By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Historien om private velferdsentreprenørers systematiske lovbrudd og grove utnyttelse av arbeidskraft er historien om høyresidas helter.
Hver gang høyresida har foreslått privat drift, anbudsutsettelser av offentlige oppgaver og økt konkurranse, har venstresida med Arbeiderpartiet i spissen advart.
Stort sett har advarslene vært at om private skal klare å drive billigere MÅ det gå på bekostning av lønn, arbeidsforhold, pensjonsbetingelser eller lignende.
Høyreida har svart med at Ap er umoderne, ikke tenker nytt og har privatiseringsangst. “Private kan spesialisere seg og drive mer effektivt, konkurranse og markedskrefter sikrer at vi får de beste tjenestene til lavest mulig pris”, har vært omkvedet. Arbeiderpartiets innvendinger har blitt feid vekk av høyresida der de har hatt flertall til det.
Nå ser vi at NØYAKTIG det som Arbeiderpartiet advarte mot inntreffer. Arbeiderpartiets beskrivelser er privatiseringens sanne ansikt.
Det BLIR dårligere lønn til de ansatte. Det BLIR dårligere arbeidsforhold. Det BLIR dårligere pensjonsbetingelser. Det BLIR dårligere sykelønnsordninger. Det BLIR dårligere oppsigelsesvern. Det BLIR større uforutsigbarhet med tanke på når og hvor man skal jobbe, og hvor lenge man har kontrakt. Og det BLIR vanskeligere for den ansatte å gå i banken og få lån til bil og bolig – fordi det man kan femvise av kontrakter er kortvarige avtaler med et vikarbyrå.
Og dette har høyresida gått inn i med åpne øyne. Arbeiderpartiet og fagbevegelsen har advart mot ALT det som nå rulles opp.
ALT!
Likevel kommer høyresida også i år, neste år og årene fremover til å foreslå nøyaktig samme anbudsutsetting av offentlige velferdsoppgaver – i et kommunestyre nær deg.
Det eneste du kan gkøre for å hindre at sosial dumping, uverdige arbeidsforhold og jungelens lov skal få klore seg fast i din hjemkommune – er å stemme Arbeiderpartiet ved kommunevalget 12. september.
Godt valg!
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
At Høyre står for en svært gammeldags skolepolitikk, kan det ikke være særlig tvil om. Partiet har vært en bremsekloss på SAMTLIGE større reformer i norsk skole – stort sett vært mot alle sammen, faktisk. At Høyre-topp og tidligere stortingsrepresentant Ingvald Godal nå vil gjeninnføre spanskrøret i norsk skole – en straffeform som ble avskaffet i 1936 – og la rektorene pryle skolebarna, er dermed ikke noe nytt. Men det er likefullt motbydelig, umoderne og skaper flere problemer enn det løser.
Er det noe skolen virkelig IKKE trenger nå, så er det bakoverskuende umoderne Høyre-folk som vil stille tida tilbake og gjeninnføre puggehysteri, lærerskrekk og ulike former for gapestokk i skolen. Høyres skole skaper tapere. Det beste man kan si om de mest moderne av Høyres skolepolitikere, er at de ønsker seg tilbake til den skolen Norge hadde i sosialdemokratiets sterkeste vekstperiode (1950-tallet). Men dét er en skole som tida har løpt fra. Høyre-skolens vektlegging av pugging, faktakunnskap og disiplin er å gå i stikk motsatt retning av det samarbeidende, kreative og dynamiske samfunnet elevene skal ut i etter endt skolegang.
Det siste halvannet året har vi hørt flere sprell fra Høyre som norske foreldre ikke vil ha: Karakterer fra elevene er 10 år gamle, opptakskrav for å komme inn på ungdomstrinnet, hardere vektlegging av prøver og faktakunnskap helt fra første skoledag, premiering av de skolesterke, fjerne den lovfestede retten til videregående opplæring, samle de skolesvake i egne klasser fra første klasse av, stigmatisering, nivåforskjeller, sortering og vraking.
Og nå altså at rektorene skal få en kjepp som de skal “banke folkeskikk inn i ungene” med.
