Sosialdemokraten.no drives av Bjørn Jarle Røberg-Larsen (f. 17.05.1973). Han er født og oppvokst i Oslo, og bor nå i Elverum sammen med samboer og tre barn. Røberg-Larsen meldte seg inn i AUF i 1987 og i Ap noen år senere. Han er fylkespolitiker for Hedmark Ap og har flere verv lokalt i Elverum Ap. Ta kontakt med ham på mail eller på telefon 40466384 ved spørsmål.
I en ny meningsmåling som Sentio har utført på oppdrag av Sunnmørsposten, gjør Arbeiderpartiet et solid byks. Hvis det hadde vært stortingsvalg i dag sier 31,7 % av velgerne at de ville stemt Arbeiderpartiet. Tilsvarende tall forrige måned var 29,7 %. En fremgang på 2 prosentpoeng er solid.
Samtidig faller Høyre med hele 3,7 prosentpoeng – fra 28,9 % forrige måned til 25,2 % denne måneden. Høyre har altså gått fra å være jevnstore med Ap i mars måned til å ligge 6,5 prosentpoeng bak i april.
Med andre ord: Arbeiderpartiet har gjenvunnet posisjonen som landets suverent største parti i Sentios måling.
En fin start på årets 1. mai-feiring landet rundt.
For de andre partiene er det egentlig ganske små endringer. Noen av Høyres tidligere velgere flykter til Frp (som øker fra 19,7 % i mars til 21,1 % i april). Og Krf balanserer hårfint på sperregrensen med en oppslutning på bare 4,0 %.
Målingen viser at Ap er i siget fremover. Dette lover godt for kommunevalget i høst. Folk som er opptatt av gode offentlige velferdstjenester for alle må sørge for å møte opp ved stemmeurnene 12. september i år.
Du skal ikke veldig mange måneder tilbake før Arbeiderpartiet ble dømt nord og ned – og ansett som totalt sjanseløse til å gjøre et godt lokalvalg. Hardangers “monstermaster”, intern uenighet om oljeutvinning i nordområdene, Maria Amelie-saken, datalagringsdirektivet – saker med sprengkraft stod i kø på den nasjonale politiske agendaen, og kommentatorkorpset var samstemt: kommune-Norge var på vei i mørkeblå retning.
Men Ap er i ferd med å snu trenden. Nå peker mye i retning av at Arbeiderpartiet vil fremstå som valgvinneren ved høstens kommunevalg. Samtidig er de blå i ferd med å miste fotfestet, og sklir stadig raskere utforbakke.
Måling etter måling viser det samme; de blå partiene sliter med populariteten – mens Ap vokser.
I påsken kommer en ny måling som InFact har gjort for VG. Målingen viser hva velgerne ville stemt dersom det var kommunevalg i dag. Og tallene er nok en gang gledelige for Ap, og dyster lesning for de blå.
For på målingen faller Frp med 1,9 prosentpoeng til 18,9 % oppslutning. Samtidig faller Høyre med 2,3 prosentpoeng til 23,5 %.Samlet tilbakegang for de to blå partiene er dermed 4,2 prosentpoeng på bare en måned.
For Frp er dette krisetall. Sosialdemokraten.no sitter med InFacts tall tilbake til sommeren 2005, og Frp har ikke ligget lavere på NOEN måling i perioden. Rett nok er mange av InFacts tall riksvalgmålinger, men uansett snakker vi om et parti som åpenbart sliter med velgertekket. Men det gjør altså Høyre også. 23,5 % er vesentlig lavere enn de tallene Høyre har fått på andre kommunevalgmålinger det siste halvåret, og tidligere har fall for Frp som regel betydd framgang for Høyre – og omvendt. Men nå faller begge de blå samtidig!
Dét kan tyde på at velgerne er i ferd med å våkne rent politisk. Som kjent har markedsstyring, innsparinger i omsorgssektoren, usosiale skattekutt og storstilt privatisering ikke noen stor støtte i det norske folket. Og jo nærmere vi kommer et valg, jo mer blir velgerne klar over de ulike samfunnsretningene partiene marskerer mot.
