Sosialdemokraten.no drives av Bjørn Jarle Røberg-Larsen (f. 17.05.1973). Han er født og oppvokst i Oslo, og bor nå i Elverum sammen med samboer og tre barn. Røberg-Larsen meldte seg inn i AUF i 1987 og i Ap noen år senere. Han er fylkespolitiker for Hedmark Ap og har flere verv lokalt i Elverum Ap. Ta kontakt med ham på mail eller på telefon 40466384 ved spørsmål.
Ved skolevalgene i høst kunne elevene ved de videregående skolene stemme på alle partier som stiller liste ved fylkestingsvalget. Ungdommens svar er overveldende: De vil ha Arbeiderpartiet. Aldri noensinne har noe parti fått så høy oppslutningsom det Ap fikk ved høstens skolevalg! 29,7 % er fasiten. Resultatet på 37,5 % i Oppland og 37,4 % i Hedmark er også de sterkeste fylkesresultatene for noe parti noensinne.
Fylkeskommunens viktigste oppgave er videregående utdanning. Mye av valgkampen på skolene har dreid seg om nettopp dette. Og når elevene ved de videregående skolene gir et så klart svar som i år, da bør resten av Hedmark lytte. Den vet best hvor skoen trykker, som har den på. Elevenes klare råd er å la Arbeiderpartiet få fortsette sin satsing på modernisering av skolebygg, kvalitet i undervisningen, kamp mot frafall og mobbing og for nye og spennende utdanningsmuligheter.
Stem på Arbeiderpartiet ved fylkestingsvalget i år!
Årsmøtet i Hedmark Ap er avviklet i helga, og det var en politisk opptur for alle de 215 deltagerne. I debatten etter statsråd Trond Giskes gnistrende gode innledning om den rikspolitiske situasjonen, var det nærmere 50 engasjerte innlegg i debatten. Et av temaene som flere var innom, var spørsmålet om konsekvensutredning av olje- og gassutvinning i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Flere var svært kritiske, og jeg var den eneste som holdt innlegg FOR konsekvensutredning.
Her er manuset jeg brukte:
Kjære årsmøte! Vi sosialdemokrater er opptatt av norsk velferd. Og for norsk velferd er olje- og gassrikdommene av voldsom verdi. Fordi vi fordeler disse rikdommene jevnt og rettferdig i Norge er vi i stand til å skape verdens beste land å leve i.
Kjære årsmøte. Vi sosialdemokrater er opptatt av klimaet i verden. Og klimaet i verden vil få det bedre dersom norsk gass erstatter den sterkt klimafiendtlige kullkraften som nå forsyner store deler av Europa med energi. Klimautslipp stanser ikke ved landegrensene, og det gjør ikke effekten av utslippsreduksjoner heller. Europas alternativ til ren norsk naturgass er å fortsette å bruke sterkt forurensende brunkull fra Ukraina. Da taper klimaet.
Kjære årsmøte. Vi sosialdemokrater er opptatt av norsk sysselsetting. Og i norsk sysselsetting bidrar oljenæringen direkte og indirekte til rundt 250.000 norske arbeidsplasser spredt over hele landet.
Kjære årsmøte. Vi sosialdemokrater er opptatt av bosetting og næringsutvikling i hele landet. Se hvilke direkte virkninger og hvilke ringvirkninger oljen og gassen har gitt i andre deler av landet, f.eks. i Stavanger-regionen. Hvorfor skal ikke også Nord-Norge få være en del av det norske oljeeventyret? Hvorfor skal ikke de kompetansearbeidsplassene denne industrien fører med seg kunne bidra til å ta hele landet i bruk? Og hvorfor skal ikke større og mindre firmaer innen leverandørindustrien kunne bruke en slik utvinning til å sørge for et næringsmangfold i hele landet?
