere som ikke evner å lytte og reflektere er jeg drittlei av.
Kor e alle helta hen?
På hvilke områder er de verste utslagene av dette som Finn Åge Sagbakken kaller overtro, og som jeg heller vil kalle «undertro» – fornektelse av beviste fakta.
Barnevernet er kanskje det verste eksemplet på overtro/undertro. Vi har etterhvert fått en hel kultur bassert på ignorering og fornektelse av fakta.
Professor Marianne Haslev Skånland har sagt (fritt etter hukommelsen):
«- Barnevernet er den instansen hvor det er LENGST mellom FORESTILLINGEN om hvordan de fungerer, og hvordan de FAKTISK fungerer.»
Det er også «milevis» mellom hvordan vi TROR at barnevernet bør være, og hvordan det er vitenskapelig bevist at «ting» må være.
Derfor stiltes det i en nylig utredning krav om at barnevernsutdanningen måtte bli «forskningsbasert». Fra å være ideologi (tro) må den forholde seg til hva forskningen faktisk har bevist.
Kort og greit: Livsløgnene og mytene florerer.
Derfor legger jeg inn eksempel på dokumentasjon/bevis i neste kommentar.
Det norske barnevernspraksisen har fått Norge dømt for brudd på menneskerettighetene (Adele-saken). Likevel bare øker og øker «vi» dette. Nå er det en ny lov på gang som dramatisk skal forverre familiens rettigheter.
Derfor passer det å avslutte denne kommentaren med FN sitt fåfengte forsøk til å få Norge til å endre kurs:
FN skriver – oversatt til norsk (Sitat):
Barn fratatt sine familiemiljøer
23. Komiteen er bekymret over antallet barn som har blitt flyttet fra familien og lever i fosterhjem eller institusjoner. Komiteen tar til etterretning at staten (Norge) er villig til å gå gjennom praksisen med å flytte barn ut av sine familier.
24. Komiteen anbefaler at staten undersøker hvorfor antallet barn som fjernes øker så kraftig, og sørge for at det ytes hjelp til biologisk familie. Komiteen oppfordrer staten til å beskytte biologisk familie, og sørge for at barn bare fjernes som siste utvei når det er til barnets beste.
Periodisk tilsyn ved plassering
25. Komiteen er positiv til bestrebelsene fra Barn- og Familiedepartement på dette område, men er bekymret for det utilstrekkelig tilsyn som føres med barnet etter barnet er plassert. Dette på grunn av for få tilsynsførere og oppfølging av dem faglig.
26. Komiteen anbefaler at staten fremmer tiltak for å sikre nødvendig tilsyn med situasjonen for de plasserte barna både i fosterhjem og institusjoner.
(Sitat slutt)
FN sine klare ord er at Norge ikke støtter familiene, men fjerner barn unødvendig og deretter fører man ikke tilfredstillende tilsyn med de bortførte barna.
Dette er en stygg situasjon for Norge, og en forferdelig situasjon for mange barn og foreldre – for familien.
Arild Holta: Jeg er helt overbevist om at barnevernet gjør det eneste riktige i flesteparten av sakene der de tar barn ut av familien.
Vi har i for lang tid nå bedrevet snillisme og foreldrevern fremfor barnevern.
Det er ikke en menneskerett å være foreldre og ha barna boende hos seg. Altfor mange barn lider i hjemmene sine og altfpr få barn blir tatt bort fra foreldre som ikke evner oppgaven med å være forelder.
Jeg kjenner til mange saker der barnevernet har ventet altfor lenge med å ta barna bort.
Jeg er glad Anniken Huittfeld (eller hva hun heter nå igjen) tar barna på alvor og ser på deres ve og vel fremfor foreldrene.
Hvor mange saker kjenner man til som har vært vellykket der barn og foredre får hjelp i hjemmet?
Har det vært drevet noen forskning?
Vitenskapelige referanser:
Når det gjelder skadevirkninger i ikke-biologiske familier, så vil jeg vise til de canadiske psykologene Martin Daly og Margo Wilson. Det viser, til det dramatiske, hvordan det er for barn i ikke-biologiske miljø.
http://mhskanland.net/page64/page65/page5/page5.html#01
Bohman & Sigvardsson:
et prospektivt longitudinelt studie av barn registrert for adopsjon
Omhandler hvordan det går med barnevernsbarn kontra hjemmeværende barn hos tilsvarende påstått dårlige foreldre. altså sammenlignende forskning.
http://www.barnasrett.no/Forskning/bohman.htm
Arvelighetsperspektivet
Per i dag hevder forskerne at arv utgjør ca 60-70% av adferdsavvik. 10% er «vet-ikke-gruppe». En mengde miljøfaktorer er skyld i resten. Fra hodeskader i trafikken til mobbing i skole, voldtekter, overfall, dårlige venner, rus, etc. Ja, og så foreldre da som bv skylder omtrent alt på. (Nå har jeg vert deterministisk, noe jeg egentlig ikke er. Jeg tror på valget.) Barnevernet skylder som sagt på foreldrene. Forskning om arv bør være noenlunde kjent, og er på kollisjonskurs med barnevernstenkningen.
