By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
EU-kommissær Cecilia Malmström la i dag fram EU-Kommisjonens evaluering av datalagringsdirektivet (DLD), som pålegger alle land i EØS-området lagring av trafikkdata i 6-24 måneder.
Kort oppsummert: EU liker Norges innføring av DLD bedre enn EUs egen innføring! Kommisjonen kommer nå med krav om innstramminger i direktivet, som vil gjøre regelverket i Europa mye mer likt det regelverket som Stortinget vedtok 4. april.
Hadde EU-landene innført Datalagringsdirektivet på samme måte som Norge har gjort, ville EU-kommisjonen vært fornøyd. Nå ber de i stedet om innstramminger i reglene – for at EUs egne medlemsland skal bli mer lik Norge!
For innstrammingene EU-Kommisjonen ønsker er allerede innført i Norge. Hos oss er det svært strenge betingelser for å få utlevert data fra registrene – langt strengere enn de som finnes i Norge i dag og langt strengere enn de som finnes i EU-landene.
Med andre ord: MÅTEN vi har innført DLD på er langt strengere enn det mange andre land har gjort. EU vil nå at medlemslandene nærmer seg den implementeringen som Arbeiderpartiet og Høyre ble enige om i Norge.
Kan vi da be om at motstanderne av DLD i Norge demper seg litt i sin totale svartmaling av hva Ap og H har gjort…? Eller skal de fortsatt slenge rundt seg med påstander om at det er totalitært svermeri for Hitler, KGB og DDR som er de to partienes drivkraft?
Den måten DLD er vedtatt innført i Norge, gir politiet langt bedre mulighet til å bekjempe, etterforske og straffeforfølge alvorlig kriminalitet. Samtidig viser EUs evaluering at personvernet sikres langt bedre i Norge enn i de aller fleste EU-land, og sammenlignet med i dag styrkes jo personvernet samtidig med at DLD innføres.
De av motstanderne som hevdet at EUs evaluering av DLD ville føre til enten opphevelse av direktivet, eller en kraftig omlegging – de har fått seg et kraftig skudd for baugen. Faktum er at DLD består som et viktig virkemiddel for å bekjempe alvorlig kriminalitet på tvers av landegrensene. EU vil bare endre praktiseringen – til å ligge nærmere den linja som stortingsflertallet i Norge har ønsket. Dette for å sikre personvernet.
Følg Sosialdemokraten.no på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Om ikke angrepene på Høyres og Arbeiderpartiets nettsider fra gruppa “Anonymous” er et angrep på ytringsfrihet og demokrati – hva er da angrep på ytringsfrihet og demokrati?
Angriperne begrunner angrepet med en påstått omsorg for liberale samfunnsverdier. Hvordan kan det å angripe lovlige politiske partier med ulovlige og uredelige metoder – som man selv ikke engang våger å stå frem med at man står bak – være et forsvar for liberale samunnsverdier…? Slike folk kan ikke tas seriøst. De mener åpenbart at det er de som eier sannheten, og at folk som mener annerledes enn dem skal utsettes for ulovligheter.
Man ha en ganske ødelagt oppfatning av hva ytringsfrihet og demokrati er om man støtter slike angrep. Likevel: I kommentarspaltene hos både VG og Dagbladet på nett flommer det over av folk som jubler over disse angrepene. Særlig de som samtidig uttrykker et hat mot at politiet nå har fått et nytt effektivt våpen mot nettbasert kriminalitet – Datalagringsdirektivet – er ivrige etter å juble over angrepet på demokratiet. Jeg har faktisk ikke klart å finne en eneste motstander av Datalagringsdirektivet som samtidig er motsander av dette udemokratiske angrepet på ytringsfriheten og vårt politiske system, når jeg har lest gjennom kommentarspaltene. Kan ikke utelukke at slike kommentarer er lagt inn hos en av nettavisene – men er helt ute av stand til å finne dem.
Det sier sitt om hvem som først og fremst har skreket og skrålet om sitt nei til Datalagringsdrektivet i de samme kanalene i årevis. Når alt kommer til alt bryr de seg ikke en millimeter om demokrati, ytringsfrihet og liberale samfunnsverdier.
Men takk skal dere ha for at dere viser oss hvor lite slike verdier betyr. Det er oppklarende.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Relatert medieomtale:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091741
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091735
http://www.dagbladet.no/2011/04/06/nyheter/hoyre/innenriks/hacking/16094133/
http://www.dagbladet.no/2011/04/06/nyheter/hacking/innenriks/arbeiderpartiet/datalagringsdirektivet/16091018/
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091764
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10091776
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
I dag kommer en ny meningsmåling som Norstat har gjennomført for NRK. I skrivende stund er ikke målingen offentliggjort på nett ennå, men det er solide tall for både Ap og regjeringspartnerne – og begredelige tall for Frp og Venstre.
La oss se på det mest interessante:
- Ap-fremgang: Arbeiderpartiet går fram fra 28,0 % i februar til 29,6 % i mars. Ap er dermed det klart største partiet, og bekrefter at det er “i form”; på hele 10 av de siste 12 landsdekkende meningsmålingene har Ap gått fram. Hos Norstats NRK-måling er dette den beste målingen for partiet siden oktober i fjor.
- Samlet rødgrønn fremgang: SV går nest mest fram; fra 4,8 % i februar til 6,3 % nå. Samtidig øker Senterpartiet med 1,0 prosentpoeng og ender på 5,2 %. Samlet fremgang for regjeringspartiene er dermed 4,1 prosentpoeng fra februar til mars!
- Frp-fall: Tilbakegangen for Frp fortsetter. For Frp er sitasjonen nesten stikk motsatt av Aps; Frp har tilbakegang på 8 av de siste 12 landsdekknde meningsmålinger. En oppslutning nå på 22,4 % er lavt med tanke på at partiet alltid gjør det bedre i meningsmålinger en i valg. Vi må faktisk helt tilbake til februar 2009 for å finne en svakere meningsmåling for Frp fra Norstat for NRK en det de har nå! En måling ANB presenterer i dag viser samme tendens. Frp er i skikkelig trøbbel.
- Datalagringsdirektivet: Etter at Høyre 9. mars sa ja til Datalagringsdirektivet, varslet direktivets motstandere i Høyre at partiet ville gå på en gallupsmell. Partiets Facebook-vegg ble raskt fylt opp med meldinger fra partimedlemmer som ønsket å melde seg ut, partiledelsen ble kalt for landsforrædere – og Venstre gned seg i hendene og foreredte seg på både medlemsvekst og gallupfremgang. Men denne målingen viser at det er Høyre som går fram og Venstre som faller etter Høyres ja til DLD. Venstres fall er dramatisk, på hele 1,8 prosentpoeng, og partiet balanserer nok en gang på grensen til å falle ut av Stortinget. Høyres fremgang er ubetydelig, kun 0,4 prosentpoeng.