Som far til ei jente i andreklasse på barnetrinnet, lurer jeg på: Hva skal jeg si til henne hvis hun etter flere år på skolen fortsatt ikke har fått noen av Høyres diplomer og gullknapper? Hvilken trøst mener Høyre jeg skal tilby? Og hvodan skal jeg forklare henne at rektor kommer inn i klasserommet med en lang kjepp som han slår løs på en ev venninnene hennes med?
Ingvald Godals forslag skaper reaksjoner i flere politiske leire, og blant folk som debatterer å nettet. Et av utsagenen jeg fant hos Dagblaets nettdebatter er “Ingvald Godal, du må jo være idiot!” Vel… Jeg tror ikke Godal er idiot. Men han er en Høyre-mann som står midt i den tilbakeskuende og umoderne Høyre-tradisjonen. Og det er ikke alltid så lett å se forskjellen.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Alle de som har sagt at private sykehjem er bra, at det er sunt med profittiver og at den sittende regjeringen har “privatiseringsangst” – forhåpentligvis så de NRK i kveld. I såfall sitter de rosende ordene om privat sykehjemsdrift fast i halsen deres nå.
Sykehjemmet Ammerudlunden ble rost opp i skyene av både Adecco, Høyre, Frp og mange av de eldre beboerne da det var valgkamp i 2009 (se http://t.co/59LO65V for info). Det ble fremhevet som et eksempel til etterfølgelse for det offentlige omsorgsvesenet.
I dag kom sannheten på bordet.
De som stemte Høyre eller Frp i troen på at et privatisert sykehjemstilbud var redningen for eldreomsorgen – tenk dere bedre om neste gang før dere ukritisk lytter til de blå partienes jubel over private markedskrefters inntog på omsorgsarenaen!
Hadde jeg vært Høyre-velger og sett NRKs innslag om Adeccos praksis med sykehjemsdrift i kveld, ville jeg først skammet meg over partiet mitt. Deretter ville jeg kontaktet de jeg har stemt på og spurt hva i f**n det er de driver på med. Og så ville jeg stemt rødgrønt ved neste valg!
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
For en tid tilbake etablerte Frp en “krisetelefon for kandidater som dummer seg ut med utspill som skader partiet“. Telefonen fikk kjapt tilnavnet Kokotelefonen, og som linken forteller var siktemålet rett og slett å forhindre at partiet ble fremstilt som et kokoparti.
I dag leser vi i VG.no at Frp vil rive hjemmene til titusenvis av mennesker i Oslo.
Ikke fordi de har dårlig byggteknisk standard.
Ikke fordi det er farlige gasser eller miljøgifter eller andre helsemessige farer knyttet til boligene.
Ikke fordi de ligger i veien for viktig infrastruktur eller andre store samfunnsprosjekter.
Nei – grunnen er at Frp frykter det skal bo innvandrere der…!
Har Frp glemt å bemanne Kokotelefonen denne uka?
Eller ringer det rett og slett så ofte og så mye der, at de ikke klarer å betjene alt våset partiets lokale tillisvalgte sprer om seg med?
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
I den helt ferske meningsmålingen som Dagens Næringsliv presenterer i dag, går alle de rødgrønne partiene fram. Arbeiderpartiet har reetablert seg som Norges største parti, og får en oppslutning på 29,4 %. SV går fram med 0,7 prosentpoeng til 5,2 % og Senterpatiet øker med hele 1,4 prosentpoeng til 5,6 %. Samlet fremgang for de rødgrønne partiene er dermed 2,8 prosentpoeng.
Frp faller. Fra å ha ligget på mellom 33 % og 37 % da Siv Jensen overtok som partileder, får Frp nå kun 20,9 % oppslutning. Fallet er på 2,9 prosentpoeng bare den siste måneden. Frp-sjefens mediaturné i utlandet der hun har presentert usannheter om både skatte- og avgiftsnivået, sykehusene våre og andre politiske forhold har dermed ikke slått nevneverdig heldig ut i den hjemlige opinion.
