Bør skattene økes eller senkes?

Høyre og Frp er igjen i gang med skattekutthysteriet sitt. I partienes alternative forslag til statsbudsjett kappes de om å gi størst mulig kutt i skattene, og aller mest skal selvsagt de aller rikeste få. Om de to blå partiene får det som de vil skal mangemillionærer og milliardærer få slippe å betale skatt overhodet. Høyrepartienes begrunnelse kommuniseres ut til landet på følgende måte: Skattekutt trengs for å sikre velferden!

Litt lenger borte i stortingskorridorene sitter SV og fabulerer om at skattene må økes vesentlig. Og helst allerede i denne valgperioden. Begrunnelsen? Jo: Skatteøkning trengs for å sikre velferden!

Hvem har så rett? Skattekutthysterikerne som vil løse alle samfunnsproblemer med lavere skatt? Eller raddisene i SV som vil løse alle problemer med økt skatt?

Sannsynligvis tar både SV og de blå feil i dette spørsmålet.

La meg få forklare:

Den norske velferdsmodellen er et spleiselag. Vi bidrar – alle sammen – til å finansiere den. Og når vi trenger velferdstjenester får vi – alle sammen – tjenester som er i verdensklasse. Dette er en modell som er relativt enestående internasjonalt. Og med det lave innslaget av private “velferdsentreprenører” kan vi slå fast at en svært høy andel av det vi betaler inn til systemet, får vi også tilbake fra systemet. I andre land - f.eks. USA – er det forsikringsselskaper, jurister, private helseforetak o.l. som tar ut profitt av de pengene som kunne gått til felles velferd.

Skattesystemet i Norge må etter min oppfatning bygge opp under velferdsmodellen vår. Men skattesystemet er ikke kun et redskap for å finansiere velferd. Vi må ha et skatte- og avgiftssystem som gir stabile inntekter til fellesskapet, fremmer sysselsetting i hele landet, rettferdig fordeling, et bedre miljø og bidrar til å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i distriktene. I tillegg til at vi må ha et skattenivå som gjøre det mulig å finansiere gode velferdstjenester.

Skattesystemet og avgiftssystemet må oppleves som rettferdig. Og dagens regjering har gjort mye for at systemet skal bli MER rettferdig enn det var under de blå. F.eks. ved å senke/fjerne formuesskatten for lave formuer, redusert skatt for lave inntekter og økt skatt for høye inntekter, bekjempelse av skatteparadiser osv. Regjeringen har ført en skattepolitikk som i all hovedsak har gitt skattelettelser til de med inntekter under 400.000 kroner og skatteskjerpelser for de med inntekt over 400.000 kroner.

Dette er rettferdig skattepolitikk.

Samtidig har regjeringen lagt vekt på å styrke tilbudet av offentlige fellesgoder i stedet for å gi skattelettelser til de som har mest fra før. Gode offentlige velferdsordninger er særlig viktig for dem med de laveste inntektene. Dette er også rettferdig skattepolitikk.

Men SVs hastverk med å nå skulle øke det samlede skattenivået er ikke like rettferdig skattepolitikk. For det første vil økte skatter på næringslivet kunne gjøre vondt verre for den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv som allerede er hardt rammet av den internasjonale finanskollapsens innslag i realøkonomien. Et særnorsk høyt skattenivå for konkurranseutsatt næringsliv vil føre til at vi mister nyetableringer, blir mindre interessante for internasjonale konsern som etableringsland for virksomhet, opplever utflytting av eksisterende arbeidsplasser og dermed også går glipp av kompetanseutvikling og nyskapning. Vi risikerer å gå fra å være et samfunn som leverer kompetanse og teknologi til å levere råvarer for videreforedling i andre land.

Dette gir dårligere velferd i Norge, fordi hovedforutsetningen for den norske velferdsmodelen er at vi lever av VERDIEN AV HVERANDRES ARBEID – og jo lavere verdi, desto dårligere forusetninger for fordeling. Jo mindre en kake blir, desto minde deler kan hver enkelt av oss få av den.

