Demokraten/Arbeideren
En av landets første arbeideraviser ble grunnlagt på Hamar av min oldemor, Johanna Regine Nordli sammen med noen mannfolk fra arbeiderforeninga på HAM-JERN (Hamar Jernstøperi).
Den utkom første gang 15. september 1909, 3 ganger ukentlig med Olav Kringen som redaktør. Bladet kalte seg «sosialistisk blad for Oplandene», men ble til å begynne med ikke anerkjent av DNA.
Fra årsskiftet 1910 kalte bladet seg «talsmand for arbeiderbevægelsen».
Kringen var redaktør intil jan. 1912 da den tidligere redaksjonssekretær Ole Holmen ble redaktør med Kringen som fast bidragsyter.
Fra 1. juli 1913 ble Demokraten dagblad med Fredrik Monsen som redaktør. (En gate i Hamar er oppkalt etter ham)
Fra 1914, da første verdenskrig startet, måtte bladet gå tilbake til 3 ganger ukentlig, og høsten 1916 ansattes Paul Olsen Løkke som redaktør. Fra 1.juli 1920 ble Olav Larsen redaktør.
Fra mai 1923 forandret Demokraten sitt navn til «Arbeideren» og fortsatte som avis for det nydannede kommunistpartiet, det ærverdige NKP. Ved partisplittelsen under striden om medlemskapet i den kommunistiske internasjonale valgte Hedmark Arbeiderparti å følge kommunistene over i det nydannede og leninistiske Norges Kommunistiske Parti.
Men siden det praktisk orienterte DNA etter splittelsen hadde hatt betalte, såkalt «yrkesrevolusjonære» journalister; og NKPs aviser bare var basert på dugnad så foretrakk de beste journalistene å gå over til DNA’s aviser rett og slett for å overleve. Det viste seg at DNA tjente rått på det.
Arbeideren fortsatte å komme ut som Oplandenes arbeideravis fram til 1929, mens Hamar Arbeiderblad var blitt startet i 1925 og ble etter hvert en verdig konkurrent. Den avisen lever den dag i dag i beste velgående som Hedmarks største avis med førsteklasses teknologi og støtte fra fagbevegelsen.
Arbeideren gikk inn som innlandsavis i 1929, men navnet ble overført til NKPs sentralorgan. Arbeideren ble utgitt inntil den ble forbudt av de tyske okkupantene i 1940.
Finn Åge Sagbakken
FRIHETEN er fortsatt en frittalende avis og abonnement kan tegnes på: http://friheten.no/kontakt.html
Fin avishistorie, i ordets egentlige forstand. Jeg visste ikke at Hedmark hadde en avis som denne. Jeg gikk læretid som journalist i Fremtiden, Drammen, i 1970-åra, da avisen stadig holdt seg til Linotype settemaskiner, blysats, matriser, og typografene håndsatte titler, rammer og tilhørende grafiske elementer ved hjelp av vinkelhake og en forbløffende, innarbeidet sans for å lese opp ned. Fremtiden gikk vel aldri over til offset, tror jeg, og i dag er Drammens Tidende (H) enerådende i Buskerud-hovedstaden.
Nå ble denne historien postet i to utgaver fordi jeg trodde den første ble borte ved et uhell. I den andre utgaven nevner jeg at FRIHETEN tok over som illegal motstandsavis i 1942.
FRIHETEN ble da trykket i Drammen, antagelig i det trykkeriet du snakker om. Akkurat det var et sjarmerende sammentreff.
Avisa ble distribuert med livet som innsats. Min far, Magnus er blandt de som overlevde det. Ble man tatt var det Grini eller konsentrasjonsleir i Tyskland med vanvittig høy dødsrate.
Etter krigen ble FRIHETEN landets mest populære avis, men var avhengig av å trykke i Arbeiderbladets trykkeri og fikk en papirbegrensning på 100 000 eksemplarer slik at avisene måtte gå på omgang på arbeidsplassene.
Senere ble det ordnet slik at FRIHETEN ble trykket så sent på dagen at den kom mye senere enn Arbeiderbladet. De representerte to retninger i arbeiderbevegelsen som nok samarbeidet mye, men som kunne være arge motstandere. Etter hvert ble den avisa som kom først den mest populære og Friheten dalte i opplag inntil den måtte gå over til ukeavis i 1967. Da var den nede i 10 000 abonnenter eller noe sånt.
Arbeiderbladet går i dag under navnet Dagsavisen, men jeg ser at navnet Arbeiderbladet fortsatt er i bruk på nettet.