By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
I VG i dag kan vi lese at kunnskapsminister Kristin Halvorsen fra SV mener det ikke er et like godt skoletilbud i hele landet. Hun vil jobbe for å fjerne disse forskjellene, som VG visualiserer gjennom to eksempler:
* I den lille kommunen Bykle i Aust-Agder har elevene egne datamaskiner, gratis skolemat og gratis skolefritidsordning.
* I bykommunen Molde i Møre og Romsdal brukes det en tredel så mye per skoleelev. Molde skal i år kutte nesten 5 millioner kroner i skolebudsjettet
Men: Er dette egentlig et problem?
At Høyre-styrte Molde bruker vesentlig mindre penger på skole en Høyre-styrte Bykle, det viser i seg selv ikke at vi står overfor et problem.
Derimot viser det to andre ting:
* At vi står overfor et lokaldemokrati som prioriterer på én måte et sted, og en annen måte et annet sted. Er det et problem at velgerne og de lokale partiene prioiterer utfra sine lokale behov? Det er vel riktig at det er de som kjenner lokalsamfunnet best som gjør slike prioriteringer?
* At det kan være ulike behov i en relativt stor bykommune som Molde og i en vesentlig mindre landkommune som Bykle er npepe overraskende? Kan det være at Bykle må bruke vesentlig mer ressurser pr elev for å oppnå de skoleresultatene man er fornøyde med, mens Molde kan bruke mindre penger pr elev og fortsatt oppnå resultater de er fornøyde med?
Å forlange at 430 kommuner skal prioritere helt likt, er i mine øyne å sette lokale hensyn til side. Men grunnskole er i høy grad et spørsmål om å finne lokale løsninger på lokale utfordringer for å tilpasse seg både nasjonale og lokale krav og forventninger. Da syns jeg et uttrykt mål om at kommunene skal ha mye likere bruk av ressursene blir helt feil.
Kanskje Bykle har funnet ut at det gir dem et konkurransefortrinn i kampen om bosetting at de tilbyr gratis SFO. Hvorfor skal de da nektes det utfra en likhetstenking mellom kommunene? Det kan da vel ikke være noe problem at kommunene selv er kreative på å finne gode løsninger – og overlater til de lokale velgerne å avgjøre retningen for kommunen gjennom kommunevalgene? Må alt bestemmes i stortingssalen og regjeringskontorene?
Kan det endatil hende at en ulik ressursbruk i kommunene er en FORUTSETNING for å kunne klare å fylle d nasjonale kravene kommuene møter på mange ulke sektorer? Når kommunene har ulikt utgangspunkt, er ulik bruk av ressursene kanskje snarere en styrke enn et problem?
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Frps ledelse får kjeft både av egne velgere, av partimedlemmer og av partiets tillits- og folkevalgte for sin håndtering av “Trond Birkedal-saken”. At det har stormet rundt Frp-ledelsen den siste uka kan det ike være særlig tvil om. Men er det velfortjent kritikk å angripe Siv Jensen og Geir Mo for håndteringen av mediestormen?
I mine øyne er det ikke veldig mye Frps ledelse kan kritiseres for når det gjelder mediehåndteringen etter at saken “sprakk”. Rett nok mener jeg det er en famøs blunder å starte en pressekonferanse i Stortingets vandrehall om en alvorlig sak angående seksuelle krenkelser med å vitse i vei om helt andre saker. Og det er neppe god krisehåndtering når Frp-ledelsen nok en gang tyr til sitt velkjente krisehåndteringsverktøy nr 1: Å innta offerollen – der det er Frp som er de krenkede, og pressen som er krenkeren. Selv indremedisinsk har dette verktøyet svært begrenset verdi i denne saken, og Frp-ledelsen burde ha forstått det allerede da saken ble en mediesak.
Og i begynnelsen prøvde Siv Jensen seg med at hun og partiet ikke hadde kjennskap til anklagene mot Trond Birkedal før nå. Med tanke på at hun tidligere har blitt tatt i å lyve om en svært sammenlignbar sak (Søviknes-saken i 2001), burde hun selvsagt forstå at det er livsfarlig å prøve på noe slikt en gang til.
Men utover disse feilskjærene – har det ellers vært en katastrofe?