- Sosialdemokraten.no har tidligere slått fast at et stort flertall av Høyres velgere støtter Datalagringsdirektivet, og at Venstres velgere er delt omtrent på mdten i denne saken. Vi har derfor ikke forventet den velgerflukten som direktivmotstanderne i Høre har raslet med, og som Venstre har gledet seg til. Å konkludere etter én enkelt måling er nok litt tynt. Men det er i allefall grunn til å slå fast at dagens måling ikke viser noe DLD-ras for Høyre, og dermed styrkes vår teori om denne sakens betydning for oppslutningen om de to partiene. At aktive og engasjerte Høyre-folk melder seg over i Venstre er derimot en utfordring for partiet, som kan gi dem negative ringvirkninger på lengre sikt.
- Lofoten/Vesterålen: Kritikken fra Frp og Høyre angående løsningen i Lofoten/Vesterålen ser heller ikke ut til å bite på velgerne. Det er jo i særlig grad denne saken som har preget de politiske nyhetene den senere tiden, og velgerne virker til å se at løsningen regjeringen gikk for er god for miljøet, sysselsettingen, fiskeressursene, teknologiutvikling og olje- og gassbransjen. Høyres og Frps kritikk fremstår mest av alt som surmulende skyggeboksing fra visjonsløse partier uten ambisjoner om å se gode helhetsløsninger.
- Uinteressante Krf: For Kristelig Folkeparti er det helt åpenbart at Hareide-effekten heller ikke er påtagelig. En oppslutning på 4,5 % er nest lavest i målingen. Kun Venstre er mindre.
Så kan vi også glede oss over at Høyre og Frp ikke ville hatt flertall på Stortinget dersom denne målngen var valgresultatet. Rett nok er det borgerlig flertall på Stortinget, men når både Venstre og Krf står i akutt fare for å falle ut av Stortinget er det ikke veldig store endringer som skal til før bildet endrer seg betydelig. At ALLE regjeringspartiene går fram viser også at forskyvingen mellom blokkene er i gang, og med såpass lang tid igjen til stortingsvalget er det absolutt store sjanser for at de som vant valget i 2009 også vinner i 2013.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
I Sverige har “svenske Høyre”, “svenske Ap”, “svenske Venstre”, “svenske Krf” og “svenske Senterpartiet” blitt enige om å gjennomføre DLD, slik 20 andre europeiske land allerede har gjort. Og de partiene har solid flertall i nasjonalforsamlingen.
Men så slår det nye rasistpartiet støttet av kommunistpartiets etterlevninger seg sammen med miljøpartiet De Grønne – og utsetter hele innføringen med et år! Rasistene i Sverigedemokratene er endatil FOR innføring, men krever at alle servere som skal lagre svenskers kommunikasjon må ligge fysisk i Sverige.
Disse småpartiene utgjør såvidt 1/6 av Riksdagen. Men likevel kan de utsette hele regelverket med et helt år.
Jeg så debatten på TV, og det er noe av det verste sammensuriumet av usakligheter som jeg har sett på lang tid. Prislappen på rundt 150 millioner kroner for utsettelsen må tas fra andre viktige samfunnsoppgaver.
Jeg fatter ikke hva det går av DLD-motstanderne. Så sent som i dag ser vi at 34 pedofile nordmenn slipper etterforskning fordi trafikkdataene i Norge er slettet. I andre land lagres slikt i inntil 2 år, men hos oss bare i 21 dager. Saken er omtalt på http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10082955
Hysteriet har tatt overhånd når man lar pedofiles personvern være viktigere enn muligheten til å bekjempe denne typen alvorlig kriminalitet! I dag kan 34 pedofile sende en varm takk til norske myndigheter som foreløpig ikke har innført Datalagringsdirektivet i Norge. Det er på høy tid at også Norge tar i bruk det verktøyet som 20 andre europeiske land allerede bruker for å spore opp og straffeforfølge NETTOPP DENNE TYPEN kriminalitet.
De eneste som har noe å tape på innføring av Datalagringsdirektivet er de som driver med alvorlig kriminalitet. Resten av oss bør være glade for at pedofile, narkotikasmuglere, ransbander, voldtektsforbrytere, mordere og andre som står bak alvorlig kriminalitet blir stanset.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Datalagringsdirektivet (DLD) er et EU-direktiv som pålegger alle medlemmer av EU å innføre et regelverk for lagring av trafikkdata knyttet til internettbuk, telefoni og mobiltelefoni. Direktivet er såkalt “EØS-relevant”, dvs at Norge også må innføre direktivet fordi vi har EØS-avtalen. Formålet med direktivet er å bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme gjennom et felles regelverk for alle EØS-landene.
Det er kun trafikkdata som skal lagres. Altså subjektive opplysninger om f.eks. når du har ringt, hvem du har ringt til, hvor lenge samtalen varte og hvor du befant deg. Innhold skal ikke lagres. I all hovedsak snakker vi om data som allerede lagres av ditt lokale telefonselskap. Og det er fortsatt telefonselskapet ditt som skal lagre.
Ser det skremmende ut? Ikke? Det syns ikke jeg heller.
Hovedendringen fra i dag går på VARIGHETEN av lagringen. I dag lagres trafikkdata om telefoni kun 3 – 5 mnd i Norge (avhengig av om du faktureres hvert kvartal eller hver måned), mens trafikkdata for internett slettes eter kun 3 uker. DLD pålegger medlemslandene å lagre trafikkdata fra telefoni og mobiltelefoni i minst 6 mnd, og trafikkdata fra internett like lenge. Direktivet inneholder også en sletteplikt, og ingen land kan ha lagring lenger enn 24 mnd. Arbeiderpartiet har foreslått 12 mnd lagrungstid i Norge.
Ser det skremmende ut nå da? Ikke? Det syns ikke jeg heller.
Politiet i Norge trygler og ber om at direktivet innføres så raskt som mulig. De har gang på gang slått fast at alvorlig kriminalitet må henlegges fordi bevisene for kriminaliteten rett og slett er slettet. Hvis Norge ikke innfører DLD, mens våre naboland innfører det, blir vi en frihavn for alvorlig kriminalitet – hevder politiet. Og de bruker å vite en del om kriminalitet og kriminalitetsbekjempelse. Likevel sier både Krf, Venstre, Frp, Senterpartiet og SV nei til direktivet. Høyre bestemmer seg i løpet av den nærmeste tiden. Hvis de også sier nei til direktivet, blir det ikke innført.
