Bloggpost-arkiv
Her ser du bloggposter fra arkivet Lett blanding kategorien.
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Det er mage som leser Sosialdemokraten.no for tida. Faktisk så mange at denne bloggen i skrivende stund er Norges fjerde største politiske blogg i følge bloggtrafikk-måleren Bloggurat.net. Denne uka har nyheten om terroristsaken der tre personer er arrestert og siktet for å planlegge terroraksjoner i Norge, vært blant det flest har lest på Sosialdemokraten.no. I tillegg har bloggingen om raseringen av ventemottakene vært lest – og kommentert – av mange.
Og blant kommentarene ser vi bevisene på at mange av Frps velgere rett og slett er rasistiske svin som hater de verdier Norge er bygget opp på; toleranse, solidaritet, nestekjærlighet og omsorg settes til side for forslag om å henrette asylsøkere eller å kaste dem levende ut fra fly over åpent hav – ledsaget av hylesterklæringer til Frp og Siv Jensen, og lallende sjikane mot blodrøde sosialistlandssvikerquislinger og annen form for kloakklignende omtale Frp-tilhengerne velger å berike nettdebattene med.
Det høye antallet lesere på bloggen inspirerer uansett til å fortsatt kommentere dagsaktuelle politiske saker, og gjerne med klar politisk brodd. Følg gjerne med utover sommeren, du også!
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Finn Åge Sagbakken
Mens pressen sover trygt fortsetter den intense kampen mot norsk rettssikkerhet med Storberget i spissen. Det er vondt å se at en så hederlig kar plumper uti så jævlig som han gjør. Han må ha dårlige rådgivere og han er etterhvert kjent for å være ukritisk i forhold til det som kommer fra kvinnfolk. Han har faktisk havnet i spissen for en hekseprosess mot norske mannfolk.
At Norge vil markere sin imperialistiske posisjon ved å krige i Afghanistan og la norsk lov gjelde over hele verden er ikke det rareste her. Men litt rart er det dog at norsk sedelighetslov skal gjelde over hele verden. Horekundeloven, som ikke skulle ramme de Nigeria-horene som den angikk, ble som kjent vedtatt. Det er også pussig at nordmenn skal betale skatt til Norge opp til 3 år etter at de har flyttet til et annet land.
Nå ble det ikke noe av hijab, samekofter og nisseluer i politiet. Det ble heller ikke noe av å utvide rasismeparagrafen til å gjelde forbud mot å kritisere islamisme; den ble langt mindre utvidet til å gjelde de som kritiserer dårlige veier. Men underholdningsverdien var absolutt til stede. Vi fikk oss mang en rå latter.
Midt oppe i alt dette har altså Elverum AP klart å hanke inn godt over 100 nye medlemmer. Akkurat det står det respekt av. Noe riktig må de tydeligvis gjøre der borte ved svenskegrensa. Og de rødgrønne i Hedmark legger fortsatt beslag på 3/4 av Hedmarksbenken på Stortinget. Man kan bli maktarrogant av mindre.
Nå var det altså tid for nye framstøt av det tragiekomiske slaget. De fleste oppegående har vel fått med seg tidligere framstøt fra barneombud og justisminister for å senke rettssikkerheten til foreldre, men særlig barn og fedre. Protester fra internasjonale domsstoler preller av som vann på gåsa.
Jeg siterer TV2nyhetene (Publisert 18.12.2009 07.54
Oppdatert 18.12.2009 09.20) og tar forbehold om at Storberget er korrekt referert:
“Storberget vil gjøre det lettere å nekte samvær….Justisministeren vil senke beviskravene for vold i barnefordelingssaker.”
- I barnefordelingssaker skal tvilen komme barnet til gode, og beviskravet må senkes i forhold til dagens praksis, sier justisministeren.” Her agiterer altså vår største rettferdighetsautoritet for at beskyldning skal betraktes som fullgodt bevist.Han vil altså ha mere hekseprosess og brolegger veien med gode hensikter.
Her kan man si at det er fedrene som er tiltalte, mens tvilen kommer anklageren til gode, dvs. mora. Barnet som de påberoper seg å støtte blir frarøvet sin far på tynnest mulig grunnlag. Her kommer nettopp ikke tvilen barnet til gode.Vi mannfolk som har bitter erfaring med systemet vet at det fra før er mer enn nok av konfliktproduserende mekanismer i offentlig norsk familiepolitikk. Så lenge de holder på slik vil jeg fraråde folk å få barn i Norge.
