Bloggpost-arkiv

Her er bloggposter fra Sosialdemokraten.no postet i aktuell måned i 2010.

des

Rovdyrhatet er mindre enn rovdyrhaterne tror!

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

I forrige uke var det en demonstrasjon i Oslo der folk fra såkalt “rovdyrutsatte områder” krevde en ny rovdyrpolitikk. — Man kan ikke sitte i Oslo og tro og mene noe om hvordan hverdagen i distriktene er. Lokal forvaltning er det eneste fornuftige, sa Frps stortingsrepresentant Oskar Grimstad i den anledning, og fikk støtte fra demonstrantene.

Nå kommer tørre fakta på bordet – som viser at flertallet av de som “vet hvordan hverdagen i distriktene er” faktisk STØTTER at vi skal ha rovdyr i Norge minimum på dagens nivå!

Rovdyrhatet er vitterlig mye mindre enn det rovdyrhaterne liker å innbille både seg selv og oss andre.

Under overskriften “Bygdefolk sier ja til ulv” kan VG fortelle oss at hele 2/3 av de som bor i områder med rovdyr VIL HA ROVDYR.

Demonstrantene og hylekoret er altså i mindretall – ikke bare i Norge som sådan, men også i de områdene av landet som de selv hevder å ha monopol på å representere.

Faktisk er det mange i distriktene som ikke bare vil beholde det antallet rovdyr vi har i dag, men som vil ØKE antallet rovdyr!

Målingen er den største som noensinne er foretatt om nordmenns hodninger til rovdyr.

Jeg tviler sterkt på at målingen får rovdyrhaterne til å roe seg ned. Hatet deres er for intenst, og selvgodheten altfor enerådende. Men målingen kan være et sterkt signal til beslutningstagerne om å holde hodet kaldt, legge rasjonelle argumenter til grunn og ikke lytte til de som skriker høyest.

De av oss som bor i områder der rovdyrhaterne totalt får dominere debatten i mediene får notere oss at all svartmalingen fra denne ligaen ikke har ført frem. Men at de dessverre lykkes med å drive negativ omdømmebygging og dermed svekker lysten til å bosette seg i våre distrikter. For svært få anser det vel attraktivt å bosette seg i områder der lokalbefolkningen fremstår som så fullstendig i utakt, og attpåtil henter frem hagla og truer med å ta loven i egne hender hvis ikke myndighetene lover å danse etter deres pipe?

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

2 Comments

RSS

Filed under: Rikspolitikk

Tags: distriktspolitikk, rovdyr, rovdyrpolitikk, ulv.

des

La små AS slippe revisjonsplikt!

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

Norge trenger småbedriftene. Vi trenger dem som vil skape sin egen arbeidsplass, satse i nye eller etablerte markeder, skape, foredle, utvikle og videreutvikle. Og vi trenger et næringsliv som er i stand til å tilpasse seg nye tider stadig raskere.

Å la små AS slippe revisjonsplikt er et av de enkleste og mest målrettede tiltakene samfunnet kan iverksette for å stimulere etableringslysten og styrke omstillingsdyktigheten i norsk næringsliv.

Grunnen er: Uansett hvor lav omsetning et AS har, er man i dag pålagt å ha statsautoriserte revisorer til å revidere årsregnskapene. Kostnadene for å revidere et AS med omsetning på 500.000 kroner er fort et sted mellom 15.000 og 50.000 kroner i året. Da blir driften ulønnsom. Hele overskuddet – og ofte mer til – spises opp av lovpålagt revisjonsplikt. Dette stimulerer ikke til nyetableringer.

Mange velger derfor andre selskapsformer. Med enkelpersonforetak kan du drive samme næringsvirksomhet som i et AS, og er fritatt for revisjonsplikt. Ulempen er at den nærsingsdrivende selv hefter for gjelda. Går driften dårlig kan du havne i gjeldsklemma resten av livet, og miste alt du eier og har. De dramatiske konsekvensene av en konkurs, gjør at mange forsetter driften lenger enn de strengt tatt burde. Et system som tvinger etablererne over i denne selskapsformen er et system som ikke stimulerer til omstillinger.