Svaret er nei. Det er ikke her katastrofen ligger.
Katastrofen for Frp ligger i at de har en reaktiv krisehåndtering av denne saken, mens de burde hatt en proaktiv partikultur for å hindre at slikt eksploderer som en bombe i mediene.
Hadde de ragert 2-3 år tidligere, da de fikk vite om anklagene, ville bomben for Trond Birkedal vært omtrent den samme. Og Frp ville utvilsomt også da måttet tåle mediestorm. Men stormen i 2011 går nå mye mindre på Trond Birkedals eventelle handlinger – og mye mer på Frp-ledelsens tafatthet og nærmest ignorante holdning overfor en 15 år gammel gutt som har ment seg seksuelt krenket i partisammenheng av en av partiets unge stjerner.
Med aktiv handling i 2008/2009 kunne Frp-ledelsen unngått å starte valgkampen i 2011 med anklager om at de ikke bryr seg om menneskelige aspekter knyttet til unge partimedlemmer. Når de har valgt å legge seg på en reaktiv strategi i stedet for en proaktiv, har de i bunn og grunn lagd ris til egen bak.
Inntrykket som er iferd med å feste seg er: Alle partier kan komme opp i situasjoner der tillitsvalgte har optrådt på en måte de hverken burde opptrådt eller har lov til å opptre. Men bare Frp ignorerer bekymringsmeldinger som kommer inn om slikt, og overlater mindreårige til selv å håndtere saken overfor den anklagede krenkeren, organisasjonen, politiet og omgivelsene ellers.
Kommunikasjon er et ledelsesansvar. Kriseforbygging er også et ledelsesansvar. Når Frp-ledelsen nå får kritikk for dårlig kommunikasjon, er grunnen at de har drevet dårlig kriseforebygging.
Med andre ord: Kritikken er fortjent.
Hadde en statsråd/statsminister gjort en like dårlig jobb som det Frp-ledelsen har vist seg å gjøre, ville Frp vært de første til å forlange vedkommendes avgang. I det private næringslivet ville også utskiftelse av de ansvarlige vært en helt naturlig måte å “skape ro” på.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Relatert medieomtale:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10099867
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10091569
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099833
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099929
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10083343
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10083320
http://www.vg.no/nyheter/uten-annonser/artikkel.php?artid=10083316
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10083408
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10083456
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Frp har fantasifulle idéer på nær sagt ethvert politikkområde. I tillegg finnes det nær sagt ingen politikkområder der partiet ikke har inntatt alle mulige varierende standpunkter. Dermed er det også lett for partiet å si “Hva var det vi sa?” om nær sagt alt mulig. Frp har rett og slett vært innom de fleste tenkelige – og en del utenkelige – standpunkter i de aller fleste saker.
Oljefondet fikk gjennomgå av Frp i 2009. Da krevde Frp at våre fremtidige pensjonsforpliktelser skulle forvaltes helt annerledes enn det som ble løsningen. Frps finanspolitiske tasmann Ulf Leirstein dundret i vei med storslegga i mediene: – En skandale. – Sjefen for Oljefondet bør gå. – De skulle hørt på oss. – Folk flest har mistet pengene sine fordi Kristin Halvorsen trodde hun skulle få en større gevinst på børsen.
Frps løsning var statsobligasjopner i stedet for aksjer.
OG I DAG kommer fasiten i Aftenposten: Hadde vi gjort som Frp sa i 2009, ville vi i 2011 sittet med et tap på smått utrolige 825 MILLIARDER KRONER! På bare to år!
Så gjenstår det å se om Frp har lært noe av dette. Utfra hvordan de har håndtert andre høyprofilerte mediesaker i det siste er det ingen grunn til å tro at de har noen spesielt god evne til å lære av egne feil. Men kanskje velgerne tenker seg om neste gang Frp kommer med lettvintløsningene sine – og husker at Frp på to år ville gitt fellesskapet et tap på 825 milliarder kroner om vi hadde hørt på dem, og gjort slik de ville.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Styrer retorikken politikken?
Overskriften min er en stilisert fremstilling av SVs retorikk knyttet til offentlig kontra privat drift. Selvsagt er verden mer sammensatt – også retorisk – for SV. Men lar kanskje både høyresida og venstresida retorikken få oversyre realiteten?
