Bloggpost-arkiv
Her ser du bloggposter fra arkivet Arbeiderpartiets landsmøte kategorien.
By Finn Åge Sagbakken
Mens pressen sover trygt fortsetter den intense kampen mot norsk rettssikkerhet med Storberget i spissen. Det er vondt å se at en så hederlig kar plumper uti så jævlig som han gjør. Han må ha dårlige rådgivere og han er etterhvert kjent for å være ukritisk i forhold til det som kommer fra kvinnfolk. Han har faktisk havnet i spissen for en hekseprosess mot norske mannfolk.
At Norge vil markere sin imperialistiske posisjon ved å krige i Afghanistan og la norsk lov gjelde over hele verden er ikke det rareste her. Men litt rart er det dog at norsk sedelighetslov skal gjelde over hele verden. Horekundeloven, som ikke skulle ramme de Nigeria-horene som den angikk, ble som kjent vedtatt. Det er også pussig at nordmenn skal betale skatt til Norge opp til 3 år etter at de har flyttet til et annet land.
Nå ble det ikke noe av hijab, samekofter og nisseluer i politiet. Det ble heller ikke noe av å utvide rasismeparagrafen til å gjelde forbud mot å kritisere islamisme; den ble langt mindre utvidet til å gjelde de som kritiserer dårlige veier. Men underholdningsverdien var absolutt til stede. Vi fikk oss mang en rå latter.
Midt oppe i alt dette har altså Elverum AP klart å hanke inn godt over 100 nye medlemmer. Akkurat det står det respekt av. Noe riktig må de tydeligvis gjøre der borte ved svenskegrensa. Og de rødgrønne i Hedmark legger fortsatt beslag på 3/4 av Hedmarksbenken på Stortinget. Man kan bli maktarrogant av mindre.
Nå var det altså tid for nye framstøt av det tragiekomiske slaget. De fleste oppegående har vel fått med seg tidligere framstøt fra barneombud og justisminister for å senke rettssikkerheten til foreldre, men særlig barn og fedre. Protester fra internasjonale domsstoler preller av som vann på gåsa.
Jeg siterer TV2nyhetene (Publisert 18.12.2009 07.54
Oppdatert 18.12.2009 09.20) og tar forbehold om at Storberget er korrekt referert:
“Storberget vil gjøre det lettere å nekte samvær….Justisministeren vil senke beviskravene for vold i barnefordelingssaker.”
- I barnefordelingssaker skal tvilen komme barnet til gode, og beviskravet må senkes i forhold til dagens praksis, sier justisministeren.” Her agiterer altså vår største rettferdighetsautoritet for at beskyldning skal betraktes som fullgodt bevist.Han vil altså ha mere hekseprosess og brolegger veien med gode hensikter.
Her kan man si at det er fedrene som er tiltalte, mens tvilen kommer anklageren til gode, dvs. mora. Barnet som de påberoper seg å støtte blir frarøvet sin far på tynnest mulig grunnlag. Her kommer nettopp ikke tvilen barnet til gode.Vi mannfolk som har bitter erfaring med systemet vet at det fra før er mer enn nok av konfliktproduserende mekanismer i offentlig norsk familiepolitikk. Så lenge de holder på slik vil jeg fraråde folk å få barn i Norge.
Det stinker gammal humørløs maoisme av kvasilogikken som blir brukt. Jeg ser det komiske, men får ikke til å le.
By Finn Åge Sagbakken
Nå mobiliseres det i forskjellige miljøer forran kirkevalget.
Så lenge et flertall av befolkningen er medlemmer er det egentlig gledelig at vanlige folk engasjerer seg i kirkevalget. I vår tid regnes man gjerne som fullgod kristen uten å være så voldsomt opptatt av dystre ting og konstant fordømmelse av hva en måtte anse for å være andres umoral. Det er gledelig akkurat det.
Som gammel religionshater syns jeg ikke denna kirka er så mye å irritere seg over lengre. Hadde jeg oppdaget at jeg enda en gang var tvangsinnmeldt hadde jeg nok blitt vred, men utløsning av den vreden ble jeg snytt for, he he! Jeg husker at jeg i barndommen var sur på foreldrene mine for at jeg var blitt døpt og tvangsinnmeldt, mens jeg var så liten at jeg ikke hadde lært å prate; langt mindre ta stilling til om jeg ville ha en vass-skvett i hodet eller ikke.