Ved å fjerne revisjonsplikten for små AS vil flere velge denne selskapsformen. Flere vil ha mulighet til å begrense risikoen de tar når de satser på å etablere arbeidsplasser og næringsveier. Og flere vil kunne legge ned hvis driften er ulønsom, og starte opp med noe annet i stedet. Dette er bra både for samfunnet og for den enkelte næringsdrivende.

Nå legger regjeringa frem føgende forslag: Norske AS med under 5 millioner kroner i årsomsetning og under 10 ansatte skal slippe revisjonsplikt.

Dette er den beste nyheten for norske småbedrifter og norske etablerere fra noen regjering på VELDIG mange år!

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Relaterte nyheter:
http://e24.no/makro-og-politikk/article3953128.ece
http://www.siste.no/Innenriks/politikk/article5418805.ece
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/tusenvis-av-as-vil-slippe-revisor-3368718.html

6 Comments

RSS

Filed under: Rikspolitikk

Tags: aksjeselskap, enkeltpersonselskap, NUF, næringspolitikk, revisjonsplikt.

des

Beklagelig desinformasjon fra Fattighuset

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

Jeg hører til dem som mener at Fattighuset gjør en enormt viktig innsats for de blant oss som av ulike grunner har havnet i fattigdom. Og nettopp på grunn av den viktige jobben Fattighuset gjør, og den innsikten de har i fattigdomsproblematikken, er det trist å lese den desinformasjonen de kommer med i dagens aviser.

Til massemediene – f.eks. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10028138 - sier styremedlem Erling Westenvik i Fattighuset følgende:

- Jeg kan egentlig ikke komme på ett eneste prosjekt som har vært fattigdomsrelatert.

Og dette står ikke til troende. Så dårlig husker ikke folk som til daglig jobber med fattigdomsproblematikken. Utsagnet blir dermed stående som et desinformerende og svartmalende utsagn. For virkeligheten er at kampen mot fattigdom har vært vesentlig trappet opp under den sittende regjeringen:

* Kvalifiseringsprogrammet har vært en suksess. Dette programmet – som f.eks. Frp hele tiden har vært imot og som de vil legge ned umiddelbart om de får regjeringsmakt sammen med Høyre – har fått 6 av 10 deltagere vekk fra en passiv situasjon som langtidsmottagere av sosialhjelp, og over i arbeid eller utdanning. Tiltaket er en enorm suksess, og bekjemper fattigdom på en svært effektiv måte. Les gjerne mer om resultatene på http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2010-12-06-01.html

* Det viktigste tiltaket mot fattigdom er å sørge for at folk har jobb. Fattighuset bør løfte blikket og se rundt seg til de land vi har i vår region av verden. Der er arbeidsledighet på 10 % eller mer ikke uvanlig. Opp mot 20 % er ledigheten i enkelte land. Og ungdomsledigheten på opp mot 40 %. Da hadde det kanskje vært på sin plass fra Fattighusets side å “erindre” de tiltakene den norske regjeringen satte inn for å begrense skadevirkningene av finanskrisen? I Norge er arbeidsledigheten på i størrelsesorden 3 %, og det er lavest i Europa. Resultatet kommer ikke av seg selv – men fordi vi har VALGT innsats for arbeid til alle – der andre land valgte f.eks. skattekutt til bedriftseiere og investorer i stedet.

* Stabil økonomisk vekst er viktig for et land som vil bekjempe fattigdom. Mens mange av landene i Europa har hatt fallende vekst under finanskrisen, har norsk økonomi vær kjernesunn. Dette er ikke noe som gir seg selv – men som er resultatet av målbevisst politisk innsats.

* Opprettholdelse av bærekraftige velferdsordninger er en annen måte å bekjempe fattigdom på. I Norge har høyresiden ønsket kutt i dagpengeordninger, trygdeordninger og sykelønnsordninger samt privatiseringer og anbudsløsninger. Og i land der høyresiden har politisk makt, har de GJENNOMFØRT slike kutt. Se på Sverige: Der har de blå gjennomført endringer i arbeidsledighetstrygden som har gjort at 500.000 svensker nå står fullstendig uten arbeidsledighetspenger om/når de mister jobben. I Norge har vi opprettholdt et solidarisk velferdssystem for alle. Det er beklagelig at Fattighuset “har glemt” dette.