Det stinker gammal humørløs maoisme av kvasilogikken som blir brukt. Jeg ser det komiske, men får ikke til å le.
By Finn Åge Sagbakken
Valget ble nok et prestisjenederlag for Hagen fordi han brukte store penger på Feilskrittspartiet, ehh, jeg mener Tilbakeskrittspartiet, ehh, nei, jeg mener selvfølgelig Fremskrittspartiet som gjør feilsteg i sin kamp for tilbakeskritt.
Partiet gjorde riktignok framgang ved valget, men siktet så til de grader over mål at det måtte oppleves som tilbakegang likevel. De voldsomt optimistiske meningsmålingene gjorde nok sitt til den tapsfølelsen.
Men jeg tror Hagen kan være glad for at det ikke ble regimeskifte. Dette regimet står nemlig for en vanvittig stabilitet. Det er langt mindre revolusjonært enn noe tenkelig borgerlig regime. Disse skattekronene som Hagen holdt på å stirre seg blind på vil han få igjen i godt monn i form av stabil produksjon, stabil kjøpekraft, rolig arbeidsmarked, lav kriminalitet etc. etc.
Hagen framstår her som en gammeldags gjerrigknark. En moderne forretningsmann vet at energiene må flyte og gråter ikke over noen små skattekroner.
På børsen er realismen tilstede i høyere monn. Reaksjonen på rødgrønn valgseier var høyere investeringsvilje:
Landets kapitalister har vel forstått realitetene i det at den rødgrønne regjeringen fortsetter. Børsen blomstrer som aldri før.
“Årsbeste på Oslo Børs”
Om et par år kan Hagen komme tilbake med halen mellom beina og få tilgivelse. Nordmenn er snilde også mot rikinger.
By Finn Åge Sagbakken
Nå mobiliseres det i forskjellige miljøer forran kirkevalget.
Så lenge et flertall av befolkningen er medlemmer er det egentlig gledelig at vanlige folk engasjerer seg i kirkevalget. I vår tid regnes man gjerne som fullgod kristen uten å være så voldsomt opptatt av dystre ting og konstant fordømmelse av hva en måtte anse for å være andres umoral. Det er gledelig akkurat det.
Som gammel religionshater syns jeg ikke denna kirka er så mye å irritere seg over lengre. Hadde jeg oppdaget at jeg enda en gang var tvangsinnmeldt hadde jeg nok blitt vred, men utløsning av den vreden ble jeg snytt for, he he! Jeg husker at jeg i barndommen var sur på foreldrene mine for at jeg var blitt døpt og tvangsinnmeldt, mens jeg var så liten at jeg ikke hadde lært å prate; langt mindre ta stilling til om jeg ville ha en vass-skvett i hodet eller ikke.
I en slags erkjennelse av at barnedåpen var et slags, riktignok mildt overgrep var det vanlig at alle på min alder skulle godkjenne overgrepet i form av en bekreftelse; en såkalt konfirmasjon. Men hyklersk nok skulle dette skje før man var myndig og også før man var gammel nok til å ta stilling til hvorvidt man ville være medlem i noe trossamfunn. Det var vanlig å få gaver i form av klokke og penger. Klokke hadde jeg, men penger var det smått med, så jeg hyklet meg gjennom konfirmasjonen under mantraet “gi hyklerne hva hykleri er”.
Året etter var jeg gammel nok til å melde meg ut av statskirka. Men av en eller annen uforståelig grunn trodde presten han hadde rett til å forlange en begrunnelse for min utmeldelse. Deretter ga han seg til å motsi den begrunnelsen.
Nå var dette en sindig og behagelig prest som tok på seg å være min klasses kristendomslærer på en av landets siste realskoler. Jeg ser ikke bort i fra at det gikk prestisje i saken fordi min onkel grunnla KRF i Romedal og muligens Stange. Til tross for at jeg boikottet salmesang deltok jeg i kristendomsundervisningen for å få poengene det ga på eksamensdokumentet. Dermed ble det mange diskusjoner med denne presten. Vi var begge saklige slik at kristendomstimene ble en interessant avkobling. Og han var real nok til å gi meg Meget i kristendom. Jeg leste og tenkte over det jeg så. Men jeg fant ingenting som begrunnet f.eks. at barna skulle døpes eller at sabbaten skulle flyttes til søndag. Det gamle testamentets ti bud og Luthers ti bud er heller ikke de samme. Det er mye som ikke stemmer som de bokstavtroende ser ut til å godta. Jeg fikk ofte en følelse av at bibelhistoriens Jesus var på vår side, mens de troende var som bibelens hyklerske fariseere; opptatt som de var av splinten i sin brors øye. Kirken har stadig vært i forandring. Det var vel et kirkemøte på 300-tallet som avgjorde hva som skulle være godkjent bibel mere enn tusen år før trykkekunsten nådde Europa.
