jul

Terroristsaken viser at vi trenger datalagringsdirektivet

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

Arrestasjonen av de mistenkte terroristene har i liten grad blitt koblet opp mot den dagsaktuelle politiske debatten om datalagringsdirektivet. Det er synd. Bekjempelsen av terrorisme og annen alvorlig kriminalitet er det beste argumentet for å innføre datalagringsdirektivet i Norge.

De aller fleste terrorister kommuniserer med hverandre under planleggingen av terroraksjonen, akkurat som mange andre som driver med alvorlig kriminalitet gjør det. Og de kommuniserer via de samme kanaler som oss andre: De ringer til hverandre, sender SMS, bruker smarttelefoner og andre bærbare enheter. Og da legger de igjen elektroniske spor - spor som politiet hittil har kunnet bruke fordi ekom-operatørene har lagret denne dataen. Det er omlag 2000 saker hvert år der politiet ber om trafikkdata fra ekom-operatørene.

Men denne muligheten er i ferd med å forsvinne, eller blir sterkt redusert. Grunnen er at de ulike tilbyderne av nett- og teletjenester ikke lenger har behov for å lagre dataene for fakturaformål eller tekniske formål. Dermed slettes de raskere i 2010 enn i 1005. Og de vil slettes enda raskere i 2015 enn i 2010. Noen ekomtilbydere er allerede nede i en lagringstid på kun noen uker på disse dataene.

Det betyr at når politiet er klar over at de trenger informasjonen - da er den allerede slettet.

Og da reduseres mulighetene til å forebyge og forhindre alvorlig kriminalitet. F.eks. skjer dette ved at politiet ikke lenger kan undersøke hvem personer man har klare mistanker mot har kommunisert elektronisk med. I sak etter sak har datalagring vært viktig for å rulle opp alvorlig kriminalitet, og det er saker som er pådømt i norske domstoler med 21 års fengselsstraff til lovbryterne der datalagring har vært sentralt både i etterforskningen og i domstolens vurdering av skyldspørsmålet.

I hvor stor grad datalagring har vært viktig ved opprullingen av den aktuelle terrorismesaken, skal ikke jeg si noe bastant om. Men i opprullingen av terroristsaker i andre land har datalagring og tilgang til trafikkdata og sporing vært avgjørende.

Derfor forbauser det meg stort at det finnes mennesker i Norge som nærmest setter himmel og jord i bevegelse for å HINDRE at poltiet i fremtiden skal ha samme tilgang til trafikdata som det de har i dag. I dag lagres informasjonen for komersielle fakturaformål, samt for tekniske formål. Personvernmessig er det ingen forskjell på å lagre for slike formål nå og å lagre for etterforskningsformål i fremtiden, all den tid lagringen for dagens formål også åpner for bruk i etterforskningsformål.

Det er ikke formålet med lagringen som er avgjørende for personvernet, men MÅTEN lagringen skjer og BRUKEN av de lagrede opplysninger.

Arbeiderpartiet har, til protest fra regjeringskollegaene i SV og Senterpartiet, gått inn for at datalagringsdiretivet skal innføres, og at det skal skje på en måte som iveratar personvernhensyn på en fullgod måte. Dette er for å sikre politiet tilstrekkelige virkemidler til å rulle opp alvorlig krminalitet før/mens den skjer, og for å sikre domstolene tilgang til informasjon til å pådømme alvorlig kriminalitet etter at den har funnt sted i de tilfeller der politiet likevel ikke får grepet inn i tide til å stanse kriminaliteten.

Personverninteressene sikres på flere måter, bl.a.:

1) Gjennom at det ikke er staten, politiet eller en annen sentral instans som skal ha oversikten over hvem du har sendt SMS til eller hvor du befant deg da lu lastet ned mail til smarttelefonen din. Dette skal ditt eget telefonselskap/internettselskap gjøre, akkurat som de gjør i dag for å kunne fakturere deg.