Ser det skremmende ut NÅ da? Ja? Det syns jeg også.
Og det som kanskje er aller mest skremmende, er argumentasjonen de bruker for å si nei. De hevder at det er en krenkelse av personvernet at telefonselskapet ditt lagrer trafikkdata om telefonbruken din når formålet er å bekjempe kriminalitet. Selv om det kreves rettslig kjennelse for at telefonselskapet ditt skal få lov til å gi opplysningene til politiet (noe de i dag ikke trenger be om), dersom regjeringens forslag vedtas. Og selv om det kreves at den aktuelle forbrytelsen må ha 4 års strafferamme for at retten skal kunne gi pålegg om utlevering (faktisk 5 års strafferamme for å utlevere lokasjonsdata om hvor du var da du ringte eller sndte SMS).
Dersom formålet er å sende deg en regning, da syns motstanderne det er greit. Men om opplysningene kan brukes til å rulle opp spritsmuglerbander, voldtekt eller drap – nei, da er det bedre at gjerningsmannen går fri.
Kommersielt er bra, samfunnsformål er krenkende.
“Staten behandler alle som kriminelle hvis DLD innføres”, er omkvedet fra motstanderne.
Og da har jeg en idé.
Sett motstanderne i en bil, og send dem på en promillekontroll. Da opplever de en krenkelse som må være langt mer innvaderende enn at deres eget telefonselskap loggfører deres egne trafikkdata:
- De blir tvangsstoppet av en offentlig tjenestemann (ikke et selvvalgt privat selskap)
- De får konstatert lokasjon (uten at de er mistenkt for kriminalitet med 5 års strafferamme)
- De blir avkrevd legitimasjon (mobilen din kan du låne bort, men ikke førerkortet ditt)
- De blir bedt om å blåse uten at det foreligger rettslig kjennelse eller konkret mistanke mot deg for fyllekjøring (“alle mistenkes for å være kriminelle”)
- De blir sanntidskontrollert (mens DLD kun kan brukes i ettertid, etter rettslig prøving)
- Du må selv bevise din uskyld ved å blåse – nekter du er det inn i politibilen og ned til stasjonen for å ta blodprøve (mens i alle andre kriminalsaker er det aktoratet som må bevise at du er skyldig, ikke du selv som må bevise din egen uskyld)
Etter en så grundig krenkelse av sin personlige integritet – og det å bli behandlet som forbryter av selveste Staten – er det lov å håpe at de ser hulheten i sin egen argumentasjon. Men jeg forventer det jo ikke.
Det er åpenbart at for partiene SV og Senterpartiet er det viktigere å “i EU en på trynet” enn å gi norsk politi de samme redskapene som politiet i våre demokratiske naboland i Europa har i kampen mot alvorlg kriminalitet. Og det er like åpenbart at for Frp, Venstre og Krf er det viktigere å “gi Ap en på trynet” enn å bekjempe alvorlig kriminalitet.
Så er det å håpe at flertallet i Høyres stortingsgruppe tar ansvar i denne saken, og sørger for at det blir flertall for innføring av DLD i Norge etter de svært restriktive og personvernvennlige reglene som Arbeiderpartiet foreslår. Høyre-leder Erna Solberg har allerede sagt at partiet vil stemme samlet i saken. Og står Høyre og Ap sammen om å gi politiet virkningsfulle redskaper mot alvorlig kriminalitet, kan du og jeg puste lettet ut.
For da får ikke spritsmuglere, drapsmenn, voldtektsforbrytere og andre tungt kriminelle det frie spillerommet som dagens korte lagringstid gi dem – og som SV, Senterpartiet, Frp, Venstre og Krf fortsatt går inn for å la dem ha.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Relatert medieomtale:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10091080
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Norge bør absolutt innføre Datalagringsdirektivet.
Datalagringsdirektivet dreier seg om å gi norsk politi de samme redskapene til å bekjempe alvorlig kriminalitet som det politiet i resten av Europa har. Datalagring er ikke noe nytt: Det lagres allerede! Politiet har adgang til lagret trafikkdata allerede! Direktivet innebærer i praksis bare en formalisering av dagens regime, det blir faktisk strengere regulert enn i dag, Det blir et generelt krav om skjellig grunn til mistanke om at det har skjedd et straffbart forhold med en strafferamme på fire år.
Det er altså ikke noen ny etterforskningsmetode som blir innført med DLD. Poenget med å innføre DLD er at politiet ikke skal miste muligheten til å benytte seg av trafikkdata også i fremtiden.
Å si nei til Datalagringsdirektivet er å si nei til at norsk politi skal få samme mulighet i morgen som de har i dag til å bekjempe og straffeforfølge alvorlig kriminalitet.
Det store flertallet av norske velgere støtter Datalagringsdirektivet: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7436789
Min antagelse er at de støtter direktivet fordi de ser trusselen fra alvorlig kriminalitet som en langt større trussel enn at ditt og mitt telefonselskap fortsatt skal lagre trafikkdata om når vi ringer, hvem vi ringer og hvor vi er når vi ringer. Det er rett og slett et veldig lite inngrep at Chess vet hvem jeg ringte til i forrige måned – inngrepet er så lite at jeg jo aksepterer det for fakturaformål i dag. Hvorfor skal jeg ikke akseptere det samme inngrepet for å bekjempe alvorlig kriminalitet? Er kamp mot kriminalitet et mindre aktverdig formål enn å tjene penger?
Det er forstemmende å se hvor lite datalagringsmotstanderne bryr seg om selve grunnen til at politiet har behov for trafikkdata: nemlig at det blir begått alvorlig kriminalitet i samfunnet vårt. Folk drepes og voldtas. Seksuelle overgrep mot barn legges ut på nettet, og folk som laster det ned bidrar til å opprettholde overgrepene. Væpnede ran skjer i bølger. Dette er grunnen til at politiet har tilgang til trafikkdata, og at de ønsker fortsatt tilgang i fremtiden: De ønsker å bekjempe disse formene for alvorlig kriminalitet, og trenger trafikdata for å greie det!
At bruken av trafikkdata er viktig i politiets arbeid med å etterforske alvorlig kriminalitet viser dagens praksis. Ifølge Kripos ble det i 2008 innhentet trafikkdata i 50 prosent av alle straffesaker som omhandlet alvorlig kriminalitet. Og i 80 prosent av disse sakene hadde trafikkdata stor betydning for etterforskning og domfellelse.
Uten tilgang til trafikkdata, ville poitiet stått mye dårligere rustet – og de ansvarlige for grov og alvorlig kriminalitet ville gått fri. Da snakker jeg om voldtektsmenn, drapsmenn, ransmenn og barnepornoprodusenter – ikke om småkjeltringer som butikktyver og fildelere.
