Bloggpost-arkiv

Her ser du bloggposter fra arkivet Internasjonal politikk kategorien.

aug

Men krig er faktisk veldig bra!

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

I dag er det eksport av olje og gass som gir Norge de største inntektene. Men til tross for at norsk gass vil bidra til lavere klimautslipp i verden, er det stor motstand mot å fortsette letingen etter energi på norsk sokkel. Inntektene fra oljeproduksjonen er allerede raskt fallende, og gassproduksjonen er også i ferd med å avta.

Og med minkende produksjon og færre nye boringer på sokkelen mister vi både verdiskapning, sysselsetting, kunnskapsutvikling og ny teknologi.

Mange hater tanken på at norsk gass kan forsyne kontinentet og De britiske øyer med renere energi til erstatning for klimabombene som dagens kullkraftverk er. Sysselsetting, klimavennlig energi, teknologiutvikling, verdiskapning - alt dette er vel og bra, men tydeligvis ikke når det kommer fra havbunnen.

Men krig er faktisk veldig bra!

For mens aktiviteten i Nordsjøen avtar, øker norsk engasjement i krigsindustrien!

De siste fem årene er norsk våpeneksport tredoblet. Det er tydeligvis god moral å skape sysselsetting, teknologiutvikling og verdiskapning ved å finne nye og bedre måter å ta livet av hverandre på. I allefall langt bedre moral enn å forsyne verden med den energien man sårt trenger til å lage mat, holde industriproduksjonen i gang, drifte skoler og sykehjem, sørge for at husarbeid kan foregå på en enkel måte - og attpåtil redusere klimautslippene.

Nå er det jo ikke slik at Norge eksporterer våpen til krigførende land. Men likevel er krig bra for oss! Fordi vår eksport går til land som FRYKTER krig, og som derfor trener på en situasjon der man blir kastet ut i krig.

Da kan de takke norsk våpenteknologi og norsk ammunisjon for at de er i stand til å drepe hverandre.

Og vi kan vel for vår egen del håpe at både de som dreper og de som blir drept har fått trening med norskproduserte våpen.

For da slår vi to fluer i ett smekk.

Og får full jackpot!

Jo fler som trener på å drepe, jo bedre for sysselsetting, verdiskapning og teknologiutvikling her hjemme!

Velferdssamfunnets opprettholdelse er sikret hvis vi får flere til å ta livet av hverandre, eller i det minste frykte faren for at de selv skal bli tatt livet av. Og da kan vi samtidig slippe å drive med den motbydelig umoralske eksporten av gass til land som ønsker å legge ned kullkraftverk.

Vi går lyse tider i møte! Velferdssamfunnets opprettholdelse er sikret! Nå vet vi hva i skal leve av i fremtiden: at andre dreper hverandre!

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

7 Comments

RSS

Filed under: Internasjonal politikk, Rikspolitikk

Tags: ammunisjonsproduksjon, krig, Nammo, våpeneksport, våpenindustri.

aug

Lærdom fra Mexicogulfen til Lofoten: Oljeutvinning er trygt!

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

Motstanderne mot utvinning av olje og gass i Lofoten og Vesterålen har hatt et eneste tungt hovedargument: Faren for en miljøkatastrofe hvis noe går feil er ikke stor, men konsekvensene så alvorlige at områdene må vernes for all fremtid.

Argumentet har fått tilslutning fra partier som SV, Senterpartiet, Krf og Venstre. Disse partiene vil ikke engang skaffe seg KUNNSKAP om eventuelle farer og konsekvenser, og sier derfor kategorisk nei til en konsekvensutredning for disse havområdene.

Å fatte politiske beslutninger uten å ha innhentet faglig kunskap om muligheter, farer og konsekvenser er å sette myter fran virkelighet, og fordommer foran kunnskap.

Med andre ord svært arrogant.

Når arrogansen truer både sysselsetting, verdiskapning, kompetanseutvikling og finansieringen av velferdsstatens fremtid, er arrogansen attpåtil svært hasardiøs. I seg selv kanskje langt mer hasardiøs enn olje- og gassutvinning er.

Men så kom ulykken med Deepwater Horizon i Mexicogulfen. Ulykken gjorde at motstanderne av olje- og gassutvinning i våre nordområder nærmest så ut til å sveve på en lykkesky! Etter 40 år med oljeutvinning på norsk sokkel uten større utslipp med trusler for mljøet - faktisk har både havbunn, kystområder og fiskerier blomstret i disse årene - fikk de endelig en miljøkatastrofe av enorme dimensjoner.