Frps tilbakegang er helt i tråd med det en rekke andre meningsmålingsinstitutter har presentert den siste tiden. Frp ser rett og slett ut til å ha mistet grepet på sine tradisjonelle velgergrpper, og kan være i ferd med å forlate “de store” i norsk politikk. Det er antagelig bare et spørsmål om tid før vi får se målinger der Frp ligger under 20-tallet.
Sosialdemokraten.no ser også at Venstre går på en stjernesmell i målingen, og faller fra 6,3 % i forrige måned til 4,0 % nå. Noen få velgere til i tap, og Venstre er på ny under sperregrensa for stortingsrepresentasjon. Partiets febrilske kamp for å bruke de dyreste og dårligste løsningene i Hardanger, daglige forsøk på å ødelegge asylinstituttet ved å kreve at folk uten beskyttelsesbehov likevel skal få asyl i Norge, innbitt kamp for at lovbryteres personvern skal settes foran hensynet til effektive etterforskningsmetoder mot alvorlig krimnalitet og en endeløs arrogant holdning om at Stortingets minste parti vet best i absolutt alle saker kan være gode steder å lete når man ser etter forklaringen på partiets svake oppslutning.
Legg også merke til at Høyre og Frp ikke lenger har det “blå-blåe flertallet” som de har hatt på mange målinger de siste månedene. Høyre og Frp ville fått 82 mandater på Stortinget om denne målingen var valg. Det trengs 85 mandater for å ha flertall – og de to blå har lenge ligget an til over 90 mandater på mange målinger.
Man skal være forsiktig med å vektlegge enkeltmålinger altfor tungt. Men med Ap-fremgang på en rekke målinger den senere tid, tilsvarende tilbakegang for Frp, svake tall for Venstre og svekket fare for blå-blått flertall, går det i allefall an å si:
Tendensen går absolutt i riktig retning.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Norge bør absolutt innføre Datalagringsdirektivet.
Datalagringsdirektivet dreier seg om å gi norsk politi de samme redskapene til å bekjempe alvorlig kriminalitet som det politiet i resten av Europa har. Datalagring er ikke noe nytt: Det lagres allerede! Politiet har adgang til lagret trafikkdata allerede! Direktivet innebærer i praksis bare en formalisering av dagens regime, det blir faktisk strengere regulert enn i dag, Det blir et generelt krav om skjellig grunn til mistanke om at det har skjedd et straffbart forhold med en strafferamme på fire år.
Det er altså ikke noen ny etterforskningsmetode som blir innført med DLD. Poenget med å innføre DLD er at politiet ikke skal miste muligheten til å benytte seg av trafikkdata også i fremtiden.
Å si nei til Datalagringsdirektivet er å si nei til at norsk politi skal få samme mulighet i morgen som de har i dag til å bekjempe og straffeforfølge alvorlig kriminalitet.
Det store flertallet av norske velgere støtter Datalagringsdirektivet: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7436789
Min antagelse er at de støtter direktivet fordi de ser trusselen fra alvorlig kriminalitet som en langt større trussel enn at ditt og mitt telefonselskap fortsatt skal lagre trafikkdata om når vi ringer, hvem vi ringer og hvor vi er når vi ringer. Det er rett og slett et veldig lite inngrep at Chess vet hvem jeg ringte til i forrige måned – inngrepet er så lite at jeg jo aksepterer det for fakturaformål i dag. Hvorfor skal jeg ikke akseptere det samme inngrepet for å bekjempe alvorlig kriminalitet? Er kamp mot kriminalitet et mindre aktverdig formål enn å tjene penger?
Det er forstemmende å se hvor lite datalagringsmotstanderne bryr seg om selve grunnen til at politiet har behov for trafikkdata: nemlig at det blir begått alvorlig kriminalitet i samfunnet vårt. Folk drepes og voldtas. Seksuelle overgrep mot barn legges ut på nettet, og folk som laster det ned bidrar til å opprettholde overgrepene. Væpnede ran skjer i bølger. Dette er grunnen til at politiet har tilgang til trafikkdata, og at de ønsker fortsatt tilgang i fremtiden: De ønsker å bekjempe disse formene for alvorlig kriminalitet, og trenger trafikdata for å greie det!