I målingen ellers ser vi at Senterpartiet er i ferd med å rette opp kurven litt. Senterpartiet er et parti som man ALLTID skal regne med i lokalvalg, og med en fremgang på 1,6 prosentpoeng vokser de mest av alle i målingen. Samtidig faller SV til 5,5 % oppslutning, og er åpenbart ikke i valgform. For Venstre og Krf er det minimale endringer.
Kan vi – utfra denne målingen og øvrige målinger den siste tiden – si noe om hvilke partier som trender bra inn mot valgkampen?
Svaret er ja.
Det er særlig Arbeiderpartiet som nå ligger an til å gjøre et godt lokalvalg.
Arbeiderpartiets evne til å mobilisere i valgkamper er fryktet blant de andre partiene. Med god grunn. Gang etter gang har Ap hatt en litt svak valgkampinngang, og så kommet som ei kule fra sommerferien og frem mot valget. Når vi vet at valgkampen ennå ikke er i gang – og Ap allerede har fremgang, mens høyrepartiene har tilbakegang – må ingen la seg overraske om de nærmeste månedene byr på stadig flere meningsmålinger som bekrefter trenden.
Stikk motsatt av spådommene fra politiske kommentatorer og andre forståsegpåere for kort tid tilbake, kan valgnatta 12. september ende med valgseier for Arbeiderpartiet.
Følg Sosialdemokraten.no på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Kort oppsummert: EU liker Norges innføring av DLD bedre enn EUs egen innføring! Kommisjonen kommer nå med krav om innstramminger i direktivet, som vil gjøre regelverket i Europa mye mer likt det regelverket som Stortinget vedtok 4. april.
Hadde EU-landene innført Datalagringsdirektivet på samme måte som Norge har gjort, ville EU-kommisjonen vært fornøyd. Nå ber de i stedet om innstramminger i reglene – for at EUs egne medlemsland skal bli mer lik Norge!
For innstrammingene EU-Kommisjonen ønsker er allerede innført i Norge. Hos oss er det svært strenge betingelser for å få utlevert data fra registrene – langt strengere enn de som finnes i Norge i dag og langt strengere enn de som finnes i EU-landene.
Med andre ord: MÅTEN vi har innført DLD på er langt strengere enn det mange andre land har gjort. EU vil nå at medlemslandene nærmer seg den implementeringen som Arbeiderpartiet og Høyre ble enige om i Norge.
Kan vi da be om at motstanderne av DLD i Norge demper seg litt i sin totale svartmaling av hva Ap og H har gjort…? Eller skal de fortsatt slenge rundt seg med påstander om at det er totalitært svermeri for Hitler, KGB og DDR som er de to partienes drivkraft?
Den måten DLD er vedtatt innført i Norge, gir politiet langt bedre mulighet til å bekjempe, etterforske og straffeforfølge alvorlig kriminalitet. Samtidig viser EUs evaluering at personvernet sikres langt bedre i Norge enn i de aller fleste EU-land, og sammenlignet med i dag styrkes jo personvernet samtidig med at DLD innføres.
De av motstanderne som hevdet at EUs evaluering av DLD ville føre til enten opphevelse av direktivet, eller en kraftig omlegging – de har fått seg et kraftig skudd for baugen. Faktum er at DLD består som et viktig virkemiddel for å bekjempe alvorlig kriminalitet på tvers av landegrensene. EU vil bare endre praktiseringen – til å ligge nærmere den linja som stortingsflertallet i Norge har ønsket. Dette for å sikre personvernet.
Følg Sosialdemokraten.no på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Advarer ikke byrådslederen nå egentlig mot konsekvensene av sitt eget partis politikk…??
Høyre har styrt byen i 30 av de siste 35 årene. At boligbyggingen i Oslo gjennom flere år har vært for lav, er jo ikke ukjent – tvert om: Det vi ser nå er resultatene av politiske valg gjort av de som styrer byen.
Kanskje på tide å slippe til sosialdemokratene igjen? Arbeiderpartiet er jo langt mer kjent for å ha solidariske og sosiale tiltak for økt boligbygging, og ikke minst for byggig av boliger i nøktern størrelse og standard for vanlige arbeidsfolk, enn det Høyre er.
