Sju store seire fra sju store år: Regjeringen reddet norsk skole og norsk arbeidsliv

I anledning at Stoltenberg II-regjeringen nå har sittet sju år i posisjon, peker Sosialdemokraten.no ut sju store seire fra disse sju store årene. Fra før av har vi pekt ut regjeringens seier mot massearbeidsløsheten som regjeringens hittil største seier. At Norge nå har et helsevesen  i verdensklasse har vi pekt ut som den nest største seieren. I går ble tidenes vekst i verdiskapning og sysselsetting kåret til den tredje største seieren. Og i dag peker vi på fjerdeplassen: Den vellykkede redningsaksjonen for norsk skole og et anstendig norsk arbeidsliv.

Da den Høyre-dominerte Bondevik-regjeringen gikk av i 2005, lå det igjen flere «ventevedtak» i departementene. Dette var politiske saker som de blå allerede hadde vedtatt, men som ikke var blitt iverksatt før regjeringsskiftet. Særlig på to politikkområder var det viktig at den nye regjeringen grep inn:

* Da Stoltenberg II-regjeringen tiltrådte lå det søknader om godkjenning av 22.000 nye privatskoleplasser på bordet. Dette ville på kort sikt ha ført til en fordobling av antall elever i private skoler. I videregående skole alene ville veksten blitt på over 150 prosent (!). Etter at Bondevik-regjeringen tapte valget i 2005, hastegodkjente statsråden 5000 plasser som hadde fått avslag fra Utdanningsdirektoratet, slik at den rødgrønne regjeringen ikke skulle ha mulighet til å avslå disse slik fagfolkene hadde anbefalt. Men fortsatt lå altså 22.000 plasser og ventet.

* Den blå regjeringen fremmet, og fikk flertall i Odelstinget i juni 2005, mot Ap, SV og Sp’s stemmer, for en rekke endringer som ville svekket arbeidstakernes arbeidstids- og overtidsbestemmelser og legitimert et mer brutalt og utrygt arbeidsliv. Dette var altså allerede vedtatt, og brutaliseringen av arbeidslivet ville trådt i kraft senere på året hvis ikke den rødgrønne regjeringen foretok seg noe.

«Look to Sweden»
Høyres leder og statsministerkandidat, Erna Solberg, sa tidligere i år: – Vi må lære av Sverige

Ja, la oss endelig gjøre det. La oss ta Solberg på ordet, og se hvor vi havner.

Hverken norsk skole eller norsk arbeidsliv ville vært til å kjenne igjen dersom den blå politikken hadde blitt gjennomført – slik den HAR BLITT i Sverige!

Masseprivatiseringen av norsk skoleverk ville ført til en klassedelt skole, og sparket bena vekk under enhetsskolen. Sosialdemokraten.no har tidligere dokumentert hvordan det gikk i Sverige, der de gjennomførte den politikken de blå var i ferd med å gjennomføre her hjemme; nye klasseskiller, store karakterforskjeller, A-skoler og B-skoler, dramatisk fallende skoleresultater totalt sett, kraftig fall i antall elever som er kvalifisert for studieforberedende fag og dermed til forskning, dårligere leseevne blant svenske barn, segregering, svekket skoleøkonomi – det er nesten så man ikek vil tro hvor negativt Høyre-politikk har vært for de svenske skolene og det svenske samfunnet.

Men det er dessverre sant.

Flertallet på private skoler?!
Et utslag av den hardcore Høyre-politikken Sverige nå fører, er at det i områder er et flertall av elevene som går på private skoler. Slik kunne det fort gått i Norge også.

Hvis søknadene som lå igjen på pulten etter de blå hadde blitt innvilget, hadde flertallet av elevene på de sentrumsnære videregående skolene i Bergen vært privatskoleelever.

Flertallet! I Norges nest største by!

Det er soleklart at dette ville hatt enormt negative konsekvenser – på linje med det de nå gjennomlever i Sverige.

Brutalisering av arbeidslivet
Noe av det første den rødgrønne regjeringen gjorde, var å stoppe høyresidens rasering av arbeidsmiljøloven. Folk yter best under skikkelige arbeidsforhold! Derfor står kampen mot sosial dumping veldig sentralt i det rødgrønne samfunnsprosjektet.