SVs landsmøte nærmer seg. Og en av sakene de skal behandle er en arbeidsgivergaranti som skal trekke opp rammene for kommunene som arbeidsgivere. Så langt – alt vel. Det er en god idé for partier å ha en klart definert politikk knyttet til rollen som arbeidsgver i kommunene.
Et av elementene i SVs garanti er kamp mot de private vikarbyråene, og mot privatisering ellers. Og da skurrer det litt mer. Forskjellen mellom offentlig og privat fremstår av og til som forskjellen mellom godt og ondt. Særlig når SV er på banen og argumenterer. Og selv om slikt kan være fiffig rent retorisk, bør nok realitetene innhente retorikken.
I Norge fungerer samspillet mellom offentlige og private relativt bra. Det gjelder både de harde og de myke tjenestene. Ser du for deg en framtid der kommunene ikke kjøper inn lyspærer, dopapir og datautstyr fra private bedrifter? Der et offentlig produksjonsselskap i stedet produserer dette og leverer til kommuner, fylkeskommuner og staten? Neppe. Og det gjør ikke jeg heller. Og ikke SV.
Så fundamentalt sett er det enighet om at private kan levere varer til det offentlige.
Hva med tjenester da?
Jo, det finnes en rekke eksempler på godt samspill også på tjenester. På denne tida av året er snøbrøyting et godt eksempel. Kommunene KAN velge å ta seg av dette helt og holdent selv. De må da holde seg med maskinpark og arbeidsfolk som er klare til å rykke ut når snøen begynner å falle. Eller kommunen kan velge å inngå avtale med større og mindre private oppdragstagere – som allerede har maskiner som brukes til andre oppgaver når det ikke snør, og som har personell tilgjengelig. Ofte ender kommunene med en kombi-løsning - der kommunen har noe beredskap, og der private deltar i oppgaveløsningen.
Også dette er jo helt geit for de fleste. Og ingen reagerer å at private dermed tjener penger på å løse offentlige oppgaver (å holde offentlige veier kjørbare må absolutt kunne kalles en offentlig oppgave), og ingen stiller heller krav om at “kun veibrøytere med et ideelt formål skal få oppdrag”. Selvsagt ikke.
Men de myke tjenestene da? Skole, barnehage, omsorg og helse?
Jo, der blir det straks mer komplisert.
De aller fleste kommuner har private aktører på de myke tjenesteområdene i dag. Det kan være alt fra fastlegeordningen via private barnehager til privat drift av f.eks. sykehjem.
Men på disse områdene skilles veiene for høyresiden og venstresiden i norsk politikk, i allefall retorisk. Høyresidens retorikk er - kort oppsummert – slik: “Hvis de private kan drive billigere enn det offentlige, får vi mer ut av skattebetalernes penger og dermed mer velferd”.
Og venstresidas retorikk er – like kort oppsummert – slik: “Helse, omsorg og velferd er for viktige oppgaver til å sette bort til private aktører, kommunene må selv drifte dette”.
Når retorikk møter realitet, krasjlander begge oppsummeringene.
Høyresidas retorikk krasjlander når vi ser HVORDAN de private omsorgsaktørene tjener penger. Grunnen til at de er billigere enn det offentlige er ikke at private er mer effektive og har bedre ledelsesstrategier. Nei, grunnen er at man underbetaler arbeidskraften, tilbyr uverdige arbeidsforhold, unnlater å betale overtid, bruker ansatte som jobber dobbeltvakter, har korte kontrakter for å unngå plikten om sykelønn og på andre måter setter til side det anstendige arbeidslivet som offentlige arbeidsgivere forholder seg til.
Med andre ord: Det offentlige sparer penger. Men aksepterer samtidig en brutalisering av arbeidslivet.
Om dette er greit, har jeg en idé! Kommunene vil få ENDA mer ut av pegene sine hvis de dropper de private byråene, og heller ansetter arbeidskraft på de samme villkår som private aktører tilbyr! Da slipper man å betale ut fortjeneste til de private selskapenes eiere. Og man får den samme sosiale dumpingen som de private aktørne ofte tilbyr.
