Borgerlig avtale gir likevel ingen løsning for «asylbarna»

Avtalen mellom de fire borgerlige partiene har blitt feiret som en seier av Venstre og Krf. Nå viser det seg at løsningen for de såkalte asylbarna likevel ikke gir noen løsning for asylbarna. - Bare 176 av de 752 barna er aktuelle for overhodet å bli vurdert etter kriteriene de fire partiene ble enige om, fastslår Redd Barnas ungdomsorganisasjon. Sosialdemokraten.no har sett nærmere på også de siste 176 barna, og kan konkludere med at bare en bitteliten håndfull av dem har mulighet til å få opphold etter de kriteriene som er satt opp.

Avtalen mellom de fire borgerlige partiene har blitt feiret som en seier av Venstre og Krf. Nå viser det seg at løsningen for de såkalte asylbarna likevel ikke gir noen løsning for asylbarna. – Bare 176 av de 752 barna er aktuelle for overhodet å bli vurdert etter kriteriene de fire partiene ble enige om, fastslår Redd Barnas ungdomsorganisasjon. Sosialdemokraten.no har sett nærmere på også de siste 176 barna, og kan konkludere med at bare en bitteliten håndfull av dem har mulighet til å få opphold etter de kriteriene som er satt opp.

Dermed er mer enn tre fjerdedeler av de aktuelle barna uten mulighet til å få noen som helst hjelp fra enighetsprotokollen mellom de borgerlige partiene. Og også for de 176 barna som kan omfattes av avtalen, hefter det betydelig usikkerhet.

Fra få til færre
Det er 752 barn og deres familier som står i kjernen for oppmerksomheten. Tirsdag formiddag kom den første meldingen om at løsningen for asylbarna ikke ville omfatte alle barna. Da gikk meldingen på at det var 428 av barna som ble  omfattet av beslutningen.

Men nå viser det seg at det er langt færre.

– Bare 176 av de 752 barna er aktuelle for overhodet å bli vurdert etter kriteriene de fire partiene ble enige om, sier Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press til pressen i ettermiddag.

Trange kriterier
Avtalen mellom Høyre, Venstre, Frp og Krf  setter nemlig spesielle kriterier for hvilke barn som skal få bli. I avtalen mellom partienne heter det:

«Definisjon av tid: Utgangspunktet for tidsregningen er når søknaden om oppholdførste gang ble levert for barnet eller når barnet ble født. Hvis det er dokumentert at barnet i perioden har opphold seg i utlandet, skal denne tiden trekkes fra.

Hvor bor barnet/familien: Vilkåret er at barnet bor i mottak eller på annen måte kan dokumentere opphold i Norge.

Status: Engangsløsningen gjelder de som ikke har en tillatelse , ved at de har fått et endelig avslag, og de som ikke har en ferdigbehandlet sak på en gitt dato.

Engangsløsningen gjelder barn og deres familie (foreldre og enslige søsken under 18 år som oppholder seg sammen med barnet) hvor det er mer enn tre år siden søknad om asyl. Forutsetningen er at foreldrene som hovedregel medvirker til å klarere sin identitet. De må komme fra land med returavtale og søknaden må være registrert før returavtalen trådte i kraft.»

Dermed er det svært få som kommer gjennom høyrepartienes nåløye.

Fra 752 til 428 til 176 barn
Det som  først ble oppgitt til å være 752 barn og deres familier, ble i formiddag redusert til 428. For kun 428 av asylbarna som har vært her i mer enn tre år, men har fått avslag på opphold, kommer fra land Norge har returavtale med.

Avviket skyldes at det blant de opprinnelig 752 barna og deres familier er en stor andel som ikke har statsborgerskap i et land Norge har returavtale med. Dette kriteriet er ikke oppfylt for 334 barn og deres familier, i følge tall fra Utlendingsdirektoratet.

Og dette er altså et av kriteriene som sonderingspartiene har blitt enige om.

Mange søkte for sent
Men tallet blir altså redusert helt ned til 176 barn. Ungdomsorganisasjonen Press påpeker at det er et annet av kriteriene som de borgerlige har satt opp som hindrer at disse barna og deres familier får bli i Norge. – Avtalen mellom de fire partiene forutsetter at asylbarna må ha søkt om asyl FØR returavtalen til deres hjemland ble inngått, sier Press til mediene.

Og dermed faller 166 barn fra Afghanistan utenfor kriteriene. Det gjør også 38 fra Russland og 38 fra Irak.

En returavtale med Afghanistan trådte i kraft i august 2008. Og samtlige barn fra Afghanistan som kunne vært aktuelle for amnesti etter utspillet fra de ikke-sosialistiske partiene, søkte om asyl etter den tid.

Det går frem av figur 2 i UDIs oversikt av mars i år.

Samme oversikt viser at 38 av barna fra Russland har ankommet etter at returavtalen dit trådte i kraft i desember 2008.

En tilsvarende avtale med Irak kom i stand 15. mai 2009. Og 38 av de irakiske barna på UDIs liste kom hit etter den tid.

Løsning for maksimalt 24 % av barna
Det er dermed maksimalt 24 % av barna som får hjelp av den avtalen som Venstre og Krf har feiret som en seier.

Men også for disse barna og deres familier – 176 i tallet – gjenstår det siste kriteriet:

At foreldrene har samarbeidet om å fremskatte korrekt identitet.

I de tilfeller der et slik samarbeid ikke foreligger, mister også disse barna og deres familier muligheten til det engangsamnestiet som de borgerlige partiene har blitt enige om.

I følge tall fra juni i år er det bare 5 % av dem som søker asyl i Norge som kan legge fram dokumentasjon som gjør norske myndigheter sikre på identiteten deres.

Utfra et slikt scenario, er det mye mulig at antallet barn og familier som får glede av Krfs og Venstres «asylseier» kan nærme seg null. I såfall fremstår «asylamnestiet» som et komplett narrespill, og Venstres og Krfs feiring minner mest av alt om et spil for galleriet.

Skrevet av: Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nyheter på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Copyright © Alle rettigheter tilhører Sosialdemokraten.no. | Newsphere by AF themes.