Aldri før hadde en tilsvarende ulykke skjedd. Utslippen i Mexicogulfen er tidenes suverent største. Ikke noe annet sted i verden har det noen gang vært en oljekatastrofe som har vært i nærheten av disse dimensjonene.

Motstanderne av oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen satt plutselig på en kommunikasjonsmessig gavepakke.

De hadde sikret seg “the smoking gun”, det endelige beviset på at de hadde rett!

Kravet var krystallklart: “Ingen flere utredninger, seismikkskytinger eller prøveboringer før vi har tatt lærdom av Mexicogulfen! Deretter må vi verne områdene.”

Og det fikk de med seg store deler av den hjemlige opinion på.

Nå ha tidenes desidert verste oljeutslipp vært proppet igjen i kun en liten måned. Og lærdommen er allerede tindrende klar:

Ulykken i Mexicogulfen har gjort svært liten skade. De kortsiktige skaene er ubetydelige. Det er svært lite skade på det marine liv, og nær sagt ingen skade på livet ved kysten. President Barack Obama har tatt seg en svømmetur i vannet sammen med datteren Sasha i vannet for å vise hvor rent det er. Turistne som har holdt seg vekk i troen på at strendene er ødelagt av oljesøl, er nå i ferd med å vende tilbake. Livet vender tilbake til det normale, kun en måned etter at lekkasjen ble stanset.

Det er rett og slett ikke hold i skremslene om at en alvorlig oljekatastrofe vil ødelegge fiskerier, kystområder og det marine liv. Ikke om vi ser på hva som har skjedd i Mexicogulfen. Ikke om vi ser på hva som har skjedd ved andre utslipp i verden. Og ikke om vi tar på alvor den fagkunnskapen som de norske og internasjonale forskningsmiljøene sitter med.

Når vi samtidig vet at miljøbestemmelser i Norge er langt strengere enn i Mexicogulfen. Og at sikkerhetsbestemmelsene er langt strengere. Og at det er et mye mer aktivt kontrollregime her hjemme. Og at de sannsynlige utbyggerne av plattformer i Lofoten og Vesterålen har en langt høyee kvalitet på sine plattformer enn Transocean har på de som leies ut til BP. Og at de norske teknologimiljøee innen dyphavsboring er verdensledende. Ja, da er ikke det som har skjedd i Mexicogulfen et argument MOT utvinning av olje og gass i norske nårdområder lenger.

Det er et argument FOR!

Nå er det tilhengerne av olje- og gassutvinning som sitter med “the smoking gun”. Tidenes verste oljekatastrofe noensinne har gitt kun ubetydelige korttidsvirkninger, og ser ut til å være praktisk talt fri for negative langtidsvirkninger.

Og det endatil i et havområde som ligger nærmere fastlandet enn de fleste av de aktuelle områdene i Lofoten og Vesterålen gjør.

Det skal bli interessant å følge de grundige evalueringene av ulykken i Mexicogulfen som vi vet vil komme i tida fremover. Men så langt er det i allefall all grunn til å slå fast:

Boring etter olje og gass utenfor Lofoten og Vesterålen ser ut til å være svært trygt. Ulykken i Mexiogulfen har vist oss akkurat dét.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

14 Comments

RSS

Filed under: Internasjonal politikk, Rikspolitikk

Tags: Barack Obama, Deepwater Horizon, gass, Lofoten, Mexicogulfen, olje, the smoking gun, Vesterålen.

jul

Hvorfor ikke sette dem på første fly og sende dem dit de kom fra?

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

Raseringen av de statlige ventemottakene har fått flere - særlig anonyme nettdebattanter, men også rikspolitikere - til å blåse støv av krav om å sende asylsøkere med avslag på første og beste fly tilbake dit de kom fra.

Hvorfor gjør vi det ikke? Hvorfor fyller vi ikke bare opp flyene, sender dem av gårde og overlater de med avslag til seg selv? De er jo ikke vårt ansvar lenge, er de vel?

Verden er - heldigvis - ikke fullt så enkel.

La oss ta noen eksempler. For det første: En forutsetning for å få sendt folk ut med fly, er at norske fly får lande på bestemmelsesstedet. For det andre: Det må foreligge en avtale mellom Norge og returlandet om tvangsretur av flyktninger som har fått avslag. For det tredje: Både Norge og returlandet må være sikre på vedkommende persons identitet og statsborgerlige tilhørighet.