I en slags erkjennelse av at barnedåpen var et slags, riktignok mildt overgrep var det vanlig at alle på min alder skulle godkjenne overgrepet i form av en bekreftelse; en såkalt konfirmasjon. Men hyklersk nok skulle dette skje før man var myndig og også før man var gammel nok til å ta stilling til hvorvidt man ville være medlem i noe trossamfunn. Det var vanlig å få gaver i form av klokke og penger. Klokke hadde jeg, men penger var det smått med, så jeg hyklet meg gjennom konfirmasjonen under mantraet “gi hyklerne hva hykleri er”.
Året etter var jeg gammel nok til å melde meg ut av statskirka. Men av en eller annen uforståelig grunn trodde presten han hadde rett til å forlange en begrunnelse for min utmeldelse. Deretter ga han seg til å motsi den begrunnelsen.
Nå var dette en sindig og behagelig prest som tok på seg å være min klasses kristendomslærer på en av landets siste realskoler. Jeg ser ikke bort i fra at det gikk prestisje i saken fordi min onkel grunnla KRF i Romedal og muligens Stange. Til tross for at jeg boikottet salmesang deltok jeg i kristendomsundervisningen for å få poengene det ga på eksamensdokumentet. Dermed ble det mange diskusjoner med denne presten. Vi var begge saklige slik at kristendomstimene ble en interessant avkobling. Og han var real nok til å gi meg Meget i kristendom. Jeg leste og tenkte over det jeg så. Men jeg fant ingenting som begrunnet f.eks. at barna skulle døpes eller at sabbaten skulle flyttes til søndag. Det gamle testamentets ti bud og Luthers ti bud er heller ikke de samme. Det er mye som ikke stemmer som de bokstavtroende ser ut til å godta. Jeg fikk ofte en følelse av at bibelhistoriens Jesus var på vår side, mens de troende var som bibelens hyklerske fariseere; opptatt som de var av splinten i sin brors øye. Kirken har stadig vært i forandring. Det var vel et kirkemøte på 300-tallet som avgjorde hva som skulle være godkjent bibel mere enn tusen år før trykkekunsten nådde Europa.
Denne gangen er det synet på ekteskapsloven som er til revisjon i kirka. Det er mange som tror de hjelper de homofile til fulle menneskerettigheter ved å støtte ekteskapsloven. Men en trenger ikke være religiøs eller ha noe i mot homofile for å være imot ekteskapsloven.
Homofile må gjerne få så mange barn de vil for min del så lenge det er deres egne barn. Men homofili gir dem ingen naturlig rett til å få seg andres barn. Det forundrer meg at det nesten bare er de kristne som ser det. Jeg er fortsatt ikke spesielt religiøs. Men denne gangen må jeg bare innrømme at Høybråten har rett. Det er bare så synd at han ikke også protesterer når det er snakk om heterofiles påtatte rett til å få seg andres barn. Det er nemlig ikke legning det dreier seg om, men barnas menneskerettigheter.
Nå er vi ikke redde for å fornærme de religiøse, men vi er redd for å fornærme de homofile og vi er redde for å fornærme de som ønsker å adoptere eller allerede har adoptert. Men vi burte være mere redde for å fornærme foreldrene som urettmessig blir fratatt sine barn. Barn skal helt enkelt ikke brukes som medisin mot ensomhet og statussavn. Adopsjon hos fremmede skal kun skje når ingen av de nærmeste er i stand til å stille opp.
Vi bør være redde for å fornærme de barna som mister kontakten med sine familier. Særlig farskontakten blir forsømt systematisk i et hyklersk Likestillingsnorge.
Det at enkelte foreldre gjør en dårlig jobb rettferdiggjør heller ikke at Bjørnetjenesten skal ta ungene fra velfungerende foreldre og gi dem til fremmede homofile eller for den saks skyld fremmede heterofile. Det som er bestemmende er i praksis ikke hvorvidt biologiske foreldre er dårlige foreldre, men hvorvidt de har et nettverk som kan forsvare seg. Men dette skal man heller ikke si av frykt for å fornærme de som er ansatte i denne overgrepsetaten uten å ha styrke og selvtillit til å protestere mot overgrepene de selv blir involvert i.