Men det er jo ingen som seriøst tar til orde for at offentlig ansatte skal miste sykelønn, jobbe overtid uten overtidsbetaling, gå i doble vakter uke eter uke, ansettes på kortvarige 14 dagers-kontrakter o.l. for å spare penger. Ingen sier “Dette må vi gjøre, da får vi MER velferd!”
Grunnen er at når høyresidas retorikk møter vrkeligheten, er det virkeligheten som vinner.
Hva så med venstresidas retorikk?
Jo, den krasjlander også. For hva gjør du når du blir syk? Du går til fastlegen din! Som i de aller aller fleste tilfeller er privatpraktiserende. På et så viktig område som helse er det altså helt greit at private løser oppgaven.
Trøblete i forhold til venstresidas retorikk? Ja. Trøblete i den virkelige verden? Nei.
Hva med private barnehager, da? I 2003 ble datteren min født. Elverum kommune hadde ikke plass i de kommunale barnehagene til henne. Da var det noen av oss foreldrene som gikk sammen, og etablerte en famlieeid barnehage med 68 plasser. De ansatte har tariffavtale, barnehagen har felles opptak med kommunens øvrige barnehager, betaler ikke ut utbytte og driver på alle områder ellers på samme norm som kommunens barnehager. Men barnehagen er altså ikke eid av kommunen og driftes ikke av kommunen.
Trøblete i forhold til venstresidas retorikk? Ja. Trøblete i den virkelige verden? Nei.
På noen områder står imidlertid venstresidas retorikk seg bra i møtet med virkeligheten. Det er på de områdene der et privat monopol erstatter et offentlig monopol for å spare penger. For virkelighete viser med all mulig tydelighet at skal det spares penger MÅ det spares på kvalitet. Alltid. Myten om de supereffektive velferdsentreprenørene er nettopp det. En myte.
Så det å sette ut driften av f.eks. sykehjem eller skoler til private for å spare penger, det er det samme sm å si at her skal noen få tjene penger (de private selskapenes eiere) på at andre får det verre enn i dag (arbeidstagerne og de som skal utføre de konkrete velferdsoppgavene). Det er synd at høyresida fortsetter sitt kjør om privatisering av slike områder enda alle ser hvilken vei dette bærer.
Til sist: Hva med vikarer? SV vil jo også private vikarbyråer til livs i sin arbeidsgivergaranti. Vel – det avgjørende er vel ikke hvor vikaren kommer fra, men at vedkommende:
a) Er i stand til å utføre oppgaven i den tiden den ordinære arbeidskraften er borte fra jobb.
b) Ikke erstatter ordinær arbeidskraft på mer permanent basis.
c) Får de lønns-, arbeids- og pensjonsforhold som andre i tilsvarende stillinger har
Og da kan det ikke være avgjørende om kommunen får vikarene sine fra NAV ellr fra et privat vikarbyrå. Ikke hvis realiteten legges til grunn.
Men kanskje hvis det viktigste er å la retorikken styre.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Har norske nyhetskonsumenter til enhver tid behov for å vite HVEM? Eller er det nok med HVA?
Den til nå fremtredende Frp-politikeren Trond Birkedal er denne uka hovedperson i de fleste mediene. Ikke på grunn av politikk. Men fordi han er siktet for å ha filmet en naken mann på badet sitt. I følge noen medier kan det være flere menn som er filmet, og i følge andre medier kan det ha vært flere hendelser av “lignende type” tilbake i tid.
Det er to ting rundt dette som får vemmelsen til å boble lett hos meg.
For det første identifiseres Birkedal med bilde og navn. Er dét nødvendig? Da “saken sprakk” ble det kjent at en sentral Frp-politiker var anholdt av politiet, mistenkt for utuktige handlinger mot en mann. Så langt var saken grei – det er interessant at en sentral politiker er mistenkt for noe slikt. Men for meg som nyhetskonsument er det er rimelig underordnet hvem denne personen rent faktisk er. Det er forskjell på hva og på hvem.
Så forstår også jeg at noe av det første mange tenker i slike saker er “Hvem kan det være?”. Men denne undringen lever vi alle – både som nyhetskonsumenter og som samfunn – relativt godt med at ikke tilfredsstilles.
