Ap-utvalg vil ha et mer rettferdig og humant asylsystem

MER RETTFERDIG: Et Ap-utvalg ledet av Masud Gharakhani (bildet) foreslår en rekke tiltak for en mer rettferdig og human asyl- og flyktningpolitikk.
Foto: Bjørn Jarle Røberg-Larsen

– Vi vil gi mer og bedre hjelp til det store flertallet av mennesker på flukt, et mer rettferdig og humant asylsystem, og en trygg forutsigbarhet her hjemme som fremmer integrering. Asylretten skal sikres, og Norge skal overholde sine internasjonale forpliktelser. Samtidig skal vi ha kontroll på grensene, og sørge for at vi har en god balanse mellom innvandring og integrering. Det er en helhet vi snakker om – og en politikk som samler, ikke splitter Norge, sier stortingsrepresentant Masud Gharahkhani, som leder Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg.

Utvalget er opptatt av at det er flyktningenes og asylsøkernes behov som skal avgjøre, ikke lommeboka deres.

–  Det krever nemlig mye penger å betale menneskesmuglere for å komme til Norge som asylsøker. Humaniteten ligger i at kvoteflyktninger kan lande trygt på Gardermoen, mens asylreisen er livsfarlig. 33.000 mennesker har druknet i Middelhavet siden år 2000. Mindreårige som fraktes av menneskesmuglere, er også sårbare for overgrep, slår Gharakhani fast.

Vil ha solidaritetspott på 5 milliarder

Utvalget foreslår en solidaritetspott, der det norske bidraget skal være betydelig.

– Solidaritetspotten vil vi ha for å hjelpe nærområdene og flyktningene som oppholder seg der.   De skal bli bedre i stand til å ta hånd om flyktninger og gi dem rettigheter. Ambisjonen er å redusere antall flyktninger som lever passive og uverdige liv i flyktningleirer, mener Gharakhani.

Arbeidslinja skal være sentral i den nye potten, der det norske bidraget over tid skal trappes opp til et nivå på 5 milliarder kroner.

– Hverken innstramming eller liberalisering

Utvalget mener de hverken foreslår en innstramming eller liberalisering av asyl- og flyktningpolitikken.

– Det vi foreslår er en omlegging. Ingenting av det vi foreslår bryter med Norges internasjonale forpliktelser, det har vært en viktig premiss for arbeidet. Omleggingen består i at vi vil gå fra asylsøknader på grensen til varige løsninger i regionen og flere kvoteflyktninger. Og vi foreslår altså en solidaritetspott på 5 milliarder kroner for mottakerlandene. Slik kan vi hjelpe langt flere, bedre og mer langsiktig i landene der de fleste av verdens flyktninger oppholder seg, forklarer utvalgslederen.

– Politikken er mer flyktningvennlig ved at flere hjelpes enn i dag. Og gjennom solidaritetspotten hjelper vi ikke kun de som kommer seg til Norge, men også de mange som oppholder seg i nærområdene, forklarer han.

Mer rettferdig og mer bærekraftig

Utvalget foreslår en helhetlig politikk, som er mer rettferdig og mer bærekraftig. Det skal verne om asylinstituttet og hjelpe flere gjennom kvoteflyktninger og solidaritetspotten til nærområdene.

– Først og fremst ved forslaget om å styrke «første asylland»-prinsippet: Norge skal henvise asylsøkere tilbake til de første trygge landet de har oppnådd – eller kunne oppnådd – beskyttelse. Dette skal vi gjøre innenfor våre internasjonale forpliktelser, og det finnes allerede en bestemmelse om dette i norsk utlendingslov, sier Gharakhani.

– Vi vil derfor ha flere avtaler som EU-Tyrkia-avtalen, og vi vil opprette slike avtaler med flere land, blant annet gjennom aktiv bruk av visumavtaler og mottak av kvoteflyktninger, sier han.

Utvalget vil at asylsøkere som ikke kan henvises til et trygt tredjeland, skal få behandlet søknaden i Norge. Da skal det legges til grunn en mer presis tolkning av flyktningkonvensjonen, mer i tråd med dens opprinnelige intensjon: Varig opphold med alle rettigheter, gis til dem som er individuelt forfulgt. Er man ikke det, vil man enten få avslag eller såkalt subsidiær beskyttelse. Den vil være mer midlertidig, og med færre rettigheter – blant annet begrensninger i retten på familiegjenforening.

