By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
I nettutgaven av VG går SV-nestleder Bård Vegard Solhjell ut og vil øke skattene relativt raskt. Argumentasjonen er at dette trenger Norge for å sikre gode velferdstjenester. Paradokset er imidlertid at SVs skattehastverk kan true den velferden som partiet ønsker å trygge!
La meg få forklare:
Den norske velferdsmodellen er et spleiselag. Vi bidrar – alle sammen – til å finansiere den. Og når vi trenger velferdstjenester får vi – alle sammen – tjenester som er i verdensklasse. Dette er en modell som er relativt enestående intenasjonalt. Og med det lave innslaget av private “velferdsentreprenører” kan vi slå fast at en svært høy andel av det vi betaler inn til systemet, får vi også tilbake fra systemet – i motsetning til f.eks. USA der det er forsikringsselskaper, jurister, private helseforetak o.l. som tar ut profitt av de pengene som kunne gått til felles velferd.
Skattesystemet i Norge må etter min opfatning bygge opp under velferdsmodellen vår. Men skattesystemet er ikke kun et redskap for å finansiere velferd. Vi må ha et skatte- og avgiftssystem som gir stabile inntekter til fellesskapet, fremmer sysselsetting i hele landet, rettferdig fordeling, et bedre miljø og bidrar til å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i distriktene – i tillegg til at vi må ha et skattenivå som gjøre det mulig å finansiere gode velferdstjenester.
Skattesystemet og avgiftssystemet må opleves som retferdig. Og dagens regjering har gjort mye for at systemet skal bli MER rettferdig enn det var under de blå – f.eks. ved å senke/fjerne formuesskatten for lave formuer, redusert skatt for lave inntekter og økt skatt for høye inntekter, bekjempelse av skatteparadiser osv. Regjeringen har ført en skattepolitikk som i all hovedsak har gitt skattelettelser til de med inntekter under 400.000 kroner og skatteskjerpelser for de med inntekt over 400.000 kroner. Dette er rettferdig skattepolitikk.
Samtidig har regjeringen lagt vekt på å styrke tilbudet av offentlige fellesgoder i stedet for å gi skattelettelser til de som har mest fra før. Gode offentlige velferdsordninger er særlig viktig for dem med de laveste inntektene. Dette er også rettferdig skattepolitikk.
Men SVs hastverk med å nå skulle øke det samlede skatenivået er ikke like rettferdig skattepolitikk. For det første vil økte skatter på næringslivet kunne gjøre vondt vere for den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv som allerede er hardt rammet av den internasjonale finanskollapsens innslag i realøkonomien. Et særnorsk høyt skattenivå for konkurranseutsatt næringsliv vil føre til at vi mister nyetableringer, blir mindre interessante for internasjonale konsern som etableringsland for virksomhet, opplever utflytting av eksisterende arbeidsplasser og dermed også går glipp av kompetanseutvikling og nyskapning. Vi risikerer å gå fra å være et samfunn som leverer kompetanse og teknologi til å levere råvarer for videreforedling i andre land.
Dette gir dårligere velferd i Norge, fordi hovedforutsetningen for den norske velferdsmodelen er at vi lever av VERDIEN AV HVERANDRES ARBEID – og jo lavere verdi, desto dårligere forusetninger for fordeling. Jo mindre en kake blir, desto minde deler kan hver enkelt av oss få av den.
For det andre vil en økning av personskatten – særlig for lønnsmottagere med normale inntekter – fort kunne oppleves som urimelig for hver enkelt. Da kan misnøye-partiene Høyre og Frp få vann på mølla, når de frister med skattekutt uten å fortele at velferdskutt følger med på kjøpet. Jo høyere oppslutning om de blå partiene, jo dårligere kår for velferden – og jo større innslag av private aktører og amerikaiserte tilstader vil vi oppleve.
Det taper velferden på. Vi får dårligere velferd av at Høyre og Frp får mer innflytelse på politikken.