* Forskjellene mellom rike og fattige blir stadig MINDRE i Norge. I veldig mange andre land øker disse forskjellene. Det gjorde de også i Norge da de borgerlige styrte. Men under dagens regjering er forskjellene altså minkende. Hovedårsaken til at forskjellene har blitt mindre, er innføringen av skatt på aksjeutbytte – en sosial utjevning som de blå er motstandere av, men som de rødgrønne bruker inntekten fra til å finansiere veferdsoppgaver som vi alle har glede av. Bare Slovenia har mindre forskjeller mellom høyinntektsgrupper og lavinntektsgrupper enn det Norge har.

Og jeg nevner kort noen flere målrettede tiltak mot fattigdom som er gjennomført:

* Bostøtteordningen er styrket og utvidet slik at hele 50.000 flere husstander nå kan motta støtte (av disse er 10.000 barnefamilier).

* Sosialhjelpssatsene (den statlige normen) er økt.

* Kommunene har fått tilført over 40 milliarder kroner ekstra til å løse oppgaver. Som kjent er det særlig de fattgste som bruker offentlige velferdstjenester, de velbemidlede har i større grad mulighet til å kjøpe tjenester privat.

* Redusert eller fjernet flere avgifter som særlig rammer fattige og vanskeligstilte.

* Oppfylt opprappingsplanen for rus og psykiatri.

* Økt minstepensjonen kraftig.

* Økt de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom i statsbudsjettet med nærmere 2,9 milliarder kroner ut over det som lå i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006.

Hvordan kan det ha seg at Fattighuset ikke er i stand til å huske ett eneste et av disse tiltakene? Når dette er folk som jobber med fattigdomsproblematikk til daglig, har jeg ingen tro på at dårlig hukommelse er årsaken. I stedet heller jeg i retning av at Fattighuset ser seg tjent med å spre en desinformerende svartmalingsbeskrivelse av innsatsen. Og det er trist å se, for seriøsiteten til Fattighuset svekkes naturligvis når de opptrer på en såpass usaklig måte overfor mediene. Og dét taper fattigdomskampen på.

Selv om mye er gjort og mye gjøres, er det enda mer som kan og må på plass for å hjelpe folk ut av fattigdom. Utålmodighet i forhold til skjerpet innsats er bra. Men overdrivelser og usakligheter som dyrker frem misnøye mot den regjeringen som faktisk leverer, kan være med på å legge fundamentet for et regimeskifte – til fordel for dem som vil kutte i sosiale rettigheter, fjerne målrettede tiltak som Kvalifiseringsprogrammet og gi store skattekutt til samfunnets rikeste i stedet for å drive målrettet arbeid for å få folk i jobb. Dét taper også fattigdomskampen på.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Relaterte nyheter:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/flere-fattige-barn-i-norge-3367640.html

7 Comments

RSS

Filed under: Rikspolitikk

Tags: barnefattigdom, fatigdomskamp, fattigdom, fattigdomsbekjempelse, fattigdomstiltak.

des

Datalagring er vikig i kampen mot terror

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

Som jeg skrev i min bloggpost “Datalagring eller personvern? Ja takk, begge deler!“, er den trusselen som fanatisk ekstremisme representerer i form av terrorisme en av de aller største trusler mot vår samfunnsorden. At terrortrusselen også gjelder oss i Skandinavia, har bomben i Stockholm med all tydelighet vist oss.

Store deler av Europa har innført Datalagringsdirektivet (DLD) som et middel i kampen mot terrorisme. Med lagring av trafikkdata fra elektronisk kommunikasjon gir vi samfunnet en mulighet til å oppdage terrorisme mens den planlegges, og en sjanse til å nøste opp nettverk og celler som planlegger angrep mot våre samfunn. Det samme gjelder annen samfunnsundergravende kriminalitet.

I Sverige har de ikke innført DLD ennå. Den svenske regjeringen fremmet lovforslaget sitt 9. desember i år, dagen før den norske regjeringen fremmet lovforslaget her hjemme. I land som Danmark, Nederland og Frankrike har nasjonalforsamlingene innført direktivet, og dermed gitt politiet og samfunnet som sådan bedre verktøy i å bejempe terrorisme enn det vi har her til lands.