– Kan en slik begrensning svekke integreringen?

– Det er en relevant innvending, men dette er en nødvendig del av helheten for en mer rettferdig og human politikk. Vi ønsker færre asylankomster for å gi rom for flere kvoteflyktninger. I tillegg er dette nå innført som gjeldende praksis i flere europeiske land, inkludert Sverige. Norge kan ikke ha en asylpolitikk som er vesentlig mer liberal enn våre naboland, spesielt ikke ved en eventuell ny krise som den vi så i 2015. Da risikerer vi at asylinstituttet bryter sammen, noe som er svært viktig å unngå, mener utvalgslederen.

– Europa takler ikke en stor flyktningstrøm 

Utvalget mener tiltakene de foreslår må iverksettes nå, til tross for at asyltallene er rekordlave og det er færre som flykter over Middelhavet enn på lenge.

– Migrasjonskrisen i 2015 viste at Europa ikke taklet en stor flyktningstrøm, og asylsystemet var på bristepunktet. Vi kan ikke risikere fullt sammenbrudd ved en ny krise. Det vil være alvorlig både for verdens flyktninger og Europas stater. Vi trenger et system som står seg over tid, sier Gharakhani.

– Selv om færre nå drukner på vei over Middelhavet, er andelen mye større enn før. Italia stenger sine havner. Det trengs nye løsninger nå, og det er nå debatten går i Europa mellom høyrepopulister som vil fjerne asylinstituttet og stenge grensene, og de av oss som vil bevare det og sørge for å møte vår plikt om å hjelpe mennesker på flukt, slår han fast.

– Det trengs også nye løsninger fremover: Ettersom befolkningsveksten i Afrika øker, vil også flere ha ønske og mulighet til å komme til Europa. Veldig få av disse vil ha rett til beskyttelse. Hvis vi ikke har bedre løsninger, vil det sette hele systemet under stort press, mener utvalgslederen.

Vil ha flere kvoteflyktninger

Utvalget er tydelige på at de vil at Norge skal ta imot flere kvoteflyktninger som kommer via FN-systemet. Dette peker de på som det mest rettferdige systemet for å ta imot flyktninger på.

– Det går ikke an å vedta hvor mange asylsøkere som kommer til Europa og Norge, men vi kan ha en politikk som bidrar til mer rettferdighet ved at at de som trenger hjelpen mest får det, sier Gharakhani.

Skaper mer forutsigbarhet i norske lokalsamfunn

Utvalgets forslag vil – hvis de vedtas – skape mye større forutsigbarhet or norske kommuner og norske lokalsamfunn.

– Sammen med kommunene, ved KS, skal det settes et tall på hvor mange som kan komme årlig, over tid. I det tallet skal asylsøkere, kvoteflyktninger og de som kommer gjennom familiegjenforening, inngå samlet. Det betyr at dersom asyltallene går ned over en periode, økes tallet på kvoteflyktninger, og omvendt, sier Gharakhani.

– Tallet skal settes på en skikkelig og grundig måte, der velferdsstatens bærekraft, kommunenes inkluderingsevne og den internasjonale situasjonen, legges til grunn. Vi har fått unison tilbakemelding fra kommuner om at man trenger mer forutsigbarhet for å lykkes bedre med integreringen skal gå bedre. Den beskjeden er mottatt, og den leverer vi på, slår han fast.

Utvalgslederen avviser at forslagene er noen form for linjeskift fra Arbeiderpartiet. – Det er en videreføring av en lang linje; fra innvandringsstoppen under Trygve Bratteli i 1975, via tøffe tak med Gro-regjeringen og Grete Faremo på 1990-tallet, til Stoltenbergregjeringens innstramminger i 2008/2009. Forutsigbarhet og kontroll har alltid vært en viktig del av sosialdemokratisk innvandringspolitikk, slik internasjonal solidaritet og bevaring av asylinstituttet har vært. Nå tar vi nye grep for å sikre dette, sier Masud Gharakhani.

Skrevet av: Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nyheter på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Kommentarer fra leserne:



Bloggurat

Sosialdemokraten.no


Hybler og leiligheter til leie | Billig blekk | Mastercard Kredittkort | Gratis gjestebok | Biler til salgs | Utleie av boliger | Finansiering | Kredittkort | | | | | | | | | | | | |
Sitemap