Kjære årsmøte. Vi sosialdemokrater er opptatt av norsk kunnskapsutvikling. Og for norsk kunnskapsutvikling er utvinning av ressursene utenfor Lofoten/Vesterålen helt riktig. Verdens energibehov vil i lange tider fremdeles vil være avhengig av fossile energikilder. Det samme gjelder produkter som asfalt, plast osv. I framtida vil det å være i front på KUNNSKAPEN og TEKNOLOGIEN være avgjørende konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Utvinning av olje og gass utenfor Lofoten og Vesterålen vil gi oss muligheten til å være helt i front.
Kjære årsmøte. Vi sosialdemokrater er oppatt av det flotte naturlandskapet i Lofoten og Vesterålen. Og for det flotte natulandskapet i Lofoten og Vesterålen vil utbygging ikke ha negativ effekt. For det første fordi man ser for seg at utvinningen i stor grad kan skje havbunnbasert – altså at plattformene ikke plaseres på havoverflaten i særlig utstrekning. Samtidig er skremmebildet om oljeplattformer i fjæresteinene helt forfeilet. Utvinnngen vil skje mange mil til havs, og vil ikke være synlig for de som befinner seg på land.
Kjære årsmøte. Vi sosialdemokrater er opptatt av livet som lever i havet, av grunnlaget for fiskerinæringa, av å bevare enav de siste store torskebestandene i verden og av alt det marine miljøet. Og for det maritime miljøet vil det være uhyre små konsekvenser av en utbygging. I mars i fjor offentliggjorde Havforskningsinstituttt sin rapport som viste at seismikk har liten effekt på fisken – stikk i strid med skremslene fra utvinningsmotstanderne. Og nylig har det blitt kjent at selv med totalt usannsynlig store oljeutslipp vil det ikke være noen nød for fisken: En ferske Veritas-rapport viser at en oljeutblåsing på 4500 tonn olje hver dag, som varer i 50 døgn (25 ganger verre enn Norges største utslipp, Bravo-utblåsingen i 1977) ikke vil få alvorlige følger for fisk i feltene Nordland VI, Nordland VII og Troms II.
Faren for utslipp i forbindelse med utvinning av olje og gass er generelt svært lav. På grunn av høye krav til sikkerhet og miljø hos boreselskapene – der Norge er verdensledende når det gjelder restriktive krav – er det praktisk talt ikke utslipp knyttet til utvinning lenger, i allefall ikke av et omfang som i noen grad truer lokalt miljø og havlevende organismer og dyr. I noe større grad er det fare for utslipp forbundet med TRANSPORTEN av olje, men denne transporten vil pågå uavhengig av utvinning i Lofoten og Vesterålen.
Kjære årsmøte. Vi sosialdemokrater er opptatt av å få kunnskap først, og konkludere etterpå. Det å si ja til kunnskap, er ikke å si ja til utvinning. NETTOPP de havmrådene vi snakker om nå, ble konsekvensutredet for utvinning på 1990-tallet. Da sa Arbeiderpartiet ja til kunnskapen en konsekvensutredning ville gi – og NEI til utvinning når kunnskapen lå på bordet. Hvis AUF har rett i at leting utenfor Lofoten er uforsvarlig, da er jeg trygg på at Arbeiderpartiet vil si nei igjen. Men å si nei FØR kunnskapen er innhentet mener jeg er uansvarlig. Dette er en viktig beslutning. Det kan dreie seg om enorme verdier som kan gjøre det mulig å betale for bedre utdanning, bedre helsevesen og trygge pensjonene. Samtidig er dette – som AUF påpeker – et viktig gyteområde for fisk. Derfor trenger vi best mulig kunnskap før vi bestemmer oss.
Kjære årsmøte. Si ja til mer kunnskap. AUF foreslår at vi skal si nei nå. Før det foreligger en forvaltningsplan. Før det er foreatt en ny konsekvensutreding. For meg er det helt ulogisk. Arbeiderpartiet må ha en kunnskapsbasert tilnærming til viktige poliise spørsmål. Dette dreier seg om velferd, sysselsetting, kompetanseutvikling og et idrag til et bedre klima i verden. La oss få kunnskapen på bordet først, og så konkludere når vi vet nok. Bare da kan vi være sikre på at vi sier ja – eller nei – basert på fakta, og ikke på følelser, fordommer, misforståelser eller myter.