Evolusjonstenkningen er også kjent
Det er MINE gener jeg arbeider for å føre videre. I KONKURRANSE med de andre sine gener. Martin Daly og Margo Wilsons forskning over belyser dette.
Skaden på barna ved adskillelse barn og foreldre
Fra boken «Adskillelse Barn og foreldre» av Sverre Kvilhaug.
«En gruppe forskere i Israel, O. Agid, B. Shapira, J. Zislin, M. Ritsner, B. Hanin, H. Murad, T. Troudart, M. bloch, U. Hersco-Levy og B. Lerer, presentert i Molecular Psychiatri i 1999, og referert bl.a i Mental Health Today, la fram meget overbevisende og dramatiske forskningsresultater vedrørende psykiske forstyrrelser relatert til tidlig tap av foreldre, særlig adskillelse på annen måte enn ved død. Innledningsvis uttales i forskningsrapporten at den antatte sammenhangen mellom tidlige miljømessige stressfaktorer som tap av foreldre som barn og psykisk psykdom i voksen alder, har pirret psykiateres nysgjerrighet i størstedelen av århundret. Utrolig nok, min kommentar, synes det likevel ikke å ha pirret nevneverdig norske eller nordiske forskeres nysgjerrighet. (…)»
For å gjøre historien kort, så kunne det knyttes økt mengde psykiske-, sosiale- og mange andre problemer til adskillelse barn og foreldre. Kort sagt: Barna tok skade. (Foreldrene var ikke med i det jeg har lest om undersøkelsen.)
Sannsynligheten for at forskningsrapportens resultater var tilfeldige, kunne gjerne måles i promille! Til sammenligning så er det akseptabel god forskning når slikt kan måles under 5%.
Dette er sosiologisk forskning som er alt annet enn nordisk sosio-babbel. Første delen av nevnte bok, inneholder en mengde referanse til- og beskrivelse av god forskning.
Skadeomfang og selvmord hos norske barnevernsbarn – 1990-2002
http://www.nibr.no/publikasjoner/rapporter/109/
Barnevernsbarn tar sine liv 8 ganger oftere enn andre barn. Alle typer helseproblem og skader er dramatisk overrepresentert.
Kynisk skylder barnevernerne dette på familien. Men forskningen av høy kvalitet som jeg viser til over, sier noe helt annet.
Dette skal være nok til å vekke de som vil bli vekket.
E S B skriver:
«Jeg er helt overbevist om»
Det er nettopp DET denne tråden handler om, overbevisning (les: TRO/overtro/undertro) som ikke har sin rot i virkligheten.
I dette tilfellet genererer 15 milliarder kroner til bv en enorm mengde OFFENTLIGE KVINNEARBEIDSPLASSER, applaudert av Norges sterkeste organisasjon, LO.
Hva vil de rødgrønne ha? Jo, likestilling og offentlig sysselsetting. Her får de begge deler, og dette overfor en gruppe som ofte er resurssvak og som normalt blir nektet adgang i media. De får heller ikke uttale seg gjennom media, de blir nektet adgang. Men MOTPARTEN FÅR UTTALE SEG om dette, og sier SELVSAGT: «De må ikke få slippe så mye til i pressen.»
Dette er undertrykkelse.
Og overgrep.
Det illustrerer også det faktum at Norge er dømt for brudd på ytringsfriheten gang på gang i Strasbourg (menneskerettighetsdomstolen). Vi har kultur for denne type menneskerettighetsbrudd.
Det faktum at folk nærmest ikke løfter på øyenlokkene når Norge dømmes for brudd på menneskerettighetene og FN roper «stopp», er et tragisk eksempel på ignoranse. «Vi bare vet.»
At de llike gjerne ignorerer forskning av HØY kvalitet – altså sikre BEVIS – får meg ofte til å få lyst til å miste troen på mennesker.
Mennesker er bevisligen farlige (farlige regimer, slavedrift, kvinneundertrykkelse, manglende bevis i rettsaker, politisk forfølgelse etc etc), og samfunnet vårt tar ikke hensyn til det. Prøv bare å anmelde barnevernsovergrep! Det er henlagt etter ca en måned. For barnevernet har rett; det BARE VET (= overbevisning i form av virklighetsfornektelse, ignoranse) man…
Livsløgnene lever i beste velgående. OG: DE ØDELEGGER MENNESKER – BARN, FORELDRE, FAMILIEN. Dette skjer i landet med størst verdensmesterkompleks: Vårt lille Norge.
Arild Holta:Jeg kunne skrevet vet, men velger å skrive tro. Det har ingenting med vantro å gjøre. Jeg baserer meg på det jeg oppfatter barnevernet gjør og hva de står for.
For utenforstående kan det se ut som barnevernet ikke har en lov å forholde seg til og handler deretter. Men det er feil. Det skal mye til før barnevernet går inn i et hjem og tar barna. Først må flere faktorer være berørt. Det er ikke opp til enkeltpersoner (ansatte) men de må følge lov og retningslinjer.