Denne gangen er det synet på ekteskapsloven som er til revisjon i kirka. Det er mange som tror de hjelper de homofile til fulle menneskerettigheter ved å støtte ekteskapsloven. Men en trenger ikke være religiøs eller ha noe i mot homofile for å være imot ekteskapsloven.
Homofile må gjerne få så mange barn de vil for min del så lenge det er deres egne barn. Men homofili gir dem ingen naturlig rett til å få seg andres barn. Det forundrer meg at det nesten bare er de kristne som ser det. Jeg er fortsatt ikke spesielt religiøs. Men denne gangen må jeg bare innrømme at Høybråten har rett. Det er bare så synd at han ikke også protesterer når det er snakk om heterofiles påtatte rett til å få seg andres barn. Det er nemlig ikke legning det dreier seg om, men barnas menneskerettigheter.
Nå er vi ikke redde for å fornærme de religiøse, men vi er redd for å fornærme de homofile og vi er redde for å fornærme de som ønsker å adoptere eller allerede har adoptert. Men vi burte være mere redde for å fornærme foreldrene som urettmessig blir fratatt sine barn. Barn skal helt enkelt ikke brukes som medisin mot ensomhet og statussavn. Adopsjon hos fremmede skal kun skje når ingen av de nærmeste er i stand til å stille opp.
Vi bør være redde for å fornærme de barna som mister kontakten med sine familier. Særlig farskontakten blir forsømt systematisk i et hyklersk Likestillingsnorge.
Det at enkelte foreldre gjør en dårlig jobb rettferdiggjør heller ikke at Bjørnetjenesten skal ta ungene fra velfungerende foreldre og gi dem til fremmede homofile eller for den saks skyld fremmede heterofile. Det som er bestemmende er i praksis ikke hvorvidt biologiske foreldre er dårlige foreldre, men hvorvidt de har et nettverk som kan forsvare seg. Men dette skal man heller ikke si av frykt for å fornærme de som er ansatte i denne overgrepsetaten uten å ha styrke og selvtillit til å protestere mot overgrepene de selv blir involvert i.
By Finn Åge Sagbakken
Fremmedarbeidere er sånt som vi tradisjonelt forbinder med Tyskland. Nå er det norsk arbeidsliv som har fått en økende tiltrekningskraft internasjonalt fordi vi har ordnede forhold, mens de fleste andre land rammes av harde krisetider. I tillegg til det vanlige innvandringspresset kan vi forvente en eksplosjon av arbeidsinnvandring fra naboland, Østersjøland og EU-land. Det blir det tvingende nødvendig å forholde seg til.
Byggebransjen er kjent for å være utsatt. Nå melder transportsektoren om flere henvendelser om lave lønninger.
Vi må gå ut i fra at dette hovedsakelig er hederlige mennesker som vil foretrekke å operere innenfor loven om det er mulig. Vi bør altså unngå å presse dem over i kriminalitet. Til en viss grad kan vi møte dette positivt ved å la fremmedarbeidere få gjøre nødvendige oppgaver under ordnede forhold; altså i et konstruktivt samarbeid mellom det offentlige, private bedrifter og fagforeninger. For å unngå kaos trengs det nok en smidighet som kan minne om omstillingen av pressa på 80-tallet. Samtidig må det settes inn tiltak mot arbeidsløshet som tilsvarer de forstørrede dimensjonene vi står overfor. Kanskje det er på tide å bygge ut en fleksibel ordning med utdanningsvikariat? En markant utbygging av voksenopplæringen sier seg nesten selv.
Mange må stoppes på en effektiv, men respektfull måte før de kommer hit. Vårt lille land har helt enkelt ikke kapasitet til å ta imot alle, hverken av det ene eller andre slaget. Dette blir omtrent som når en sitter i et fly med lufttrykksproblemer; man må huske på sin egen oksygenmaske først. Samtidig bør vi vurdere muligheter for å møte disse desperate menneskene på en konstruktiv måte, og gjerne i samarbeid med våre naboland.