Under avstemningen søndag ettermiddag, sa Hedmark Aps årsmøte et rungende ja til konsekvensutredning og ytterligere kunnskapsinnhenting. Forslaget fra AUF om å si nei til utvinning nå, fikk bare 46 stemmer.
Med all mulig respekt for de meninger Interessegruppa Bedre Byutvikling (IBB) og Steinar Sætervadet fra Elverum SV bringer til torgs i lokalpressen sist uke: Dere forholder dere ikke til virkeligheten! Virkeligheten er at hovedveisystemet gjennom Elverum må tilpasses den øvrige veiutbyggngen i Norge. Nasjonale myndigheter avgjør pengebruken, og fylkespolitikere anbefaler overfor rikspolitikerne. Basis for anbefalinger og endelige beslutninger er de faglige vurderinger og den kunnskap man har om effekten av de vurderte tiltakene. Og da taper utredning av ringvei rundt Elverum så det synger etter. Av flere grunner.
Den første grunnen er at en ringvei RUNDT Elverum ikke løser problemene i SENTRUM av Elverum. Vi vet fra tellinger at nær 90 % av trafikken skal til eller fra sentrum. Da løser det ingenting å bygge ny vei som ikke skal til sentrum.
Den andre grunnen er tidsaspektet. Det er ingen forarbeider som i det hele tatt sier noe om hvor en slik ringvei er tenkt lagt, og hvordan man skal løse utfordringer knyttet til rasering av friluftsområder og redusert markatilgang, til tilførselsveier gjennom dagens etablerte bomiljøer, til jordvern og en lang rekke andre spørsmål. Når tilhengerne av ringvei ikke engang er villig til å si hvor veien skal gå og hvordan utfordringer skal løses, fortjener de ikke å bli tatt seriøst. Tidsmessig vil utredning av ringvei være umulig å få til innen fristen for å komme med i neste nasjonale transportplan (NTP). Vi snakker om tidligst en gang etter 2031. Altså minst 20 nye år med uløste trafikkproblemer i Elverum.
Den tredje grunnen er finansiering. I motsetning til den korte omkjøringsveien rundt Klepp som Sætervadet trekker frem, forsøker ringveitilhengerne i Elverum å skape en illusjon om en vei som ingen berøres negativt av. Da må veien for det første gå så langt unna sentrum at den blir svært lang. Dermed blir den også svært forurensende, svært arealkrevende, svært kostbar å bygge og svært kostbar å drifte. Når veien ikke løser hovedutfordringen – men heller skaper nye – er det ikke tenkelig at det skal tas penger fra GODE veiprosjekter andre steder i fylket for å finansiere et DÅRLIG veiprosjekt i Elverum. Da må Elverum betale sjøl, gjennom bompenger. Og man vil måtte ha en lokal pakkeløsning – der også de som kjører i sentrum betaler bompenger for den nye veien som de ikke kan bruke til å løse sitt transportbehov. Det blir for liten trafikk på en ringvei til at det er aktuelt med bompenger kun der.
Hvor mye er ringveitilhengerne villige til å avgiftsbelegge bilistene i Elverum? 30 kroner hver gang de starter opp bilen? 50 kroner? Vel – sannsynligvis må de enda mer opp i pris, for å bygge en vei som ikke løser problemene.
Jeg kunne ramset opp flere grunner for hvorfor utredning av ringvei taper så det synger etter, men spalteplassen gjør at jeg koker det ned til én setning: En ringvei tilbyr ingen troverdig løsning på de utfordringer Elverum står overfor i dag og i de nærmeste årene, og har sterkt mangelfullt forarbeid.
