Eivind Bolle er død

EIVIND BOLLE ER DØD: Tidligere fiskeriminister Eivind Bolle døde 10. juni, 88 år gammel. Bolle var statsråd i tre Arbeiderparti-regjeringen på 1970- og 1980-tallet. Foto: Riksarkivet.no

Tidligere fiskeriminister Eivind Bolle døde i går, 88 år gammel.

Som rikspolitiker markerte Eivind Bolle seg både som stortingsrepresentant og statsråd. Mest sentralt er hans åtte sammenhengende år som fiskeriminister på 1970- og 1980-tallet. Først under Trygve Bratteli fra 16. oktober 1973, deretter under Odvar Nordli fra 15. januar 1976 og til sist under Gro Harlem Brundtland fra 4. februar 1981 og fram til regjeringens avgang 14. oktober samme år.

Bolle var oppvokst med fiskeri, og var selv yrkesaktiv som fisker i perioden 1938-1973. Han var også tillitsmann i fiskeriorganisasjoner og i perioden 1965-1973 var Bolle landsstyremedlem i Norges Fiskarlag. Det lokalpolitiske engasjementet tok til mot slutten av 1950-tallet, og Bolle ble medlem av Hol kommunestyre. I perioden 1963-1967 var han formannskapsmedlem i Vestvågøy kommune formannskap, der han ble ordfører i 1971.

I 1973 fikk Bolle nye utfordringer da han ble valgt til stortingsrepresentant fra Nordland, men først i 1981 ble Stortinget hans arbeidsplass. Stortingsvalget i 1973 var et stort nederlag for Ap, og EF-avstemningen ble sett på som en avgjørende faktor for den synkende stemmetilslutningen. I kyst-Norge hadde nei-flertallet vært massivt og posten som fiskeriminister ble i så henseende ekstra viktig. Regjeringsarkitektene hadde hatt problemer med å finne en statsråd til Fiskeridepartementet, og i tolvte time rettet de blikket mot Stortinget. Den intetanende Bolle ble kalt inn og tilbudt posten, og etter litt overtalelse godtok han tilbudet. Det at han var norlending, EF-motstander og hadde bakgrunn fra fiskernes organisasjoner var viktig for Bratteli.

I den lange perioden som fiskeriminister var det en rekke viktige saker for partiet og landet. Disse årene var preget av betydelige endringer i fiskeripolitikken. Blant annet ble fiskerispørsmål knyttet tettere opp til utenrikspolitikken gjennom spørsmålet om havrett, og minkende ressurser presset frem krav om økte reguleringer av fisket. I takt med økende funn av oljefelter utenfor kysten av Norge, økte frykten for oljeforurensning, og synliggjorde dermed den potensielle konflikten mellom oljevirksomhet og fiske.

I 1973 var det særlig to spørsmål som preget fiskeridebatten. For det første det omfattende trålfisket som førte til hyppige konflikter med vanlige fiskere, og problemet med overfisking av bestandene i nordområdene. Og for det andre spørsmålet om utvidning av fiskerigrensen. Regjeringens prinsipprogram gikk inn for trålfrie soner i 1974, utvidelse av fiskerigrensen til 50 mil fra Lofoten og nordover i 1975 og fortsatt arbeid for 200 mils økonomisk sone ved havrettskonferansen. I 1975 var det stor bevegelse i spørsmålet om havrett, med politisk gjennombrudd for 200 mils økonomisk sone. Dette gjorde at spørsmålet om 50 mils utvidelsen ikke ble videre aktualisert. Samme år ble trålfrie soner satt i verk. Avtalen hadde blitt inngått mellom en rekke europeiske land, og Norge oppnådde fem måneders trålerforbud. 1. januar 1977 ble 200 mils sonen innført, og ga Norge råderett over et område som var tre ganger så stort som fastlands-Norge. Utvidelsen innebar mange overgangsordninger og forhandlinger om fiskerettigheter. Utvidelsen aktualiserte også problemet med grenselinjer til Sovjetunionen. Løsningen ble gråsoneavtalen, som ble undertegnet i januar 1978. Utenriksministeren var imot avtalen, men Bolle støttet handelsministerens vurdering av at avtalen var det beste Norge kunne oppnå.

Spørsmålet om oljeboring nord for den 62. breddegrad var særlig aktuelt på 1970-tallet. Frykten for eventuelle ulykker og konsekvensene det kunne ha på de rike oppvekstområde for fisk, bekymret mange. Da Nordli tok over for Bratteli i 1976, ble 1977 kunngjort som starttidspunkt for boring i nord. Bolle var en av fire ministere som av sikkerhetshensyn gikk imot dette. For Bolle var det sikkerhetshensynet og ikke motstand mot oljeboring i nord som lå til grunn. Boringen begynte først i 1980.

Bolle stod også bak den første langtidsplanen for fiskerinæringen, som ble lagt frem i 1977. De overordnede målene var å bevare og utvikle fiskebestandene, opprettholde bosettingen og utvikle næringen for å sikre gode og trygge arbeidsplasser.

Bolle ba i 1979 om avløsning fra ministerposten, men overlevde de store utskiftningene statsminister Nordli gjennomførte etter kommunevalget i 1979.

Etter at Ap tapte regjeringsmakten i 1981, gikk Bolle tilbake til Stortinget. Her ble han sittende en periode i Kommunal- og miljøvernkomiteen. Han valgte å gå ut av rikspolitikken i 1985, men var formann for Nordland Arbeiderparti i perioden 1984-1988 og var landsstyremedlem i Arbeiderpartiet i perioden 1985-1989.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Kommentarer fra leserne:



Bloggurat

Sosialdemokraten.no


Hybler og leiligheter til leie | Billig blekk | Mastercard Kredittkort | Gratis gjestebok | Biler til salgs | Utleie av boliger | Finansiering | Kredittkort | | | | | | | | | | | | |
Sitemap