En må passe seg for å plumpe ubetenksomt uti dramatiske tiltak. Jeg kunne tenke meg en nasjonal idedugnad der kommuner, fylker, fagforeninger og privat næringsliv fikk pøse på med ideer til differensierte små-tiltak. Her gjelder det å parre vår solidariske bevissthet med sunne forretningsmessige vurderinger. Det må gjøres med eleganse.
By Finn Åge Sagbakken
Dagbladet.no sin journalist EILIV FRICH FLYDAL rapporterer om Siv Jensens besøk i Årdal. Akkurat den journalisten vet å sette ting på spissen. Men det kan man kanskje ha god dekning for å si om Siv også.
Dette minner meg om at NKP hadde et broderparti i Italia. Det kunne godt bikke over 30% oppslutning ved valg og hadde eksempelvis ordføreren i Roma. De som har sett filmene om Don Camillo la kanskje merke til at det var en kommunistisk ordfører som gikk igjen. Som kuriositet kan det være artig å nevne at en smårampete hjelpegutt hos denne ordføreren ble spilt av en gutt som senere ble mere verdensberømt enn Elvis fordi han sang så vanvittig godt som 12-åring. Det var Roberto Loreti kjent som Robertino. Guttungen satte ettertrykkelige rekorder over hele verden inkludert Sovjetunionen og Kina.
Vel nok om «O Sole Mio». En av de norske kommunistene som besøkte disse italienerne på 80-tallet diskuterte programmet til IKP og syntes det hørtes mere ut som et sosialdemokratisk program enn som et kommunistprogram. «Jeg vet da vel det», sa italieneren, «Men det høres mye finere ut å kalle det kommunisme.»
Nå prøver altså Siv et tilsvarende stunt ved å rappe kommunistenes gamle kritikk av AP for å ha for dårlig representasjon av industriarbeidere på listene sine.
Og så føyer hun til at industriarbeidsplassene blir usikre på grunn av «manglende stabilitet i kraftprisene».
Det blir liksom ikke grenser for frekkhet når en manisk tilhenger av privatisering med dertilhørende jojopriser og monopolpriser skal klage på manglende stabilitet i prisene. Denne høna har ikke fått med seg at det nettopp er stabile priser som er sosialistene sitt varemerke.
Kanskje vi skal pusse Rønningsbakken, den gamle redaktøren i Kraftnytt på henne så kunne hun få lære litt om kraftpriser?
Det er merkelig at det går an å ønske seg så inderlig bakover i tida. I høst skal vi flytte klokka en time. Men la oss nå slippe å flytte den mange tiår tilbake da.
By Finn Åge Sagbakken
Mange nordmenn blir oppdratt til å tro på Ignoranse. Det er en overtroisk form for religiøsitet. Dette er vårt lands virkelige hovedreligion enten den formelt støtter seg på Kristendom, Islam, Ateisme eller Forskning og Vitenskap.
Den religiøse tro går ut på å anta eller late som at man allerede vet alt som er verdt å vite om nesten alt. Den snodige religiøse praksis går altså ut på å ta standpunkt i enhver ny sak uten å skaffe seg fakta om saken. Dess mindre man vet, desto mere kan man tro. Her er troen sentral.
Når man presenteres for en ny sak gjelder det altså å hoppe til konklusjoner kjappest mulig på grunnlag av antagelser eller fordommer, f.eks. på grunnlag av en avisoverskrift eller unntaksvis på grunnlag av ingressen. Deretter følger en innbitt kamp for å avverge eller ignorere informasjon som ikke passer til konklusjonen.
Det sier seg da selv at den delen av pressa som opererer med de største overskriftene blir mest elsket av de troende.
Det er et merkelig fenomen som synes å opptre i forbindelse med denne overtroen. Dess mindre man har av reelle kunnskaper dess større er suget etter å utøve makt over andre mennesker. Derfor er eksempelvis interessen for strenge straffer mye større enn interessen for rettssikkerhet.
Den konstante vegringen mot erkjennelse medfører en hjelpeløs mangel på innsikt i nødvendighet. I stedet for å tenke nye tanker gjentaes de gamle så mye at logiske brister og paradokser blir opplevd som selvfølgelige sannheter. Uvitenheten pyntes gjerne med selvbekreftelser og titler når det er mulig. Alternativt oppveier man underlegenhet ved å forkynne Janteloven.