Og da bør ikke lokalpolitikerne la ringveitilhengernes manglende virkelighetsforståelse få forsinke prosessen slik at Elverum mister enhver mulighet til å komme inn på neste NTP. Her har vi å gjøre med en interessegruppe som, i likhet med de fleste interessegrupper, ikke er i stand til å se andre hensyn enn sitt eget formål. Fellesskapets interesser forsvinner fullstendig i urealistisk drømmeri. Gjør lokalpolitikerne knefall for eventyr og fiksjoner, kan de ikke påregne å bli hørt av hverken fylkespolitikere eller stortingspolitikere. Og da har Elverum skutt seg selv i foten med tanke på å trygge handel og næringsliv, offentlige institusjoner som sykehuset og en fortsatt posisjon som en sterk vekstkommune i Hedmark. Men utreder man i stedet videre de alternativene som er faglig fundert og realistiske å gjennomføre, kan grunnlaget legges for betydelige investeringer av offentlige veimidler i Elverum de nærmeste årene.
Etter å ha lest Østlendingens reportasje fra nomnasjonsmøtet i Hedmark Senterparti, stiller jeg spørsmålet: Er taktikk og posisjoner viktigere enn politikk for Hedmark Sp?
Partiets listetopp Aasa Gjestvang uttaler seg positivt om det rødgrønne samarbeidet i Hedmark slik det fungerer nå. Det er jeg helt enig med henne i. Men deretter kommer hun med et oppsiktsvekkende utsagn. Hun sier at Senterpartiet er villig til å droppe samarbeidet hvis partiet hennes får mer uttelling hos de blå. På direkte spørsmål fra Østlendingen om hun vil avvise et Sp-Frp-samarbeid, sier Gjestvang: «Nei, hvorfor skal vi gjøre det?»
Jo, Gjestvang, grunnen til at dere skal gjøre det er at Frp i lange tider har vist at de står for en helt annen politisk linje i fylkestinget enn det fylkesrådet som Senterpartiet deltar i har. Frp vil privatisere de videregående skolene, legge ned «Trygt hjem for 75»-ordningen, avviser fylkeskommunens tiltak for integrering og flerkulturelt mangfold, vil privatisere veier, vil kutte i fylkeskommunens pengebruk i distiktene og i stedet bruke mer i byene, vil frata elevene muligheten til å gå på sin nærskole, vil dele inn elevene i klasser etter «evner», er mot midtdelere på veiene våre, vil kutte sterkt i viktige kultursatsinger, er negative til Ungdommens Fylkesting som arena for ungdoms innflytelse – og stort sett vil i en helt annen retning enn den Sp går i nå, sammen med Ap og SV. Og i mange standpunktene sine har de støtte fra flere av de blå partiene, bl.a. Høyre.
Det er synd at Sps nye listetopp ikke bruker anledningen til å si klart fra at det er uaktuelt å samarbeide med et parti som står for en slik politikk. Dette var en glimrende anledning til å gjøre nettopp dét.
I stedet velger Senterpartiets listetopp å slå fast at «Får vi mest igjen ved å forhandle i en annen retning enn rødgrønt, må vi vurdere det.» Et slikt svar gir vel bare mening dersom taktikk og posisjoner er viktigere enn politikk og resultater?
I Arbeiderpartiet har det hele tiden vært et politisk valg å samarbeide rødgrønt. Ikke et taktisk. Vi mener rett og slett at de beste løsningene for samfunnet ligger i den fellesskaps- og solidaritetslinja som det rødgrønne samarbeidet i Hedmark bygger på.
Hvis Senterpartiet nå vil forlate den poltiske linja de rødgrønne styrer etter, er det forsåvidt fint at vi får signaler allerede nå. Særlig Senterpartiets velgere bør være glade for slike signaler.Er Sps velgere uenige i Frps poltikk? Da bør de være varsomme med å stemme på Senterpartiet i høst!
For hvis Sp får «mest igjen» ved å forlate AP og SV til fordel for Frp – da vil Sp vurdere det.
Så erkjenner jeg glatt at jeg håper en slik vurdering vil ende med at Sp fortsatt står ved det POLITISKE samarbeidet med Ap og SV, og ikke velger et TAKTISK samarbeid der de gir bort politikken til de blå i bytte mot f.eks. en ekstra komitéleder i fylkestinget.