At bruken av trafikkdata er viktig i politiets arbeid med å etterforske alvorlig kriminalitet viser dagens praksis. Ifølge Kripos ble det i 2008 innhentet trafikkdata i 50 prosent av alle straffesaker som omhandlet alvorlig kriminalitet. Og i 80 prosent av disse sakene hadde trafikkdata stor betydning for etterforskning og domfellelse.
Uten tilgang til trafikkdata, ville poitiet stått mye dårligere rustet – og de ansvarlige for grov og alvorlig kriminalitet ville gått fri. Da snakker jeg om voldtektsmenn, drapsmenn, ransmenn og barnepornoprodusenter – ikke om småkjeltringer som butikktyver og fildelere.
Hvem tjener på at politiet mister sin tilgang til trafikkdata? Ikke vanlige nordmenn i allefall. De vil jo ikke merke noen forskjell. Ikke ofrene for alvorlig kriminalitet heller. De vil stadig sjeldnere få se gjerningspersonene straffet. Nei, de som tjener på at datalagringsmotstanderne vinner frem – er de tunge kriminelle som driver alvorlig kriminalitet. Å la drapsmenn gå fri fordi man er mot at ditt og mitt telefonselskap skal lagre informasjon om når og hvor vi har ringt til hverandre – det er i mine øyne totalt absurd. Og det er en linje som hele resten av Europa sier klart nei til.
Og som altså også det store flertallet av norske velgere sier nei til.
Jeg håper Stortinget lytter til folket og til de gode og velbegrunnede rådene fra statsadvokatembetet, Kripos, PST og de som er satt til å bekjempe alvorlig kriminalitet i Norge: Innfør Datalagringsdirektivet nå – så vi sikrer mulighet til å oppklare alvorlig kriminalitet også i den ære fremtid da telefon- og internettselskapene selv har et stadig kortere behov for lagring utfra egendefinerte behov.
Datalagring er bra for Norge.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
I dag har en rekke nyhetsaktører (f.eks. P4 og Aftenposten) vært ute med en nyhet som skal “sparke beina under” argumentasjonen for å innføre Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge. Nyheten har et stort problem: Den er kliss feil!
Justisdepartementet har forsåvidt vært ute og prøvd å forklare at meldingen mange medier har kringkastet, ikke er riktig. F.eks. i denne artikkelen i VG. Men selv om departementet har helt rett, oppklarer de ikke spesielt mye. Hele “oppklaringen” minner mer om en slags skyggelegging og mistenkeliggjøring av talltolkninger.
Uten å være konkrete på hva som er feil, oppnår derfor ikke departementet det de ønsker: At fakta skal danne grunnlaget for den offentlige debatten om DLD.
Her på Sosialdemokraten.no får du derfor begrunnelsen for hva som er feil i den første meldingen mediene presenterte i dag.
For det første: Dagens nyhet er ingen nyhet. Det er en gammelhet. Disse opplysningene har vært kjent i svært mange måneder allerede, og har både vært omtalt i enkeltmeder tidligere – og tilbakevist de samme steder. Ensporede DLD-motstandere bruker likevel statistikken støtt og stadig, selv om de vet at den er feil. Venstres partileder Trine Skei Grande er en av disse.
Forskjellen fra tidligere omtale og dagens omtale er at motstanderne av DLD i dag fikk NTB til å sende ut en nyhetssak, som resten av presse-Norge slukte ukritisk (det er dette som pleier å skje når de får noe fra NTB, de påregner at saken er sjekket ut godt nok og gjør ingen egne vurderinger av det faktiske innholdet).
For det andre: De som står bak den – ved første øyekast – oppsiktsvekkende opplysningen om at det ble FÆRRE oppklaringer av forbrytelser i Tyskland da de innførte DLD, er ikke tyske myndigheter. Ei heller offentlige statistikkbyråer eller tysk politi. Nei, det er den tyske kamporganisasjonen “AK Vorratsdatenspeicherung”. Hva denne organisasjonen kjemper mot? Vel…det er dét som er noe av det snedige: De kjemper mot datalagring!