Og da raser det på med problemer.

Det er en rekke land som ikke har avtaler med Norge om tvangsretur, og der tvangsreturnerte fra Norge rett og slett vil nektes adgang - uansett om de kommer med direktefly fra Norge eller via andre land. Et eksempel er Etiopia. Dit kan folk gjerne returnere hvis de kommer frivillig. Men tvangsretur aksepteres ikke. Derfor har landet heller ikke avtale med Norge om tvangsretur.

Et annet land som er problematisk, er Iran. Der aksepterer de forsåvidt tvangsretur fra Norge. Men kun to personer - 2 - PER MÅNED.

Og hvordan skal norske myndigheter kunne inngå avtaler med myndighetene i land der det reelt sett er vanskelig å vite hvem som er myndighetene, slik tilfellet f.eks. er i Somalia?

Og hva med flyktninger fra Gaza som har fått avslag? Skal vi fly til Gaza, og lande der? Hvordan skal det skje? Finnes det overhodet flystriper å lande på? Og skal norske myndigheter inngå formelle avtaler med myndighetene i Gaza? Blir ikke det å gå veldig langt i samhandlingen med dem - der mange i den norske opinionen står for en linje med total isolasjon i stedet? Skal de tvangssendes til Israel med fly og sendes landeveien derfra til Gaza - for å møte stengte murer og nektes adgang til Gaza?

I land etter land er det problemer med tvangsretur, som gjør at de lettvinte ropene om “sett dem på et fly og send dem hjem” rett og slett ikke er mulig. Frps vås om at raseringen skyldes “dumsnill hippie-politikk” er i samme kunnskapsløse kategori, og er overhodet ike egnet til noe som helst annet enn å fyre opp under fordommer og hat.

I andre land er det mulig. Og der foreligger det avtaler mellom Norge og returlandet om retur av folk med avslag på asyl. F.eks. tvangsreturneres folk til Irak.

Men i mange land er altså tvangsretur kav umulig. Da gjelder det å stimulere til FRIVILLIG hjemreise for de som har fått endelig avslag i Norge, akkurat slik regjeringen gjør.

For de som ikke returnerer frivillig, og som ikke kan returneres med tvang, finnes det statlige ventemottak. Der er det frivillig å bo. Man kan velge å la være, og i stedet reise til returlandet frivillig.

Kritikken mot standarden på ventemottakene den senere tid, både fra de som bor der og fra deler av opinionen, mener jeg er totalt bomskudd. Ventemottakene er ikke ment å være permanente boliger, men et tlbud om et midlertidig bosted frem til man enten reiser ut frivillig eller kan tvangsutsendes.

Det er all grunn til å oppfordre regjeringen til fortsatt å ha sterkt forkus på virkemidler for frivillig hjemsendelse, samtidig med at man fremforhandler avtaler om tvangsretur med flere lands myndigheter. Men flere steder vil det være umulig å få på plass slike avtaler - i overskuelig fremtid.

Da kan folk heller ikke sendes av sted, men må bo i relativt spartanske ventemottak frem til de selv velger å reise.

På tv-nyhetene tirsdag 6. juli sa en av beboerne at oppholdet på ventemottaket var verre enn alle andre steder han hadde bodd, selv i flyktningleie. Om dette stemmer, bør konklusjonen være ganske enkel:

Takk ja til frivillig retur, med billetten betalt av norske myndigheter og med penger til å klare deg den første tiden i returlandet.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

53 Comments

RSS

Filed under: Internasjonal politikk, Rikspolitikk

Tags: asylpolitikk, tvangsretur, ventemottak.

jun

Brutal påminnelse om nødvendigheten av Afghanistan-innsatsen

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

Fire norske soldater har mistet livet etter å ha truffet en veibombe i Faryab-provinsen i Afghanistan 27. juni, og dermed er det totalt ni norske soldater som har mistet livet under oppdrag i Afghanistan. Det er de pårørende og de dreptes kollegaer og de drepte soldatenes kamerater som våre tanker først og fremst går til. Og samtidig vet vi at debatten om Norges militære deltagelse i Afghanistan vil blusse opp igjen.

Forhåpentligvis vil en slik debatt ikke føre til at Norge endrer sitt bidrag i Afghanistan.

