I dag: 100 år siden kvinner fikk stemmerett
7. juni 1910 var en av de viktigste merkedagene i norsk likestillingshistorie. Da trådte loven i kraft som ga norske kvinner stemmerett ved kommunevalg.
Høyre stemte imot. Dem om det. De har aldri vært noe likestillingsparti. Det var særlig Arbeiderpartiet og Venstre som førte den internasjonale kampen for kvinners stemmerett videre inn i Stortinget og i norsk samfunnsdebatt.
Da Norge fikk egen grunnlov i 1814 var det utenkelig at kvinner skulle ha stemmerett. Saken ble ikke engang presisert i Grunnloven. Først mot slutten av kom debatten om kvinners rettigheter for fullt. Da hadde arbeiderbevegelsen allerede kjempet for dette kravet lenge, og thranitterbevegelsen hadde allmenn stemmerett for både menn og kvinner som en av sine kampsaker på midten av 1800-tallet. Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, og fra første stund var stemmeretten en viktig kampsak. To egne organisasjoner ble skapt for saken: Norsk Kvinnestemmerettsforening i 1885 og Landskvinnestemmerettsforeningen i 1898. Frontfigurene i bevegelsen var Fredrikke Marie Qvam og Gina Krog.
Da Det Norske Arbeiderparti ble dannet i 1887 var partiets første og viktigste programkrav innføring av alminnelig stemmerett for begge kjønn. Arbeiderpartiets Kvindeforbund ble etablert i 1901 med stemmerettskravet som viktigste programformulering.
Og 7. juni 1910 ble altså kampen kronet med seier hva angår stemmertt ved lokalvalg, tross Høyres kamp for at stemmeretten skulle forbeholdes menn (som fikk allmenn stemmerett i Norge i 1898). Da hadde allerede visse grupper kvinner hatt stemmerett ved lokalvalgene fra 1901, men 7. juni 1910 ble denne retten gjort allmen. Motstanderne argumenterte ut fra kvinnens «natur» og fryktet uheldige følger for hjem og familie. «Kvinner som opptrer offentlig er det samme som prostitusjon», tordnet biskop J.C. Heuch fra Kristiansand mot kvinnelig stemmerett…
I 1913 fikk norske kvinner alminnelig stemmerett på lik linje med menn, også ved stortingsvalg.
100 år etter lovfestelsen av kvinners stemmerett ved kommunevalg, streiker tusenvis av offentlig ansatte med krav om at kvinners arbeid skal verdsettes og lønnes på linje med menns arbeid. Er det noen mindre rimelighet i et slikt krav enn i kravet om lik rett til å stemme ved offentlige valg?
Man skulle kanskje tro at 100-årsjubileet for en såpass viktig milepæl i likestillingen ble behøring omtalt i mediene. Men nei, kast et blikk på VG og TV2 så ser du at viktige nyheter om Det Nye Norge, situasjonen i Midtøsten, streiken i offentlig sektor, mistillitsforslag mot energiministeren og noe mindre viktige nyheter om urinering på politihus, nordmenns relativt gode rutiner for regningsbetaling, dyresmugling fra Polen til Sverige, iranske skip med nødhjelp til Gaza og streik ved operaen i Oslo stikker av med redaktørenes oppmerksomhet. Det må vi vel kunne akseptere.
Men når dette jubileumet bortprioriteres til fordel for totale meningsløsheter om en fotballdommer, regnvær, kyssing under prisutdeling, en musikkanmelders dårlige konsertopplevelse, krangling mellom syklist og publikumsidiot og opplysinger om at pulverslanking egentlig bare er tullball – da bør man kunne stille spørsmål ved hvorvidt redaktørene fyller samfunnsoppgaven sin på en skikkelig måte.
Uansett: Gatulerer med merkedagen, alle norske kvinner!
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