Hver gang en sak kommer opp så kan de berørte som foreldre, besteforeldre, venner og naboer uttale seg men barnevernet må holde på taushetsplikten sin.
Media elsker å belyse dette fra en side og fremstiller nesten alltid foreldrene som offer for et overgrep, begått av barnevernet. Også etter saken har vært oppe i flere innstanser.
«Livsløgnene lever i beste velgående. OG: DE ØDELEGGER MENNESKER – BARN, FORELDRE, FAMILIEN. Dette skjer i landet med størst verdensmesterkompleks: Vårt lille Norge»
og dette kan du sikkert bevise uten å dra inn overtro eller noe annet?
Å henvise til at Norge begår brudd på menneskerettene er sikkert sant. Men i forhold til foreldre, eller i forhold til barn?
Mener du at foreldre og barn er en symiose som barnevernet med overlegg prøver ødelegge?
Mener du at foreldre skal få bo sammen med sine barn uansett?
Hvem sitt hensyn er viktigst mener du?
Å gå rundt å tro at foreldre generelt blir begått urett mot fordi barnevernet griper inn, kan ikke kalles annet enn å bedrive forhåndsdømming uten å ha kjennskap til fakta…….Og hva skal vi kalle det?
E S B, innledningsartikkelen starter slik: «Mange nordmenn blir oppdratt til å tro på Ignoranse. (…) Dette er vårt lands virkelige hovedreligion enten den formelt støtter seg på Kristendom, Islam, Ateisme eller Forskning og Vitenskap.
Du har ignorert menneskerettighetsdomstolen, FN og kvalitetsforskningen jeg viser til.
Fikk du med deg påstanden om at det er BEVIST med forskning av HØY kvalitet at det mest skadelige for barn er adskillelse barn og foreldre hvor foreldre ikke har dødt.
Vi har altså EMPIRI som viser at barnevernets IDEOLOGI/TRO er feil mht dette med å ta ut barn fra familier.
Vi har også EMPIRI som viser at barnevernets IDEOLOGI/TRO på familiene er feil. Linken til mhskanland.net over viser dette. Det er mange ti-talls ganger farligere i fosterhjem.
Når det gjelder bv’s bevisføring, så fungerer det omtrent slik:
Bv sier:
– Vi mener… bla bla bla
Motparten, motpartens vitner og motpartens eksperter sier:
– Nei, slik er det ikke!
Domstolen sier: Jo, det er slik, for barnevernet sa… og barnevernet vet…
Derfor taper foreldrene i over 95% av tilfellene når bv vil ta makt. Bv har ALL makt. Vinner de ikke i fylkesnemnda, som de gjør i 80-90% av tilfellene, så starter de bare ny fylkesnemnd. I fulkesnemnda sitter gjerne psykologer som meddommere. Disse psykologene tar også oppdrag fra barnevernet. Kort sagt mottar de penger fra barnevernet, og er således inhabile. Men hvem bryr seg?
Du har også gått på ideen om at media fører foreldrenes sak. Omsorgsindustrien hevder til fordel for seg selv, ergo er det sannhet… Tror du det er så enkelt i virkligheten? En part påstår noe, og har alltid rett?
Jeg har i flere år mottatt det aller meste av barnevernsnyheter (en feil har hindret dette den seneste tid). Barnevernsnyheter er i over 90% av tilfellene farget av barnevernets side av saken. Det er min erfaring. Propagandaen du har bitt på er altså bare vås.
Så til påstanden om at bv forholder seg til loven. Vel, det er bare å søke på Google med søkeordene «barnevernet» og «lovbrudd». Det er hvor mye lovbrudd som helst.
Lovbruddene som de aldri blir tatt for, er at de overdriver og lyver i rettsaker. Ingen gjør noe med slikt, og politiet bare henlegger anmeldelser.
Til Inge
Du kritiserer meg for å gå i min egen felle. Jeg er enig i at det kan se sånn ut dersom min utlegning var en argumentasjon eller en fastslåing av fakta.
Det var egentlig ment fra min side bare å postulere min posisjon. Du har helt rett i at jeg hoppet over en fyllestgjørende begrunnelse.
Et poeng til deg der altså : )
Til Eger og Arild:
Retten til å velge livsanskuelse bør etter min mening være en privatsak. Artikkelen var ikke ment som kritikk av noen formell trosretning eller ideologi. Den var ment som kritikk av en tenkemåte som ligger nær opp til det å ikke tenke i det hele tatt.
Dersom det finnes en gud og man tror på denne så er ikke det overtro, men tro. Dersom man avviser å tro på en eksisterende Gud er det undertro eller ignoranse. Men dersom man antar seg en Gud og tror på den så er det overtro. Uansett er det grunnleggende at man tror på seg selv; gjerne i så stor grad at man tør innrømme at man ikke vet om noen gud finnes.