Allerede dagen etter bomben i Stockholm, ser vi at politiet nå leter etter lagret data for å finne ut mer om ugjeringen og for å finne ut om det er flere personer som står i ledetog med bombemannen. Men de kjemper en vanskelig kamp. Den såkalte “FRA-loven” – som motstanderne av DLD i Norge fremolder som en langt mer vidtgående lov enn DLD – gir nemlig ikke adgang til innsamling av data som starter og slutter i Sverige. Det er kun kommunikasjonen fra utlandet til Sverige eller fra utlandet til utlandet VIA Sverige man kan samle inn.

Så terrorister som konspirerer internt i landet – og holder seg til å kommunisere med hverandre uten å ringe eller bruke datatrafikk til/fra utlandet – vil derfor ikke kunne registreres med de svenske FRA-lovene. Som altså norske DLD-motstandere utrolig nok mener er en lov som går altfor langt i krenkelse av personvernet.

Tillater vi at virksomme redskap mot organisert kriminalitet og terrorisme blir forbudt å bruke, er vi ute og kjøre. Da har vi en tilstand av personvernhysteri der alle mulige andre hensyn skal legges til side, og der vi stiller oss åpne for terrorangrep og annen svært alvorlig kriminalitet fordi vi ikke vil at telefonselskapene skal lagre de samme typer opplysninger som de alltid har lagret. Forskjellen er at selskapene tidligere har lagret for egne fakturaformål, og ikke lenger har samme lagringsbehov på grunn av fremveksten av fastprisabbonement og forhåndsbtealte tjenester. Da må samfunnet sørge for å sikre denne lagringen – rett og slett fordi det er viktige samfunnshensyn vi ikke kan ivareta på en troverdig måte uten å lagre trafikkdata.

Jeg er absolutt villig til å la telefonselskapet mitt lagre informasjon om når jeg ringer, hvor jeg ringer, hvem jeg ringer til og hvor lenge samtalen varer. Og tilsvarende for min internettleverandør. Og jeg har ingen innvendinger mot at domstolene kan vurdere om selskapene skal pålegges å utlevere dette til politiet ved en etterforskning – enten for å få meg sjekket ut av en sak, eller for å skaffe grunnlag for en tiltale.

Eller for å forhindre en terrorhandling der potensielt hundrevis eller tusenvis av liv kan gå tapt.

Trusselen terrorisme og alvorlig kriminalitet utgjør mot de frie ideer og idealer vårt samfunn bygger på, er altfor alvorlig til at vi kan avfeie datalagring med utsagn som at “det skjer nok ikke her” eller “det er viktigere å unngå at telefonselskapet mitt lagrer trafikkinformasjon om min telefonbruk enn å hindre terroranslag på norsk jord”.

La politiet og sikkerhetsmyndighetene få det redskapet de ber om i kampen mot krefter som vil ødelegge samfunnet vårt. Innfør Datalagringsdirektivet nå!

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

21 Comments

RSS

Filed under: Internasjonal politikk, Rikspolitikk

Tags: Datalagringsdirektivet, dld, lagringsbehov, organisert kriminalitet, terror, terrorisme.

des

Datalagring eller personvern? Ja takk, begge deler!

By Bjørn Jarle Røberg-Larsen

Hvis vi alle måtte gi opp litt av vårt personvern for å få en tryggere tilværelse, burde vi da gjøre det? Er kampen mot organisert og samfunnsødeleggende kriminalitet så viktig at vi er villige til å godta en innskrenking av våre liberale friheter – i bytte mot bekjempelse av terrorisme, drap, seksuelt misbruk av barn eller menneskehandel? Bør vi tillate at ALLE overvåkes, for dermed å stille sterkere i forebygging, opprulling, etterforskning og straffeforfølgelse av de få som driver med alvorlig kriminalitet? Med Datalagringsdirektivet (DLD) er ikke dette relevante dilemmaer. Vi får i pose og sekk. BÅDE kamp mot kriminalitet OG et personvern som ikke svekkes, men snarere styrkes.

Debatten om DLD har hittil i stor grad skjedd på motstandernes premisser. Og det er synd, for ensidig argumentasjon ødelegger for en opplysende debatt.

