Private = onde. Offentlige = gode. Hilsen SV.

Styrer retorikken politikken?

Overskriften min er en stilisert fremstilling av SVs retorikk knyttet til offentlig kontra privat drift. Selvsagt er verden mer sammensatt – også retorisk – for SV. Men lar kanskje både høyresida og venstresida retorikken få oversyre realiteten?

SVs landsmøte nærmer seg. Og en av sakene de skal behandle er en arbeidsgivergaranti som skal trekke opp rammene for kommunene som arbeidsgivere. Så langt – alt vel. Det er en god idé for partier å ha en klart definert politikk knyttet til rollen som arbeidsgver i kommunene.

Et av elementene i SVs garanti er kamp mot de private vikarbyråene, og mot privatisering ellers. Og da skurrer det litt mer. Forskjellen mellom offentlig og privat fremstår av og til som forskjellen mellom godt og ondt. Særlig når SV er på banen og argumenterer. Og selv om slikt kan være fiffig rent retorisk, bør nok realitetene innhente retorikken.

I Norge fungerer samspillet mellom offentlige og private relativt bra. Det gjelder både de harde og de myke tjenestene. Ser du for deg en framtid der kommunene ikke kjøper inn lyspærer, dopapir og datautstyr fra private bedrifter? Der et offentlig produksjonsselskap i stedet produserer dette og leverer til kommuner, fylkeskommuner og staten? Neppe. Og det gjør ikke jeg heller. Og ikke SV.

Så fundamentalt sett er det enighet om at private kan levere varer til det offentlige.

Hva med tjenester da?

Jo, det finnes en rekke eksempler på godt samspill også på tjenester. På denne tida av året er snøbrøyting et godt eksempel. Kommunene KAN velge å ta seg av dette helt og holdent selv. De må da holde seg med maskinpark og arbeidsfolk som er klare til å rykke ut når snøen begynner å falle. Eller kommunen kan velge å inngå avtale med større og mindre private oppdragstagere – som allerede har maskiner som brukes til andre oppgaver når det ikke snør, og som har personell tilgjengelig. Ofte ender kommunene med en kombi-løsning - der kommunen har noe beredskap, og der private deltar i oppgaveløsningen.

Også dette er jo helt geit for de fleste. Og ingen reagerer å at private dermed tjener penger på å løse offentlige oppgaver (å holde offentlige veier kjørbare må absolutt kunne kalles en offentlig oppgave), og ingen stiller heller krav om at «kun veibrøytere med et ideelt formål skal få oppdrag». Selvsagt ikke.

Men de myke tjenestene da? Skole, barnehage, omsorg og helse?

Jo, der blir det straks mer komplisert.

De aller fleste kommuner har private aktører på de myke tjenesteområdene i dag. Det kan være alt fra fastlegeordningen via private barnehager til privat drift av f.eks. sykehjem.

Men på disse områdene skilles veiene for høyresiden og venstresiden i norsk politikk, i allefall retorisk. Høyresidens retorikk er - kort oppsummert – slik: «Hvis de private kan drive billigere enn det offentlige, får vi mer ut av skattebetalernes penger og dermed mer velferd».

Og venstresidas retorikk er – like kort oppsummert – slik: «Helse, omsorg og velferd er for viktige oppgaver til å sette bort til private aktører, kommunene må selv drifte dette».

Når retorikk møter realitet, krasjlander begge oppsummeringene.

Høyresidas retorikk krasjlander når vi ser HVORDAN de private omsorgsaktørene tjener penger. Grunnen til at de er billigere enn det offentlige er ikke at private er mer effektive og har bedre ledelsesstrategier. Nei, grunnen er at man underbetaler arbeidskraften, tilbyr uverdige arbeidsforhold, unnlater å betale overtid, bruker ansatte som jobber dobbeltvakter, har korte kontrakter for å unngå plikten om sykelønn og på andre måter setter til side det anstendige arbeidslivet som offentlige arbeidsgivere forholder seg til.

Med andre ord: Det offentlige sparer penger. Men aksepterer samtidig en brutalisering av arbeidslivet.

Om dette er greit, har jeg en idé! Kommunene vil få ENDA mer ut av pegene sine hvis de dropper de private byråene, og heller ansetter arbeidskraft på de samme villkår som private aktører tilbyr! Da slipper man å betale ut fortjeneste til de private selskapenes eiere. Og man får den samme sosiale dumpingen som de private aktørne ofte tilbyr.

Men det er jo ingen som seriøst tar til orde for at offentlig ansatte skal miste sykelønn, jobbe overtid uten overtidsbetaling, gå i doble vakter uke eter uke, ansettes på kortvarige 14 dagers-kontrakter o.l. for å spare penger. Ingen sier «Dette må vi gjøre, da får vi MER velferd!»

Grunnen er at når høyresidas retorikk møter vrkeligheten, er det virkeligheten som vinner.

Hva så med venstresidas retorikk?

Jo, den krasjlander også. For hva gjør du når du blir syk? Du går til fastlegen din! Som i de aller aller fleste tilfeller er privatpraktiserende. På et så viktig område som helse er det altså helt greit at private løser oppgaven.

Trøblete i forhold til venstresidas retorikk? Ja. Trøblete i den virkelige verden? Nei.

Hva med private barnehager, da? I 2003 ble datteren min født. Elverum kommune hadde ikke plass i de kommunale barnehagene til henne. Da var det noen av oss foreldrene som gikk sammen, og etablerte en famlieeid barnehage med 68 plasser. De ansatte har tariffavtale, barnehagen har felles opptak med kommunens øvrige barnehager, betaler ikke ut utbytte og driver på alle områder ellers på samme norm som kommunens barnehager. Men barnehagen er altså ikke eid av kommunen og driftes ikke av kommunen.

Trøblete i forhold til venstresidas retorikk? Ja. Trøblete i den virkelige verden? Nei.

På noen områder står imidlertid venstresidas retorikk seg bra i møtet med virkeligheten. Det er på de områdene der et privat monopol erstatter et offentlig monopol for å spare penger. For virkelighete viser med all mulig tydelighet at skal det spares penger MÅ det spares på kvalitet. Alltid. Myten om de supereffektive velferdsentreprenørene er nettopp det. En myte.

Så det å sette ut driften av f.eks. sykehjem eller skoler til private for å spare penger, det er det samme sm å si at her skal noen få tjene penger (de private selskapenes eiere) på at andre får det verre enn i dag (arbeidstagerne og de som skal utføre de konkrete velferdsoppgavene). Det er synd at høyresida fortsetter sitt kjør om privatisering av slike områder enda alle ser hvilken vei dette bærer.

Til sist: Hva med vikarer? SV vil jo også private vikarbyråer til livs i sin arbeidsgivergaranti. Vel – det avgjørende er vel ikke hvor vikaren kommer fra, men at vedkommende:

a) Er i stand til å utføre oppgaven i den tiden den ordinære arbeidskraften er borte fra jobb.
b) Ikke erstatter ordinær arbeidskraft på mer permanent basis.
c) Får de lønns-, arbeids- og pensjonsforhold som andre i tilsvarende stillinger har

Og da kan det ikke være avgjørende om kommunen får vikarene sine fra NAV ellr fra et privat vikarbyrå. Ikke hvis realiteten legges til grunn.

Men kanskje hvis det viktigste er å la retorikken styre.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Kommentarer fra leserne:



Bloggurat

Sosialdemokraten.no


Hybler og leiligheter til leie | Billig blekk | Mastercard Kredittkort | Gratis gjestebok | Biler til salgs | Utleie av boliger | Finansiering | Kredittkort | | | | | | | | | | | | |
Sitemap