Så vidt jeg husker fra skolens kristendomsundervisning så var Jesus ramm til å kritisere de religiøse for å tro på noe annet enn sin Gud; eller at de bare trodde og bad for syns skyld. Han ga jo de troende inn, enten du kaller dem persere eller skriftlærde, så øra flagret.
Det ser ut for meg som at den mest lykksalige form for tro er den som er rimelig nær opp til sannheten. Det mest harmoniske blir vel når reell viten og tro kommer så nær hverandre som mulig.
Da jeg valgte begrepet overtro i overskrifta så tenkte jeg på en dagligtro basert på antakelser; kategorisering av tilfeldige detaljer og generelt mangelfull informasjon. Arild påpeker at det like gjerne kan være snakk om undertro når man avviser fakta. Det er forsåvidt rett om man kjenner fakta.
Men jeg burte kanskje ha valgt «ignoranse» i stedet for både «overtro» og «undertro». Det er snakk om vegring mot å få tak i fakta enten de er lett tilgjengelige eller ikke. Og vi trenger et begrep som kan beskrive fenomenet slik at det er mulig å forholde seg til det.
Det med tro kan brukes bevisst subjektivt i forbindelse med sannsynlighetsberegning. Dersom man har tro på en valgseier så øker sjangsen for at man får det til.
«Men faktum er at en skal tåle mye feil og småløgn fra de rødgrønne før det kommer i nærheten av den skaden som Høyre/FRP-alliansen klarer å påføre landet»
Vel det er åpenbart at du ikke vet definisjonen av ‘faktum’, da du ikke klarer å skille din egen personlige mening fra dine innbilte vrangforestillinger om H/FRP regjering og faktum.
Jeg kunne godt systematisk plukke fra hverandre innlegget ditt, for å vise deg hvor mye ironi og selvmotigelser du kommer med, men jeg har innsett at noen type mennesker vil ikke høre på fornuft uansett hvor mye logikk man prøver å mate de. Dessuten, så er det ikke ubb koder her så det ville blitt en sølete affære.
Vel, Tomas; det jeg svarte til Inge kunne forsåvidt gjelde deg også. Det er plassert to innlegg ovenfor ditt siste. Jeg innrømmer at det var et litt dårlig plassert postulat fra min side. Du kan være rimelig trygg på at vi kommer tilbake til den saken i en annen tråd.
Ordet Ignoranse er avledet av det å aktivt ignorere eller overse. Jeg syns det uttrykker bedre enn «dårskap» hva det er snakk om.
Uvitenhet kan man gjøre noe ved på den måten at man skaffe seg viten. Ignoranse vil alltid stå der som en hindring mot viten, selv om den er tilgjengelig.
Det kan sies på denne måten:
En ignorant kan tilbringe ti år ved den vises føtter uten å lære noe som helst.
Den vise vil ta imot lærdom selv fra et spedbarn.
Til Eli. Ditt øverste innlegg.
Du tar opp det med turbostatsråder. Akkurat det syns jeg er viktig å få debattert. Motivene kan nok være litt forskjellige; det kan være ubetenksomhet, mangel på reaksjoner og det kan være press fra lobbyister. Slikt press kan nok skje på forskjellige sublime måter slik at en ikke er oppmerksom på deres voldsomme målrettede gjennomslagkraft. Det behøver ikke være dårlige motiver, men kan godt skyldes uvitenhet.
Men du har helt rett; det kan utmerket godt være et utslag av tenkemåten ignoranse.
Til Eli. Ditt andre innlegg. Der tar du for deg barnevernet og går i fella som mange andre i god tro har gått i før deg.
Det at noen barn har foreldre med litt dårlige forutsetninger gir ikke automatisk presedens for at barnevernet skal ta ungene fra de foreldrene de ikke liker trynet på; og på ignorant grunnlag.
Er det noe Arild har greie på så er det disse tingene her. Han er ordrik nettopp fordi han har mye på hjertet.
Barnevernet er virkelig den etat som har gjort ignoranse til ledende prinsipp. Barnas og familienes rettssikkerhet er fraværende.
Metodene de bruker er helt på trynet.
Eksempelvis kan du oppleve at rådgiver, kurator, etterforsker, anklager, forsvarer, sakkyndig, dommer og namsmann kan være en og samme person, med hårreisende lave krav til bevisføring og dokumentasjon. Det hele er basert på syltynn synsing. I gamledager var det avgjørende om foreldrene tilhørte samme trosretning som bv-konsulentene. Det gjelder fortsatt.
Enhver høyst forståelig protest fra foreldrene passer inn i et diagnoseapparat som begrunner umyndiggjørelse. Tvangspsykiatri er på en måte den nærmeste kammeraden i systemet.
Stikkordene er stigmatisering som begrunnelse for overgrep. Det blir pinlig å stå opp for sine barns og sine egne menneskerettigheter.
Nå ble det ene innlegget til Arild forsinket ved et teknisk uhell. Men han linker der til solid dokumentasjon på at det norske barnevernet og vestens barnevern absolutt bør under en kritisk lupe.