Norske medier kjører rett ut en sak på tall fra den tyske søsterorganisasjonen til “Stopp DLD”, tall som tysk politi, tyske statistikkbyråer og tyske myndigheter ikke kan stille seg bak. Også dette har vært kjent lenge – f.eks. omtalte Advokatbladet denne organisasjonens håpløse omgang med tall – og norske DLD-motstanderes bruk av tallene – helt tilbake i 2009 (artikkelen er verdt å lese, den viser hvor virkelighetsfjerne en del av argumentene fra DLD-motstanderne faktisk er).
AK Vorratsdatenspeicherung har tidligere påstått at tallene deres er kvalitetssikret av Max Planck-instituttet. Det har de nå sluttet med. Grunnen er formodentlig at Max Planck-instituttet har rykket ut i tyske emdier og forklart at de overhodet ikke har hatt med disse tallene å gjøre, og derfor ikke kan gå god for dem.
For det tredje: Metoden som AK Vorratsdatenspeicherung har brukt brukt går ut på å sammenligne saker hvor elektroniske spor var slettet – med hele den tyske kriminalstatistikken. Deretter regner de ut hvor mange prosent av alle saker som hadde manglende spor. Dette blir jo kliss feil, forstår alle som har et minimum av kjennskap til statistisk analyse.
La meg likevel ta det grundig for deg – det feilaktige ligger i at politiet ikke spør etter elektroniske spor der slike ikke er tilgjengelige!
Det er forøvrig ikke kun Venstre-leder Trine Skei Grande som har brukt de feilaktige opplysningene offentlig. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) og stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) er blant dem som åpenbart griper til argumenter som er helt uten røtter i virkeligheten når de ser at de kan brukes til å tjene deres eget mål. Da får vi ikke en opplysende debatt bygget på fakta, men en fordummende debatt bygget på feil, fordommer og myter. Sitatfeilene er alvorlige fordi de gjøres til en «grand finale» i en argumentasjonsrekke.
Såpass sentrale aktører i en viktig samfunnsdebatt burde visst bedre enn å argumentere ut fra et feil faktagrunnlag – særlig når påstandene gjentatte ganger er gjendrevet. Hvis man skal argumentere for at politiet og påtalemyndigheten ikke har behov for trafikkdata, bør man i det minste gjøre dette ut fra et bedre grunnlag enn fiktive fakta.
Datalagringsdirektivet dreier seg om å gi norsk politi de samme redskapene til å bekjempe alvorlig kriminalitet som det politiet i resten av Europa har. Og Sosialdemokraten.no forventer ikke at oppklaringsprosenten vil øke radikalt med innføringen av DLD i Norge. Grunnen er åpenbar: Det lagres allerede! Politiet har adgang til lagret trafikkdata allerede! Direktivet innebærer i praksis bare en formalisering av dagens regime, det blir faktisk strengere regulert enn i dag, det blir et generelt krav om skjellig grunn til mistanke om at det har skjedd et straffbart forhold med en strafferamme på fire år.
Det er altså ikke noen ny etterforskningsmetode som blir innført med DLD. Poenget med å innføre DLD er at politiet ikke skal miste muligheten til å benytte seg av trafikkdata også i fremtiden.
DLD-motstanderne som klamrer seg til faktafusk gjør det ikke fordi det er deres siste håp. De gjør det fordi det er deres eneste.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Siv Jensen har det med å bli sjokkert over politiske motstandere. Men blir hun av og til sjokkert over seg selv? Når man leser dagens VG på nett må det være lov til å spørre seg: Er Siv Jensen sjokkert over Siv Jensen?
Sosialdemokraten.no konstaterer at Frp-leder Siv Jensen er tatt i løgn. I og for seg er ikke dét så oppsiktsvekkende, Frp har “lange og stolte tradisjoner” for slikt. Partiets vekst i Norge startet jo da det åpenbart falske Mustafa-brevet ble presentert for velgerne i 1987, og siden har det gått mer eller mindre slag i slag. Siv Jensen har selv bidratt svært så aktivt gjennom tidligere medieoppslag.
