Krf-Hareide åpner døra på gløtt for Ap-samarbeid etter valget

KRF-INVITASJON: Krf avviser å utarbeide en felles politisk plattform sammen med de andre borgerlige partiene. Utspillet er dårlig nytt for Høyre, og en invitasjon til Arbeiderpartiet. Faksimile: DN.no

Krf-leder Knut Arild Hareide nekter å forplikte seg til en felles borgerlig plattform før stortingsvalget. Dermed setter han døra på gløtt for et Ap-samarbeid etter valget. Kan han tas alvorlig, eller er det et forsøk på en taktisk manøvrering inn mot et av valgkampens opplagte hovedspørsmål – regjeringsspørsmålet?

Erna Solberg og Høyre har lenge vært opptatt av å samle de fire opposisjonspartiene om en felles politisk plattform før valget. Etter det borgerlige valgnederlaget i 2009 er uforutsigbarheten og usikkerheten rundt hva en eventuell H/Frp-dominert regjering ville bety politisk blitt fremhevet som en av hovedgrunnene til at det ikke ble regjeringsskifte. Og som Sosialdemokraten.no tidligere har pekt på, er det Høyre som har mest å tjene på at opposisjonen klarer å samle seg om en felles politikk i god tid før stortingsvalget.

Nå avviser altså Krfs partileder Knut Arild Hareide at det vil bli en slik felles borgerlig erklæring.

Døra på gløtt for Ap-samarbeid
Krf har – sammen med partiet med det særdeles villedende navnet «Venstre» – tidligere slått fast at de vil støtte en H/Frp-dominert regjering, enten de er med der selv eller ikke. De har dermed langt på vei slått fast at en stemme på Krf eller venstre er en stemme på Frp og Høyre.

Dette er neppe en like populær strategi hos de to partienes velgere som det er hos partienes ledelse.

Men like viktig: Når de to «juniorpartnerne» slår fast en uforbeholden støtte til Siv Jensen og Erna Solberg såpass lenge før valget, spiller de seg selv utover sidelinjen i det som kan bli det store spørsmålet i valgkampen – regjeringsspørsmålet.

I stedet for å holde kortene tett til brystet og gjøre  seg selv til mulige jokere i valgkampens viktigste spørsmål, har de langt på vei kastet kortene og avklart på forhånd nøyaktig hvor de står. Da blir de også langt mindre interessante, både for mediene og for velgerne, enn de kunne vært.

Det kan være at det er akkurat dette Knut Arild Hareide og partistrategene i Krf nå har innsett. For Hareide er i full gang med å forsøke å plukke opp kortene igjen – og håper kanskje at folk glemmer hva slags hånd han sitter med i god tid før valget?

Med utspillet forsøker Hareide å sette døra på gløtt for Ap. Ved å unnlate å forplikte seg politisk med Frp, Høyre og «Venstre» er Krf i en friere situasjon enn dersom det hadde blitt en slik plattform. Holder Hareide fast på standpunktet gjennom valgkampen, ligger det an til tøffe forhandlinger hvis Krf er i vippeposisjon etter valget. Da kan partiet «selge seg til høystbydende», og satse på å inngå allianser i den retningen der de får mest gjennomslag politisk.

Taktisk eller faktisk linjeskifte?
I og med at Krf tonet flagg til støtte for en H/Frp-dominert regjering allerede for flere måneder siden, er det et spørsmål om Hareides linjeskifte nå er taktisk eller faktisk; gjør Krf dette for å fremstå som jokere, eller gjør de dette fordi de reelt sett har en annen tilnærming til spørsmålet nå enn for kort tid siden?

Det er ingen tvil om at Krf realpolitisk har mye til felles med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og partiet har tidligere vært tydelige på at det er SV og SVs politikk som de har størst problemer med i den sittende regjeringskoalisjonen.

Det var også Ap-ledelsens fastslåelse av at Ap går til valg på fire nye år i regjering med SV og Senterpartiet som var Krf-ledelsens begrunnelse for å gi full støtte til Siv/Erna. «Arbeiderpartiet gir oss ikke noe valg», var omkvedet fra Krf-ledelsen da partiet kastet kortene.