Hvem tjener på at politiet mister sin tilgang til trafikkdata? Ikke vanlige nordmenn i allefall. De vil jo ikke merke noen forskjell. Ikke ofrene for alvorlig kriminalitet heller. De vil stadig sjeldnere få se gjerningspersonene straffet. Nei, de som tjener på at datalagringsmotstanderne vinner frem – er de tunge kriminelle som driver alvorlig kriminalitet. Å la drapsmenn gå fri fordi man er mot at ditt og mitt telefonselskap skal lagre informasjon om når og hvor vi har ringt til hverandre – det er i mine øyne totalt absurd. Og det er en linje som hele resten av Europa sier klart nei til.
Og som altså også det store flertallet av norske velgere sier nei til.
Jeg håper Stortinget lytter til folket og til de gode og velbegrunnede rådene fra statsadvokatembetet, Kripos, PST og de som er satt til å bekjempe alvorlig kriminalitet i Norge: Innfør Datalagringsdirektivet nå – så vi sikrer mulighet til å oppklare alvorlig kriminalitet også i den ære fremtid da telefon- og internettselskapene selv har et stadig kortere behov for lagring utfra egendefinerte behov.
Datalagring er bra for Norge.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
I dag har en rekke nyhetsaktører (f.eks. P4 og Aftenposten) vært ute med en nyhet som skal “sparke beina under” argumentasjonen for å innføre Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge. Nyheten har et stort problem: Den er kliss feil!
Justisdepartementet har forsåvidt vært ute og prøvd å forklare at meldingen mange medier har kringkastet, ikke er riktig. F.eks. i denne artikkelen i VG. Men selv om departementet har helt rett, oppklarer de ikke spesielt mye. Hele “oppklaringen” minner mer om en slags skyggelegging og mistenkeliggjøring av talltolkninger.
Uten å være konkrete på hva som er feil, oppnår derfor ikke departementet det de ønsker: At fakta skal danne grunnlaget for den offentlige debatten om DLD.
Her på Sosialdemokraten.no får du derfor begrunnelsen for hva som er feil i den første meldingen mediene presenterte i dag.
For det første: Dagens nyhet er ingen nyhet. Det er en gammelhet. Disse opplysningene har vært kjent i svært mange måneder allerede, og har både vært omtalt i enkeltmeder tidligere – og tilbakevist de samme steder. Ensporede DLD-motstandere bruker likevel statistikken støtt og stadig, selv om de vet at den er feil. Venstres partileder Trine Skei Grande er en av disse.
Forskjellen fra tidligere omtale og dagens omtale er at motstanderne av DLD i dag fikk NTB til å sende ut en nyhetssak, som resten av presse-Norge slukte ukritisk (det er dette som pleier å skje når de får noe fra NTB, de påregner at saken er sjekket ut godt nok og gjør ingen egne vurderinger av det faktiske innholdet).
For det andre: De som står bak den – ved første øyekast – oppsiktsvekkende opplysningen om at det ble FÆRRE oppklaringer av forbrytelser i Tyskland da de innførte DLD, er ikke tyske myndigheter. Ei heller offentlige statistikkbyråer eller tysk politi. Nei, det er den tyske kamporganisasjonen “AK Vorratsdatenspeicherung”. Hva denne organisasjonen kjemper mot? Vel…det er dét som er noe av det snedige: De kjemper mot datalagring!
Norske medier kjører rett ut en sak på tall fra den tyske søsterorganisasjonen til “Stopp DLD”, tall som tysk politi, tyske statistikkbyråer og tyske myndigheter ikke kan stille seg bak. Også dette har vært kjent lenge – f.eks. omtalte Advokatbladet denne organisasjonens håpløse omgang med tall – og norske DLD-motstanderes bruk av tallene – helt tilbake i 2009 (artikkelen er verdt å lese, den viser hvor virkelighetsfjerne en del av argumentene fra DLD-motstanderne faktisk er).
AK Vorratsdatenspeicherung har tidligere påstått at tallene deres er kvalitetssikret av Max Planck-instituttet. Det har de nå sluttet med. Grunnen er formodentlig at Max Planck-instituttet har rykket ut i tyske emdier og forklart at de overhodet ikke har hatt med disse tallene å gjøre, og derfor ikke kan gå god for dem.
For det tredje: Metoden som AK Vorratsdatenspeicherung har brukt brukt går ut på å sammenligne saker hvor elektroniske spor var slettet – med hele den tyske kriminalstatistikken. Deretter regner de ut hvor mange prosent av alle saker som hadde manglende spor. Dette blir jo kliss feil, forstår alle som har et minimum av kjennskap til statistisk analyse.
La meg likevel ta det grundig for deg – det feilaktige ligger i at politiet ikke spør etter elektroniske spor der slike ikke er tilgjengelige!
Det er forøvrig ikke kun Venstre-leder Trine Skei Grande som har brukt de feilaktige opplysningene offentlig. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) og stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) er blant dem som åpenbart griper til argumenter som er helt uten røtter i virkeligheten når de ser at de kan brukes til å tjene deres eget mål. Da får vi ikke en opplysende debatt bygget på fakta, men en fordummende debatt bygget på feil, fordommer og myter. Sitatfeilene er alvorlige fordi de gjøres til en «grand finale» i en argumentasjonsrekke.
Såpass sentrale aktører i en viktig samfunnsdebatt burde visst bedre enn å argumentere ut fra et feil faktagrunnlag – særlig når påstandene gjentatte ganger er gjendrevet. Hvis man skal argumentere for at politiet og påtalemyndigheten ikke har behov for trafikkdata, bør man i det minste gjøre dette ut fra et bedre grunnlag enn fiktive fakta.
Datalagringsdirektivet dreier seg om å gi norsk politi de samme redskapene til å bekjempe alvorlig kriminalitet som det politiet i resten av Europa har. Og Sosialdemokraten.no forventer ikke at oppklaringsprosenten vil øke radikalt med innføringen av DLD i Norge. Grunnen er åpenbar: Det lagres allerede! Politiet har adgang til lagret trafikkdata allerede! Direktivet innebærer i praksis bare en formalisering av dagens regime, det blir faktisk strengere regulert enn i dag, det blir et generelt krav om skjellig grunn til mistanke om at det har skjedd et straffbart forhold med en strafferamme på fire år.
Det er altså ikke noen ny etterforskningsmetode som blir innført med DLD. Poenget med å innføre DLD er at politiet ikke skal miste muligheten til å benytte seg av trafikkdata også i fremtiden.