Det er viktig at de ansvarlige blir stillt til ansvar for sine feil. Men det er enda mere viktig at overgrepene opphører. Vi har veldig ofte fått høre at det var før det var overgrep i barnvernet. Men det finnes ingen tillitvekkende dokumentasjon på at det har skjedd kvalitetsmessige forbedringer.
Den eneste forbedringen jeg kjenner til er at bv-konsulentene kan gjøre samme overgrep som før, men at de er flinkere til å unngå å bli tatt personlig for sine feil. Jeg kunne forsåvidt tenke meg et slags amnesti for de overgriperne som samarbeider for å få slutt på uvesenet. Poenget er ikke å overfylle fengslene med barnevernskonsulenter. Men overgrepene må opphøre snarest.
Og bare for ordens skyld vil jeg understreke at det er ingen grunn til å tro at et regjeringsskifte vil avslutte uvesenet.
Arild Holta: Den empirien du henviser til, hvor mange tilfeller av dette inbefattet den?
Har barn som vokser opp med en eller begge foreldre som forgriper seg på det, best å forsette å vokse opp der? Skal det offentlige gå inn med hjelp i form av dialog kankje?
Barn som vokser opp med rusavhengige, har det best med å vokse opp i et sånt hjem?
Barn som blir født av en mor som er utviklingshemmet og som ikke har oppgitt far, skal det barnet forsette å vokse opp der? Mor har en IQ på 65. Kanskje bv skal gå inn med litt hjelp?
Jeg er ikke enig med deg Sagbakken. Mulig Arild Holta vet hva han snakker om, men det vet jeg også. Ikke av ting jeg har lest og hørt, men gjennom mine studier, gjennom jobb, som engaskert i lokalmiljø og samfunn.
Jeg ser ofte barn som lever med foreldre som ikke har evne og forutsetning til å ta seg av sitt barn, men barnevernet prøver alt annet før de tar barnet. Det er feil og ofte er det for sent.
Jeg tror ikke at barn tar skade av å bli ttt fra foreldre. Jeg tror barn blir skadet av å vokse opp med foreldre uten omsorgsevne.
Nei, jeg tror ikke. Jeg vet!!
Arild Holta: Jeg vet ikke hvor du har tatt det med arvelighetperspektivet i fra men jeg er sikker på at flere forskninger viser et helt annet bilde.
Klart arv og miljø preger oss, derfor er det uhyre viktig å beskytte barna fra å vokse opp i hjem der man ikke får den omsorg som er så viktig for oss.
Du og jeg har ulikt synspunkt. Du mener foreldrene skal taes hensyn til, jeg mener barnas hensyn bør veie tyngst. Fordi barn ikke kan velge og er prisgitt dem de vokser opp hos. Forelde kan ødelegge barnas fremstidsutsikter, ødelegge dem både fysisk og psykisk. Vi har mange eksempler på det. Men du ser bare en retning.
Det er aldri bare en side ved en sak, spesielt ikke i sånne saker.
Jeg er mildt sagt forbauset over din fordømming, helt uten å kunne støtte deg på noe fakta. Psykologer og andre fagpersoner andre fagpersoner har barnets perspektiv og dennes ve og vel i tankene. Ikke barnevernets. Å trekke såpnne konklusjoner sier mer om din manglende tillit til fagpersoner og deres habilitet.
Dette er bare tatt rett ut av intet.
Jeg vet at det skjer mye i barnevernet som er klandreverdig. Mest er det kanskje at de ikke handler raskt nok og løser flere saker.
Barnevernet må og kan bli bedre, men skal man ta barn på alvor og tenke det beste for dem så vet vi alle at det beste for mange er å slippe leve opp med stor omsorgssvikt og der det ikke er håp om at foreldre vil kunne endre på dette.
Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at noen tror alle barn har det best i familiene sine. Jeg vet med 100% sikkerhet at det ikke er barnets perspektiv man da tar hensyn til.
Selvsagt hadde alle hatt det best med foreldre som bodde samme og ville det beste for sine barn….men verden er ikke sånn. Verden er heller ikke svart-hvit.
Her er mange aspekter og derfor kan man ikke gå inn å definere hva som er best generelt. Man må ta det sak for sak.
E S B:
Til slutt skrev du:
«Nei, jeg tror ikke. Jeg vet!!»
Faktum er at du ikke har utdannelse til å vite hva som ligger i uttrykksformen «jeg vet». Det var det jeg var inne på i mitt første innlegg. Dette holdes borte fra skolene. Temat «viten» ligger under «grenen» filosofi, og høgskoleutdannede har ikke mye slik opplæring. Det er gjerne et minimum av dette også på universitetet.
Nå har jeg «dilla» på filosofi. Derfor kan jeg litt om dette..
La meg illustrere menneskets selvbedrag.
I Nord-Afrika vil man hevde om kjønnslemlestelse:
1. Vi VET at dette er nødvendig.
2. Dette gjøres primært av GODHET.
Altså det samme som enhver relatert til såkalt barnevern vil hevde.
Det vil en kommunist hevde når han deltar i revolusjon.