By Finn Åge Sagbakken
Fremmedarbeidere er sånt som vi tradisjonelt forbinder med Tyskland. Nå er det norsk arbeidsliv som har fått en økende tiltrekningskraft internasjonalt fordi vi har ordnede forhold, mens de fleste andre land rammes av harde krisetider. I tillegg til det vanlige innvandringspresset kan vi forvente en eksplosjon av arbeidsinnvandring fra naboland, Østersjøland og EU-land. Det blir det tvingende nødvendig å forholde seg til.
Byggebransjen er kjent for å være utsatt. Nå melder transportsektoren om flere henvendelser om lave lønninger.
Vi må gå ut i fra at dette hovedsakelig er hederlige mennesker som vil foretrekke å operere innenfor loven om det er mulig. Vi bør altså unngå å presse dem over i kriminalitet. Til en viss grad kan vi møte dette positivt ved å la fremmedarbeidere få gjøre nødvendige oppgaver under ordnede forhold; altså i et konstruktivt samarbeid mellom det offentlige, private bedrifter og fagforeninger. For å unngå kaos trengs det nok en smidighet som kan minne om omstillingen av pressa på 80-tallet. Samtidig må det settes inn tiltak mot arbeidsløshet som tilsvarer de forstørrede dimensjonene vi står overfor. Kanskje det er på tide å bygge ut en fleksibel ordning med utdanningsvikariat? En markant utbygging av voksenopplæringen sier seg nesten selv.
Mange må stoppes på en effektiv, men respektfull måte før de kommer hit. Vårt lille land har helt enkelt ikke kapasitet til å ta imot alle, hverken av det ene eller andre slaget. Dette blir omtrent som når en sitter i et fly med lufttrykksproblemer; man må huske på sin egen oksygenmaske først. Samtidig bør vi vurdere muligheter for å møte disse desperate menneskene på en konstruktiv måte, og gjerne i samarbeid med våre naboland.
En må passe seg for å plumpe ubetenksomt uti dramatiske tiltak. Jeg kunne tenke meg en nasjonal idedugnad der kommuner, fylker, fagforeninger og privat næringsliv fikk pøse på med ideer til differensierte små-tiltak. Her gjelder det å parre vår solidariske bevissthet med sunne forretningsmessige vurderinger. Det må gjøres med eleganse.
By Finn Åge Sagbakken
Mange nordmenn blir oppdratt til å tro på Ignoranse. Det er en overtroisk form for religiøsitet. Dette er vårt lands virkelige hovedreligion enten den formelt støtter seg på Kristendom, Islam, Ateisme eller Forskning og Vitenskap.
Den religiøse tro går ut på å anta eller late som at man allerede vet alt som er verdt å vite om nesten alt. Den snodige religiøse praksis går altså ut på å ta standpunkt i enhver ny sak uten å skaffe seg fakta om saken. Dess mindre man vet, desto mere kan man tro. Her er troen sentral.
Når man presenteres for en ny sak gjelder det altså å hoppe til konklusjoner kjappest mulig på grunnlag av antagelser eller fordommer, f.eks. på grunnlag av en avisoverskrift eller unntaksvis på grunnlag av ingressen. Deretter følger en innbitt kamp for å avverge eller ignorere informasjon som ikke passer til konklusjonen.
Det sier seg da selv at den delen av pressa som opererer med de største overskriftene blir mest elsket av de troende.
Det er et merkelig fenomen som synes å opptre i forbindelse med denne overtroen. Dess mindre man har av reelle kunnskaper dess større er suget etter å utøve makt over andre mennesker. Derfor er eksempelvis interessen for strenge straffer mye større enn interessen for rettssikkerhet.
Den konstante vegringen mot erkjennelse medfører en hjelpeløs mangel på innsikt i nødvendighet. I stedet for å tenke nye tanker gjentaes de gamle så mye at logiske brister og paradokser blir opplevd som selvfølgelige sannheter. Uvitenheten pyntes gjerne med selvbekreftelser og titler når det er mulig. Alternativt oppveier man underlegenhet ved å forkynne Janteloven.
Overtro medfører en vedvarende følelse av maktesløshet. Den blir konstant forsøkt kompensert ved lettsindig utøvelse av makt over andre. Her er det altså snakk om maktbruk uten innsikt, medfølelse eller ansvarlighet. Derfor er ignorantene farlige i både offentlig byråkrati og i toppstillinger i private bedrifter. En ignorant dommer vil eksempelvis ha bestemt seg lenge før hun har mulighet til å kjenne realitetene i saken hun skal bedømme.