Men i den konkrete saken i dagens VG – hva er poenget med å lyve om regjeringens politikk? Er sannheten rett og slett for god? Kunne hun ikke sagt at skattenivået i Norge er hverken spesielt mye høyere eller spesielt mye lavere enn snittet i OECD – fordi sanneten ikke tjente hennes politiske agenda? Kunne hun ikke sagt at ETTER FRPS MENING burde skatten vært lavere enn den faktisk er – ikke påstått at den er mye høyer enn den er? Å påstå at skatte- og avgiftsnivået i Norge er opp mot 75 % er det reneste sludder, noe også skatteekspertene bekrefter overfor VG.
At Siv Jensen ønsker å fremstille Norge som et kommunistisk land i intervjuer, sier i grunn langt mer om hennes og Frps uredelighet enn om deres virkelighetsoppfatning. Siv Jensen har økonomisk utdannelse, og har sittet i finanskomitéen på Stortinget i mange år. Hun VET at skatte- og avgiftsnivået i Norge er langt lavere enn det hun SIER at det er.
Og da koker det hele ned til: Ikke stol på Frps virkelghetsbeskrivelser. De svartmaler, overdriver og demoniserer hvis de ser at det kan undergrave tilliten til Arbeiderpartiet og til den norske samfunnsmodellen.
Det er det som er selve agendaen til Frp: Å undergrave tilliten til de løsninger som har gjort Norge til et av de desidert beste landene i verden å leve i.
For jo mer folk tror på Frps vrengebilder av virkeligheten – jo mer sannsynlig er det at de stemmer på Frp.
Hadde Frps politiske motstandere brukt Frps metoder, ville Siv Jensen vært sjokkert. Og for en gangs skyld ville hun hatt god grunn til å være det.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Husker du striden fra i sommer om strømlinjene gjennom Hardanger? Husker du hvordan mastmotstanderne demoniserte nær sagt hver eneste bokstav i det fire år lange arbeidet som Statnett hadde lagt ned i forberedelser og vurderinger forut for sin anbefaling? Og husker du hvordan særlig Arbeideerpartiet ble skjelt ut av både regjeringskollega SV – men også av Venstre, Krf, Høyre, Fremskrittspartiet, en rekke forståsegpåere og et samlet pressekorps – anført av kommentatoradelen?
Etter å ha blitt pisket rundt i noen uker, sa Jens Stoltenberg at han ville ha en vurdering fra uavhengige eksperter på de påstandene som ble fremsatt fra mastmotstanderne. Fire utvalg ble satt ned. Og i dag kom dommen.
Den var knusende.
Men i motsetning til hva hylekoret fra i sommer håpet på, var den ikke knusende for Jens Stoltenberg eller Terje Riis Johansen. Den var derimot knusende for dem som mener at sjøkabel er konkurransedyktig på pris, teknologi, leveringssikkerhet og miljø i forhold til master.
La meg ta noen highlights for deg (full versjon av rapportene finner du ved å klikke her):
- På side 13 i rapporten fra Utvalg 1 slås det fast at prisen for sjøkabel vil bli opp mot 5,6 milliarder kroner. Da er kostnadene for et landanlegg i Kvam ikke medregnet (pris 180 millioner). Luftledninger vil til sammenligning koste 1 milliard (samme side). Altså en merkostnad på nesten 5 milliarder kroner.
- På side 17 i rapporten fra Utvalg 1 slås det fast at reparasjoner av sjøkabel vil være teknisk utfordrende og svært dyrt. Prisen vil være mellom 50 og 100 millioner kroner hver gang det oppstår en feil.
- På side 21 i rapporten fra Utvalg 1 står det: “De vanligste forbigående feil på luftledninger innkobles automatisk i løpet av noen sekunder, mens kabelfeil kan ta alt fra dager til måneder å reparere.”
- På side 4 i rapporten fra Utvalg 2 heter det: “Om Norge ska kunna utnyttja sin vattenkraft som reglerkraft gentemot en kraftig vindkraftutbyggnad i Norge och i Europa, onshore och offshore, måste förutom at fler utlandsförbindelser byggs också det norska centralnätet dimensioneras så att det kan tillåte större trasitflöden, vilket skiljer sig markant från dagens situation och krav på nätet.”