Fascistene hevdet dette.
Ja, t.o.m Hitler hevdet dette!
Det er derfor man sier:
Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.
For veldig mange av de gode intensjonene man mener man vet må handles etter – selvsagt av godhet – lager regelrett helvete for individ og samfunn.
Hva forteller dette om menneskets begrensning??
Jo, mennesket bare «liksomvet» alt mulig. DE _TROR_ DE VET!!
I virkligheten kan det like gjerne være selvbedrag.
Mennesker skiller ikke mellom det som er
OVERBEVISNING og det som er
VITEN, nemlig BEVISTE fakta.
Nå stopper jeg imidlertid dette innlegget før det blir for langt. 😉
ARVELIGHETSPERSPEKTIVET
Ut fra din manglende viten om dette, er jeg svært fristet til å tippe at du kan en del om det som ligger nært til sosionomers utdanning. Eller kanskje du er lokalpolitiker?
På 90 tallet var det en revolusjon i f.eks disse forskningene:
1. Hjerneforskning.
2. Arvelighetsforskning.
Tidligere kunne man omtrent bare undersøke døde hjerner, men så kom gjennombruddet med kontrastvesker og andre måter å «se» ved hjelp av måleutstyr hva som foregikk i et levende menneskes hjerne. Dette gav masse ny forståelse om adferd.
Arvelighetsforskningen gjorde også store fremskritt. Hvem har vel ikke hørt om kartleggingen av det menneskelige DNA.
Noe annet er tvillingforskning som viste (dette er viktig) at om eneggede tvillinger vokste opp i forskjellige miljø fra fødsel av, så fikk de likevel ofte svært lik adferd.
Tvillingforskning beviser at adferd er arvelig.
At adferd var arvelig var imidlertid ikke nytt. Enhver som driver med oppdrett av dyr, vet dette. Men de ideologiske trender har gjort mennesket til unntak.
Men det er kjent fra «eldgammelt av». Det finnes fra de gamle kostskolenes tid et par-tre århundrer tilbake beskrivelser av barn som vokste opp uten FAR. De var plassert bort på skoler, hvor de bodde. Og faren var gjerne borte fra rikmannshjemmet hvor arbeidsfolk tok seg av det praktiske, mye også mht barna.
Likevel ble sønner pafallende ofte lik far i adferd.
Men trendene var anderledes. På femtitallet hevdet verstingene at innlæringen «la seg» i arveegenskapene. Underlig så mye mennesket hevder seg å VITE!
Men tilbake til forskning:
Lykkeforskningen viser at lykkeopplevelsen er arvelig i hele 80% av tilfellene.
«- Gener styrer 80 prosent av stabiliteten i både psykisk helse og uhelse, konkluderer
forsker Ragnhild Bang Nes (37) ved Statens Folkehelseinstitutt.»
Se forskning.no sin artikkel:
LYKKEN ER MEDFØDT
Er ikke det tragisk for politikere og den enorme adferdsindustrien at folk blir lykkelig helt uten deres (liksom-) «uunværlige» hjelp. 😉
Hva vil sliik forskning skape av enorme omveltninger i psykologien, adferdsindustrien, barnefjernerne, sosiologien etc.
Ikke minst: Hvordan vil dette påvirke den politiske tanken om at politikere og eksperter må STYRE samfunnet for at menneskene skal være lykkelige.
E S B, de neste tyve år kommer til å totalt knuse dine livsløgner.
I barnevernet er man i dag miljødeterminister hvor miljøet langt på vei betyr mor og far. Denne tenkningen er for lengst knust med kvalitetsforskning. Ødeleggelsene av denne tenkningen er også dokumentert.
Derfor arbeider jeg for at det skal komme et stort rettslig oppgjør.
I Australia ble det tatt 100000 barn fra urbefolkningen. 70000 barn ble frivillig sent til svenske idealistiske fosterpersoner, fra Finland grunnet krigsusikkerheten. Man har altså fått sett hvordan dette virker på mennesker.
Videre har det vert forsket på alkohol og narkotika kontra oppvekst. Barnevernet vil ikke like en del av forskningen.
Man kan finne forskning som sier nesten hva som helst.
Man kan imidlertid ikke finne KVALITETSFORSKNING som sier hva som helst. Derfor har den nordiske sosiobabbelkulturen trøbbel med fremtiden. Den lever på overtid, men likevel i beste velgående. Det er en bakstreversk primitiv skandale.
Jeg beklager ikke de harde ord, for dette er menneskerettighetsbrudd som dramatisk høyner barns og kvinners selvmord.
Ang. «LYKKEN ER MEDFØDT»
Prøv Google!
http://www.google.no/search?q=LYKKEN+ER+MEDF%C3%98DT&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a
Hei alle sammen
Denne debatten ble etter hvert svært så interessant.
En av grunnene til at jeg garantert ikke kommer til å stemme rød-grønt i år og faktisk vurderer å stemme FRP, er at jeg mener at vi trenger å få gjort noe med den ødeleggende politisk korrektheten. Vi trenger rett og slett en revolusjon her!