Når Høyres byrådsleder nå selv har fått opp øynene for konsekvensene av Høyres totalt feilslåtte boligpolitikk i Oslo, da bør også velgerne i Oslo reagere. La Arbeiderpartiet få sjansen ved høstens valg!
Følg Sosialdemokraten.no på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
I dag bringer TV2 en nyhet om at det er flere som vil ha Ap-politikk enn rødgrønn politikk. I følge målingen som TNS Gallup har gjort for TV2, mener 55,2 % av velgerne at en ren Arbeiderparti-regjering er å foretrekke framfor dagens rødgrønne regjering.
Blant Ap-velgerne er det 69,6 % som heller ønsker en ren Ap-regjring enn trepartiregjeringen bestående av Ap, SV og Senterpartiet.
For mange er dette kanskje en nyhet. Men Sosialdemokraten.no har omtalt dette tidligere. Blant annet sommeren 2009, da vi fryktet at velgernes lave interesse for fløypartiet SV kunne ødelegge mulighetene for gjenvalg av en Ap-dominert regjering. Også da viste både nettbaserte polls og undersøkelser fra seriøse meningsmålingsbyråer at omlag 2/3 av Aps velgere heller ville ha en ren Ap-regjering enn en rødgrønn regjering. Slik var det også før det rødgrønne trepartisamarbeidet startet jobbinga i 2005. Flertallet av Ap-velgerne har hatt samarbeidet med Senterpartiet og SV som sitt andrevalg hele veien.
Det var tre grunner til at Sosialdemokraten.no mente at særlig SV truet den fortsatte eksistensen til en Ap-dominert regjering sommeren 2009. Vi gjentar grunnene, fordi situasjonen antagelig er omtrent den samme nå:
1. Potnsielle Ap- og Sp-velgere frykter at SV skal få for stor innflytelse på politikken de neste årene, særlig på områder der SVs politikk skiller seg vesentlig fra Aps og Sps politikk. De kan dermed være vanskeligere å mobilisere, eller de kan ende opp med å stemme på et parti utenfor den rød-grønne alliansen. På samme måte vil velgere som “vandrer” mellom Ap, Sp, Venstre og Høyre være mer tilbøyelige til å falle ned på Venstre eller et Høyre med lyseblå retorikk som sitt partivalg – i frykt for at et mer mørkerødt SV skal holde et sterkt nakkegrep på Ap og Sp.
2. Den SV-fløyen som er mer opptatt av på MENE det rette enn å GJØRE det rette, vil kunne være såpass misfornøyde md SVs gjennomslag i de spesielle særstandpunktsakene, at de enten lar være å stemme eller stemmer på Rødt – som i de fleste av fylkene er likebetydende med å kaste bort stemmen (fordi Rødt ikke har sjans til å komme over sperregrensa, og kun har visse muliggheter for distriktsmandat i Oslo og Hordaland).
Dermed kan kampen om stemme som trengs for å få inn SV’ere på sistemandat i mange fylker gå tapt – og Frp’ere eller Høyre-kandidater kan stikke av med mandatene i stedet.
3. Folket syns SV har gjort en for dårlig jobb. Gapet mellom forventninger til regjeringen og innfridd politikk er i all hovedsak et gap på de områdene der SV flesket til i valgkampen. Og brudne forventninger fører til velgerfrustrasjon, og fare for at velgerne finner andre partier å stemme på.
Til de som mener at Aps politikk er bra, men som mener det er viktig å begrense SVs og eventuelt Sps innflytelse på politikken, konkluderer vi på samme måte nå som da:
Den beste måten å sørge for dette, er å stemme Arbeiderpartiet! Jo større Arbeiderpartiet er i forhold til de to andre, jo mer Ap-preget vil politikken være.
Følg Sosialdemokraten.no på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Søndag er “vedtaksdagen” på Ap-landsmøtene. Og FOR noen vedtak! Jeg nevner kun kort noen få utvalgte saker:
* Landsmøtet har vedtatt at Norge skal bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for første gang siden avtalen trådte i kraft! Årsaken er at EUs nye postdirektiv innebærer et angrep på den samfunnsmodellen Arbeiderpartiet har bygget opp i Norge over generasjoner – særlig på disrikspolitikken og på politikken knytet opp mot arbeidstagernes rettigheter.