I Norge har vi et viktig prinsipp – om å behandle folk som uskyldige frem til de eventuelt er funnet skyldige etter en rettferdig domstolsbehandling. Folk skal ikke selv måtte bevise sin uskyld, og folk skal slippe den belastningen det er å utsettes for konkrete mistanker/beskyldninger om ulovligheter i det offentlige rom. Det prinsippet har de fleste mediene tilsidesatt når det gjelder Trond Birkedal.
Og jeg er uenig i medienes fremgangsmåte.
Informasjonen om HVEM er – i allefall på dette tidspunkt – ikke nødvendig for meg som nyhetskonsument. At det er en sentral Frp-person endrer ikke på dette; vi kunne fint fått vite at det var en sentral Frp’er uten at Birkedal hadde blit fullt ut identifisert for hele landet. Informasjonen om HVA er derimot interessant.
Og det leder meg til min andre innvending mot pressedekningen. For også på HVA svikter pressen. VG har sju journalister på “Birkedal-saken”. (OPPDATERT KL 22.58: VG har nå ni journalister på denne saken, ikke sju som jeg skrev tidligere i dag). Dagbladet hadde i begynnelsen fire, men det er mulg de har trappet det opp nå. Også andre medier bruker betydelige ressurser på dette. Og det er isolert sett greit.
Men det som ikke er greit, er at journalistene er opptatt av å bringe ulike nye vinklinger og fortellinger fra anonymiserte kilder – og kaster dem i fleisen på nyhetskonsumentene sammen med full identifisering av den siktede.
Som altså ikke er siktet for de nye vinklingene pressen kommer med.
Kildene er forøvrig ikke fullt ut anonymisert. VG publiserte jo – på en av sine elektroniske plattformer – navnet på den antatt krenkede mannen som skal ha blitt filmet. Men navnet ble fjernet ganske raskt.
Jeg skal ikke legge meg opp i hvilke regler pressen selv trekker opp for sin virksomhet. Men jeg vil gjerne få lov til å mene noe om hvordan jeg som nyhetskonsument opplever pressedekningen.
Og pressedekningen opplever jeg som fullstendig hodeløs i denne saken. Konkrete beskyldninger om utuktige handlinger i strid med straffeloven ledsages av langt løsere rykter fremsatt av anonyme pesoner. Når pressen velger å “oute” hovedpersonen med navn og bilde, opplever jeg det som en forhåndsdømming – uansett hvor mye de presiserer at han er fengslet eller siktet, ikke dømt.
Med andre ord: De handlingene som beskrives er det fullt ut i orden, og riktig, av pressen å skrive om. Men identifisering av den som utsettes for beskyldningene klarer vi oss faktisk fint uten.
Skulle Birkedal bli dømt, er det ikke usannsynlig at han vl få en mildere formell straff fra domstolen – nettopp fordi den reelle straffen han har fått fra pressen er sviende hard. Det finnes en rekke eksempler på at folk har fått redusert straff på grunn av lignende forhold.
Og skulle han bli frifunnet?
Vel – blir han frifunnet, vil han likevel alltid være “Frp’eren som filmet nakne mannfolk” i folks bevissthet. Det har pressen sørget for.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Relatert medieomtale:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091369
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10091366
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091359
http://www.vl.no/samfunn/article122004.zrm
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10091370
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091402
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091405
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091421
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10091435
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091446
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091445
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091454
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091525
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091534
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091549
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091575
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099411
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099442
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099494
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099534
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
FNs sikkerhetsråd har i resolusjon nr. 1973 gjort klare vedtak om situasjonen i Libya. Norge støtter gjennomføringen av resolusjonen politisk og humanitært, og er også klar for å støtte militært. Seks F16-fly og et Orion-fly blir nå disponert for innsats i Libya.
Norge er en internasjonal stormakt på områder som menneskerettigheter, demokrati, fred og konfliktforebygging. I Libya kan vi spille en viktig rolle – men ørst må det sitende regimet bort. Ikke utelukkende fordi det mangler ethvert demokratisk fundament, men mer akutt fordi det angriper sin egen sivile befolkning med militære maktmidler.
Det er derfor god politikk av utenriksminister Jonas Gahr Støre å gi tydelig uttrykk for at vi stiller opp militært dersom verdenssamfunnet nå går inn militært i Libya. Den eneste som kan hindre en slik innblanding fra det internasjonale samfunnet, er regimet i Libya – ved å omgående bøye seg for de krav som stilles i resolusjonen fra FNs Sikkerhetsråd.
