Jonas: – «Trygghet for framtida» er Aps nye slagord

Når landsmøtet i Arbeiderpartiet samles i Oslo, er det med et nytt slagord i ryggen: «Trygghet for framtida». – Det vi er opptatt av nå, og som vi går til valg på, er oppsummert i dette begrepet: Å se framover, ikke bakover. At det viktigste i folks liv, å ha trygghet, skal være det viktigste i politikken, sier statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre i en mediekommentar.

– Tryggheten er nå utfordret både fra mektige og store krefter utenfor oss, men også det veldig nære, understreker Støre. Sammen med finansminister Jens Stoltenberg har han lansert det nye slagordet i et intervju med Aftenposten. Og når de 300 utsendingene til Arbeiderpartiets landsmøte samles i Folkets Hus på Youngstorget denne uka, vil det nye slagordet prege både inngangsfoajeen og selve landsmøtesalen.

Det nye slagordet er ikke helt nytt, for oså i 1993 var «Trygghet for framtida» slagord for Arbeiderpartiets valgkamp. Den gang var det Gro Harlem Brundtland som var statsminister, og en av de mest brukte valgplakatene fra det året var nettopp et bilde av statsministeren med et barn på armen og skriften «Den viktigste velgeren har ikke stemmerett» fulgt av slagordet «Trygghet for framtida».

Stortingsvalget i 1993 endte med 36,9 % oppslutning om Arbeiderpartiet, og fire nye år med Ap-regjering etter valget. Valgkampen det året skjedde med EU-striden som et viktig bakteppe, men ikke minst var det et valg som etterfulgte en periode der ekstreme renter gjorde at mange opplevde stor utrygghet for framtida si. I 1992 var nominell utlånsrente på opp mot 14 %. Mange var ute av stand til å betale rentene, og måtte gå fra hus og hjem – og endatil se boligene sine bli solgt på tvangssalg. Samtidig var det økende arbeidsledighet, og på det meste var nær 7 % arbeidsledige. Kombinasjonen av høye renter og høy arbeidsledighet gjorde at utryggheten var stor. Arbeiderpartiets program pekte veien mot en tryggere framtid for vanlige folk i hele Norge.

Og politikken lyktes. Gjennom «Solidaritetsalternativet» samarbeidet Ap-rejeringen med fagbevegelsen og arbeidsgiversiden om en økonomisk og politisk strategi der moderate lønnsoppgjør, sysselsettingsskapende tiltak, forenkling av offentlige regelverk, opplæringstiltak for arbeidslivet og stabilisering av norsk valuta skulle få rentene ned, sysselsettingen opp og samtidig holde prisveksten under kontroll.

Gjennom de fire årene med Ap-regjering ble arbeidsledigheten halvert. Veksten i økonomien økte. Utlånsrentene ble mer enn halvert. Tvangsauksjonene ble færre. Den norske valutaen stabiliserte seg. Folk klarte utgiftene sine. Det norske folk fikk trygghet for framtida, slik Arbeiderpartiet hadde lovt.