* Landsmøtet har vedtatt at norsk pelsdyrbransje nå skal avvikles. Bakgrunnen er de stadige bruddene på dyrevelferd som er avdekket, og at bransjen over lang tid har hatt mulighet for å rydde opp i forholdene – uten at de har klart det.
* Tippenøkkelen endres. Det skjer på en måte som gir mer penger til kultur, mer penger tl idrett – og mindre penger til staten fra de midlene Norsk Tippings penespill skaffer til veie.
* Alle under 25 år får rimeligere tannbehandling. Dette er i tråd med Aps ønske om “å gjøre tennene til en del av kroppen”, og det starter nå med langt rimeligere tannbehandling for unge.
* I utenrikspolitikken justerer landsmøtet kursen noe bl.a. i forhold til Palestina. Arbeiderpartiet vedtar at de anerkjenner en palestinsk stat.
* En ny integrerings- og integreringspolitikk i omlag 100 punkter, med bl.a. forbud mot søskenbarnekteskap og begrensninger for bruk av religiøse symboler knyttet til offentlig embedsutøvelse (f.eks. i domstoler).
* Et kraftig løft for kollektivtransporten, særlig i tilknytning til de store byene våre.
Når Arbeiderpartiets politiske motstandere på et eller annet tidspunkt bestemmer seg for å slutte sabotasjeaksjonene mot Arbeiderpartiets nettsteder, vil det bli lagt ut mer nformasjon om vedakene og den nye politikken der. Men for en sosialdemokrat som har fulgt store deler av bde dette møtet og andre landsmøter, er det ingen grunn til å legge fingrene imellom:
Landsmøtet 2011 har vært et godt og historisk landsmøte for Arbeiderpartiet.
Etter landsmøtets vedtak i dag, er jeg ikke lenger medlem av Det norske Arbeiderparti.
Nok er nok.
Jeg er også overbevist om at Det norske Arbeiderparti nå har avholdt sitt siste landsmøte.
Grunnen?
Jo:
Landsmøtet vedtok med overveldende flertall å støtte et forslag fra Oslo Arbeiderparti om at partiet skal bytte navn fra Det norske Arbeiderparti til Arbeiderpartiet. 124 år med dette navnet var nok.
Så fra i dag er jeg medlem av Arbeiderpartiet.
Og partiet vil neppe skifte navn tilbake til Det norske Arbeiderparti igjen, det er jeg overbevist om. Så de som i morgen reiser hjem fra landsmøtet i Folkets Hus i Oslo, kan for all framtid si “Jeg var med på det første landsmøtet i Arbeiderpartiet!”.
Hva det nye navnet bør være? Jo – det bør være Arbeiderpartiet!
Hvis du syns det er ulogisk at Arbeiderpartiet bytter navn til Arbeiderpartiet – så er det kanskje fordi du ikke vet hva partiet heter i dag…!
I dag heter nemlig ikke Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet heter “Det norske Arbeiderparti”. Og det har det hett i 124 år.
Oslo Arbeiderparti har foreslått at landsmøtet som nå pågår skal gi partiet et nytt offisielt navn: Arbeiderpartiet!
Sosialdemokraten.no støtter navneendringen. Det er flere grunner til at vi mener tida nå er inne for å gjøre et slikt navnebytte.
La oss starte med virkeligheten. Virkeligheten er at for de aller, aller fleste ER partinavnet Arbeiderpartiet.
Partimedlemmenes identitet er i all hovedsak knyttet til “Arbeiderpartiet”. Det samme gjelder partiets profil og image utad. “Det norske Arbeiderparti” brukes hverken i interne trykksaker eller i ekstern profilering. Nettsidene til Arbeiderpartiet er www.arbeiderpartiet.no, ikke www.detnorskearbeiderparti.no (selv om forkortelsen www.dna.no videresendes til www.arbeiderpartiet.no). Og i alt mulig bosjyremateriell, valgprogram, løpesedler o.l. omtaler partiet seg som “Arbeiderpartiet”. Det er to unntak: I mer historiske skrifter omtales partiet som Det norske Arbeiderparti. Og i offisielle anledninger som f.eks. på valglister står det også Det norske Arbeiderparti.