Tap av fire soldater er en brutal påminnelse om risikoen i Afghanistan - og samtidig en like brutal påminnelse om nødvendigheten av den internasjonale innsatsen i landet. Uten trygge rammer er det umulig for afghanske myndigheter å legge til rette for sosial og økonomisk utvikling i landet.

Norges innsats er rett og slett for viktig til å avvikles nå. At det er risikofylt - ja, det er det helt klart. Og den feige formen for krigføring som selvmordsbomber og annen bruk av skjulte bomber innebærer er det ekstra vanskelig å verge seg mot.

Men dette er likevel virkeligheten. Og virkeligheten hverken forsvinner eller blir mindre vond av at Norge trekker seg ut - det er snarere tvert om: Ved at norske og andre internasjonale styrker er til stede i Afghanistan reduseres - om enn gradvis - de negative og vonde sidene av virkeligheten som både soldatene og lokalbefolkningen nå forholder seg til.

Å overlate tilstedeværelsen til andre land blant våre allierte, vil være et brudd med stolte norske tradisjoner om å stå skulder til skulder med våre samarbeidspartnere utfra de forutsetningene vi har til å bidra.

De ni soldatene som til nå har mistet livet, har gjort det i fredens tjeneste og i et forsøk på å bidra til å skape en bedre virkelighet. Våre styrker redder liv. Det er umulig å si hvor mange flere som ville vært drept uten det internasjonale engasjementet, men at vi bidrar til stabilitet er hevet over enhver tvil.

Og det bør vi fortsette med.

Ved å bekjempe Taliban og terrorisme i Afghanistan, sikrer vi ikke bare sivilbefolkingen der - men også vår egen trygghet. Både her hjemmei trygge Norge og for nordmenn på reise i utlandet, er internasjonale terrorister en fare - om enn mindre akutt her hjemme enn i svært mange andre land.

På Facebook kan du bli med i gruppa “Støtt de norske styrkene i Afghanistan“, og dermed vise at du både støtter insatsen fra enkeltsoldatene i Afghnaistan, og den norske tilstedeværelsen i landet.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

7 Comments

RSS

Filed under: Internasjonal politikk, Rikspolitikk

Tags: Afghanistan, forsvarspolitikk, Nato, sikkerhetspolitikk, Taliban.

des

Noen må lære Storberget elementær jus og stanse hekseprosessene mot norske mannfolk!

By Finn Åge Sagbakken

Mens pressen sover trygt fortsetter den intense kampen mot norsk rettssikkerhet med Storberget i spissen. Det er vondt å se at en så hederlig kar plumper uti så jævlig som han gjør. Han må ha dårlige rådgivere og han er etterhvert kjent for å være ukritisk i forhold til det som kommer fra kvinnfolk. Han har faktisk havnet i spissen for en hekseprosess mot norske mannfolk.

At Norge vil markere sin imperialistiske posisjon ved å krige i Afghanistan og la norsk lov gjelde over hele verden er ikke det rareste her. Men litt rart er det dog at norsk sedelighetslov skal gjelde over hele verden. Horekundeloven, som ikke skulle ramme de Nigeria-horene som den angikk, ble som kjent vedtatt. Det er også pussig at nordmenn skal betale skatt til Norge opp til 3 år etter at de har flyttet til et annet land.

Nå ble det ikke noe av hijab, samekofter og nisseluer i politiet. Det ble heller ikke noe av å utvide rasismeparagrafen til å gjelde forbud mot å kritisere islamisme; den ble langt mindre utvidet til å gjelde de som kritiserer dårlige veier. Men underholdningsverdien var absolutt til stede. Vi fikk oss mang en rå latter.

Midt oppe i alt dette har altså Elverum AP klart å hanke inn godt over 100 nye medlemmer. Akkurat det står det respekt av. Noe riktig må de tydeligvis gjøre der borte ved svenskegrensa. Og de rødgrønne i Hedmark legger fortsatt beslag på 3/4 av Hedmarksbenken på Stortinget. Man kan bli maktarrogant av mindre.

Nå var det altså tid for nye framstøt av det tragiekomiske slaget. De fleste oppegående har vel fått med seg tidligere framstøt fra barneombud og justisminister for å senke rettssikkerheten til foreldre, men særlig barn og fedre. Protester fra internasjonale domsstoler preller av som vann på gåsa.