Men etter Gjestvangs uttalelser er jeg ikke sikker lenger. Og det kan heller ikke Senterpartiets velgere være. Eneste måten å sikre seg mot en hestehandel som Hedmark taper politisk på og Senterpartiet tjener taktisk på – er å stemme Arbeiderpartiet ved fylkestingsvalget i høst!
Mens pressen sover trygt fortsetter den intense kampen mot norsk rettssikkerhet med Storberget i spissen. Det er vondt å se at en så hederlig kar plumper uti så jævlig som han gjør. Han må ha dårlige rådgivere og han er etterhvert kjent for å være ukritisk i forhold til det som kommer fra kvinnfolk. Han har faktisk havnet i spissen for en hekseprosess mot norske mannfolk.
At Norge vil markere sin imperialistiske posisjon ved å krige i Afghanistan og la norsk lov gjelde over hele verden er ikke det rareste her. Men litt rart er det dog at norsk sedelighetslov skal gjelde over hele verden. Horekundeloven, som ikke skulle ramme de Nigeria-horene som den angikk, ble som kjent vedtatt. Det er også pussig at nordmenn skal betale skatt til Norge opp til 3 år etter at de har flyttet til et annet land.
Nå ble det ikke noe av hijab, samekofter og nisseluer i politiet. Det ble heller ikke noe av å utvide rasismeparagrafen til å gjelde forbud mot å kritisere islamisme; den ble langt mindre utvidet til å gjelde de som kritiserer dårlige veier. Men underholdningsverdien var absolutt til stede. Vi fikk oss mang en rå latter.
Midt oppe i alt dette har altså Elverum AP klart å hanke inn godt over 100 nye medlemmer. Akkurat det står det respekt av. Noe riktig må de tydeligvis gjøre der borte ved svenskegrensa. Og de rødgrønne i Hedmark legger fortsatt beslag på 3/4 av Hedmarksbenken på Stortinget. Man kan bli maktarrogant av mindre.
Nå var det altså tid for nye framstøt av det tragiekomiske slaget. De fleste oppegående har vel fått med seg tidligere framstøt fra barneombud og justisminister for å senke rettssikkerheten til foreldre, men særlig barn og fedre. Protester fra internasjonale domsstoler preller av som vann på gåsa.
Jeg siterer TV2nyhetene (Publisert 18.12.2009 07.54
Oppdatert 18.12.2009 09.20) og tar forbehold om at Storberget er korrekt referert:
“Storberget vil gjøre det lettere å nekte samvær….Justisministeren vil senke beviskravene for vold i barnefordelingssaker.”
- I barnefordelingssaker skal tvilen komme barnet til gode, og beviskravet må senkes i forhold til dagens praksis, sier justisministeren.” Her agiterer altså vår største rettferdighetsautoritet for at beskyldning skal betraktes som fullgodt bevist.Han vil altså ha mere hekseprosess og brolegger veien med gode hensikter.
Her kan man si at det er fedrene som er tiltalte, mens tvilen kommer anklageren til gode, dvs. mora. Barnet som de påberoper seg å støtte blir frarøvet sin far på tynnest mulig grunnlag. Her kommer nettopp ikke tvilen barnet til gode.Vi mannfolk som har bitter erfaring med systemet vet at det fra før er mer enn nok av konfliktproduserende mekanismer i offentlig norsk familiepolitikk. Så lenge de holder på slik vil jeg fraråde folk å få barn i Norge.
Det stinker gammal humørløs maoisme av kvasilogikken som blir brukt. Jeg ser det komiske, men får ikke til å le.
Selv oppgir han som grunn at “ti år er nok“. Men alle som har fulgt med i Oslo-byrådets forskjellige sprett de siste årene vet at nye skandaler har avløst gamle som perler på en snor – og at Laes avgang nå bare er det hittil siste i en lang rekke av byrådsavganger.
Januar 2006: Margaret Eckbo (Frp) måtte gå av som byråd etter sjokkerende dårlig tilstand i Oslos barnevern.