Det er også god politikk av utenriksministeren å slå fast at vi stiller opp politisk og humanitært. Når et regime faller etter å ha hatt total kontroll i flere tiår, da står ikke alternativene klare “og venter”. I tiden etter et regimefall vil Libya være destabilisert, og å stille opp for innbyggerne der i perioden etter en internasjonal militæroperasjon er uhyre viktig.
Først må krigen vinnes. Og deretter må freden bygges. Norge kan – og vil – bidra til begge deler.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Relatert medieomtale:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10083257
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10083241
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10083249
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10083231
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10083232
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10083153
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10083166
http://www.vl.no/verden/article121514.zrm
http://www.vl.no/verden/article121491.zrm
http://www.vl.no/verden/article121496.zrm
http://www.vl.no/verden/article121534.zrm
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Arbeiderpartiet øker sin oppslutning med fantastiske 7,6 prosentpoeng hos velgere under 25 år! Dette viser rykende ferske tall fra meningsmålingsbyrået Synovate som presenteres i dag.
Arbeiderpartiet er dermed det klart største ungdomspartiet i Norge, og oppslutningen om partiet hos denne velgergruppen har økt fra 25,8 % på tilsvarende beregning i august til 33,4 % nå.
Både Frp og Høyre har fallende oppslutning hos de unge velgerne. Frp går tilbake fra 26,4 % i august 2010 til 24,1 % nå. Mens Høyre går tilbake fra 21,8 % i august til 19,8 % nå.
Beregningen viser dermed at unge velgere – de som langt på vei må kunne sies å representere Norges framtid – ikke ser med særlig blide øyne på samfunnsretningen som de blå partiene forfekter. Statsminister Jens Stoltenberg tar tallene som et uttrykk for at at fellesskap er en moderne tanke, og at alle får det bedre om vi løfter i flokk. Det er lett å være enig med ham i dette.
De offentliggjorte tallene sier ingenting om ungdomsoppslutningen rundt Senterpartiet, Krf, Venstre eller SV. Men når Ap, Høyre og Frp til sammen har over 77 % av de unge velgerne i ryggen, er det neppe noen av de andre som har grunn til å juble veldig høyt over ungdomsoppslutningen.
Legges oppslutningen blant de unge velgerne til grunn, vil den rødgrønne regjeringen mest sannsynlig fortsette etter neste riksvalg. Og skulle den falle, er det fordi den byttes ut med en ren Ap-regjering. Unge og moderne velgere vil rett og slett ikke ha den poliitske kursendringen som Høyre og Frp tilbyr.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
I dag kommer en ny meningsmåling som Norstat har gjennomført for NRK. I skrivende stund er ikke målingen offentliggjort på nett ennå, men det er solide tall for både Ap og regjeringspartnerne – og begredelige tall for Frp og Venstre.
La oss se på det mest interessante:
- Ap-fremgang: Arbeiderpartiet går fram fra 28,0 % i februar til 29,6 % i mars. Ap er dermed det klart største partiet, og bekrefter at det er “i form”; på hele 10 av de siste 12 landsdekkende meningsmålingene har Ap gått fram. Hos Norstats NRK-måling er dette den beste målingen for partiet siden oktober i fjor.
- Samlet rødgrønn fremgang: SV går nest mest fram; fra 4,8 % i februar til 6,3 % nå. Samtidig øker Senterpartiet med 1,0 prosentpoeng og ender på 5,2 %. Samlet fremgang for regjeringspartiene er dermed 4,1 prosentpoeng fra februar til mars!
- Frp-fall: Tilbakegangen for Frp fortsetter. For Frp er sitasjonen nesten stikk motsatt av Aps; Frp har tilbakegang på 8 av de siste 12 landsdekknde meningsmålinger. En oppslutning nå på 22,4 % er lavt med tanke på at partiet alltid gjør det bedre i meningsmålinger en i valg. Vi må faktisk helt tilbake til februar 2009 for å finne en svakere meningsmåling for Frp fra Norstat for NRK en det de har nå! En måling ANB presenterer i dag viser samme tendens. Frp er i skikkelig trøbbel.