Forslagsstillerne fra Oslo forteller om forvirring og frustrasjon hos velgere som ikke finner Arbeiderpartiets lister i stemmeavlukkene. Disse argumentene er det god grunn til å være lydhøre for.
La oss fortsette med samfunnsutviklingen rundt oss. Og forholdet mellom partiet og samfunnet.
Helt fra partistiftlsen 21. august 1887 ved Ormetjern i daværende Barbu kommune utenfor Arendal, har partiet modernisert seg selv i takt med at vi har modernisert samfunnet rundt oss. Historien om fornyelsen partiet, har i stor grad også vært historien om fornyelsen av Norge. Der vi har gått foran, har samfunnet blitt med. Vi har ligget i front. Vi har reformert landet. Vi har ledet an.
Og nå har tida kommet til å fornye partinavnet.
For er det noen som med hånda på hjertet kan si at partinavnet “Det norske Arbeiderparti” er mer riktig for den moderne fremadskuende reformatoren enn partinavnet “Arbeiderpartiet”? Eller minner det formelle partinavnet nå mer om en traust og tilbakeskuende beskytter av svunne tider?
De nye velgergruppene som nå flokker seg om oss – de kjenner oss som Arbeiderpartiet. Vi er Norges klart største parti blant velgere under 25 år. De kjenner oss som røde og friske, ungdommelige og sterke - ikke som grå og umoderne.
Kjære landsmøtedelegater som leser dette; tida er inne.
Vi har fornyet samfunnet og endret historien i 124 år!
Nå er det vår egen tur!
Nå kan vi endre vår egen historie!
Støtt forslaget fra Oslo Arbeiderparti, så kan du si til dine barn, barnebarn og barnebarns barn: – Jeg var med på historiens første landsmøte i Arbeiderpartiet!
Jonas Gahr Støre la fem forslaget til ny integrerings- og inkluderingspolitikk på Ap-landsmøtet – og møtte rungende jubel. I innledningen går han opp en klar grensegang mot Frps lettvinte og usammenhengende politikk, og også mot politiske krefter som ikke åpner øynene for de utfordingene som faktisk finnes.
- Å lykkes med integrering, er å lykkes med Norge, slår Støre fast.
Utover våren og sommeren vil det komme stadig flere regionale og lokale meningsmålinger i mediene. Ikke spesielt unaturlig, all den tid høstens valg er et kommunestyre- og fylkestingsvalg. I dag kom det en slik måling – med knakende gode tall for Arbeiderpartiet.
Det er Sentio som har gjennomført målingen for Trønder-Avisa, og det er velgerne i Nord-Trøndelag som har blitt spurt om hva de ville stemt hvis det var fylkestingsvalg i dag. Målingen er tatt opp i perioden 31.03 til 04.04, og hovedfunnene er:
* Arbeiderpartiet har stø kurs mot et veldig godt resultat i Nord-Trøndelag. Sammenlignet med forrige måling (for et drøyt halvår siden), er fremgangen på 3,7 prosentpoeng. Ap får nå en oppslutning på 35,9 % mot 32,2 % i forrige måling.
* Senterpartiet er fortsatt fylkets nest største parti, og “gruser” både Høyre og Frp i målingen. Med en oppslutning på 19,4 % har partiet endatil en liten fremgang sammenlignet med forrige måling.
* Frp går tilbake siste halvår, fra 16,8 % i forrige måling til 14,6 % nå. Samtidig er det tydelig at Høyre ikke tjener på dette, og heller ikke ser ut til å løftes av gode riksmålinger. En oppslutning på 12,6 % er bare 0,7 prosentpoeng bedre en forrige måling.
* For de mindre partiene er oppslutningen slik (endring fra forrige måling i parentes): SV 6,3 % (- 1,5), Krf 5,0 % (+ 1,3), Venstre 6,3 % (+ 1,3).
Målingen må være en skikkelig oppmuntring til sosialdemokratene i Nord-Trøndelag som akkurat nå gjør de siste forberedelsene før de skal ut i valgkampen.