September 2006: Grethe Horntvedt (H) måtte gå av som byråd etter korrupsjonssaken knyttet til Undervisningsbygg.
Desember 2007: André Støylen (H) måtte gå av som byråd etter at det ble klart at IKT-skandalen ville bli offentlig kjent. Skandalen påførte fellesskapet en merkostnad på hele 350 millioner kroner.
Februar 2009: Peter N. Myhre (Frp) måtte gå av som byråd etter at det ble klart at Flexus-skandalen ville bli offentlig kjent. Skandalen påførte fellesskapet en merkostnad på hele 200 millioner kroner.
August 2009: Anette Wiig Bryn (Frp) måtte gå av som byråd etter å ha forsøkt å hemmeligholde Holmenkollen-skandalen for offentligheten så lenge som mulig. Den siste overskridelsen i Holmenkollen-skandalen har alene påført fellesskapet en merkostnad på 600 millioner kroner. Totalt sett er Holmenkollen-skandalen blitt et milliardsluk – og den endelige prislappen kan fortsatt stige voldsomt!.
September 2009: Erling Lae går av etter å ha ledet tidenes mest skandaleomsuste og budsjettsprengende byråd i Oslo. Like før avgangen er det blitt kjent av det kan ligge en udetonert kostnadsbombe på opptil flere milliarder kroner knyttet til avløpssystemet i Oslo.
Går Erling Lae av for å slippe å måtte forholde seg til enda større overskridelser i Holmenkollen, og for å komme den mulige skandalen knyttet til avløpssystemet i forkjøpet?
Mye kan tyde på det.
Måten han trekker seg på, er i tillegg under enhver kritikk. Lae er leder for en byregjering utgått fra Oslos bystyre. Å gå ut i mediene før han orienterer bystyret er under enhver kritikk. Det burde vært en selvfølge å gå til de som har valgt ham – Oslo bystyre – med meddelelsen. Å gå til mediene først vitner om en manglende respekt for spillereglene i det parlamentariske systemet som Oslo og enkelte andre byer og fylker har.
Arbeiderpartiet hadde kraftig fremgang i Oslo ved stortingsvalget sist uke,og fikk 35 % av stemmene. Resultatet bærer med seg håp om at Oslos befolkning reiser seg ved kommunevalget om to år – og gir byen et nytt styre!
Valget ble nok et prestisjenederlag for Hagen fordi han brukte store penger på Feilskrittspartiet, ehh, jeg mener Tilbakeskrittspartiet, ehh, nei, jeg mener selvfølgelig Fremskrittspartiet som gjør feilsteg i sin kamp for tilbakeskritt.
Partiet gjorde riktignok framgang ved valget, men siktet så til de grader over mål at det måtte oppleves som tilbakegang likevel. De voldsomt optimistiske meningsmålingene gjorde nok sitt til den tapsfølelsen.
Men jeg tror Hagen kan være glad for at det ikke ble regimeskifte. Dette regimet står nemlig for en vanvittig stabilitet. Det er langt mindre revolusjonært enn noe tenkelig borgerlig regime. Disse skattekronene som Hagen holdt på å stirre seg blind på vil han få igjen i godt monn i form av stabil produksjon, stabil kjøpekraft, rolig arbeidsmarked, lav kriminalitet etc. etc.
Hagen framstår her som en gammeldags gjerrigknark. En moderne forretningsmann vet at energiene må flyte og gråter ikke over noen små skattekroner.
På børsen er realismen tilstede i høyere monn. Reaksjonen på rødgrønn valgseier var høyere investeringsvilje:
Landets kapitalister har vel forstått realitetene i det at den rødgrønne regjeringen fortsetter. Børsen blomstrer som aldri før. “Årsbeste på Oslo Børs”
Om et par år kan Hagen komme tilbake med halen mellom beina og få tilgivelse. Nordmenn er snilde også mot rikinger.
I den blodferske meningsmålingen Aftenposten presenterer i dag er det i sannhet en politisk BOMBE som detoneres!