- Datalagringsdirektivet: Etter at Høyre 9. mars sa ja til Datalagringsdirektivet, varslet direktivets motstandere i Høyre at partiet ville gå på en gallupsmell. Partiets Facebook-vegg ble raskt fylt opp med meldinger fra partimedlemmer som ønsket å melde seg ut, partiledelsen ble kalt for landsforrædere – og Venstre gned seg i hendene og foreredte seg på både medlemsvekst og gallupfremgang. Men denne målingen viser at det er Høyre som går fram og Venstre som faller etter Høyres ja til DLD. Venstres fall er dramatisk, på hele 1,8 prosentpoeng, og partiet balanserer nok en gang på grensen til å falle ut av Stortinget. Høyres fremgang er ubetydelig, kun 0,4 prosentpoeng.
- Sosialdemokraten.no har tidligere slått fast at et stort flertall av Høyres velgere støtter Datalagringsdirektivet, og at Venstres velgere er delt omtrent på mdten i denne saken. Vi har derfor ikke forventet den velgerflukten som direktivmotstanderne i Høre har raslet med, og som Venstre har gledet seg til. Å konkludere etter én enkelt måling er nok litt tynt. Men det er i allefall grunn til å slå fast at dagens måling ikke viser noe DLD-ras for Høyre, og dermed styrkes vår teori om denne sakens betydning for oppslutningen om de to partiene. At aktive og engasjerte Høyre-folk melder seg over i Venstre er derimot en utfordring for partiet, som kan gi dem negative ringvirkninger på lengre sikt.
- Lofoten/Vesterålen: Kritikken fra Frp og Høyre angående løsningen i Lofoten/Vesterålen ser heller ikke ut til å bite på velgerne. Det er jo i særlig grad denne saken som har preget de politiske nyhetene den senere tiden, og velgerne virker til å se at løsningen regjeringen gikk for er god for miljøet, sysselsettingen, fiskeressursene, teknologiutvikling og olje- og gassbransjen. Høyres og Frps kritikk fremstår mest av alt som surmulende skyggeboksing fra visjonsløse partier uten ambisjoner om å se gode helhetsløsninger.
- Uinteressante Krf: For Kristelig Folkeparti er det helt åpenbart at Hareide-effekten heller ikke er påtagelig. En oppslutning på 4,5 % er nest lavest i målingen. Kun Venstre er mindre.
Så kan vi også glede oss over at Høyre og Frp ikke ville hatt flertall på Stortinget dersom denne målngen var valgresultatet. Rett nok er det borgerlig flertall på Stortinget, men når både Venstre og Krf står i akutt fare for å falle ut av Stortinget er det ikke veldig store endringer som skal til før bildet endrer seg betydelig. At ALLE regjeringspartiene går fram viser også at forskyvingen mellom blokkene er i gang, og med såpass lang tid igjen til stortingsvalget er det absolutt store sjanser for at de som vant valget i 2009 også vinner i 2013.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
I Sverige har “svenske Høyre”, “svenske Ap”, “svenske Venstre”, “svenske Krf” og “svenske Senterpartiet” blitt enige om å gjennomføre DLD, slik 20 andre europeiske land allerede har gjort. Og de partiene har solid flertall i nasjonalforsamlingen.
Men så slår det nye rasistpartiet støttet av kommunistpartiets etterlevninger seg sammen med miljøpartiet De Grønne – og utsetter hele innføringen med et år! Rasistene i Sverigedemokratene er endatil FOR innføring, men krever at alle servere som skal lagre svenskers kommunikasjon må ligge fysisk i Sverige.
Disse småpartiene utgjør såvidt 1/6 av Riksdagen. Men likevel kan de utsette hele regelverket med et helt år.
Jeg så debatten på TV, og det er noe av det verste sammensuriumet av usakligheter som jeg har sett på lang tid. Prislappen på rundt 150 millioner kroner for utsettelsen må tas fra andre viktige samfunnsoppgaver.