For det andre vil en økning av personskatten – særlig for lønnsmottagere med normale inntekter – fort kunne oppleves som urimelig for hver enkelt. Da kan misnøye-partiene Høyre og Frp få vann på mølla, når de frister med skattekutt uten å fortele at velferdskutt følger med på kjøpet. Jo høyere oppslutning om de blå partiene, jo dårligere kår for velferden – og jo større innslag av private aktører og amerikaiserte tilstader vil vi oppleve.

Det taper velferden på. Vi får dårligere velferd av at Høyre og Frp får mer innflytelse på politikken.

Og for det tredje vil et høyt skattenivå for småbedrifter som leverer varer og tjenester for innenlandsk konsum være en bremsekloss for de titusenvis av mennesker som går med en god idé og vil starte for seg selv. Mange av disse idéene vil kunne utvikle seg fra små kjellerfirmaer til store industrier – hvis samfunnet stiller opp med gode stimulanser. I dag jobber det hundretusenvis av nordmenn i bransjer og industrier som vi for bare en generasjon tilbake ikke hadde den fjerneste idé om at i det hele tatt ville eksistere. Hvordan er det om 30 år? Kan vi i det hele tatt ane konturene av hvor sysselsettingen da vil være?

Hastverk med økning av skattene er en direkte motstimulans mot etableringstrang, entreprenørvirksomhet og gründertenking. Jo dyrere og jo mer tungvint det blir å starte bedrifter, jo færre vil gjøre det. Og jo mer byrdefullt det oppleves å skape noe, jo færre vil ta på seg den byrden.

Og dermed svekkes grunnlaget for velferden.

På samme måte svekkes grunnlaget for velferden hvis vi gjør som Høyre og Frp vil. Den blå oppskriften er allerede utprøvd på en rekke land i hele verden, og vi trenger bare å kaste et lite blikk opp fra vår egen navle for å se hvor lite vellykket politikken er. I Danmark har de blå fått styre skattepolitikken i et drøyt tiår. Arbeidsledigheten er dobbelt så høy som hos oss, og de sosiale rettighetene har blitt nedbygget. I Sverige er det blått styre, og arbeidsløsheten over tre ganger så høy som i Norge. Samtidig står en halv million svensker uten rett til arbeidsledighetspenger som et direkte resultat av den blå politikken som føres.

Høyres og Frps kutt av skattene for de rikeste betyr også kutt i velferdsgodene for oss alle. Slik har det vært i alle andre land, og slik er det også her.

En rødgrønn regjering må sørge for at det lønner seg å jobbe. Og at det lønner seg å etablere bedrifter i Norge. Og at det oppleves som meningsfullt å følge sin idé fra tankestadiet til bedrift.

Da styrker vi fundamentet for velferdsproduksjonen.

Hastverk med skatteøkninger er å starte i feil retning. Og store kutt i skattene for de som har mest fra før er også fullstendig galt sted å starte. Begge deler truer velferden. Regjeringen bør holde fast på linja der vi beholder et tilnærmet uendret totalskattetrykk, men der innretningen stadig vurderes for å øke rettferdigheten i det fordelingssystemet som skattesystemet er. Dagens skattenivå gjør at Norge har god verdiskapning, god sysselsetting, god kompetanseutvikling og god velferdsproduksjon. Slik bør det også være i framtiden

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

Rekatert nyhetsomtale:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10019189
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10019187
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/okonomi/nedover-paa-oslo-boers-3345687.html
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/regjeringen-planlegger-kutt-for-ufoere-3345589.html
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/ap-igjen-landets-stoerste-parti-3345508.html
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/hevder-frp-koster-88-milliarder-3345516.html

Kommentarer fra leserne:



Bloggurat

Sosialdemokraten.no


Hybler og leiligheter til leie | Billig blekk | Mastercard Kredittkort | Gratis gjestebok | Biler til salgs | Utleie av boliger | Finansiering | Kredittkort | | | | | | | | | | | | |
Sitemap