DLD-motstanderne som klamrer seg til faktafusk gjør det ikke fordi det er deres siste håp. De gjør det fordi det er deres eneste.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
I desember viste en meningsmåling fra Synovate at et stort flertall i folket sier JA til Datalagringsdirektivet. Blant Høyres velgere svarte 63 % ja, mens bare SV og Rødt hadde et flertall av motstandere blant sine velgere.
Hvis Høyres sentralstyre skal lytte til andre enn seg selv i denne saken, bør det være sine egne velgere. Og de sier krystallklart JA til å gi politiet de redskapene de ber om. Dette er forøvrig like redskaper som våre naboland Finland og Danmark allerede har – og som Høyres regjerende søsterparti i Sverige foreslår å innføre.
Til dere som skremmer med nær sagt alt fra dommedag via politistat til totalitært meningsdiktatur hvis Datalagringsdirektiet blir innført: Er demokratiet avskaffet i Danmark? Er ikke Nederland og Frankrike lenger liberale rettsstater? Disse skremslene deres holder overhodet ikke vann – at telefonselskapet ditt skal lagre hvem du ringer til, når du ringer og hvor du var da samtalen begynte er IKKE noen trussel mot vårt frie samfunn.
Det som derimot ER en trussel mot samfunnet vårt, er dersom tungt kriminelle skal få operere mer eller mindre i fred, fordi norsk politi ikke får samme redskap til å bekjempe alvorlig kriinalitet som det resten av Europa har. I Norge slettes digitale trafikkdata etter 21 dager (for nett), 3 måneder (for mobiltelefoni med månedsfaktura) og 5 måneder (telefoni og mobiltelefoni med kvartalsfakturering). Dette er kortest i Europa. Når politiet blir klar over at kriminalitet har funnet sted, er bevisene allerede slettet. Poltiet henlegger alvorlige saker hver uke fordi bevisene er slettet for evig tid. Og DET truer samfunnet vårt.
Alle som mener at en viktig oppgave for myndighetene er å sikre innbyggene mot vold, kriminalitet og overgrep fra andre innbyggere, bør vente utålmodig på at Datalagringsdirektivet inføres her hjemme som i 20 andre europeiske land hittil!
Som et parti med kunnskapsbasert tilnærmng til politikk, håper jeg at Høyre også i denne saken vil se gjennom skremslene fra motstanderne, og ende på en tilsvarende løsning som det deres svenske og danske søsterpartier har valgt å gå for.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Som jeg skrev i min bloggpost “Datalagring eller personvern? Ja takk, begge deler!“, er den trusselen som fanatisk ekstremisme representerer i form av terrorisme en av de aller største trusler mot vår samfunnsorden. At terrortrusselen også gjelder oss i Skandinavia, har bomben i Stockholm med all tydelighet vist oss.
Store deler av Europa har innført Datalagringsdirektivet (DLD) som et middel i kampen mot terrorisme. Med lagring av trafikkdata fra elektronisk kommunikasjon gir vi samfunnet en mulighet til å oppdage terrorisme mens den planlegges, og en sjanse til å nøste opp nettverk og celler som planlegger angrep mot våre samfunn. Det samme gjelder annen samfunnsundergravende kriminalitet.
I Sverige har de ikke innført DLD ennå. Den svenske regjeringen fremmet lovforslaget sitt 9. desember i år, dagen før den norske regjeringen fremmet lovforslaget her hjemme. I land som Danmark, Nederland og Frankrike har nasjonalforsamlingene innført direktivet, og dermed gitt politiet og samfunnet som sådan bedre verktøy i å bejempe terrorisme enn det vi har her til lands.
Allerede dagen etter bomben i Stockholm, ser vi at politiet nå leter etter lagret data for å finne ut mer om ugjeringen og for å finne ut om det er flere personer som står i ledetog med bombemannen. Men de kjemper en vanskelig kamp. Den såkalte “FRA-loven” – som motstanderne av DLD i Norge fremolder som en langt mer vidtgående lov enn DLD – gir nemlig ikke adgang til innsamling av data som starter og slutter i Sverige. Det er kun kommunikasjonen fra utlandet til Sverige eller fra utlandet til utlandet VIA Sverige man kan samle inn.
Så terrorister som konspirerer internt i landet – og holder seg til å kommunisere med hverandre uten å ringe eller bruke datatrafikk til/fra utlandet – vil derfor ikke kunne registreres med de svenske FRA-lovene. Som altså norske DLD-motstandere utrolig nok mener er en lov som går altfor langt i krenkelse av personvernet.
Tillater vi at virksomme redskap mot organisert kriminalitet og terrorisme blir forbudt å bruke, er vi ute og kjøre. Da har vi en tilstand av personvernhysteri der alle mulige andre hensyn skal legges til side, og der vi stiller oss åpne for terrorangrep og annen svært alvorlig kriminalitet fordi vi ikke vil at telefonselskapene skal lagre de samme typer opplysninger som de alltid har lagret. Forskjellen er at selskapene tidligere har lagret for egne fakturaformål, og ikke lenger har samme lagringsbehov på grunn av fremveksten av fastprisabbonement og forhåndsbtealte tjenester. Da må samfunnet sørge for å sikre denne lagringen – rett og slett fordi det er viktige samfunnshensyn vi ikke kan ivareta på en troverdig måte uten å lagre trafikkdata.
Jeg er absolutt villig til å la telefonselskapet mitt lagre informasjon om når jeg ringer, hvor jeg ringer, hvem jeg ringer til og hvor lenge samtalen varer. Og tilsvarende for min internettleverandør. Og jeg har ingen innvendinger mot at domstolene kan vurdere om selskapene skal pålegges å utlevere dette til politiet ved en etterforskning – enten for å få meg sjekket ut av en sak, eller for å skaffe grunnlag for en tiltale.
Eller for å forhindre en terrorhandling der potensielt hundrevis eller tusenvis av liv kan gå tapt.
Trusselen terrorisme og alvorlig kriminalitet utgjør mot de frie ideer og idealer vårt samfunn bygger på, er altfor alvorlig til at vi kan avfeie datalagring med utsagn som at “det skjer nok ikke her” eller “det er viktigere å unngå at telefonselskapet mitt lagrer trafikkinformasjon om min telefonbruk enn å hindre terroranslag på norsk jord”.
La politiet og sikkerhetsmyndighetene få det redskapet de ber om i kampen mot krefter som vil ødelegge samfunnet vårt. Innfør Datalagringsdirektivet nå!