Jeg siterer TV2nyhetene (Publisert 18.12.2009 07.54
Oppdatert 18.12.2009 09.20) og tar forbehold om at Storberget er korrekt referert:

“Storberget vil gjøre det lettere å nekte samvær….Justisministeren vil senke beviskravene for vold i barnefordelingssaker.”
- I barnefordelingssaker skal tvilen komme barnet til gode, og beviskravet må senkes i forhold til dagens praksis, sier justisministeren.” Her agiterer altså vår største rettferdighetsautoritet for at beskyldning skal betraktes som fullgodt bevist.Han vil altså ha mere hekseprosess og brolegger veien med gode hensikter.

Her kan man si at det er fedrene som er tiltalte, mens tvilen kommer anklageren til gode, dvs. mora. Barnet som de påberoper seg å støtte blir frarøvet sin far på tynnest mulig grunnlag. Her kommer nettopp ikke tvilen barnet til gode.Vi mannfolk som har bitter erfaring med systemet vet at det fra før er mer enn nok av konfliktproduserende mekanismer i offentlig norsk familiepolitikk. Så lenge de holder på slik vil jeg fraråde folk å få barn i Norge.

Det stinker gammal humørløs maoisme av kvasilogikken som blir brukt. Jeg ser det komiske, men får ikke til å le.

19 Comments

RSS

Filed under: Arbeiderpartiets landsmøte, Fylkes- og regionalpolitikk, Internasjonal politikk, Lett blanding, Lokalpolitikk, Rikspolitikk, Uncategorized

okt

Riktig av Støre å si nei til Guantanamo-fanger

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

Allerede 6. mai slo jeg det fast her på bloggen: Norge bør si nei til å ta imot Guantanamo-fanger. Og 19. juli fulgte jeg opp med videre argumentasjon rundt det samme.

Rådet mitt til utenriksminister Støre som avslutter bloggposten 6. mai, er helt i tråd med det han nå gjør. I følge mediene er det ikke norsk politikk å ta imot fanger fra Guantanamo, særlig ikke akkurat nå.

Mitt standpunkt i saken er begrunnet i at USA selv må ta ansvar for den situasjonen landet har skapt under George W. Bush. At Barack Obama jobber for å avvikle fangeleiren på Guantanamo er det all grunn til å støtte ham i. Men ikke ved å drive skylddeling gjennom å ta imot fanger fra leiren.Den suppa må USA selv komme seg ut fra - eventuelt ved hjelp av Storbritannia, som jo hele tiden har bejublet Bush-administrasjonens utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk.

Jonas Gahr Støre tar ikke standpunkt til det prinsippielle, men argumenterer med at det utfra åværende situasjon ikke vil være aktuelt forNorge å ta imot Guantanamo-fanger. Og den argumentasjonen er tilstrekkelig. Den leder fram til den rette konklusjonen - både prinsipielt og praktisk.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

1 Comment

RSS

Filed under: Internasjonal politikk, Rikspolitikk

Tags: Arbeiderpartiet, Barack Obama, George W.Bush, Guantanamo, Jonas Gahr Støre.

okt

Fjern Ytterhorn (Frp) fra Nobelkomitéen

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

Når Inger-Marie Ytterhorn (Frp) ikke klarer å holde kjeft om interne diskusjoner og overveielser i Nobelkomitéen, har hun ingenting der å gjøre. Hvilken tillit kan de andre komitémedlemmene har til fremtidige diskusjoner når de vet at Ytterhorn flyr til medene og slarver straks hun føler det opportunt?

Hun diskrediterer komiteen og prisen, hun setter de andre komitémedlemmene i forlegenhet og hun er rett ut illojal.

Bytt henne ut - hvis hun ikke har anstendighet nok til å forlate komitéen selv, slik andre har gjort før henne.

Forøvrig er det bare et eneste ord å si om folk som forsøker å gradere hvor mye de var for en beslutning når de ser at en beslutning de har vært med på å fatte vekker debatt etter at den har blitt offentliggjort:

Ynkelig.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Medieomtale av prisutdelingen:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=575231
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=569096

12 Comments

RSS

Filed under: Internasjonal politikk, Rikspolitikk

Tags: Fredsprisen, Inger-Marie Ytterhorn, Nobelkomitéen, Nobels fredspris.

okt

En av tidenes best begrunnede tildelinger av Nobels Fredspris

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

Barack Obama får Nobels Fredspris for å ha styrket det internasjonale diplomatiet og samarbeidet mellom mennesker på tvers av grensene.

