30 år siden massakrene i Sabra og Shatila

I dag er det 30 år siden militante kristne slaktet ned mer enn 800 mennesker (noen kilder opererer med 3.500 drepte) i Sabra og Shatila med den israelske hærens og regjeringens velsignelse. Beskrivelsene av ugjerningene var grusomme, handlingene langt verre.

MASSAKRE: I dag er det 30 år siden militante kristne slaktet ned mer enn 800 mennesker i Sabra og Shatilla med den israelske hærens og regjeringens velsignelse.

MASSAKRE: I dag er det 30 år siden militante kristne slaktet ned mer enn 800 mennesker i Sabra og Shatilla med den israelske hærens og regjeringens velsignelse.

18. september 1982 fullførte militante kristne et av de blodigste massedrap i nyere historie. Nedslaktingen av over 800 mennesker (noen kilder opererer med 3.500 drepte) i flyktningeleirene Sabra og Shatila sjokkerte store deler av verden. Men ikke alle. I Israel velsignet myndighetene massakren, og det israelske militæret stod passivt rett utenfor leirområdet og lot massakren skje uforstyrret.

Massakren i de to flyktningleirene i Vest-Beirut startet 16. september. Foranledningen var at den nyvalgte libanesiske presidenten Bachir Gemayel var blitt drept i et attentat, og det ble feilaktig antatt at palestinske militante stod bak drapet. Det er senere stadfestet at pro-syriske militante var ansvarlige for attentatet, ikke palestinere.

Elie Hobeika, en lederskikkelse innen det paramilitære høyrefløypartiet Kateeb («Falangistpartiet») og senere både parlamentsmedlem og statsråd, rekrutterte en gruppe opprørske unge menn som tidligere var kastet ut av de ordinære militære styrkene på grunn av kriminalitet og uregjerlig adferd. På Hobeikas direkte ordre ble massakren iverksatt.

De israelske militærstyrkene hadde full kontroll på flyktningleirene på tidspunktet for massakren. Israels styrker hadde fullstendig omringet leirene. Hver gang noen skulle inn eller ut, måtte de gjennom israelske kontrollposter.  Både israelske myndigheter og uavhengige kommisjoner har i ettertid konkludert med at massakren skjedde under beskyttelse av det israelske militæret og israelske myndigheter. Den senere israelske statsministeren Ariel Sharon ble personlig holdt ansvarlig for det israelske militærets rolle i massakren på de forsvarsløse flyktningene.

Om formiddagen 16. september inviterte Ariel Sharon og stabssjef Rafael Eitan i den israelske hæren falangistene inn i leiren. De to fortalte også falangistlederne at det var PLO som stod bak attentatet mot den president Gemayel. Planen til israelerne var at israelske soldater skulle kontrollere adgangen til leirene og sørge for logistisk støtte mens falangistene gikk inn i leiren, fant PLO-styrker som de antok at gjemte seg i leirene og levere dem over til israelske styrker.

Klokka fire om ettermiddagen 16. september samlet 1.500 bevæpnede militssoldater seg på Beiruts internasjonale flyplass, som på den tiden var under kontroll av israelske myndigheter. Under kommando av Elie Hobeika begynte de å bevege seg i retning av flyktningleirene, og klokka seks om kvelden gikk den første styrken på 150 militssoldater inn i leirene. Overlevende fra massakren forteller at styrkene nokså raskt begynte å stille opp palestinere på rekke for å massehenrette dem.

Utover kvelden og natta hjalp israelske styrker til med massakren gjennom å skyte opp lyskuler over leirene. En nederlandsk sykepleier som var i leiren fortalte i etterkant til New York Times: «The camp was as bright as a sports stadium during a football game».

Klokka 23 ble det sendt rapport ut av leiren om at 300 personer allerede var drept.

Og nedslaktingen fortsatte i nærmere halvannet deretter, til klokka 8 om morgenen 18. september. Da forlot de leirene.

Internasjonale journalister klarte å komme seg inn i området bare en time etter at de kristne militsstyrkene hadde reist. De fant hundrevis av døde kropper spredt rundt i leirområdene. Nyhetene til verden gikk på lufta rundt klokka 12.

Journalistene rapporterte om at svært mange av de døde kroppene var kraftig skamfert. Mange gutter og menn hadde fått avskåret genitaliene sine. Noen var skalpert. Og noen hadde det kristne korset skjert inn i de døde kroppene.

En av de amerikanske journalistene som var i leiren den morgenen, Janet Lee Stevens, beskrev det hun så i et brev til sin mann:

I saw dead women in their houses with their skirts up to their waists and their legs spread apart; dozens of young men shot after being lined up against an alley wall; children with their throats slit, a pregnant woman with her stomach chopped open, her eyes still wide open, her blackened face silently screaming in horror; countless babies and toddlers who had been stabbed or ripped apart and who had been thrown into garbage piles.

I følge BBC ble mer enn 800 palestinere drept i massakren. Andre opererer med langt høyere tall. I boka «Sabra & Chatila: Inquiry Into a Massacre» oppgis det at falangistene selv mener drapstallene var på mellom 3.000 og 3.500 mennesker.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Copyright © Alle rettigheter tilhører Sosialdemokraten.no. | Newsphere by AF themes.