Innenfor helsevesen, barnevern og NAV er slike mennesker årsak til store lidelser for sine mot-mennesker.
By Finn Åge Sagbakken
Min oldemor Johanna Regine Nordli grunnla en av landets første arbeideraviser i 1909 på Hamar sammen med fire mannfolk fra fagforeninga på HAM-JERN (Hamar Jernstøperi).
Den begynte å utkomme 15. september 1909, 3 ganger ukentlig, med Olav Ringen som redaktør.
Bladet kalte seg «sosialistisk blad for Oplandene» (Oplandene er det vi i dag kaller Innlandet). Den ble i begynnelsen ikke anerkjent av DNA.
Fra årsskiftet 1910 kalte bladet seg «talsmand for arbeiderbevægelsen»
Kringen var redaktør inntil jan 1912, da den tidligere redaksjonssekretær Ole Holmen ble redaktør med Kringen som fast bidragsyter.
Fra 1. juli 1913 ble Demokraten dagblad med Fredrik Monsen som redaktør.
Fra 1914, ved første verdenskrigs begynnelse, måtte bladet gå tilbake til 3 ganger ukentlig, og høsten 1916 ansattes Paul Olsen Løkke som redaktør.
Fra1. Juli 1920 ble Olav Larsen redaktør. Fra mai 1923 forandret Demokraten navn til Arbeideren og fortsatte nå som avis for det nydannede NKP. Hedmark Arbeiderparti hadde nemlig valgt å fortsette medlemskapet i den kommunistiske internasjonale da DNA brøt ut med knapt flertall. Hedmark Arbeiderparti skiftet da navn til Hedmark NKP.
Det var på denne tiden at Einar Gerhardsen og Co valgte å kalle seg venstrekommunister. De mente det var mere radikalt å stå utenfor internasjonalen.
Som kommunistavis utkom avisa fortsatt på Hamar fram til 1929. Fra 1925 fikk den økende konkurranse fra det nystartede Hamar Arbeiderblad. Det var basert på såkalte yrkesrevolusjonære, dvs. Betalte journalister. Akkurat det viste seg å være utrykk for en av de mere praktiske sidene ved DNA. Og avisen lever som kjent i beste velgående som Hedmarks alle største avis.
Arbeideren som Oslo-avis fortsatte til den ble forbudt av den tyske okkupasjonsmakteni 1940.
Den ble på en måte videreført som motstandsavis i 1942 under navnet FRIHETEN. Den avisa lever den dag i dag, men som modig opposisjonsavis blir den fra tid til annen nektet eden statsstøtten som kommer de andre avisene til gode.
Det er min oppfatning at avisa er verneverdig så lenge noen gidder å utgi den og gir den et meningsfylt innhold. Fortsatt er det ei avis der man kan finne unike artikler til ergrelse for de som ønsker å holde folkemassen i uvitenhet.. Det er litt av sjarmen ved avisa at de gidder å erte på seg auroritetene til tross for at det går utover pressestøtten som de fleste andre aviser er trygge på å få.
By Finn Åge Sagbakken
En av landets første arbeideraviser ble grunnlagt på Hamar av min oldemor, Johanna Regine Nordli sammen med noen mannfolk fra arbeiderforeninga på HAM-JERN (Hamar Jernstøperi).
Den utkom første gang 15. september 1909, 3 ganger ukentlig med Olav Kringen som redaktør. Bladet kalte seg “sosialistisk blad for Oplandene”, men ble til å begynne med ikke anerkjent av DNA.
Fra årsskiftet 1910 kalte bladet seg “talsmand for arbeiderbevægelsen”.
Kringen var redaktør intil jan. 1912 da den tidligere redaksjonssekretær Ole Holmen ble redaktør med Kringen som fast bidragsyter.
Fra 1. juli 1913 ble Demokraten dagblad med Fredrik Monsen som redaktør. (En gate i Hamar er oppkalt etter ham)
Fra 1914, da første verdenskrig startet, måtte bladet gå tilbake til 3 ganger ukentlig, og høsten 1916 ansattes Paul Olsen Løkke som redaktør. Fra 1.juli 1920 ble Olav Larsen redaktør.