Du får ha surfinga di i fred!
Datalagringsdirektivet handler om å standardisere hvordan TRAFIKKdata skal lagres. Trafikkdata skiller seg fra INNHOLDSdata ved at det i all hovedsak er de opplysningene ditt telefon- eller internettselskap lagret om din tjenestebruk i går – som også skal lagres i morgen. Med andre ord: Du får ha surfinga di i fred! Det som skal lagres er at datamaskinen din var koblet til internett. Det skal ikke lagres hva du surfet på og hvilke programmer du brukte. Ingen vil vite om du brukte Skype, Explorer, Messenger eller et torrents-program og ingen vil vite hvem du hadde kontakt med eller hvilke sider du besøkte.

Og tilsvarende med telefonbruken din. Ingen skal lagre innholdet i SMS-meldinger eller telefonsamtaler med bakgrunn i DLD. Og de trafikkdata som skal lagres i morgen, ble også i all hovedsak lagret i går.

Lagringen skal endatil skje på samme måte som før: Det er det enkelte telefon-, mobiltelefon- eller internettselskap som skal lagre denne informasjonen.

Hvorfor da overhodet innføre DLD? Kan vi ikke la selskapene holde på slik de har gjort siden telefonen begynte sin inntogsmarsj her i landet?

Mindre lagringsbehov?
Svaret er at telefoni- og internettselsapene i stdig mindre grad har et eget behov for å lagre denne informasjonen. Da jeg fikk mitt første internettabonnement i 1998, betalte jeg en minuttpris (som var ganske stiv) for å sitte oppkoblet via en ISDN-linje. Prisen var avhengig av hvor mye jeg satt pålogget, og når på døgnet jeg var pålogget. Dermed hadde Telenor (som jeg brukte) et detaljert lagringsbehov for mine trafikkdata. De skulle sende faktura, må vite.

Men i 1999 eller 2000 byttet jeg abbonement – og kunne surfe så mye jeg ville mellom bestemte klokkeslett for en fast pris pr. måned. Surfet jeg utenfor de avtalte klokkeslettene måtte jeg betale ekstra. Lagringsbehovet var altså redusert, men internetteverandøren min måtte fortsatt lagre detaljer rundt trafikken min for fakturaformål, for jeg brukte abbonementet utenom de avtalte tidene.

Nå har jeg et abonnement der jeg betaler fast pris pr måned, og bruker det så mye jeg selv vil døgnet rundt. Internettleverandøren har ikke lenger et egenbehov for å logge trafikken min.

Dersom vi som samfunn aksepterer at selskapene slutter å lagre trafikkdata – vil vi som samfunn også akseptere at informasjon politiet HITTIL har hatt tilgang til i etterforskningsøyemed vil forsvinne i framtida. Den teknologiske utviklingen gjør altså at vi – som samfunn – mister viktige redskaper for å rulle opp, etterforske og straffeforfølge forbrytelser som vi alle mener burde vært rullet opp, etterforsket og straffeforfulgt.

Utviklingen er den samme innenfor telefoni- og mobiltelefoniområdet. Minuttpriser og tellerskritt avløses i større og større grad av fastprisløsninger og prepaid-abbonement.

Men når samfunnets behov for lagring ikke minker i takt med selskapenes behov for lagring, nettopp da er det vi trenger lovbestemmelser som ivaretar de hensyn vi alle er opptatt av: Kampen mot alvorlig kriminalitet.

Trussel mot vestlige liberale verdier
Fra motstanderne av DLD fremheves det at kampen mot kriminalitet må skje innenfor rammene av den liberale rettsstatstradisjon vi har i Vest-Europa. Og det er jeg helt enig i. Faktisk har jeg aldri hørt en eneste tilhenger av DLD si at det beste er å avskaffe rettsstaten og innføre totalitære politistatsmetoder for å bekjempe kriminalitet. Det skulle også bare mangle.

For det er jo ikke dét dette dreier seg om, til tross for at mange DLD-motstandere forsøker å skremme oss til å tro at kampen om DLD er kampen mellom rettsstat og politistat. Kampen mellom demokrati og diktatur. Mellom det gode og det onde. Mellom svart og hvitt.

For det motstanderne av DLD elegant hopper over, er jo at DLD er et virkemiddel nettopp i den del av verden der liberale rettsstatstanker har de beste villkårene – ikke bare i vår tid, men i hele menneskehetens historie. Det er Vest-Europa vi snakker om. Ikke Iran. Ikke Hviterussland. Ikke Nord-Korea. Ikke Romania under Ceaucescu eller Sovjetunionen under Bresjnev.