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Relatert medieomtale:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10020200
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10020207
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10020182
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10020179
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10020188
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10020180
http://www.vl.no/samfunn/article106632.zrm
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/hyllet-terroraksjoner-og-martyrer-paa-facebook-3364075.html
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/-dette-er-en-terrorhandling-3364044.html
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/selvmordsbomber-i-stockholm-bomben-gikk-av-for-tidlig-3364017.html
http://www.svd.se/ego/mainColumn_s185/http://www.svd.se/nyheter/inrikes/1230-reinfeldt-om-bombdadet_5803591.svd
http://www.svd.se/ego/mainColumn_s185/http://www.svd.se/nyheter/inrikes/sprangning-var-terroristbrott_5803379.svd
http://www.svd.se/ego/mainColumn_s185/http://www.svd.se/nyheter/inrikes/man-sprangde-sig-sjalv-i-stockholm_5802915.svd
http://www.svd.se/ego/mainColumn_s185/http://www.svd.se/nyheter/inrikes/vittne-folk-skrek-pa-platsen_5802727.svd
http://www.svd.se/ego/mainColumn_s185/http://www.svd.se/nyheter/inrikes/hot-mot-svenskar-i-mejl_5802959.svd
http://www.svd.se/ego/mainColumn_s185/http://www.svd.se/nyheter/utrikes/imam-fordomer-bombningen_5803263.svd
http://www.svd.se/ego/mainColumn_s185/http://www.svd.se/nyheter/inrikes/sapo-hojer-inte-terrorberedskapen_5803009.svd
http://www.dn.se/nyheter/sverige/reinfeldt-daden-vacker-fragor-1.1225917
http://www.dn.se/go/e/board_1;afu=www.dn.se/http://www.dn.se/nyheter/sverige/polisen-haller-presskonferens-1.1225866
http://www.dn.se/go/e/board_1;afu=www.dn.se/http://www.dn.se/nyheter/sverige/flera-terrorhot-under-hosten-1.1225880
http://www.dn.se/go/e/board_1;afu=www.dn.se/http://www.dn.se/nyheter/sverige/forst-pa-plats-som-en-bomb-exploderat-mot-hans-mage-1.1225806
http://www.dn.se/go/e/board_1;afu=www.dn.se/http://www.dn.se/nyheter/sverige/ranstorp-nivan-pa-det-tekniska-kunnandet-avgorande-1.1225890
http://www.dn.se/go/e/board_1;afu=www.dn.se/http://www.dn.se/nyheter/sverige/bildt-ett-forsok-till-terrordad-1.1225819
http://www.dn.se/go/e/board_1;afu=www.dn.se/http://www.dn.se/nyheter/sverige/kan-slappa-ut-onda-krafter-1.1225860
http://www.gp.se/nyheter/sverige/1.509557-reinfeldt-om-bombdadet
http://www.gp.se/nyheter/sverige/1.509469-man-sprangde-sig-mitt-i-stockholm
http://www.gp.se/nyheter/sverige/1.509493-sapo-det-handlar-om-terrorbrott
http://www.gp.se/nyheter/sverige/1.509498–ett-led-i-en-politisk-kamp-
http://www.gp.se/nyheter/sverige/1.509569-sjalvmordsbombaren-hyllas-som-martyr
http://www.gp.se/nyheter/sverige/1.509544-polisen-skarper-bevakningen-kring-lars-vilks
http://www.gp.se/nyheter/sverige/1.509552–allt-har-gatt-snett-for-den-har-killen-
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10020252
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10020261
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10020250
http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/-naa-er-vi-alle-fredsaktivister-3364356.html
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Hvis vi alle måtte gi opp litt av vårt personvern for å få en tryggere tilværelse, burde vi da gjøre det? Er kampen mot organisert og samfunnsødeleggende kriminalitet så viktig at vi er villige til å godta en innskrenking av våre liberale friheter – i bytte mot bekjempelse av terrorisme, drap, seksuelt misbruk av barn eller menneskehandel? Bør vi tillate at ALLE overvåkes, for dermed å stille sterkere i forebygging, opprulling, etterforskning og straffeforfølgelse av de få som driver med alvorlig kriminalitet? Med Datalagringsdirektivet (DLD) er ikke dette relevante dilemmaer. Vi får i pose og sekk. BÅDE kamp mot kriminalitet OG et personvern som ikke svekkes, men snarere styrkes.
Debatten om DLD har hittil i stor grad skjedd på motstandernes premisser. Og det er synd, for ensidig argumentasjon ødelegger for en opplysende debatt.
Du får ha surfinga di i fred!
Datalagringsdirektivet handler om å standardisere hvordan TRAFIKKdata skal lagres. Trafikkdata skiller seg fra INNHOLDSdata ved at det i all hovedsak er de opplysningene ditt telefon- eller internettselskap lagret om din tjenestebruk i går – som også skal lagres i morgen. Med andre ord: Du får ha surfinga di i fred! Det som skal lagres er at datamaskinen din var koblet til internett. Det skal ikke lagres hva du surfet på og hvilke programmer du brukte. Ingen vil vite om du brukte Skype, Explorer, Messenger eller et torrents-program og ingen vil vite hvem du hadde kontakt med eller hvilke sider du besøkte.
Og tilsvarende med telefonbruken din. Ingen skal lagre innholdet i SMS-meldinger eller telefonsamtaler med bakgrunn i DLD. Og de trafikkdata som skal lagres i morgen, ble også i all hovedsak lagret i går.
Lagringen skal endatil skje på samme måte som før: Det er det enkelte telefon-, mobiltelefon- eller internettselskap som skal lagre denne informasjonen.
Hvorfor da overhodet innføre DLD? Kan vi ikke la selskapene holde på slik de har gjort siden telefonen begynte sin inntogsmarsj her i landet?
Mindre lagringsbehov?
Svaret er at telefoni- og internettselsapene i stdig mindre grad har et eget behov for å lagre denne informasjonen. Da jeg fikk mitt første internettabonnement i 1998, betalte jeg en minuttpris (som var ganske stiv) for å sitte oppkoblet via en ISDN-linje. Prisen var avhengig av hvor mye jeg satt pålogget, og når på døgnet jeg var pålogget. Dermed hadde Telenor (som jeg brukte) et detaljert lagringsbehov for mine trafikkdata. De skulle sende faktura, må vite.
Men i 1999 eller 2000 byttet jeg abbonement – og kunne surfe så mye jeg ville mellom bestemte klokkeslett for en fast pris pr. måned. Surfet jeg utenfor de avtalte klokkeslettene måtte jeg betale ekstra. Lagringsbehovet var altså redusert, men internetteverandøren min måtte fortsatt lagre detaljer rundt trafikken min for fakturaformål, for jeg brukte abbonementet utenom de avtalte tidene.
Nå har jeg et abonnement der jeg betaler fast pris pr måned, og bruker det så mye jeg selv vil døgnet rundt. Internettleverandøren har ikke lenger et egenbehov for å logge trafikken min.