Alle de rødgrønne partiene går frem, og best av alle gjør Arbeiderpartiet det. Med 35,4 % ligger Ap på et historisk høyt nivå og ligger an til å få hele 7 stortingsmandater i neste periode!
Husk at Arbeiderpartiet kun fikk 31,5 % oppslutning i Oslo i 2005. Ved en tilsvarende måling i juni fikk Ap 33,0 % oppslutning, så det er helt tydelig at det blåser en sosialdemokratisk valgvind over Oslo.
Høyre og Frp sliter voldsomt, og får kun 6 mandater til sammen. Begge partier har en oppslutning på 18-tallet og begge går tilbake sammenlignet med målingen i juni. Mest tilbake går Høyre (1,5 prosentpoeng).
SV får oppslutning på 11-tallet og ligger trygt inne med 2 representanter. De har en liten fremgang på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med juni-målingen.
Venstre ville fått halvert sin representasjon fra Oslo, og kun stått igjen med Trine Skei Grande dersom målingen var valgresultatet. De taper hele 1,2 prosentpoeng sammenlignet med målingen i juni.
Rødt ligger en del stemmer unna å knipe en stortingsplass for Erling Folkvord. Men de ligger nærmere nå enn i juni, og med fullt trøkk på slutten er det ikke helt usannsynlig at Folkvord kan gjøre comeback i rikspolitikken.
Krf ligger noen hundre stemmer foran Rødt, men har foreløpig ikek sjanse på distritsmandat. De kan derimot fint kjempe om uthevningsmandatet – men også der er det hard kamp nå.
Skulel dette bildet holde seg fram til valgnatta er det en politisk bombe som går av. Aldri før har Arbeiderpartiet hatt 7 representanter inne fra Oslo. Og når Ap nå alene ligger an til å få flere representanter enn det Høyre og Frp får til sammen – da er det i sannhet et jordskjelv som ryster det politiske bildet!
Husk også at Aps oppslutning i Oslo pleier å ligge noe under Aps oppslutning på landsplan. Jeg sier ikke mer…
Nå mobiliseres det i forskjellige miljøer forran kirkevalget.
Så lenge et flertall av befolkningen er medlemmer er det egentlig gledelig at vanlige folk engasjerer seg i kirkevalget. I vår tid regnes man gjerne som fullgod kristen uten å være så voldsomt opptatt av dystre ting og konstant fordømmelse av hva en måtte anse for å være andres umoral. Det er gledelig akkurat det.
Som gammel religionshater syns jeg ikke denna kirka er så mye å irritere seg over lengre. Hadde jeg oppdaget at jeg enda en gang var tvangsinnmeldt hadde jeg nok blitt vred, men utløsning av den vreden ble jeg snytt for, he he! Jeg husker at jeg i barndommen var sur på foreldrene mine for at jeg var blitt døpt og tvangsinnmeldt, mens jeg var så liten at jeg ikke hadde lært å prate; langt mindre ta stilling til om jeg ville ha en vass-skvett i hodet eller ikke.
I en slags erkjennelse av at barnedåpen var et slags, riktignok mildt overgrep var det vanlig at alle på min alder skulle godkjenne overgrepet i form av en bekreftelse; en såkalt konfirmasjon. Men hyklersk nok skulle dette skje før man var myndig og også før man var gammel nok til å ta stilling til hvorvidt man ville være medlem i noe trossamfunn. Det var vanlig å få gaver i form av klokke og penger. Klokke hadde jeg, men penger var det smått med, så jeg hyklet meg gjennom konfirmasjonen under mantraet “gi hyklerne hva hykleri er”.
Året etter var jeg gammel nok til å melde meg ut av statskirka. Men av en eller annen uforståelig grunn trodde presten han hadde rett til å forlange en begrunnelse for min utmeldelse. Deretter ga han seg til å motsi den begrunnelsen.
