Demokraten/Arbeideren
For de som måtte ha lyst på å lese FRIHETEN så er det mulig å bestille den fra http://friheten.no/kontakt.html
Tegn gjerne et abonnement for å skubbe skarpleggen på de som kødder med pressestøtten. Men den kan by på gullkorn.
Min oldemor Johanna Regine Nordli grunnla en av landets første arbeideraviser i 1909 på Hamar sammen med fire mannfolk fra fagforeninga på HAM-JERN (Hamar Jernstøperi).
Den begynte å utkomme 15. september 1909, 3 ganger ukentlig, med Olav Ringen som redaktør.
Bladet kalte seg «sosialistisk blad for Oplandene» (Oplandene er det vi i dag kaller Innlandet). Den ble i begynnelsen ikke anerkjent av DNA.
Fra årsskiftet 1910 kalte bladet seg «talsmand for arbeiderbevægelsen»
Kringen var redaktør inntil jan 1912, da den tidligere redaksjonssekretær Ole Holmen ble redaktør med Kringen som fast bidragsyter.
Fra 1. juli 1913 ble Demokraten dagblad med Fredrik Monsen som redaktør.
Fra 1914, ved første verdenskrigs begynnelse, måtte bladet gå tilbake til 3 ganger ukentlig, og høsten 1916 ansattes Paul Olsen Løkke som redaktør.
Fra1. Juli 1920 ble Olav Larsen redaktør. Fra mai 1923 forandret Demokraten navn til Arbeideren og fortsatte nå som avis for det nydannede NKP. Hedmark Arbeiderparti hadde nemlig valgt å fortsette medlemskapet i den kommunistiske internasjonale da DNA brøt ut med knapt flertall. Hedmark Arbeiderparti skiftet da navn til Hedmark NKP.
Det var på denne tiden at Einar Gerhardsen og Co valgte å kalle seg venstrekommunister. De mente det var mere radikalt å stå utenfor internasjonalen.
Som kommunistavis utkom avisa fortsatt på Hamar fram til 1929. Fra 1925 fikk den økende konkurranse fra det nystartede Hamar Arbeiderblad. Det var basert på såkalte yrkesrevolusjonære, dvs. Betalte journalister. Akkurat det viste seg å være utrykk for en av de mere praktiske sidene ved DNA. Og avisen lever som kjent i beste velgående som Hedmarks alle største avis.
Arbeideren som Oslo-avis fortsatte til den ble forbudt av den tyske okkupasjonsmakteni 1940.
Den ble på en måte videreført som motstandsavis i 1942 under navnet FRIHETEN. Den avisa lever den dag i dag, men som modig opposisjonsavis blir den fra tid til annen nektet eden statsstøtten som kommer de andre avisene til gode.
Det er min oppfatning at avisa er verneverdig så lenge noen gidder å utgi den og gir den et meningsfylt innhold. Fortsatt er det ei avis der man kan finne unike artikler til ergrelse for de som ønsker å holde folkemassen i uvitenhet.. Det er litt av sjarmen ved avisa at de gidder å erte på seg auroritetene til tross for at det går utover pressestøtten som de fleste andre aviser er trygge på å få.