Dersom vi som samfunn aksepterer at selskapene slutter å lagre trafikkdata – vil vi som samfunn også akseptere at informasjon politiet HITTIL har hatt tilgang til i etterforskningsøyemed vil forsvinne i framtida. Den teknologiske utviklingen gjør altså at vi – som samfunn – mister viktige redskaper for å rulle opp, etterforske og straffeforfølge forbrytelser som vi alle mener burde vært rullet opp, etterforsket og straffeforfulgt.
Utviklingen er den samme innenfor telefoni- og mobiltelefoniområdet. Minuttpriser og tellerskritt avløses i større og større grad av fastprisløsninger og prepaid-abbonement.
Men når samfunnets behov for lagring ikke minker i takt med selskapenes behov for lagring, nettopp da er det vi trenger lovbestemmelser som ivaretar de hensyn vi alle er opptatt av: Kampen mot alvorlig kriminalitet.
Trussel mot vestlige liberale verdier
Fra motstanderne av DLD fremheves det at kampen mot kriminalitet må skje innenfor rammene av den liberale rettsstatstradisjon vi har i Vest-Europa. Og det er jeg helt enig i. Faktisk har jeg aldri hørt en eneste tilhenger av DLD si at det beste er å avskaffe rettsstaten og innføre totalitære politistatsmetoder for å bekjempe kriminalitet. Det skulle også bare mangle.
For det er jo ikke dét dette dreier seg om, til tross for at mange DLD-motstandere forsøker å skremme oss til å tro at kampen om DLD er kampen mellom rettsstat og politistat. Kampen mellom demokrati og diktatur. Mellom det gode og det onde. Mellom svart og hvitt.
For det motstanderne av DLD elegant hopper over, er jo at DLD er et virkemiddel nettopp i den del av verden der liberale rettsstatstanker har de beste villkårene – ikke bare i vår tid, men i hele menneskehetens historie. Det er Vest-Europa vi snakker om. Ikke Iran. Ikke Hviterussland. Ikke Nord-Korea. Ikke Romania under Ceaucescu eller Sovjetunionen under Bresjnev.
Den største trusselen i vår tid mot vår samfunnsorden og vårt liberale samfunn, er IKKE trusselen om irregulær overvåkning fra myndighetenes side. Det som truer oss og vår samfunnsorden er den trusselen som fanatisk ekstremisme representerer i form av terrorisme. Og den trussel narkotikakarteller og organiserte nettverk av overgripere på jakt etter barn å forgripe seg på representerer. I Vest-Europa – i vår tid – er myndighetene på vår side. Ikke på terroistenes, overgripernes eller narkotikabandenes side.
Dermed blir ikke DLD en trussel mot de liberale verdier våre vestlige samfunn bygger på. DLD blir snarere et redskap som gjør oss i bedre stand til å opprettholde våre liberale samfunn.
Overvåket i over 100 år?
Påstanden om at DLD innebærer en overvåkning av alle innbyggere – og en mistenkeliggjøring av alle – er en påstand som motstanderne av direktivet stadig vekk fremsetter. Og det er en dypt urimelig påstand som ikke bidrar til å opplyse debatten, snarere til å forsøple den.
For hvis lagring av trafikkdata innebærer overvåkning – har vi da vært overvåket i over 100 år? Telefonselskapene har jo hele tiden lagret slike trafikkopplysninger. Og politiet har hele tiden hatt mulighet til å be om tilgang for å etterforske kriminalitet. Er det virkelig slik at telefonseskapenes lagring av våre trafikkdata har vært et dypt inngrep i vår private sfære som kan karakteriseres som overvåkning av hele befolkningen?
Og hvilke reelle negative konsekvenser har i såfall dette åført vårt samfunn og oss som enkeltmennesker?
Det fremstår som det reneste sludder å hevde at vi har vært overvåket helt siden telefonen kom til landet. For om dette hadde vært korrekt – da ER VI ALLEREDE et totalitært samfunn basert på politistatsprinsipper. Vi trenger ikke vente på DLD for å hevde noe slikt. DLD vil jo bare systematisere hvordan lagringen skal foregå, men rent faktisk har lagringen som prinsipp eksistert lenger enn Norge har eksistert som selvstendig nasjon.
Og da blir det absurd å påstå at lagring av trafikkdata gjennom DLD innebærer overgang til et overvåkningssamfunn. Var vi ikke et overvåkningssamfunn da trafikkdata ble lagret i går, så blir vi heller ikke et overvåkningssamfunn når trafikkdata lagres i morgen.
Det er lett å unngå DLD for de kriminelle!
Fra motstanderne av DLD blir det fremhevet at samfunnet – i tillegg til å mistenke oss alle for å være forbrytere – innfører et regelverk som det er lett for kriminelle å omgå. Og det er selvsagt riktig at det er mulig å planlegge kommunikasjonen sin på en måte som gjør at man i stor grad kan unngå å legge igjen trafikkdata. Ved å f.eks. gå ned på nærmeste bibliotek og låne datautstyret der, vil man ikke kunne spores på personnivå dersom politiet i ettertid skulle fatte interesse.
Men er det egentlig sannsynlig at noen tar med seg et webkamera til nærmeste bibliotek for å filme et seksuelt overgrep og sende det live ut på nettet?
Neppe.
Med DLD gjør samfunnet det VANSKELIGERE å være usynlig for politiet dersom man opererer utenfor lovverket. Man gjør det ikke umulig. Men så er da heller ikke DLD det eneste verktøyet samfunnet har i kampen mot organisert kriminalitet. Det er derimot et redskap som gjør veldig mange av de andre redskapene mye mer effektive.
Et slags «monsterredskap mot organisert kriminalitet», med andre ord.
Det skal tungtveiende grunner til for at vi som samfunn sier nei til et slikt redskap.
Å si nei til DLD fordi det kan unngås av de kriminelle, blir som å nekte politiet å lete etter fingeravtrykk på et åsted – fordi hansker tross alt er oppfunnet!
De aller aller fleste som driver med alvorlig kriminalitet kommuniserer på samme måte som de aller aller fleste lovlydige mennesker. Derfor vil kommunikasjonen deres lagres ved innføringen av DLD, slik den også har vært lagret tidligere i Norge.
Og slik lagring er uhyre viktig. Trafikkdata blir innhentet i halvparten av alle alvorlige straffesaker i Norge (drap, narkotikaforbrytelse, ran og seksuelle overgrep). Og i mer enn 80 % av domfellelsene inngår trafikkdata i grunnlaget for rettens beslutning om skyldspørsmålet.