Nå var dette en sindig og behagelig prest som tok på seg å være min klasses kristendomslærer på en av landets siste realskoler. Jeg ser ikke bort i fra at det gikk prestisje i saken fordi min onkel grunnla KRF i Romedal og muligens Stange. Til tross for at jeg boikottet salmesang deltok jeg i kristendomsundervisningen for å få poengene det ga på eksamensdokumentet. Dermed ble det mange diskusjoner med denne presten. Vi var begge saklige slik at kristendomstimene ble en interessant avkobling. Og han var real nok til å gi meg Meget i kristendom. Jeg leste og tenkte over det jeg så. Men jeg fant ingenting som begrunnet f.eks. at barna skulle døpes eller at sabbaten skulle flyttes til søndag. Det gamle testamentets ti bud og Luthers ti bud er heller ikke de samme. Det er mye som ikke stemmer som de bokstavtroende ser ut til å godta. Jeg fikk ofte en følelse av at bibelhistoriens Jesus var på vår side, mens de troende var som bibelens hyklerske fariseere; opptatt som de var av splinten i sin brors øye. Kirken har stadig vært i forandring. Det var vel et kirkemøte på 300-tallet som avgjorde hva som skulle være godkjent bibel mere enn tusen år før trykkekunsten nådde Europa.
Denne gangen er det synet på ekteskapsloven som er til revisjon i kirka. Det er mange som tror de hjelper de homofile til fulle menneskerettigheter ved å støtte ekteskapsloven. Men en trenger ikke være religiøs eller ha noe i mot homofile for å være imot ekteskapsloven.
Homofile må gjerne få så mange barn de vil for min del så lenge det er deres egne barn. Men homofili gir dem ingen naturlig rett til å få seg andres barn. Det forundrer meg at det nesten bare er de kristne som ser det. Jeg er fortsatt ikke spesielt religiøs. Men denne gangen må jeg bare innrømme at Høybråten har rett. Det er bare så synd at han ikke også protesterer når det er snakk om heterofiles påtatte rett til å få seg andres barn. Det er nemlig ikke legning det dreier seg om, men barnas menneskerettigheter.
Nå er vi ikke redde for å fornærme de religiøse, men vi er redd for å fornærme de homofile og vi er redde for å fornærme de som ønsker å adoptere eller allerede har adoptert. Men vi burte være mere redde for å fornærme foreldrene som urettmessig blir fratatt sine barn. Barn skal helt enkelt ikke brukes som medisin mot ensomhet og statussavn. Adopsjon hos fremmede skal kun skje når ingen av de nærmeste er i stand til å stille opp.
Vi bør være redde for å fornærme de barna som mister kontakten med sine familier. Særlig farskontakten blir forsømt systematisk i et hyklersk Likestillingsnorge.
Det at enkelte foreldre gjør en dårlig jobb rettferdiggjør heller ikke at Bjørnetjenesten skal ta ungene fra velfungerende foreldre og gi dem til fremmede homofile eller for den saks skyld fremmede heterofile. Det som er bestemmende er i praksis ikke hvorvidt biologiske foreldre er dårlige foreldre, men hvorvidt de har et nettverk som kan forsvare seg. Men dette skal man heller ikke si av frykt for å fornærme de som er ansatte i denne overgrepsetaten uten å ha styrke og selvtillit til å protestere mot overgrepene de selv blir involvert i.
De neste fire årene vil Stortinget forhåpentligvis fortsatt ha fire Ap-representanter fra Hedmark. Og med en god innsats i valgkampen vil en av dem sitte i regjering. Dermed er de fem øverste kandidatene på Hedmark Aps valgliste sannsynlige rikspolitikere de neste fire årene.
Nå kan du bli litt bedre kjent med dem i Hedmark Aps egen valgkampvideo!
Knut Storberget, Anette Trettebergstuen, Thomas Breen, Tone Sønsterud og Thor Lillehovde forteller hva de mener er viktig.
Skulle Ap mot formodning ikke få 4 representaner fra Hedmark – eller den rødgrønne regjeringen av andre grunner miste flertallet – risikerer vi global fordømmelse, altså hvis Frp/Høyre overtar.
Så da burde valget være greit for deg som bor i Hedmark!