Overtro medfører en vedvarende følelse av maktesløshet. Den blir konstant forsøkt kompensert ved lettsindig utøvelse av makt over andre. Her er det altså snakk om maktbruk uten innsikt, medfølelse eller ansvarlighet. Derfor er ignorantene farlige i både offentlig byråkrati og i toppstillinger i private bedrifter. En ignorant dommer vil eksempelvis ha bestemt seg lenge før hun har mulighet til å kjenne realitetene i saken hun skal bedømme.
Innenfor helsevesen, barnevern og NAV er slike mennesker årsak til store lidelser for sine mot-mennesker.
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
For noen dager siden kunne du være med på førpremieren på Arbeiderpartiets valgkampvideo her på Sosialdemokraten.no.
I dag har jeg sett på Frps valgkampvideo, som de har lagt ut på YouTube. Den var så latterlig dårlig at jeg faktisk er i tvil om hvorvidt det er en ekte video.
Er det noen som har lagd den for å drive gjøn med Frp?
Eller satser Frp på at folk skal synes synd på dem pga den elendige videoen, så synd på dem at folk stemmer på dem i ren medlidenhet?
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn V. Skogmo
Bjarne Buset i Gyldendal har publisert et innlegg i Dagens Næringsliv (DN)* om
tilløpet til et kulturopprør i Norge. Han har synspunkter på bl.a. fildeling:
Noen har startet et kulturopprop mot Frp i sommer, ære være dem for det. Men det er farlig å se splinten i sin nestes øye hvis man ikke ser den trojanske hesten i sitt eget: Den største faren for rasering av kulturlivet kommer i øyeblikket fra den leflingen med piratkopieringen som skjer i tradisjonelle kulturpartier som Venstre og SV.
Vi har sett konturene av et gryende kulturopprør også mot disse partiene. Tydeligst har komponist og Nopa-leder Ragnar Bjerkreim vært, med sin klare advarsel til kulturfolk mot å stemme på disse to partiene nå.
1. juli meldte Glenn Erik Haugland seg på, i en Dagbladet-kronikk han signerte som komponist og venstremann: “Det gjør vondt langt inn i min sosialliberalistiske sjel å ikke kunne anbefale å stemme på Venstre i år, men det gjør enda vondere å se partiet flagge egoisme og tråkke på opphavsretten i en hodeløs jakt på råtne stemmer.”
I DN 13. juni forsøker Venstres nestleder og kulturpolitiske talskvinne Trine Skei Grande å presisere partiets standpunkt. Jo mer hun utdyper, dess skumlere blir det bildet hun tegner.
Det fins tre scenarier, sier Skei Grande. Det første er en laissez-faire-løsning der politikerne ikke skulle gjøre noe annet enn å stikke hodet i sanden og håpe at piratproblemet går over av seg selv. Det andre er å “åpne for storstilt overvåkning av internettbrukere for å hindre og straffeforfølge ulovlig fildeling” – det er ifølge henne nemlig “umulig å stoppe fildeling uten å svekke personvernet og å åpne for sterk regulering av internett.” Det tredje er altså det hun ser som eneste mulige vei: å legalisere ikke-kommersiell fildeling og sørge for at rettighetshaverne får ordentlig betalt, slik at kulturen fortsetter å blomstre.
Mens det første scenariet faktisk beskriver den umulige situasjonen vi har vært i lenge nå, er det andre en grov svartmaling og det siste en farlig skjønnmaling. Det er ikke i nærheten av å være så vanskelig å håndheve opphavsretten på internett som Skei Grande later som, det har bare ikke eksistert noen politisk vilje til å gripe inn. Vi klarer utmerket godt å håndheve trafikkreglene selv om folk stadig vekk bryter dem. Vi bruker både radarkontroller, fotobokser, inndragning av førekort og en omfattende registrering av prikkbelastninger uten at noen kaller det “storstilt overvåkning” og angrep på personvernet.