Personvernet svekkes ikke, det styrkes
Med innføringen av DLD i Norge, vil vi styrke samfunnets muligheter til å bekjempe kriminalitet i framtida. Det alene er et svært tungtveiende argument for å innføre DLD. Men selv med dette tunge argumentet kunne det vært forsvarlig å vende tommelen ned, hvis prisen på andre områder var altfor høy.
Og motstanderne av DLD mener de har funnet et slik argument som trumfer alle andre argumenter:
Personvernet.
For min del anser jeg personvern for å være et spørsmål om gradering, ikke om enten-eller. Man kan ha et samfunn med svakt personvern eller med sterkt personvern. Men det er meningsløst å snakke om samfunn der man enten har eller ikke har personvern.
Med innføringen av DLD i Norge vil personvernsituasjonen snarere styrekes enn svekkes. Nivået vil være omtrent som i dag. Det er nok å se til andre land i Europa for å danne seg et bilde. Land som Storbrittanna, Danmark og Nederland har ikke gått fra å være liberale retsstater til å bli totalitære politistater da de innførte DLD, har de vel? Jeg er rett nok politisk uenig med regjeringen i Danmark i ganske mye, men det er vel urimelig å mene at det er diktatur der? Hvorfor argumenterer da DLD-motstanderne i Norge slik de gjør? Erfaringen fra alle andre land som har innført DLD viser jo at skremslene er nettopp dét – skremsler.
Og samtidig har alle land muligheten til selv å velge HVORDAN direktivet skal implementeres i den nasjonale lovgivningen. F.eks. gjelder dette lengden på lagringen, det gjelder hvorvidt man skal ha lokal lagring hos tjenestetilbyderne eller sentral lagring i et stort fellesregister og en god del andre forhold som kan ha betydning for personvernet.
I Norge vil vi etter alt å dømme velge lokal lagring hos de ulike leverandørene. For selv om de dataene som lagres ikke har med innholdet i kommunikasjonen å gjøre, har vi sett at store enkeltarkiv er mer sårbare for hacking og annen irregulær inntrenging enn spredte arkiver hos hver enkelt tilbyder. Kan du huske noen gang der Telenor, Tele2, ICE eller noen annen leverandør har opplevd at folk har stjålet rene trafikkdata fra dem, og der dette har ført til nærmest uoverstigelige problemer for enten enkeltmennesker eller samfunnet som sådan? Jeg kan ikke huske det.
Derimot kan jeg huske en rekke eksempler på at alvorlig kriminalitet ikke har blitt etterforsket ferdig eller at gjerningsmennene har gått fri – fordi trafikkdata ikke har vært lagret. Politiet har rett og slett ikke hatt muligheten til å gjøre jobben sin. Det er nærmest en hverdagslig hendelse å lese om slikt i avisene. At kriminelle går fri har en personvernmessig slagside – som er negativ for oss som enkeltmennesker og som samfunn.
I dag er det ingen entydige bestemmelser på hvem som kan få tilgang til lagret data, og det er ingen entydig bestemmelse rundt hva som skal lagres eller lengden på hva som skal lagres. Med DLD vil reglene bli klare og entydige. Dét er en styrke for personvernet. Mens f.eks. NAV i dag kan gå inn og hente ut opplysninger om hvem som helst – nærmest etter eget forgodtbefinnende – vil det i fremtiden ventelig være et krav om at domstolene gir samtykke til innhenting av slik informasjon. Dét er også en styrke for personvernet.
De som er opptatt av personvernet bør rette fokuset mot helt andre samfunnsfenomener enn DLD. Se deg rundt neste gang du er ute i en stor eller mellomstor norsk by. Hvor ofte oppdager du at du blir filmet? Min spådom er: Nesten aldri. Men faktum er at du er synlig støtt. Og du lagres. Neste gang du betaler i butikken og drar Coop-kortet eller Trumf-kortet ditt, blir forbruksvanene dine lagret. Og du lagres. Neste gang du er på en nettside blir sannsynligvis nettsurfvanene dine lagret (med mindre du har gjort noe med innstillingene på maskinen din for å forhindre det, de fleste har ikke rørt innstillingene). Neste gang du gjør et søk på Google eller sender en mail med Gmail blir du lagret. Kanskje for alltid. For Google liker å gi deg reklame som er tilpasset de interesser de antar at du har, f.eks. basert på innholdet i epostene dine.
Ja, på innholdet. Ikke på trafikken.
Og legger du ut et bilde på Facebook, tilhører bildet Facebook. Ikke for en dag eller en uke. Men for alltid. Det gjelder også om andre legger ut et bilde av deg.
Og det er altså innholdet de eier. Ikke kunnskapen om trafikken.
Bruker du iPhone, slik stadig flere gjør, eier Apple rettighetene til kunnskapen bruken gir om deg. Om apps du har brukt, om hvor du har befunnet deg, om hvem du har kommunisert med.
Altså både innhold og trafikkdata.
Og de eier det ikke for en periode på 6 – 24 måneder som DLD legger rammer for. Nei, de eier det for alltid.
Bevissthet rundt personvernet er svært viktig for både samfunnet og for hver og en av oss. Men å bruke personvernet som et slags trumfkort mot DLD er en veldig farlig galei å begi seg ut på. I høyden kan man oppnå å bekjempe en personvernendring som faktisk er til det bedre for hver og en av oss. Og i verste fall kan man ende opp med å frata samfunnet det verktøyet som gjør alle våre andre verktøy i stand til å fungere best mulig i kampen mot alvorlig kriminalitet.
Trygge og gode rammer for framtidas liberale rettsstater skaper vi sammen med våre naboland. Og i den framtida spiller DLD en viktig rolle. Alternativet til å bruke de samme virkemidler som våre naboland i kampen mot alvorlig kriminalitet er at vi – på grunn av selskapenes stadig mer begrensede behov for lagring – gjør det stadig enklere for kriminelle å operere med Norge som base. Når alle våre naboland samtidig gjør det vanskeligere for kriminelle å operere i fred derfra, står vi i akutt fare for å bli en frihavn for alvorlig kriminalitet.
Motstanderne av DLD bør pålegges å svare på hvordan vi skal unngå å tape i kampen mot alvorlig kriminalitet. Det er ikke nok å peke på teoretiske svakheter ved DLD, så lenge man ikke samtidig kan fremvise troverdige svar på hvordan vi som samfunn skal beskytte våre innbyggere mot terrorisme og annen svært alvorlig kriminalitet.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Relaterte nyheter:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10020021
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/regjeringen-sier-ja-til-datalagringsdirektivet-3362618.html
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/siv-svinger-pisken-3362535.html
http://www.vl.no/samfunn/article106308.zrm
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10020038
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10020035
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10020386