Den største trusselen i vår tid mot vår samfunnsorden og vårt liberale samfunn, er IKKE trusselen om irregulær overvåkning fra myndighetenes side. Det som truer oss og vår samfunnsorden er den trusselen som fanatisk ekstremisme representerer i form av terrorisme. Og den trussel narkotikakarteller og organiserte nettverk av overgripere på jakt etter barn å forgripe seg på representerer. I Vest-Europa – i vår tid – er myndighetene på vår side. Ikke på terroistenes, overgripernes eller narkotikabandenes side.

Dermed blir ikke DLD en trussel mot de liberale verdier våre vestlige samfunn bygger på. DLD blir snarere et redskap som gjør oss i bedre stand til å opprettholde våre liberale samfunn.

Overvåket i over 100 år?
Påstanden om at DLD innebærer en overvåkning av alle innbyggere – og en mistenkeliggjøring av alle – er en påstand som motstanderne av direktivet stadig vekk fremsetter. Og det er en dypt urimelig påstand som ikke bidrar til å opplyse debatten, snarere til å forsøple den.

For hvis lagring av trafikkdata innebærer overvåkning – har vi da vært overvåket i over 100 år? Telefonselskapene har jo hele tiden lagret slike trafikkopplysninger. Og politiet har hele tiden hatt mulighet til å be om tilgang for å etterforske kriminalitet. Er det virkelig slik at telefonseskapenes lagring av våre trafikkdata har vært et dypt inngrep i vår private sfære som kan karakteriseres som overvåkning av hele befolkningen?

Og hvilke reelle negative konsekvenser har i såfall dette åført vårt samfunn og oss som enkeltmennesker?

Det fremstår som det reneste sludder å hevde at vi har vært overvåket helt siden telefonen kom til landet. For om dette hadde vært korrekt – da ER VI ALLEREDE et totalitært samfunn basert på politistatsprinsipper. Vi trenger ikke vente på DLD for å hevde noe slikt. DLD vil jo bare systematisere hvordan lagringen skal foregå, men rent faktisk har lagringen som prinsipp eksistert lenger enn Norge har eksistert som selvstendig nasjon.

Og da blir det absurd å påstå at lagring av trafikkdata gjennom DLD innebærer overgang til et overvåkningssamfunn. Var vi ikke et overvåkningssamfunn da trafikkdata ble lagret i går, så blir vi heller ikke et overvåkningssamfunn når trafikkdata lagres i morgen.

Det er lett å unngå DLD for de kriminelle!
Fra motstanderne av DLD blir det fremhevet at samfunnet – i tillegg til å mistenke oss alle for å være forbrytere – innfører et regelverk som det er lett for kriminelle å omgå. Og det er selvsagt riktig at det er mulig å planlegge kommunikasjonen sin på en måte som gjør at man i stor grad kan unngå å legge igjen trafikkdata. Ved å f.eks. gå ned på nærmeste bibliotek og låne datautstyret der, vil man ikke kunne spores på personnivå dersom politiet i ettertid skulle fatte interesse.

Men er det egentlig sannsynlig at noen tar med seg et webkamera til nærmeste bibliotek for å filme et seksuelt overgrep og sende det live ut på nettet?

Neppe.

Med DLD gjør samfunnet det VANSKELIGERE å være usynlig for politiet dersom man opererer utenfor lovverket. Man gjør det ikke umulig. Men så er da heller ikke DLD det eneste verktøyet samfunnet har i kampen mot organisert kriminalitet. Det er derimot et redskap som gjør veldig mange av de andre redskapene mye mer effektive.

Et slags «monsterredskap mot organisert kriminalitet», med andre ord.

Det skal tungtveiende grunner til for at vi som samfunn sier nei til et slikt redskap.

Å si nei til DLD fordi det kan unngås av de kriminelle, blir som å nekte politiet å lete etter fingeravtrykk på et åsted – fordi hansker tross alt er oppfunnet!

De aller aller fleste som driver med alvorlig kriminalitet kommuniserer på samme måte som de aller aller fleste lovlydige mennesker. Derfor vil kommunikasjonen deres lagres ved innføringen av DLD, slik den også har vært lagret tidligere i Norge.