2) Gjennom at domstolene i hvert enkelt tilfelle må avgjøre om politiet skal få tilgang til de lagrede dataene.

3) Gjennom at det kun er ALVORLIG krminalitet med strafferamme på forslagsvis minimm 3 år som skal knne gi domstolene adgang til å la politiet få tilgang til lagrede data.

4) Gjennom at lagringen pålegges for en periode på mellom 9 og 15 måneder.

5) Gjennom at innholdsdata IKKE lagres, kun trafikkdata. Man skal se hvem du har komunisert med, ikke hva dere har kommunisert om.

Når alt kommer til alt: Faren for personvernet, enkeltindividet og det liberale rettssamfunn i Vest-Europa er ikke den trussel lagringen av trafikkdata representerer, og ei heller at myndighetene etter en domstlsvurdering skal kunne få vie hvem du har sendt SMS-meldinger til eller fått telefnoppringninger fra. Derimot trues vår frihet og våre samfunns liberale verdier av den fare terrorister, narkotikakarteller, barnepornoligaer og annen organisert kriminalitet representerer.

EUs datalagringsdirektiv tar innover seg at mye av den organiserte kriminaliteten skjer på tvers av landegrensene. Ved å koordinere regelverket for hvordan man kan bekjempe kriminaliteten, økes mulighetene for å lykkes. Når norsk politi og politiet i andre land jobber ut fra de samme forutsetninger, det er da vi har best mulighet til å sikre oss mot angrep fra alvrlig kriminalitet.

Innfører vi datalagringsdirektivet i Norge står vi opp for vårt samfunn, for individets og fellesskapets frihet og for de verdier vi legger til grunn for måten vi lever våre liv.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

49 Comments

RSS

Filed under: Rikspolitikk

Tags: datalagring, Datalagringsdirektivet, dld, kriminalpolitikk, terrorisme.

aug

Her er Arbeiderpartiets offisielle syn på EUs datalagringsdirektiv

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

Flere har etterlyst offisiell Arbeiderparti-politikk når det gjelder EUs datalagringsdirektiv, både sosialdemokrater og andre. Jeg har derfor tatt på meg å blogge om dette her på Sosialdemokraten.no.

Så til deg som lurer på om detet er MITT syn eller ARBEIDERPARTIETS syn på direktivet, skal jeg være helt klar; dette er Arbedierpartiets offisielle syn på datalagringsdirektivet pr. august 2009:

Først litt om gjeldende rett i Norge (lagring og uthenting)
I dag er det ingen lovbestemt plikt for tilbyder til å lagre data fremkommet ved elektronisk kommunikasjon. Lagring av trafikkdata er imidlertid en rett tilbyderne har, og lagring skjer i dag av hensyn til fakturering og andre forretningsmessige formål og kan lagres i 3-5 måneder. Trafikkdata hos tilbyderne skal slettes eller anonymiseres så snart de ikke lenger er nødvendige for kommunikasjons- eller faktureringsformål. Etter ekomloven har tilbyderne en plikt til å tilrettelegge slik at politiet får tilgang til den informasjonen som faktisk finnes hos tilbyderne i forbindelse med etterforskning av kriminalitet. Politiet har rett til innsyn i informasjon bare der det foreligger mistanke om en straffbar handling og der vilkårene i straffeprosessloven ellers er oppfylt. (Også Kredittilsynet har i dag under visse forutsetninger hjemmel til å be om trafikkdata ved mistanke om visse brudd på verdipapirhandelloven.)

Direktivets formål
Datalagringsdirektivets formål er å harmonisere lovgivningen til de enkelte medlemslandene når det gjelder plikt for tilbydere av offentlig elektronisk kommunikasjonsnett og tjenester til å lagre definerte data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Hensikten med datalagringen er å gi justismyndighetene et verktøy for å etterforske, avdekke og rettsforfølge alvorlig kriminalitet.