Hadde ikke de rødgrønne – som noe av det ALLER første de gjorde – snudd om på vedtakene fra Bondevik-regjeringen, ville heller ikke arbeidslivet vært til å kjenne igjen.

Det vil si – det ville vært til å kjenne igjen.

For de aller eldste av oss.

De som opplevde hvordan arbeidslivet var, den gangen det var fritt fram for arbeidsgiverne til å drive rovdrift på arbeidskraften.

Da Einar Gerhardsen i alderdommen ble spurt om hva han mente det viktigste var blant alt han hadde oppnådd etter et langt liv i politikken, tenkte han seg lenge om før han svarte: – Når du spør om hva det aller viktigste er, så må jeg svare deg at det viktigste er at arbeidsfolk slipper å stå med lua i handa.

Anstendigheten, selvrespekten for arbeidsfolk og likeverdigheten mellom arbeidsgiversiden og arbeidstagersiden – dette har kjennetegnet samfunnslivet og arbeidslivet i Norge i flere tiår. Og av dem som ser på Norge utenfra blir dette fremhevet som noe av det aller viktigste i den norske suksessen.

Og mye av dette ville blitt knust til pinneved hvis vi ikke hadde fått et regjeringsskifte som raskt fremmet endringer om å omstøte den blå raseringen av arbeidsmiljø- og arbeidstidspolitikken.

Rask handling fra regjeringen reddet arbeidsforholdene for norske arbeidsfolk
Helt konkret var det endringene nedenfor som allerede VAR VEDTATT, og som regjeringen måtte snu rundt på. De fire første punktene ble vedtatt i 2003 av de blå mot stemmene fra mindretallspartiene Ap, SV og Sp. De hadde dermed vært gjeldende lov en stund allerede da Stoltenberg II-regjeringen tiltrådte.

Endringer som hadde trådt i kraft:
– Lovens ramme for tillatt overtid for en uke og for fire sammenhengende uker ble opphevet. Her skulle det være fritt fram.
– Det ble innført adgang til å inngå avtale med den enkelte arbeidstaker om overtid på inntil 400 timer per kalenderår.
– Begrensningen i adgangen til gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid, inkludert overtid ble på 48 timer regnet over en periode på fire måneder (seks måneder på visse vilkår).
– Adgangen til å avtale med tillitsvalgte om utvidet overtid samt Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang ble avskaffet.

Endringer som var vedtatt, men ikke trådt i kraft ennå:
– Grensen på 200 timer overtid pr. år, som kan pålegges, videreføres
– Mulighet for arbeidsgiver og arbeidstaker å avtale 400 timer overtid pr. år
– Den samlede arbeidstiden, inkludert pålagt overtid og overtid etter individuell avtale skal ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager
– Bestemmelsene totalt sett gir rom for 78 timers ukentlig arbeidstid
– Loven gjør også endringer i gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og regler om beregning av passivt arbeid på arbeidsplassen i disfavør for arbeidstakerne
– Øker adgangen til individuelle avtaler når det gjelder arbeidstid, også unntaksbestemmelsene – kan avtale opp til 13 timers arbeidsdag og 60 timers arbeidsuke
– Overtidstillegg kan avspaseres
– Arbeidstakere i ledende stillinger skal fremdeles ikke omfattes av arbeidstidsreglene
– Arbeidstakere med særlig uavhengige stillinger skal omfattes av arbeidstidsreglene, men kan individuelt inngå avtale om at bestemmelsene skal fravikes

Regjeringen reddet norsk skole som vi kjenner den. Og regjeringen reddet norsk arbeidsliv som vi kjenner det.

Dette er blant de sju store seirene fra de sju store årene regjeringen hittil har hatt i regjeringskontorene. På Sosialdemokraten.no rangerer vi denne vellykkede redningsaksjonen som regjeringens fjerde største seier hittil.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Kommentarer fra leserne:



Bloggurat

Sosialdemokraten.no


Hybler og leiligheter til leie | Billig blekk | Mastercard Kredittkort | Gratis gjestebok | Biler til salgs | Utleie av boliger | Finansiering | Kredittkort | | | | | | | | | | | | |
Sitemap