Og slik lagring er uhyre viktig. Trafikkdata blir innhentet i halvparten av alle alvorlige straffesaker i Norge (drap, narkotikaforbrytelse, ran og seksuelle overgrep). Og i mer enn 80 % av domfellelsene inngår trafikkdata i grunnlaget for rettens beslutning om skyldspørsmålet.

Personvernet svekkes ikke, det styrkes
Med innføringen av DLD i Norge, vil vi styrke samfunnets muligheter til å bekjempe kriminalitet i framtida. Det alene er et svært tungtveiende argument for å innføre DLD. Men selv med dette tunge argumentet kunne det vært forsvarlig å vende tommelen ned, hvis prisen på andre områder var altfor høy.

Og motstanderne av DLD mener de har funnet et slik argument som trumfer alle andre argumenter:

Personvernet.

For min del anser jeg personvern for å være et spørsmål om gradering, ikke om enten-eller. Man kan ha et samfunn med svakt personvern eller med sterkt personvern. Men det er meningsløst å snakke om samfunn der man enten har eller ikke har personvern.

Med innføringen av DLD i Norge vil personvernsituasjonen snarere styrekes enn svekkes. Nivået vil være omtrent som i dag. Det er nok å se til andre land i Europa for å danne seg et bilde. Land som Storbrittanna, Danmark og Nederland har ikke gått fra å være liberale retsstater til å bli totalitære politistater da de innførte DLD, har de vel? Jeg er rett nok politisk uenig med regjeringen i Danmark i ganske mye, men det er vel urimelig å mene at det er diktatur der? Hvorfor argumenterer da DLD-motstanderne i Norge slik de gjør? Erfaringen fra alle andre land som har innført DLD viser jo at skremslene er nettopp dét – skremsler.

Og samtidig har alle land muligheten til selv å velge HVORDAN direktivet skal implementeres i den nasjonale lovgivningen. F.eks. gjelder dette lengden på lagringen, det gjelder hvorvidt man skal ha lokal lagring hos tjenestetilbyderne eller sentral lagring i et stort fellesregister og en god del andre forhold som kan ha betydning for personvernet.

I Norge vil vi etter alt å dømme velge lokal lagring hos de ulike leverandørene. For selv om de dataene som lagres ikke har med innholdet i kommunikasjonen å gjøre, har vi sett at store enkeltarkiv er mer sårbare for hacking og annen irregulær inntrenging enn spredte arkiver hos hver enkelt tilbyder. Kan du huske noen gang der Telenor, Tele2, ICE eller noen annen leverandør har opplevd at folk har stjålet rene trafikkdata fra dem, og der dette har ført til nærmest uoverstigelige problemer for enten enkeltmennesker eller samfunnet som sådan? Jeg kan ikke huske det.

Derimot kan jeg huske en rekke eksempler på at alvorlig kriminalitet ikke har blitt etterforsket ferdig eller at gjerningsmennene har gått fri – fordi trafikkdata ikke har vært lagret. Politiet har rett og slett ikke hatt muligheten til å gjøre jobben sin. Det er nærmest en hverdagslig hendelse å lese om slikt i avisene. At kriminelle går fri har en personvernmessig slagside – som er negativ for oss som enkeltmennesker og som samfunn.

I dag er det ingen entydige bestemmelser på hvem som kan få tilgang til lagret data, og det er ingen entydig bestemmelse rundt hva som skal lagres eller lengden på hva som skal lagres. Med DLD vil reglene bli klare og entydige. Dét er en styrke for personvernet. Mens f.eks. NAV i dag kan gå inn og hente ut opplysninger om hvem som helst – nærmest etter eget forgodtbefinnende – vil det i fremtiden ventelig være et krav om at domstolene gir samtykke til innhenting av slik informasjon. Dét er også en styrke for personvernet.

