Ikke nødvendig å vite hvem den fengslede Høyre-politikeren er

Sosialdemokraten.no mener nyheten om den fengslede Høyre-politikeren i Bergen er av allmenn interesse. Derimot er det ikke av allmenn interesse å vite hvem denne personen er. Likevel kommer vi de nærmeste timene og dagene til å få se norsk grafsepresse på sitt mest motbydelige.

Vi ser det hver gang det dukker opp en sak om en riks- eller lokalpolitiker som er siktet, fengslet eller mistenkt for noe kriminelt; pressen jakter på å være først ute med å identifisere vedkommende.

Norsk grafsepresse på sitt mest motbydelige
Det vi de nærmeste timene og dagene antagelig vil få se, er norsk grafsepresse på sitt mest motbydelige. Vi har sett det før, og vi kjenner det så altfor godt igjen.

I noen tilfeller ender mistankene med straffesak og dom, som i eksempelet med den tidligere Frp-toppen Trond Birkedal. I andre tilfeller ender pressens klappjakt uten noe som helst, rett og slett fordi det hverken var ulovligheter eller kritikkverdige forhold inne i bildet. Et eksempel på dette er Ap-politiker og Entra-direktør Rune Olsø som var fritt vilt i pressen til han valgte å trekke seg som direktør. Pressens Faglige Utvalg har dømt pressen for dekningen i den saken, uten at dét har mer enn akademisk interesse.

Skaden er påført, og er ikke reverserbar.

HVA er viktig, ikke HVEM
Har norske nyhetskonsumenter til enhver tid behov for å vite HVEM? Eller er det nok med HVA?

Sosialdemokraten.no mener det er utallige eksempler på at HVA er interessant, mens HVEM ikke er det.

I saken om den korrupsjonsfengslede politikeren i Bergen, er det flere forhold som kan få det til å boble lett hos nyhetskonsumenter den nærmeste tida. Det viktigste er det faktum at det vil koke helt over hos flere nyhetsredaksjoner.

For det første: Vedkommende kommer til å identifiseres med bilde og navn.

Er dét virkelig nødvendig?

Til nå er det kjent at en politiker i Bergen bystyre er anholdt for grov korrupsjon, sammen med to forretningsmenn. Og så langt er saken grei. Det ER  interessant at en politiker er mistenkt for noe slikt. Men for meg som nyhetskonsument er det er rimelig underordnet hvem denne personen rent faktisk er.

Det er forskjell på hva og på hvem.

– Hvem kan det være?
Så  forstår også jeg at noe av det første mange tenker i slike saker er «Hvem kan det være?». Men denne undringen lever vi alle – både som nyhetskonsumenter og som samfunn – relativt godt med at ikke tilfredsstilles.

I Norge har vi et viktig prinsipp – om å behandle folk som uskyldige frem til de eventuelt er funnet skyldige etter en rettferdig domstolsbehandling. Folk skal ikke selv måtte bevise sin uskyld, og folk skal slippe den belastningen det er å utsettes for konkrete mistanker/beskyldninger om ulovligheter i det offentlige rom. Det prinsippet har de fleste mediene tilsidesatt når det gjelder de nevnte eksemplene Trond Birkedal og Rune Olsø.

Og de kommer til å gjøre det med den aktuelle politikeren i Bergen bystyre.

Jeg er uenig i medienes fremgangsmåte.

Informasjonen om HVEM er – i allefall på dette tidspunkt – ikke nødvendig for meg som nyhetskonsument. At det er en Høyre-politiker i Bergen endrer ikke på dette; vi kan fint få vite at vedkommende er innvalgt i bystyret i Bergen for Høyre UTEN at navn og bilde skal kringkastes til hele landet.

Informasjonen om HVA er derimot interessant.

Ny vinkling-marerittet
Og det leder meg til min neste innvending mot pressedekningen som nå kommer

For også på HVA kommer pressen til å svikte.

Både riksmedier og regional-/lokalpresse setter nå betydelige ressurser inn på denne saken. Og det er isolert sett greit.

Men det som ikke er greit, er at journalistene kommer til å bli opptatt av å bringe ulike nye vinklinger og fortellinger fra anonymiserte kilder – og kaster dem i fleisen på nyhetskonsumentene sammen med full identifisering av den siktede.

Bare vent – det vil fort bli en spinn fra pressen på å mistenkeliggjøre vedkommende politiker for å ha vært innblandet i andre forhold også, forhold som vedkommende ikke er siktet for eller anklaget for på noen måte av ppolittiet.

Det er slik pressen jobber.

Jeg skal ikke legge meg opp i hvilke regler pressen selv trekker opp for sin virksomhet. Men jeg vil gjerne få lov til å mene noe om hvordan jeg som nyhetskonsument opplever pressedekningen.

Og pressedekningen opplever jeg som fullstendig hodeløs i slike saker. Konkrete beskyldninger om handlinger i strid med straffeloven vil ledsages av langt løsere rykter fremsatt av anonyme personer med ikke-oppgitte motiver. Når pressen velger å «oute» hovedpersonen med navn og bilde, opplever jeg det som en forhåndsdømming – uansett hvor mye de presiserer at vedkommende er fengslet eller siktet, ikke dømt.

Med andre ord: De handlingene som beskrives er det fullt ut i orden, og riktig, av pressen å skrive om.

Men identifisering av den som utsettes for beskyldningene klarer vi oss faktisk fint uten.

Forblir alltid «den korrupte politikeren»
Skulle den fengslede politikeren bli dømt, er det ikke usannsynlig at vedkommende vil få en mildere formell straff fra domstolen – nettopp fordi den reelle straffen han har fått fra pressen er sviende hard. Det finnes en rekke eksempler på at folk har fått redusert straff på grunn av lignende forhold.

Og skulle politikeren bli frifunnet?

Vel – blir vedkommende frifunnet, vil vedkommende likevel alltid være «den korrupte politikeren fra Bergen» i folks bevissthet.

Det sørger pressen for.

Skrevet av: Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nyheter på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Kommentarer fra leserne:



Bloggurat

Sosialdemokraten.no


Hybler og leiligheter til leie | Billig blekk | Mastercard Kredittkort | Gratis gjestebok | Biler til salgs | Utleie av boliger | Finansiering | Kredittkort | | | | | | | | | | | | |
Sitemap