Jeg fatter ikke hva det går av DLD-motstanderne. Så sent som i dag ser vi at 34 pedofile nordmenn slipper etterforskning fordi trafikkdataene i Norge er slettet. I andre land lagres slikt i inntil 2 år, men hos oss bare i 21 dager. Saken er omtalt på http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10082955
Hysteriet har tatt overhånd når man lar pedofiles personvern være viktigere enn muligheten til å bekjempe denne typen alvorlig kriminalitet! I dag kan 34 pedofile sende en varm takk til norske myndigheter som foreløpig ikke har innført Datalagringsdirektivet i Norge. Det er på høy tid at også Norge tar i bruk det verktøyet som 20 andre europeiske land allerede bruker for å spore opp og straffeforfølge NETTOPP DENNE TYPEN kriminalitet.
De eneste som har noe å tape på innføring av Datalagringsdirektivet er de som driver med alvorlig kriminalitet. Resten av oss bør være glade for at pedofile, narkotikasmuglere, ransbander, voldtektsforbrytere, mordere og andre som står bak alvorlig kriminalitet blir stanset.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
I den nye meningsmålingen fra Respons som Aftenposten presenterer i dag, er det tre spennende funn:
- Arbeiderpartiet fortsetter fremgangen som de har hatt de siste månedene.
- Frp har forlatt “de store” i norsk politikk.
- Flertallet for de to blå partiene er borte, men fortsatt innen rekkevdde.
La oss se nærmere på de tre hovedfunnene.
For det første har Arbeiderpartiet snudd fjorårets motgang til ny medgang. Hos Respons er dette tredje måling på rad med Ap-fremgang. Partiet hadde 26,4 % oppslutning i desember og økte til 27,3 % i januar. I begge målingene ble det spurt om partivalg ved stortingsvalg. Men i februar gikk Respons over til å spørre velgerne hva de vil stemme om det er kommunevalg i dag. Da noterte Ap seg for 26,8 % og dette har i mars økt til 28,4 %. Ap og Høyre er dermed jevnstore på denne kommunevalgmålingen. Aps fremgang bekreftes på målingene fra de aller fleste meningsmålingsbyråene.
Frp har derimot forlatt “de store” i norsk politikk. Med en oppslutning på bare 17,0 % ligger Frp allerede under valgresultatet fra kommunevalget i 2007. Husk at vi snakker om et parti som alltid gjør det bedre på målinger enn i valg, og som i mars-målingen for Respons tilbake i 2007 hadde 20,4 % oppslutning. Målingen nå gir dermed en pekepinn på at Frp kan gå på et kraftig valgnederlag i september.
Respons stiller også et kontrollspørsmål om hva folk ville stemt ved stortingsvalg. Svarene der, viser at de to blå partiene nå ikke lenger har tilslutning fra flertallet blant velgerne. Men det er ikke mye som mangler. Høyre får 28,9 % ved spørsmål om partivalg ved stortingsvalg, og Frp får 20,5 %. Med andre ord 49,4 %. Altfor høyt etter Sosialdemokraten.no sin smak. Men likevel under det absolutte flertallet i velgermassen som de to partiene i lengre tid har hatt på en rekke målinger. Og også her ligger Frp markert under valgresultatet ved forrige valg.
Så vil den observante leser legge merke til at det er et forhold ved dagens måling som Sosialdemokraten.no IKKE trekker frem som et vesentlig moment, selv om det ved første øyekast kan se ut til å være nettopp det; Høyres fremgang på 3,3 prosentpoeng. Isolert sett ser dette mye ut. Men målingen forrige måned viste en unormal kraftig nedgang for Høyre. Mye kan dermed tyde på at målingen sist gang var et “ekstremutslag” knyttet til utvalget, og at den ekstremiteten har blitt rettet opp i inneværende måneds måling. Høyre har i allefall på andre kommunevalgmålinger ligget på et nivå oppunder 30 %, og vært større enn Ap.
Det er de fortsatt. Men forspranget er så lite et det er godt innenfor feilmarginene.
Og med et Ap i valgform, et Frp i fall og et Høyre som virker å butte mot taket av sin potensielle oppslutning, kan høstens valgkamp bli uhyre spennende. Ikke bare for de av oss som syns stemmetall og prosenter er viktig – men i særdeleshet for de av oss som er helt avhengige av at det finnes gode offentlige tjenester for alle, der det ikke er lommeboka som bestemmer hva slags velferdstjenester man får.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Relatert medieomtale:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099368