Hva skal lagres?
Trafikkdata, lokasjonsdata og abonnements-/brukerdata som fremkommer ved bruk av elektronisk kommunikasjon som fasttelefoni, mobiltelefoni og Internett skal lagres. Det er snakk om data som er nødvendig for å spore og identifisere kilder til en kommunikasjon, sted det er ringt fra og til, dato, tid og varighet for kommunikasjonen og data nødvendig for å identifisere type kommunikasjon og utstyr. Innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres.

Hva er nytt med direktivet?
Det som eventuelt blir nytt er at tilbyderne får en selvstendig plikt til å lagre av hensyn til kriminalitetsbekjempelse. Innføringen av en selvstendig lagringsplikt vil derfor på mange måter klargjøre det som allerede er dagens realiteter og således gi større forutsigbarhet for den enkeltes personvern enn slik reguleringen er i dag.

I offentligheten har det vært reist spørsmål om blant annet våre bevegelsesmønstre på Internett skal lagres – det vil si hvilke nettsider vi har vært inne på. Denne typen data er ikke omfattet av lagringsplikten etter direktivet.

Politiets tilgang forutsetter at det først foreligger mistanke om en straffbar handling. Personvernet vil bli ivaretatt gjennom de krav til informasjonssikkerhet som skal gjelde for lagringen. Post- og teletilsynet og Datatilsynet vil ha ansvaret for å føre tilsyn med at lagringen skjer i samsvar med regelverket. Samtidig vil politiets uthenting av informasjon være strengt lovregulert. De mistenkte vil være beskyttet av de rettssikkerhetsgarantier som følger av straffeprosessloven.

På lagringssiden:
Dersom direktivet gjennomføres i norsk rett vil det være nytt at alle tilbydere blir pålagt å lagre en utvidet mengde data i lengre tid enn det som i dag lagres av hensyn til egen forretning/drift. Lagringen får derved et nytt formål.

Innsyn i lagrede data:
Politiets rett til innsyn utvides ikke med direktivet. Direktivet overlater til nasjonale myndigheter å fastsette de vilkår og prosedyrer som skal gjelde for politiets og påtalemyndighetens tilgang.

Arbeiderpartiet legger disse realiteter til grunn for sin holdning til direktivet.

Veien videre, og Arbeiderpartiets behandling av direktivet
Arbeiderpartiet har vært opptatt av å intensivere kampen mot organisert kriminalitet, og muligheten for innsyn har - blant annet i NOKAS-saken og Baneheia-saken – vært avgjørende for å løse sakene. Arbeiderpartiet ikke har tatt stilling til implementering av dette direktivet i norsk lov, da vi først vil ha alle konsekvenser på bordet.

Saken om EUs datalagringsdirektiv er ikke ferdigbehandlet i regjeringen enda. Alle innspill vil bli vurdert nøye, før beslutning om saken fattes.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

13 Comments

RSS

Filed under: Rikspolitikk

Tags: Arbeiderpartiet, Datalagringsdirektivet, personvern.

Sosialdemokratisk feed

Få nyhetsbrev fra Sosialdemokraten.no

Sosialdemokraten.no på Twitter

Siste innlegg

Redaktør

Kategorier

Sosialdemokratiet.no

Min tur!

ToreO.no

Frp-koden

Lille-rød

Raag Raaums Blog

Jens Stoltenberg

Kamerat Håheim

Ting som hjelper

Vibeke Arntzen

Hafella

Bernt Sønvisen

Livet i politikken

Sosialdemokratisk analyse

Kjetil Klakegg Bergheim

Slik eg ser det.

Erlend Moens blogg - mest om skole

Arild Stokkan-Grande

Torgeir Micaelsen

Helga Pedersen

Statskanalen

Sosialdemokratiske linker

Arkiv

Andre linker

Tags

Meta

Terroristsaken viser at vi trenger datalagringsdirektivet

Her er Arbeiderpartiets offisielle syn på EUs datalagringsdirektiv