- På side 6 i rapporten fra Utvalg 2 slås det fast at dagens driftssikkerhet i BKK-området (altså Bergen og omegn) ikke oppfyller de krav som stilles hverken i Norge eller i Europa. Sjansen for et større strømavbrudd beregnes til hele 50 %!
- Påstanden om at “strømmen skal ikke til Bergen, men til Nordsjøen” plukkes helt fra hverandre på side 100 i rapporten fra Utvalg 3. det samme med påstanden “bruk gasskraft så slipper vi både master og sjøkabel”.
- Fra 2018 vil det kunne være FLERE HUNDRE TIMERS EFFEKTMANGEL (det betyr i praksis utkobling av strømmen i deler av BKK-området), slås det fast på side 104 i rapporten fra Utvalg 3.
Som sagt: Knusende.
Men den viser også noe annet: Nemlig at dersom regjeringen skulle høre på hylekoret – da knuses også din og min privatøkonomi med en gedigen monsterregning for moroa. Alternativet innebærer også jevnlig strømutkobling i Bergen!
Se et øyeblikk bort fra at master går MYE raskere å bygge. Se bort fra at master er MYE enklere å vedlikeholde. Se bort fra at master gir MYE bedre forsyningssikkerhet av strøm til Bergen. Og se bort fra at master på fjellet gir MYE mindre inngrep i det visuelle miljøet enn kabelstrekk ned fjellsidene til gedigne muffeanlegg i sjøkanten.
Se i stedet kun på økonomi akkurat nå.
Og du som er tilhenger av sjøkabler, og vil presse igjennom et slikt alternativ uansett hvor mange andre gode grunner det er til å velge master, vær så snill å forklare meg hvordan du ser for deg at regningen skal betales.
Det mest sannsynlige scenariet er i følge utvalgsrapporten at hver enkelt husstand i Norge får en ekstraregning på – hold deg fast – 25.500 kroner!
Hver eneste husstand! I hele Norge!
Og det altså for en ny kablingspraksis som alle faglige eksperter fraråder – til dels svært sterkt.
Eller du kan be om at samfunnet tar kostnaden – og finansierer det ved å kutte på utdanning, helse, omsorg, samferdsel eller andre sektorer. Hvor mener du at samfunnet i dag bruker for mye penger? Hva skal kuttes ut eller spares inn på, slik at pengene i stedet kan kastes ned på nesten 900 meters dyp i Hardangerfjorden?
Når du har grublet ferdig på dette, har jeg tre korte spørsmål til som du kan svare på – det går kjapt, og jeg skal svare på dem selv også.
Klar?
Her er de:
To av utvalgene mener det er tidsmessig mulig å velge en sjøkabelforbindelse og mestre driften i en mellomperiode – med tre klare forutsetninger. For det første at det innføres et eget prisområde i Bergen, for det andre at det er en stor risiko for flere strømavbrudd og for det tredje at det investeres i å øke gasskraftproduksjonen på Mongstad.
Spørsmålene blir da:
1. Aksepterer du at strømmen er 3 ganger dyrere i Bergen enn i resten av Norge, slik Utvalg 3 slår fast på side 120 i sin rapport? Altså at der resten av landet får en regning på 7.000 kroner, vil bergenserne sitte med en regning på 21.000 kroner for samme forbruk? Hvis du ikke aksepterer dette, faller forutsetningen om et eget prisområde.
2. Hvor mange ganger i året aksepterer du at skoler, sykehjem og privatboliger i Bergen må rulle frem dieselaggregat fordi strømnettet kobles ut i mangel på strøm? 1 gang årlig? 5 ganger årlig? 10 ganger? 50? Aksepterer du ikke muligheten for et betydelig antall utkoblinger av strømmen i Bergen, aksepterer du ikke en av de viktigste premissene for sjøkabel.
3. Mener du det er fornuftig å investere i økt kapasitet på Mongstad når kapasitetsøkningen bare skal fylle et midlertidig behov, og når vi vet at gasskraft er LANGT dyrere enn vannkraft og overhodet ikke konkurransedyktig på pris, samtidig med at vi i dag ikke har teknologi på plass som renser utslippene – slik at våre samlede klimagassutslipp øker og ambisjonen om å redusere de norske bidrag til drivhuseffekten ryker?