Fra mai 1923 forandret Demokraten sitt navn til “Arbeideren” og fortsatte som avis for det nydannede kommunistpartiet, det ærverdige NKP. Ved partisplittelsen under striden om medlemskapet i den kommunistiske internasjonale valgte Hedmark Arbeiderparti å følge kommunistene over i det nydannede og leninistiske Norges Kommunistiske Parti.
Men siden det praktisk orienterte DNA etter splittelsen hadde hatt betalte, såkalt “yrkesrevolusjonære” journalister; og NKPs aviser bare var basert på dugnad så foretrakk de beste journalistene å gå over til DNA’s aviser rett og slett for å overleve. Det viste seg at DNA tjente rått på det.
Arbeideren fortsatte å komme ut som Oplandenes arbeideravis fram til 1929, mens Hamar Arbeiderblad var blitt startet i 1925 og ble etter hvert en verdig konkurrent. Den avisen lever den dag i dag i beste velgående som Hedmarks største avis med førsteklasses teknologi og støtte fra fagbevegelsen.
Arbeideren gikk inn som innlandsavis i 1929, men navnet ble overført til NKPs sentralorgan. Arbeideren ble utgitt inntil den ble forbudt av de tyske okkupantene i 1940.
Finn Åge Sagbakken
FRIHETEN er fortsatt en frittalende avis og abonnement kan tegnes på: http://friheten.no/kontakt.html
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
På en grunnskole i Oslo, der Frp og Høyre har den politiske makta, blir nå etnisk norske småjenter tilbudt hijab. Av skoleledelsen!Dette til tross for at ingen av foreldrene har ytret ønske om noe slikt hodeplagg for barna sine - snarere tvert om: Foreldrene regarerer meget sterkt på tilbudet om hijab.
Så ser vi altså igjen Frp-koden i praksis: De går kballhardt ut i mediene mot bruk av hijab, men i byen der de selv har makta og bestemmer over grunnskolen - der blir etnisk norske jenter tilbudt å bruke hijab av grunnskolen.
Snart rykker Frp og Høyre ut for å tåkelegge, bare vent og se.
Det er dette som er Frp-koden: Si én ting, gjøre det stikk motsatte - og deretter tilsløre hva politikken og konsekvensene faktisk er.
Når vi vet hvor lettpåvirkelige barn i de laveste skoleklassene er, og hvor engstelige de er for å skille seg ut fra andre unger i samme aldersgruppe, er det helt åpenbart svært betenkelig at grunnskolen i Høyre- og Frp-styrte Oslo kommer med et slikt tilbud. Med over 90 % minoritetsspråklige elever ved den aktuelle skolen, vil presset på de norske jentene - sosialt og via skolens ledelse, og derved fra de styrende politikerne - være stort.
Det er dermed svært lett å konkludere med at Frp og Høyre vil lure etnisk norske jenter til å bruke hijab på skolen.
Edit 27. mai OK, la meg ta dette E K S T R A grundig, så det ikke er noen tvil om hva som er meningen min i saken… Og la meg vise det ved følgende sammenligning:
Frp-politikere har de siste ukene og månedene slengt om seg med påstander om at “den rødgrønne regjeringen har spilt bort hundrevis av milliarder fra Oljefondet”. Bakgrunnen er at verdensøkonomien har endret seg på en mer voldsom måte enn noe menneske er i stand til å huske, samt at ansatte forvaltere har oppnådd en avkastning på fondet som Frps politikere er misfornøyde med.
Hvilken slutning kan vi trekke av Frp’ernes kritikk? Jo - at når noen gjør en jobb for fellesskapet, så er det regjeringen som politisk skal korsfestes dersom jobben ikke gir de resultatene som opposisjonen ønsker seg. Og dersom andre utviklingstrekk i samfunnet gjør at man er misfornøyde - så er det posisjonen som har skylda.
Da blir det også svært lett å konkludere slik jeg har gjort i dette blogginnlegget. Samme logikk som Frp bruker til å dunke i hodet på folk når de skal kritisere Ap og de rødgrønne bør brukes i de delene av landet og de politikkområdene der Frp har makt og beslutningsmyndighet.
Med andre ord: Frp og Høyre vil lure etnisk norske jenter til å bruke hijab på skolen!