Tildelingen er hyperspennende - og aktualiserer Nobels Fredspris på en ny måte. Fredsprisen setter rett ut dagsorden for internasjonal sikkerhets- og nedrustningspolitikk - i motsetning til å være en pris der prisvinnerne belønnes for godhet og medmenneskelighet gjennom et langt liv.

Barack Obama er i en annen kategori som fredsprisvinner enn det veldig mange før ham har vært. Likevel er tildelingen til USAs president kanskje en av tildelingene som har ligget tettest opptil den konkrete ordlyden i Alfred Nobels statutter for tildeling av prisen:

“…och en del åt den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser.”

Det er akkurat dette Thorbjørn Jagland vektla da han la frem Nobelkomitéens begrunnelse for tildelingen. Barack Obama får Nobels Fredspris for å ha styrket det internasjonale diplomatiet og samarbeidet mellom mennesker på tvers av grensene.

Med Barack Obamas inntreden på toppnivå i USAs politikk, har verdens eneste gjenværende supermakt gått fra å spille rollen som en aggressor som sår strid, mistro og viser muskler - til å være en ledende makt innen brobygging, internasjonalt klimaansvar og gjenreising av håp. Overgangen fra mistro til håp skyldes ene og alene den rollen Barack Obama har inntatt.

Helt konkret har Barack Obamas presidentgjerning allerede konkretisert seg: USAs planlagte rakettskold i Europa er skrinlagt. Og i kjølvannet av skrinleggelsen har Russlands øverste ledere erklært at de dermed også vil gå i dialog for å revurdere sine militæranlegg og rakettskjoldløsninger.

Barack Obama har - egenhendig - bragt verden fra konflikt til dialog, og fra mistro til håp.

Avskaffelsen av rakettskjoldet er alene nok til å kvalifisere til Nobels Fredspris i mine øyne. Men likevel er det styrkingen av diplomatiet og samarbeidet mellom mennesker på tvers av grensene som er Nobelkomitéens sterkeste begrunnelse for tildelingen av prisen. Og du kan sammenligne med nær sagt hver eneste av Barack Obamas forgjengere - uten å finne noen som på samme måte som ham bruker sin posisjon og sine arenaer til å jobbe for akkurat dette.

Talen til FN, talen i Berlin, talen i Egypt, beslutningen om å stenge ned Guantanamo, tatt til orde for omfattende atomnedrustning og satt seg i det internasjonale førersetet når det gjelder klima og miljø. Barack Obama har snudd USA 180 grader: De har gått fra å være en sinke og en motstrebersk bremsekloss til å være en pådriver for en positiv verdensutvikling.

Dermed er denne tildelingen en av de tildelingene som gjennom historien har ligget nærmest opptil det formålet Alfred Nobel selv formulerte for tildelingen. Men i tillegg setter Nobelkomitéen seg i en posisjon der fredsprisen i seg selv blir en aktiv aktør for å bringe verden i en positiv retning; i stedet for å premiere enkeltpersoner eller organisasjoner for sin innsats tilbake i tid velger komitéen å bruke prisen som et instrument for å støtte opp om en viktig internasjonal røst!

Dette er en radikalisering av prisen i forhold til en rekke av de tildelingene vi har sett - og den møter motbør både på norsk høyreside og hos de blå internasjonalt. Akkurat den motbøren lever prisen godt med. Aktører som ser seg mer tjent med en ufarlig pris som ikke griper inn i dagsaktuelle problemstillinger vil aldri bli aktører som bringer verden videre. Derimot vil Nobels Fredspris kunne gjøre det, gjennom denne typen tildelinger.

Nå er det ikke første gang fredsprisen tildeles proaktivt. Og det er heller ikke første gang den tildeles sittende statsledere som gjennom sine ord og sine vyer bidrar til styrket dialog og samarbeid mellom mennesker.

Husk at Mikhail Gorbatsjov fikk prisen i 1990.

Og at Nelson Mandela fikk prisen i 1993.

Og i 1971 var det Willy Brandt som fikk prisen.

Ved alle de tildelingene våget Nobelkomitéen å være proaktive, og å tildele prisen for å støtte opp om en utvikling de anså ønskelig og positiv. Særlig tildelingen til Willy Brandt for hans “Ostpolitik” var kontroversiell - han tok til orde for en anerkjennelse av staten DDR diplomatisk, og han anerkjente de polske og sovjetiske anneksjonene av de tyske territoriene øst for Oder-Neisse. Store deler av høyresiden anså ham derfor som landsforræder, og det ble også hevdet at Brandts politikk var istrid med den tyske grunnloven, som krevet gjenforening av Tyskland (i grensene fra 1937). Han ble beskyldt for å svikte ofrene for fordrivelsen, som SPD i tidligere år hadde vist stor omsorg for. Flere SPD-parlamentarikere forlot partiet i protest.