Siden den tid har SV hatt flere galluper under sperregrensen enn over sperregrensen. Kan hende ser Krf nå muligheter for at SV vil bli utradert fra Stortinget, og at det dermed vil oppstå en annen politisk situasjon enn den Aps partiledelse la til grunn da de slo fast at dagens samarbeid skal fortsette de neste fire årene.

Krf håper muligens at partiet vil havne i en vippeposisjon etter valget. Da kan de stille krav til de andre borgerlige om betydelig politisk gjennomslag for å gå inn i et regjeringssamarbeid – med muligheten for å vende seg til Ap/Sp som selve riset bak speilet i de borgerlige forhandlingene.

Aps linje ligger fast
Fra Arbeiderpartiet blir ikke Krfs invitt tatt spesielt alvorlig.

For det første ligger Arbeiderpartiets linje fast. Partiet tar sikte på å gjøre et enda bedre valg enn i 2009, og på å fortsette det rødgrønne samarbeidet med Senterpartiet og SV i fire nye år. Alle krefter settes nå inn på å klare dette, og det brukes ikke en eneste kalori på å klekke ut noen «plan B» for situasjoner der det rødgrøne flertallet ryker.

For det andre kjenner Arbeiderpartiet godt til hvordan det politiske spillet foregår. Og utspillet fra Hareide blir fort oppfattet som taktisk, langt mer enn faktisk. Krf er avhengig av å vinne tilbake de av partiets 2009-velgere som nå sier de vil stemme Ap, og å mobilisere de av partiets 2009-velgere som nå sitter på gjerdet og er usikre på hva de skal stemme. Nøkkelen til begge disse velgergruppene er å distansere seg fra særlig Frp, som mange av Krfs velgere har særdeles lite til overs for.

Utspillet blir derfor sett på som først og fremst indremedisin for å bøte på skaden som skjedde da Krf åpnet dørene på vidt gap for å slippe Frp inn i regjeringskontorene.

Kan få Krf inn i manesjen
Valgkampen er ikke fullt ut styrt av partiene. Pressen bestemmer veldig mye; de usikre velgerne har riksmediene som sin viktigste informasjonskilde for å finne et partistandpunkt.

Og pressen vil være opptatt av regjeringsspørsmålet.

Utspillet fra Krf kan få partiet mer inn i manesjen enn hva som hadde vært tilfelle hvis de hadde tviholdt på «ny regjering uansett hva og hvem»-argumentasjonen som de tidligere la seg på, og som «Venstre» fortsatt klamrer seg til.

Men i de aller fleste velgeres bevissthet har det nok allerede brent seg fast at Krf har erklært at de er beredt til å stikke nøkkelen inn i låsen til regjeringskontorene og vri om for å la Siv Jensen, Per Sandberg, Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen få sette seg til rette hvis det rødgrønne flertallet ryker etter høstens valg.

Og hvis velgerne er i ferd med å glemme at en stemme til Krf er en stemme til en klar høyredreining av politikken og til å slippe Frp løs på landet for første gang, da er det ganske mange som står klare til å minne om akkurat dét.

Utspillet kan derfor først og fremst sees som at Krf forstår at de feilberegnet sitt publikum da de ga blankofullmakt til Siv Jensen og Erna Solberg, og at partistrategene ser at Krf nå er henvist til å stå utenfor TV-studio når de sentrale debattene om regjeringsspørsmålet blir sendt.

Og i tillegg kan dette være et forsøk på å skaffe seg en noe bedre forhandlingsposisjon ved en eventuell borgerlig valgseier i høst enn  den relativt håpløse posisjonen partiet foreløpig har manøvrert seg selv inn i.

 

Postet av
Bjørn Jarle Røberg-Larsen – www.twitter.com/BjornJarle
Få varsling om nyheter fra Sosialdemokraten.no

Kommentarer fra leserne:



Bloggurat

Sosialdemokraten.no


Hybler og leiligheter til leie | Billig blekk | Mastercard Kredittkort | Gratis gjestebok | Biler til salgs | Utleie av boliger | Finansiering | Kredittkort | | | | | | | | | | | | |
Sitemap