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Her har jeg lagt ut mitt innlegg på Ap-landsmøtet i april 2009, med både tekst og videofilm. Innlegget som er lagt ut skiller seg bittelitt fra det somble fremført - rett og slett fordi jeg underveis oppdaget at jeg hadde litt for lite tid til rådighet…
Read more »
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Jeg sendte inn fire forslag i forkant av årets landsmøte i Arbeiderpartiet. Et av dem ligger nå an til å bli vedtatt av landsmøtet - og alle pasienter med ME/kronisk utmattelsessyndrom har stor grunn til å glede seg!
Forslaget mitt - som redaksjonskomitéen for partiprogrammet enstemmig går inn for at skal vedtas av landsmøtet - lyder:
“Arbeiderpartiet skal støtte forskning på ME/kronisk utmattelsessyndrom, og la ME-pasienter få dekket utgifter til medisinsk behandling i utlandet frem til tilfredsstillende medisinsk behandling er etablert i Norge.”
Dersom landsmøtet ender opp med å faktisk vedta dette, innebærer det følgende løft:
a) Norge kan sette seg i førersetet innen forskning på ME/PVFS/kronisk utmattelsessyndrom. I det setet har ikke Norge sittet til nå.
b) Landsmøtet peker på at ME-syke skal få medisinsk behandling - altså til forskjell fra dagens behandling som stort sett består av mestringskurs.
c) Det slås fast at pasientene skal få dekket behandling i utlandet.
d) Implisitt i vedtaket ligger at det pr. i dag ikke finnes tilfredsstillende medisinsk behandling i Norge i dag, og at det som finnes i andre land (f.eks. Belgia og London) skal gjøre tilgjengelig for norske pasienter med statens velsignelse - og en naturlig konsekvens er at det også skjer med statlig finansiering.
Jeg legger også til at det er svært få sykdommer som nevnes med navn i partiprogrammet til Arbeiderpartiet. Dersom forslaget faktisk vedtas betyr det en heving av det politiske fokuset på ME/kronisk utmattelsessyndrom i Norges viktigste og største politiske parti!
Dette er et kjempeløft for satsingen på ME/kronisk utmattelsessyndrom! Jeg hadde ikke våget å tro på at dette skulle bli vedtatt uforandret da jeg sendte det inn - men nå kan det altså skje! Om noen timer får vi det endelige svaret - og du kan følge landsmøtet live her på bloggen min.
Følg med på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Gro Harlem Brundtland fyller 70 år. Sjeldent har noen nordmann eller norsk kvinne gjort mer for så mange enn akkurat Gro. Så har hun da også blitt hedret med utmerkelser som Årets Skandinav, The World Prize, Beyond War Award, fredsprisen “Women forpeace”, Peer Gynt-prisen og Albert-prisen for å nevne noen.
Her hjemme husker vi godt duellene hennes med Kåre Willoch, det glødende engasjementet som fikk Ap-smykket til å hoppe i halsgropen hennes, kvinneregjeringen og likestillingskamp, miljøarbeid og lanseringen av begrepret “bærekraftig utvikling”, innsatsen i Verdens Helseorganisasjon, omsorg for samfunnets svakeste - både i Norge og internasjonalt, fredsarbeid, Gro-dagen, faglige rettigheter og stø styring gjennom flere vanskelige år.
Alle er på fornavn med Gro.
Og veldig mange av oss husker den tiden da Norge ble styrt av Gro i en ren Ap-regjering som noen av Arbeiderpartiets fineste år noensinne!
Gratulerer med dagen!
Arbeiderpartiet feirer henne på 70-årsdagen i to timer, og du kan følge feiringen direkteoverført her på Sosialdemokraten.no.
Skriv gjerne din bursdagshilsen til Gro i kommentarfeltet nedenfor.
Følg meg på Twitter - www.twitter.com/BjornJarle
Sosialdemokraten.no drives av Bjørn Jarle Røberg-Larsen (f. 17.05.1973). Han er født og oppvokst i Oslo, og bor nå i Elverum sammen med samboer og to barn. Røberg-Larsen meldte seg inn i AUF i 1987 og i Ap noen år senere. Han er i dag leder av Elverum Arbeiderparti og møter fast i Elverum Aps kommunestyregruppe og Hedmark Aps fylkestingsgruppe.