Tildelingen av prisen til Nelson Mandela fikk daværende Frp-formann Carl I. Hagen til å fly i fistel. Han utbasunerte at en tildeling til Mandela var livsfarlig, og at tildelingen av prisen til komminstiske terrorister ville svekke prisen og bringe den i vanry. Omtrent samme gata som Siv Jensens kritikk av årets tildeling, med andre ord.

Mikhail Gorbatsjovs nye linje der “glasnost” og “perestrojka” var også en utvikling som ville påvirke verdensordenen dersom den ble gjennomført, og som førte til at Nobelkomitéen ga prisen til Gorbatsjov.

Tildelingen av årets pris til Barack Obama faller i samme kategori som tildelingen til Mandela, Gorbatsjov og Brandt. Den aktualiserer fredsprisen i det internasjonale samfunn, den belønner statsledere som vil bygge broer og erstatte mistro med håp og den bidrar som trekkraft for statslederne til å gjennomføre den kursen de har staket ut.

Og en slik drahjelp kan Barack Obama trenge. På hjemmebane er det til dels betydelig motstand mot både avskaffelsen av rakettskjold, mot nedtrapping av krigsinnsatsen i Irak og Afghanistan, mot nedrustning av atomvåpen, mot klimatiltak og miljøinnsats som virker, mot utstrakte hender mot den muslimske verden - kort sagt mot hele den nye linjen som Barack Obama står for.

At det er folk også i Norge som er motstandere av en slik linje, er det ingen tvil om. Det illustreres godt ved at politikere på høyresiden har tatt til orde for at George W. Bush burde fått fredsprisen i stedet.

Nobelkomitéen står tryggere enn noen gang før etter en slik tildeling.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

15 Comments

RSS

Filed under: Internasjonal politikk

Tags: Barack Obama, Carl I. Hagen, Mikhail Gorbatsjov, Nelson Mandela, Nobels fredspris, Siv Jensen, Thorbjørn Jagland, Willy Brandt.

sept

Bra at det er norsk aktivitet i oljesand-utvinningen

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

I motsetning til hva miljøbevegelsen forsøker å fremstille det som, er norsk engasjement i oljesand-utvinningen positivt for miljøet.

For det første er ikke oljesand så mye mer forurensende enn hva det først ble fremstilt som. Miljøbevegelsen snakket om tre ganger så forurensende som annen oljeutvinning - altså 300 % verre. Nye tall viser at det kun er snakk om mellom 10 og 45 % (avhengig av om man sammenligner med f.eks. Nordsjøolje eller olje i bl.a. Mexicogulfen).

For det andre er det - som Jens Stoltenberg er inne på - Canada som selv må være suverene til å vurdere hvilke utvinningsprosjekter som skal iverksettes innenfor rammene av de internasjonale forpliktelsene landet har tatt på seg. Akkurat på same måte som Norge må være suverene til å utvinne våre ressurser eller å la det være. Canada har valgt utvinning. Dermed er det NOEN som skal stå for utvinningen.

For det tredje er de norske aktørene valgt ut fordi de har den mest skånsomme utvinningsteknologien med tanke på lokalt og regionalt miljø, og fordi teknologien er i ypperste verdensklasse når det gjelder utvinning med lavest mulige miljøkonsekvenser. Skulle noen andre tatt seg av utvinningen ville konsekvesene blitt verre for både lokalt, regionalt og globalt miljø.

For det fjerde bidrar norsk engasjement til ytterligere kompetanseheving for norsk oljeindustri, slik at fremtidige utvinningsprosjekter kan foregå enda mer effektivt og på en enda mer miljøvennlig måte -samt at Norge beholder rollen som et ledende kompetanseland innen denne viktige internasjonale bransjen.

Og for det femte bidrar norsk engasjement i utvinningen til økte inntekter til Norge - som trygger velferden for både oss som lever nå og for de neste generasjonene. Dette er pengene vi bruker til å bygge ut sykehjemskapasitet, gjøre skolene bedre, rehabilitere rusmisbrukere, bygge jernbane og støtte kulturativiteter for barn og ungdom.

