Stø kurs mot tvungen lønnsnemnd?

Streikeretten er solid forankret i det norske folket, og er også beskyttet av internasjonale konvensjoner (bl.a. folkeretten). At de store hovedorganisasjonene har valgt å gå til streik, er også i utgangspunktet noe mange i Norge støtter. De mener rett og slett at offentlig ansatte skal ha anstendig lønn og anstendige arbeidsforhold. Når en streik går ut på å sikre at offentlig ansatte ikke sakker akterut målt opp mot privat sektor, er budskapet sympatisk og forståelig.

Men så har det kommet fram opplysninger som gjør at mange – undertegnede blant dem – stiller spørsmål ved om denne konflikten kanskje kan løses på andre måter enn gjennom streik. Nettstedet NA24 viser at det er omlag 3 kroner PR DAG i lønn som skiller tilbud og krav i den pågående streiken. Altså omtrent prisen på en godt moden banan.

Og vi snakker altså ikek om 3 kroner pr time – men 3 kroner pr dag.

Eller omtrent en tusenlapp i året.

Så lenge man ikke blir enige gjennom forhandlinger, er streik et akseptabelt og lovlig virkemiddel som arbeidstagerne kan ty til. Og det er det som har skjedd her.

Men er dette virkemiddelet riktig å bruke når vi snakker om et såpass lite avvik mellom tilbud og krav?

Om det er de streikende som burde gitt etter, eller om regjeringen burde strukket seg lenger, det vet ikke jeg. Men det jeg vet er at det fremstår som noe spesielt at vi i Norge velger å lamme samfunnet når forskjellen mellom tilbud og krav er så lavt som i denne konflikten.

Og det er altså uavhengig av hvem som er årsaken til konflikten.

Streiker bør få fortsette så lenge partene ikke kan sette seg ned og bli enige gjennom forhandlinger eller meglinger. Men unntakene er hvis liv og helse settes i fare eller hvis vitale samfunnsinteresser rammes.

Og med opptrappingen som nå finner sted, ser det ut til å være akkurat det man gjør:

Streiken skaper kaos, melder Nettavisen. Og belegger det med at fanger slippes ut av fengslene, at drivstoffmangel truer og at det er kaos på de viktige flyplassene våre.

Kommuner frykter for liv og helse, melder VG. Og refererer til flere kommuner der de har alvorlig frykt for konsekvensene av streiken.

Det er helt åpenbart at jo mer en streik trappes opp, jo flere blir rammet av den. Samtidig er det all grunn til å rose fagbevegelsen i Norge for å forsøke å minimere konsekvensene for liv, helse og vitale samfunnsfunksjoner. Det er mitt inntrykk at de også gjør det i denne streiken.

Likevel: Når landet kastes ut i kaos, når vitale samferdselsårer som havner og flyplasser blokkeres, når det blir drivstoffmangel, når kommuner melder om at liv og helse er i fare – da er det dramatisk.

Og dramatikken kan få slutt på streiken på to måter.

For det første kan det få de streikendes motpart til å gi etter.

For det andre kan det føre til tvungen lønnsnemnd.

Når tilbud og krav er såpass nær hverandre som i denne konflikten, burde regjeringen antagelig «la nåde gå for rett» og innfri de streikendes krav. Da vil situasjonen være over, og hverdagen vende tilbake til det normale.

Men fra regjeringshold har holdningen hittil vært temmelig steil på at det ikke er mer å gi, at tilbudet er svært godt, at norsk økonomi ikke må tøyes ekstra, og at det ikke er noen naturgitt selvfølge at vi skal lykkes bra med vår hjemlige økonomi når Europa er såpass herjet av økonomisk krise som de er.

Så derfor er jeg ikke så sikker på at regjeringen vil innfri kravene.

I stedet kan en ytterligere opptrapping av streiken bety stø kurs mot tvungen lønnsnemnd. Og dermed også en rask avslutning av streiken.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Kommentarer fra leserne:



Bloggurat

Sosialdemokraten.no


Hybler og leiligheter til leie | Billig blekk | Mastercard Kredittkort | Gratis gjestebok | Biler til salgs | Utleie av boliger | Finansiering | Kredittkort | | | | | | | | | | | | |
Sitemap