I tillegg mener Statnett i en pressemelding at en slik løsning forutsetter at forbruket i regionen ikke øker og at det kun i begrenset grad investeres i ny fornybar energi i regionen før etter at en langsiktig nettløsning er på plass.
Jeg lovte å svare på spørsmålene: 1. Nei. 2. Uakseptabelt å planlegge for utkobling. Målet må være null. 3. Nei.
Sånn.
Og da er også konklusjonen klar: Regjeringen bør heller etes levende av kommentatoradelen i norsk presse og tape de neste tre stortingsvalgene enn å gå inn for sjøkabel i Hardanger!
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Relaterte nyheter:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013869
http://www.vl.no/samfunn/article114096.zrm
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013889
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10029558
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Ekspertutvalgene som har vurdert mulighetene for sjøkabel i stedet for master i Hardanger, kommer grunnleggende sett ikke med noe som helst nytt. Da regjeringen (dvs Ap + Sp) fattet sin beslutning i sommer, og både SV, Frp, Høyre, Venstre, Krf, et samlet pressekorps, kommentatoreliten, en rekke forståsegpåere og store deler av opinionen gikk fullstendig av hengslene – ja, da visste vi grunnleggende sett det samme som vi får vite nå:
- Sjøkabel er mye dyrere enn master.
- Sjøkabel tar mye lenger tid å få på plass enn master.
- Sjøkabel gir mye dårligere drifts- og forsyningssikkerhet enn master.
- Sjøkabel ødelegger mye mer av fjordlandskapet enn master.
Dette var altså kjent. Statnett hadde jobbet med utredninger, analyser og vurderinger i 4 år allerede. Derfor gjorde regjeringen en kunnskapsbasert beslutning da den besluttet å gå for master.
Og de som var tilhengere av sjøkabel hadde samme kunnskap tilgjengelig. Alt dette har vært offentlig i lange tider.
Utredningene som nå kommer på bordet fra ekspertutvalgene endrer grunnleggende sett ingen verdens ting.
Da blir spørsmålet: Hvis det var riktig å gå for sjøkabel i sommer, hvorfor er det feil nå?
Sosialdemokraten.no har hele tiden ment at master er den eneste løsningen som kan aksepteres, og omtalte saken både 10. august, 11. august, 15. august og 24. august. Men det store flertallet var uenig. Sjøkabel var det eneste saliggjørende. Og Arbeiderpartiet sviktet både nasjonalromantiske helligdommer, verdensarven, lokalbefolkningen i Hardanger og miljøet ved å gå inn for mastene.
Sosialdemokraten.no kan se én eneste grunn til å legge sjøkabel i stedet for å bygge master: Dersom et slikt sjøkabelprosjekt gir ny kunnskap og ny teknologi som kan komme til anvendelse igjen senere i andre områder – enten her i landet eller ute i verden – da kan sjøkabel likevel være riktig. Men selv da må teknologi- og kunnskapsutviklingen veies opp mot det faktum at områdene rundt Bergen har akutt behov for strømtilførsel NÅ, at merkostnaden etter alt å dømme LANGT overstiger verdien av den nye kunnskapen, at fjordlandskapet raseres med kraftlinjer og master som ellers kun ville vært synlige på fjellet, at store og dyre muffeanlegg må anlegges i kommuner som ikke vil ha dem og at driftssituasjonen for sjøkabler vil være langt mer usikre på grunn av faren for langvarige linjebrudd og vanskelige utbedringsforhold.
Alt peker i retning av at Arbeiderpartiet stod for en kunnskapsbasert politikk da de gikk inn for master i fjor sommer. Det bør de holde fast på når saken nå kommer til ny behandling. Uansett hva SV sier. Uansett hva opposisjonen sier. Uansett hva kommentatorene og mediene sier.
Og uansett hvilke sanger Ole Paus, Herborg Kråkevik og Anne Grete Preus truer med å synge i protest mot den beste løsningen.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Relatert medieomtale:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10013754