De som er opptatt av personvernet bør rette fokuset mot helt andre samfunnsfenomener enn DLD. Se deg rundt neste gang du er ute i en stor eller mellomstor norsk by. Hvor ofte oppdager du at du blir filmet? Min spådom er: Nesten aldri. Men faktum er at du er synlig støtt. Og du lagres. Neste gang du betaler i butikken og drar Coop-kortet eller Trumf-kortet ditt, blir forbruksvanene dine lagret. Og du lagres. Neste gang du er på en nettside blir sannsynligvis nettsurfvanene dine lagret (med mindre du har gjort noe med innstillingene på maskinen din for å forhindre det, de fleste har ikke rørt innstillingene). Neste gang du gjør et søk på Google eller sender en mail med Gmail blir du lagret. Kanskje for alltid. For Google liker å gi deg reklame som er tilpasset de interesser de antar at du har, f.eks. basert på innholdet i epostene dine.

Ja, på innholdet. Ikke på trafikken.

Og legger du ut et bilde på Facebook, tilhører bildet Facebook. Ikke for en dag eller en uke. Men for alltid. Det gjelder også om andre legger ut et bilde av deg.

Og det er altså innholdet de eier. Ikke kunnskapen om trafikken.

Bruker du iPhone, slik stadig flere gjør, eier Apple rettighetene til kunnskapen bruken gir om deg. Om apps du har brukt, om hvor du har befunnet deg, om hvem du har kommunisert med.

Altså både innhold og trafikkdata.

Og de eier det ikke for en periode på 6 – 24 måneder som DLD legger rammer for. Nei, de eier det for alltid.

Bevissthet rundt personvernet er svært viktig for både samfunnet og for hver og en av oss. Men å bruke personvernet som et slags trumfkort mot DLD er en veldig farlig galei å begi seg ut på. I høyden kan man oppnå å bekjempe en personvernendring som faktisk er til det bedre for hver og en av oss. Og i verste fall kan man ende opp med å frata samfunnet det verktøyet som gjør alle våre andre verktøy i stand til å fungere best mulig i kampen mot alvorlig kriminalitet.

Trygge og gode rammer for framtidas liberale rettsstater skaper vi sammen med våre naboland. Og i den framtida spiller DLD en viktig rolle. Alternativet til å bruke de samme virkemidler som våre naboland i kampen mot alvorlig kriminalitet er at vi – på grunn av selskapenes stadig mer begrensede behov for lagring – gjør det stadig enklere for kriminelle å operere med Norge som base. Når alle våre naboland samtidig gjør det vanskeligere for kriminelle å operere i fred derfra, står vi i akutt fare for å bli en frihavn for alvorlig kriminalitet.

Motstanderne av DLD bør pålegges å svare på hvordan vi skal unngå å tape i kampen mot alvorlig kriminalitet. Det er ikke nok å peke på teoretiske svakheter ved DLD, så lenge man ikke samtidig kan fremvise troverdige svar på hvordan vi som samfunn skal beskytte våre innbyggere mot terrorisme og annen svært alvorlig kriminalitet.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Relaterte nyheter:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10020021
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/regjeringen-sier-ja-til-datalagringsdirektivet-3362618.html
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/siv-svinger-pisken-3362535.html
http://www.vl.no/samfunn/article106308.zrm
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10020038
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10020035
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10020386

24 Comments

RSS

Filed under: Rikspolitikk

Tags: Arbeiderpartiet, Datalagringsdirektivet, dld, organisert kriminalitet, personvern.

Sosialdemokratisk feed

Sponsor

Få nyhetsbrev fra Sosialdemokraten.no

Sosialdemokraten.no på Twitter

Siste innlegg

Redaktør

Kategorier

Sosialdemokratiet.no

Min tur!

ToreO.no

Frp-koden

Raag Raaums Blog

Jens Stoltenberg

Kamerat Håheim

Ukjent strøm

Vibeke Arntzen

Hafella

Bernt Sønvisen

Livet i politikken

Sosialdemokratisk analyse

Kjetil Klakegg Bergheim

Slik eg ser det.

Erlend Moens blogg – mest om skole

Ingvar Midthun

Torgeir Micaelsen

Helga Pedersen

Sturla Pilskog

Sosialdemokratiske linker

Arkiv

Andre linker

Stikkord

Sponsor

Meta

Bloggpost-arkiv

Her er bloggposter fra Sosialdemokraten.no postet i aktuell måned i 2010.

Rovdyrhatet er mindre enn rovdyrhaterne tror!

La små AS slippe revisjonsplikt!

Beklagelig desinformasjon fra Fattighuset

Datalagring er vikig i kampen mot terror

Datalagring eller personvern? Ja takk, begge deler!