Politisk korrekthet har i lang tid styrt media og politikken. Nå har den også satt sitt tydelige preg på forskningen. F.eks. denne «kjønnsforskningen», er rett og slett bare en videreføring av den politisk korrekte feminsmen og konklusjonene av kjønnsforskning er alltid gitt på forhånd. Slik virker det å være med mer og mer av dagens forskning.
Når ble vi sist presentert for en undersøkelse som viser at barn har best av å vokse opp med en mor og far, at menn er bedre enn kvinner til noe osv.?
Lederen av forskning.no er for øvrig tidligere leder av Kvinnefronten, noe siden bærer preg av. Prøv å gå inn på forskning.no og søk på Hanne Nebuntu Hærland, en dame som ikke står særlig høyt i kurs hos feminister.
Her er for øvrig et eksempel på slik politisk korrekt forskning:
http://www.forskning.no/artikler/2009/juli/224498
Ja, det er trist med forskning.no. Gang på gang har jeg kommentert under artiklene at artikkelen ikke handlet om skikkelig forskning, men ideologi. Men for en tid siden var det ikke slik. Tipper det skyldes ny redaktør, for det var vel en annen redaktør tidligere?
Arild Holta: Jeg har kunnskap om dette, leser også litteratur og forskning om dette tema.
Ang arv og miljø så er det utgitt en rekke forskninger og undersøkelser. Den ene utgivelsen kan slå ihel den andre.
Jeg vil påstå at jeg har langt mer kunnskap enn deg på dette området, men det spiller ingen rolle.
Jeg evner til å kunne se dette fra begge sider. Barnevernet har gjort feil, men det betyr ikke at barnevernet begår systematiske overgrep mot familier.
Det er familier som ofte begår systematiske overgrep mot sine barn, enten med overlegg eller pga manglende evner.
Det er viktig at vi begynner å se på barnas rettigheter og hva som er viktig for dem.
I dag lever vi etter det prinsippet at det er en menneskerett å få barn og å ha barna.
Det er ingen menneskerett.
Vi blir mer og mer egoistiske når vi ikke evner å se hva som er best for barna men er opptatt av de voksnes rettigheter.
Barnevern og samfunnet ellers må bekjempe dette.
E S B skriver:
«Ang arv og miljø så er det utgitt en rekke forskninger og undersøkelser. Den ene utgivelsen kan slå ihel den andre.»
Det er derfor jeg skiller mellom forskning og KVALITETSFORSKNING. For en tid siden var det noen med vitenskapelig kompetanse som brukte begrepet «vitenskapelig forskning». Det forteller litt om forholdene. Pr i dag er ikke all forskning vitenskapelig.
Men all forskning brukes ideologisk. Det er du tydligvis et «offer» for.
Det er den dårlige forskningen som spriker i alle retninger.
Derfor kan jeg enkelt avfeie motargument som strider mot den virkelig gode forskningen. Argumenter som er motbeviste har ingen verdi. De handler kun om opprettholdelsen av myter og selvbedrag.
Argumentasjonen din viser at du ikke forholder deg til at det finnes sikre vitenskapelige bevis og empiri. Om dette skyldes uvitenhet eller uvilje, vet ikke jeg. Jeg tolker slikt normalt som uvitenhet, da jeg ikke liker å tillegge folk motivet uvilje. Uvilje til å se maktovergrep er uetisk.
Det er blitt forsket på hvordan det går for barn som får være hjemme hos sine påstått for dårlige foreldre, og på hvordan det går for barn som blir tatt fra samme foreldre. Barna som ble tatt fikk dårligst prognoser/fremtid.
Da blir jo milliardbruken på barnevern temmelig patetisk.
Problemstillingen som diskuteres her, er jo gjennomgått av både teologien og filosofien for svært lenge siden.
Når det gjelder virklighetsfornektelse – OPPLEVELSEN av å vite kontra FAKTISK viten – så finner man en god illustrasjon fra virkligheten, på Filosofi.no:
(Sitat:) «Et annet eksempel, som klart illustrerer rasjonalistenes måte å forstå verden på, finner vi i astronomiprofessorenes reaksjon på Galileis forslag om at de kunne benytte et teleskop for å observere himmellegemer som til da ikke var oppdaget. De nektet rett og slett å se igjennom teleskopet, de «visste» at det var syv himmellegemer og at det ikke kunne være flere. Syv var nemlig et hellig tall, og derfor måtte det være syv himmellegemer, observasjoner av virkeligheten var både unødvendig og irrelevant, hevdet de.
I lys av denne generelle holdningen er det ikke vanskelig å forstå at enkelte filosofer begynte å søke etter en annen tilnærmingsmåte. Siden rasjonalismen førte til resultater som står i strid med det man direkte kan observere, forårsaket dette en motreaksjon hvor man begynte å legge hovedvekten på det man direkte kan observere, erfare. Et annet ord for erfaring er empiri, den nye retningen fikk derfor navnet empirisme.» (Sitat slutt.)