På den annen side er det høyst tvilsomt at kulturlivet kommer til å fortsette å blomstre hvis Skei Grande får det som hun vil. En ting er at man kan kompensere rettighetshaverne gjennom differensiert bredbåndsavgift, betalt abonnement eller over statsbudsjettet. Men hva med mellomleddene i kulturbransjene, de tusenvis av små og store plateselskap, produsenter og forlag som bidrar til å sikre en kvalitet på norsk musikk, film og litteratur som de fleste misunner oss. Mener Venstre, som har småbedrifter som en av fire hovedsaker i programmet sitt, at de får klare seg som best de kan i kampen med gratisløsningene?
Betalt abonnement kan gi gode løsninger sier Skei Grande, og betalingsviljen fins hvis det bare lages gode nok løsninger. Men hvem kan konkurrere med gratis? Selv bruker jeg gratisversjonen av Spotify til musikk, og den er så fantastisk at jeg utvilsomt vil akseptere å betale hvis de skulle finne på å stenge den fordi de ikke tjener penger. Men bare så lenge det ikke fins lovlige gratisalternativer. I det øyeblikk ikke-kommersiell fildeling legaliseres, vil vi selvsagt alle legge musikken, filmene og ebøkene våre ut til deling på Facebook, og det vil ikke være mulig for produsentene å tjene en krone. Folk flest er lovlydige, men ikke idioter.
Det blir stadig tydeligere for oss alle at Venstre og SV driver rent stemmefiske i saken om fildeling. Hvis vi er sammenlignbare med Sverige, fins det 7,1 % stemmer å fiske i tillegg til grunnfjellet i partiet (Piratpartiets resultat ved EU-valget). Så spørs det bare hvor klokt det er å satse på disse på lang sikt. Det vil ikke overraske om opprøret mot disse partiene brer seg blant kulturarbeidere i tiden fram mot valget.
*) Kulturopprør mot Venstre og SV?
Dagens Næringsliv 17.7.2009
Bjarne Buset er informasjonsleder i Gyldendal
http://gnf-blog.blogspot.com gnf-blog.blogspot.com
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Fram mot valget er det flere medier som presenterer online partitester. Jeg prøvde VG sin, og fikk følgende resultat:
84 % Ap
73,5 % SV
64,4 % Sp
Og slik fortsatte det nedover til Frp med 27 %.
Forsåvidt greit nok, og omtrent i tråd med det jeg regnet med selv.
Men problemet her er jo hvordan VG har kommet frem til denne anbefalingen.
Online-saken er jo ikke vektet, om man ser bort fra de tre “hjertesakene” somman blir bedt om å ta med på slutten. Og noen av valgene der er temmelig tåpelige. F.eks. “Eldre bør ikke ha rett til å velge egen hjemmehjelp” – er det i det hele tatt noen som har dette som sin hjertesak??
Og noe av det som er viktig for veldig mange velgere, berørs ikke av testen: Hvem skal styre landet? Hvem skal være statsminister, hvilke partier skal sitte i regjering?
Og innen det viktige emnet samferdsel, begrenser alt seg til om man aksepterer bompenger eller ikke, om man kan gå for økte bilavgifter for å begranse bilismen og om man ville valgt mer vei eller mer kollektivtrafikk hvisman ble nødt til å velge. Veivedlikehold, midtdelere, gang- og sykkelveier, rassikring, fotobokser og trafikksikerhet berøres ikke.
Også på andre sentrale felter (helse, kriminalitet, utdanning, kultur, distrikter, sysselsetting, krisehndtering osv.) er det plate overfladiske spørsmål. Kan det f.eks. være riktig at spørsmålet om skriftlig sidemålsundervisning er det viktigste udanningsspørsmålet i Norge nå??
I tillegg: Svaralternativene man får på de spørsmålene som faktisk stilles, gir ikke rom for de nyansene jeg føler er nødvendig for å kunne gi godt nok svar.
Alt i alt: Fordummende, overforenklet og kanskje mer villedende enn veiledende for mange.
Jeg håper folk setter seg grundigere inn i både detaljspørsmål og hvilken overordnet retning de ulike partiene og regjeringsalternativene står for fram mot valget, slik at usikre velgere gjør seg opp en mening utfra fakta og realitet – i stedet for den polerte og overfladiske versjonen som valgautomatene på nett tilbyr.
Og forordens skyld: Jeg har kun testet VGs partitest. Men VG.no er et av Norges desidert største nettsteder, så jeg antar at det er mange som tar akkurat denne testen. Forhåpentligvis er testene hos andre nettmedier bedre, men jeg tviler på at ikke mye av innvendingene jeg har mot VGs test kan brukes på andre partitester også.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