Norsk aktivitet i oljesand-utvinningen er derfor bra.

Stem på meg i bloggvalget 2009

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Andre relaterte nyheter:
http://www.dagbladet.no/2009/09/11/nyheter/valg09/politikk/innenriks/valg_2009/8054248/
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=580161
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=580157
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=580077
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=580120
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/valg09/-stoltenberg-forsvarte-seg-godt-2901103.html
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/valg09/navarsete-kaller-sveaas-for-versting-2901140.html
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/valg09/nedturen-fortsetter-for-sv-2900894.html

6 Comments

RSS

Filed under: Internasjonal politikk, Rikspolitikk

Tags: Arbeiderpartiet, Canada, Jens Stoltenberg, klima, klimapolitik, miljø, miljøbevegelsen, miljøpolitikk, oljesand, Statoil Hydro.

sept

Frp godtar dødsstraff mot nordmenn i utlandet!

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

Alle som opplever rettssaken i Kongo som et hån mot rettssikkerheten og som er opptatt av å unngå at nordmenn dømmes til døden i utlandet: Les denne bloggposten!

Den eneste måten å unngå slikt barbari er å hindre at Frp får innflytelse på norsk utenrikspolitikk!

Frp godtar nemlig dødsstraff mot nordmenn i utlandet!

Mens Aps utenriksminister Jonas Gahr Støre allerede har vært i kontakt med Tjostolv Molands far, har Frp den stikk motsatte tilnærmingen til nordmenn som dømmes til døden i utlandet.

- Han har begått en handling i et land der han på forhånd visste hvilken straff han risikerte. Jeg synes vi skal respektere andre lands lovgivning, sier Ellingsen, justispolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, til TV 2 Nettavisen.

Og videre:

- Betyr det at du godtar dødsdommen?

- Ja, han må stå til ansvar for det han har gjort. Kynisk sett ville det lønt seg for ham og begått handlingen i Norge. Da ville han til de grader fått en human straff, sluppet ut etter kort tid, og hatt det bra. Nå ser det ikke spesielt lyst ut for ham, sier Ellingsen.

På spørsmål om dødsdømte nordmenn bør forlanges utlevert til Norge, svarer Frps justispolitiske talsmann slik:

- Nei, det synes jeg ikke. Det blir å honorere en borger som er dømt i et annet land. Vi bør ikke være overdommer, men respektere at her er det en annen kultur, med andre strafferammer.

Selv mener jeg at denne holdningen til dødsdømte nordmenn i utlandet er avskyelig. Uansett hva de er dømt for, uansett hva de har gjort og uansett hvilken respekt man har for andre lands myndigheter, kultur og rettsprosesser - norske myndigheter skal stå opp for nordmenns interesser, uansett hvor nordmennene befinner seg. Og etter norsk kultur er dødsstraff totalt uakseptabelt. Da skal norske myndigheter selvsagt stille opp.

Ap stiller opp. Og reagerer svært sterkt. Frp sier i tydelige ordelag at de ikke vil gjøre det, gjennom sin justispolitiske talsmann.

Å la Frp få noe som helst innflytelse på norsk utenrikspolitikk vil være en direkte trussel mot alle norske statsborgere.

Hittil har vi ikke sett Frp uttale seg konkret om saken i Kongo, men vi må ta det som en selvfølge at uttalelsene i artikkelen som jeg har linket til er almenngyldige - noe annet ville vært dønn useriøst. Og Frp er vel et seriøst parti som klarer å holde en prinsippfast linje i slike saker…? Uttalelsene er i allefall av prinsippiell og generell karakter, og bør dermed gjelde for alle nordmenn som dømmes til døden i utlandet - uansett om det er i Nord-Irak, Kongo, USA eller hvor det måtte være.

Stem på meg i bloggvalget 2009

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

29 Comments

RSS

Filed under: Internasjonal politikk, Rikspolitikk

Tags: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, frp, Jan Arild Ellingsen, Jonas Gahr Støre, Joshua French, Tjostolv Moland.

Sosialdemokratisk feed

Få nyhetsbrev fra Sosialdemokraten.no

Sosialdemokraten.no på Twitter

Siste innlegg

Redaktør

Kategorier

Sosialdemokratiske linker

Arkiv

Andre linker

Tags

Meta

Bloggpost-arkiv

Her ser du bloggposter fra arkivet Internasjonal politikk kategorien.