Høyre-utspillet om sykelønn: Mislykket prøveballong eller snedig stemmeflytting?

PRØVEBALLONG? Var Høyre-forslaget om kutt i sykelønn en mislykket prøveballong som raskt ble skutt ned av partiledelsen? Eller var det et snedig forsøk fra partiet på å drive avansert stemmeflytting?

I går gikk Torbjørn Sølsnes i Oslo Høyre ut med et forslag fra programutvalget i fylkespartiet, og foreslo at syke mennesker skulle få kuttet lønna si med 30 %. Forslaget er et innspill til Høyres nye valgprogram som skal vedtas i 2013, og fikk støtte fra en rekke sentrale Høyre-politikere.

Men bare få timer etterpå gikk Høyres ledelse ut og skjøt forslaget ned. – Dette er et radikalt forslag som ensidig vil ramme arbeidstakerne. Jeg vil derfor ikke støtte dette. Tilsvarende forslag har tidligere vært oppe til debatt og blitt nedstemt på landsmøtet, var meldingen fra Høyres nestleder Jan Tore Sanner som er gjengitt i dusinvis av medier.

Så da er saken grei.

Eller… Vent litt.

Er den det…?

Sanners forbehold
Høyre-nestlederen tar et forbehold, som selvsagt drukner i hovedbudskapet. Men for oss som kjenner til hva forbehold betyr i politikken, er det interessant hva han sier:

– Dette er et innspill i Høyres programdebatt og det er naturlig at alle innspill tas seriøst og debatteres, sier Sanner.

Det betyr at dette kan komme opp på landsmøtet i Høyre i 2013, og bli vedtatt der.

For bare få uker siden hadde Høyre landsmøte, der forbud mot tigging var et av de sentrale temaene. På forhånd var Høyres ledelse tydelige på at de var motstandere av et slikt forbud. Og også tidligere hadde Høyre slått fast at de var mot slike forbud – de var faktisk et av partiene som stod bak forslaget om å OPPHEVE forbudet som tidligere eksisterte mot tigging i Norge.

Og på landsmøtet led partiledelsen nederlag. Det rådende synet på forbud mot tigging ble endret, partiledelsen ble nedstemt og Høyre er nå tilhengere av å sette inn politiet mot fredelige tiggere som sitter på fortauet med pappkruset og krykkene ved siden av seg.

Det som skjedde med forbudet mot tigging, det kan også skje med kuttet i sykepengene. Det er dét Jan Tore Sanner sier når han ordlegger seg med «Dette er et innspill i Høyres programdebatt og det er naturlig at alle innspill tas seriøst og debatteres».

Snedig forsøk på avansert stemmeflytting?
Når politiske partier skal vinne valg fra opposisjonstilværelsen, er det en ting som er viktigere enn veldig mye annet.

Stemmeflytting.

Man må få velgere som tidligere har stemt på partier på den andre siden av hovedskillelinjen i politikken til å stemme annerledes ved neste valg.

Da kan man vippe flertallet. Da kan man komme til makta selv. da kan man gjennomføre politikken sin.

Dette vet selvsagt Høyre, akkurat som Arbeiderpartiet og andre partier med ambisjoner om regjeringmakt vet det.

Og man vet også NÅR stemmeflytting må skje, og HVORDAN det skjer.

Riktig tidspunkt
Stemmeflytting over hovedskillelinjen er vanskelig å bedrive i en hektisk og intensiv valgkamp. Da er velgerne «mer på vakt» for plutselige innfall som åpenbart er ment for å fiske etter stemmer.

Den må skje MELLOM valg for å ha størst mulig effekt. Når velgerne ikke er mistenksomme til nye toner fra politikerne.

Tidspunktet nå er helt riktig.

Riktig metode
For å flytte stemmer må man gripe fatt i et politikkområde som velgerne man ønsker å flytte er opptatt av. Enten for å vise at man er et bedre eller omtrent jevngodt alternativ med det partiet velgerne stemte på sist. Eller at man i det minste ikke er så farlige som velgerne hittil har ansett partiet for å være.

Samtidig må man passe på å ikke støte fra seg de velgerne som stemte på partiet ved siste valg.

Her går først programutvalget ut og fronter «hardcore Høyre» som vil være tøffere mot de svakeste. Dette liker de tradisjonelle Høyre-velgerne.

Så går «softcore Høyre» ut og fremstiller seg som en slags sosialdemokrat light. Det liker en del av de velgerne som vraket Høyre ved valget i 2009 og 2005.

Noen vil kalle dette dobbelkommunikasjon. Det vil neppe Høyres valgstrateger.

De vil kalle det vellykket metode for stemmeflytting.

Riktige personer
For å drive avansert stemmeflytting, må man ha å gjøre med folk som forstår hva det går ut på. Lederen av programutvalget, Torbjørn Sølsnes, forstår.

Han er tidligere politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe, med ansvar for arbeids- og sosialpolitikk. Her jobbet han blant annet med utforming av Høyres politikk og budskap i velferdsdebatten, og var også ansvarlig rådgiver under forhandlingene om pensjonsreform i 2007. Han jobber nå som rådgiver i First House.

Samtidig har han en rolle som er relativt perifer i partiorganisasjonen. Sølsnes er leder for et programutvalg i Oslo Høyre, og overfor de brede velgermasser kan han derfor plasseres som en litt aparte representant for noe som neppe vil bli mainstream politikk i Høyre.

Og Høyres ledelse forstår dette. De vet at den viktigste grunnen til at Høyre nå scorer bra på gallupene, er at folk ikke kjenner igjen Høyre. Ved valgene i 2009 og 2005 var det veldig lett å kjenne igjen Høyre. Og det velgerne kjente igjen, ville de ikke ha. Høyres ledelse legger seg derfor på samme linje som søsterpartiene i Sverige og UK har hatt suksess med: Snakke så lite som mulig om sin egen politikk, og heller dyrke fram misnøye mot den sittende regjeringen.

Så det er riktige personer som fylle rollene her. Høyres ledelse går ut med autoritet og skyter ned noe som plausibelt nok kan fremstå som en prøveballong fra en litt perifer person i Oslo. Likevel får hardcore-fløyen dekket sitt behov for å kjenne igjen partiet sitt, samtidig med at man får fremstilt Høyres ledelse som «noe annet» enn det velgerne sa nei til i 2005 og 2009.

Når det logrer som en hund, bjeffer som en hund…
…og ser ut som en hund, da er det som oftest en hund.

Høyres pingpong-spill med sykelønnsordningen er et snedig forsøk på å drive avansert stemmeflytting.

Det de håper å oppnå er det samme som søsterpartiene i Sverige og UK klarte.

I begge land ventet Høyres søsterpartier med å vise politikken sin til valget var over, og de hadde inntatt regjeringskontorene.

Først DA var hardcore Høyre tilbake for fullt.

Med kraftige kutt i velferdsordninger, offentlige skoler, sykelønn, arbeidspolitikk – kort sagt på de fleste områder der mange nok velgere hadde trodd de skulle få de samme løsningene som de allerede hadde, bare med nye mennesker til å administrere ordningene fra regjeringskontorene.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Kommentarer fra leserne:



Bloggurat

Sosialdemokraten.no


Hybler og leiligheter til leie | Billig blekk | Mastercard Kredittkort | Gratis gjestebok | Biler til salgs | Utleie av boliger | Finansiering | Kredittkort | | | | | | | | | | | | |
Sitemap