Dette førte til det fantastiske samfunnet vi har i dag, og til en vekst i menneskelig viten som historien aldri før har sett. Derfor er SÅÅÅ viktig at disse kreftene stoppes, når virkligheten igjen begynner å bli systematisk fornektet i den såkalte frie verden. Vi kan ikke akseptere å gå tilbake til middelalderiske tenkemåter.
Også i Bibelen finner man dette TEMAet. Der står det (sitat:) «Tro er full visshet…»(Sitat slutt)
Dette er dette man blir lurt av. Man har full visshet (er helt overbevist), og gjør feilen at man oppfatter dette som å vite.
Hadde man fått skikkelig opplæring i dette på skolene, så hadde man sluppet og igjen gå i den middelalderiske «fellen».
Den konstante vegringen mot erkjennelse medfører en hjelpeløs mangel på innsikt i nødvendighet. I stedet for å tenke nye tanker gjentaes de gamle så mye at logiske brister og paradokser blir opplevd som selvfølgelige sannheter. Uvitenheten pyntes gjerne med selvbekreftelser og titler når det er mulig. Alternativt oppveier man underlegenhet ved å forkynne Janteloven.
Synes denne valgbloggen til sosialistene er fornøyelig lesing, og dette innlegget er blant de beste. Arbeiderpartiet har bidratt fint lite utenom oljepolitikken i 70`årene, men den står det respekt av. Dette innslaget er en gjennomgang om hva ap står for, et lite nytenkende parti som
lar seg styre av alt annet enn egene ideer. Jernbaneforbundet styrte veg og samferdselpolitikken så lenge de hadde makt til det og resultatet er det forferdelige vegnettet
vi har. Nå er det naturvern som er i vinden, man er vist villig til å hoppe over nåtiden og rett inn i fremtiden som er ”lyntog”! I dag makter ikke NSB å opprettholde en standard som er akseptabel, mens regjeringen snakker om lyntog er fakta at de ikke engang har strukturen eller planer for reelt å gjøre noe med dagens situasjon.
Et annet paradoks er at vi har vesteuropas dårligste bilpark, men ingen slår oss når det gjelder
traktorer, forstå det den som kan. Alle skal med, men jeg takker nei. Dette tiltross at jeg i av sinn er sosialist, tror på frihet, likhet og brorskap. Dagens sosialister oppfatter jeg som en trussel mot frihet og trygghet. Den som leser aviser og følger med på nyhetene kan vanskelig være uenig!
eger
Det er nesten ikke til å tro, men det ser faktisk ut som du har klart å få tak i en gjesteblogger som drar seriøsiteten NED her, Bjørn Jarle.
Til Eger:
Du er jammen urimelig når du kritisere sammenhengen mellom dårlige veier og gode traktorer. Da må jeg opplyse deg om at gode traktorer er veldig kjekt å ha når veiene er dårlige ; )
Men alvorlig talt; du tar opp mange ting på en gang. For meg er det klart at dess mere man har sittet med regjeringsmakten dess mere markant har man vært eksponent for ignoranse-fenomenet. Og dessto viktigere er det at man blir det bevisst.
Så kritikk må til. Men den skal være rimelig. Dessuten må vi huske at stadig skifte av regjeringer bidrar til å kamuflere hvem som gjør hva.
Ser vi på Oslo så har veinettet blitt prioritert over en lang periode, isolert sett med godt resultat. Men samtidig har opprustning av kollektivtransporten blitt ignorerert noe bortimot katastrofalt. Dette ser jeg som negativt resultat av høyrebølgen. Men jeg syns allerede jeg hører vardøgeret til de som har tenkt å gi AP skylda for det også.
Delprivatisering av Telenor har medført at midler har blitt kanalisert utenlands, mens de delvis har ignorert behovet for å bygge opp nettet innenlands. Hvor mange har ikke ergret seg over dårlig nettforbindelse?Akkurat det kan ikke AP ta på seg skylda for.
Var det ikke Kjell Opseth han het han samferdselsministeren som var så bevisst på at det hastet med å perforere fjellene på vestlandet for å forbedre veinettet? Det går rykte om at han skyndte seg så kvasst at det tilogmed kom en tunnell som aldri har blitt tilnyttet noe veinett. Han kan vel betraktes som en turbostatsråd. Men ser vi tilbake nå med dagens brede biler og traktorer så var han nok inne på noe. Bare så synd at slike ting skal brågjøres i stedet for at det skal gjøres med eleganse og stil. (Og jeg gremmer meg fryyyktelig med tanke på alt som ville ha blitt brågjort om vi fikk Siv til å vingle med rattet)
Dette landet har en topografi som gjør samferdsel til en stor utfordring. Kontinuitet i den forbindelse er og blir viktig.
Der har du et stort poeng, eger. Men det må til helhetlig tenkning. Billig populistisk demagogi er bare ei felle pyntet med ignoranse.
Til halsev:
Hvis du ikke klarer å begrunne konklusjonen din så vil du framstå som et skoleksempel på en ignorant som hopper til konklusjoner.