Og for det tredje vil et høyt skattenivå for småbedrifter som leverer varer og tjenester for innenlandsk konsum være en bremsekloss for de titusenvis av mennesker som går med en god idé og vil starte for seg selv. Mange av disse idéene vil kunne utvikle seg fra små kjellerfirmaer til store industrier – hvis samfunnet stiller opp med gode stimulanser. I dag jobber det hundretusenvis av nordmenn i bransjer og industrier som vi for bare en generasjon tilbake ikke hadde den fjerneste idé om at i det hele tatt ville eksistere. Hvordan er det om 30 år? Kan vi i det hele tatt ane konturene av hvor sysselsettingen da vil være?
Hastverk med økning av skattene er en direkte motstimulans mot etableringstrang, entreprenørvirksomhet og gründertenking. Jo dyrere og jo mer tungvint det blir å starte bedrifter, jo færre vil gjøre det. Og jo mer byrdefullt det oppleves å skape noe, jo færre vil ta på seg den byrden.
Og dermed svekkes grunnlaget for velferden.
En rødgrønn regjering bør sørge for at det lønner seg å jobbe. Og at det lønner seg å etablere bedrifter i Norge. Og at det oppleves som meningsfullt å følge sin idé fra tankestadiet til bedrift.
Da styrker vi fundamentet for velferdsproduksjonen.
Hastverk med skatteøkninger er å starte i feil retning. Skatteøkningshastverk er en trussel mot velferden. Regjeringen bør holde fast på linja der vi beholder et tilnærmet uendret totalskattetrykk, men der innretningen stadig vurderes for å øke rettferdigheten i det fordelingssystemet som skattesystemet er. Dagens skattenivå gjør at Norge har god verdiskapning, god sysselsetting, god kompetanseutvikling og god velferdsproduksjon. Slik bør det også være i framtiden.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Andre medier som omtaler saken:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/sv-har-hastverk-med-aa-oeke-skatten-3217022.html
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
I kveldens 21-nyheter på TV2 kunne de presentere “nyheten” om at norske kommuner kun bygger 75 nye sykehjemsplasser i år – til sammen. Nyheten ledsages av opplysninger om at det ikke har vært dårligere utbyging siden Einar Gerhardsens dager, og Frps nestleder får boltre seg fritt og kritisere utbyggingstakten.
Innslaget er tendensiøst og tøvete.
For det første fordi Frp får slå politisk mynt på saken, enda TV2 vet MEGET GODT at Frp har ledet Oslos systematiske nedbygging av flere hundre syehjemsplasser og dermed leder det største enkeltangrepet noensinne på norske sykehjem.
For det andre fordi mange kommuner nå jobber med å imøtekomme de eldres egne ønsker – om å bo hjemme lengst mulig. Da er det heldøgns omsorgsboliger som er satsingsfeltet for kommunene, ikke sykehjemsplasser. Slikt drev man ikke med på Einar Gerhardsens tid. Da drev man faktisk heller ikke med sykehjem i særlig utstrekning – det var aldershjem det gikk i, og det er noe ganske annet.
Og for det tredje fordi sykehjemsutbyggingen har vært så høy de siste årene at mange kommuner å rett og slett har full sykehjemsdekning, eller tilnærmet full. Da bygger man ikke flere, for å la kapasiteten stå ubrukt.
Og jeg tar med et fjerde moment: Veldig mange sykehjemsbeboee lider av demens eller alzheimer, og burde bodd i skjermede enheter i stedet for i ordinære sykehjem. Mange kommuner bygger nå om sykehjemsstrukturen sin på grunn av denne situasjonen. Dette gir ikke FLERE plasser – men det gir BEDRE KVALITET for brukerne.
Så dette var en elendighetsbeskrivelse av norsk eldreomsorg som var helbom. Det finnes såpass mye kritikkverdig å ta tak i, at det er trist å se at TV2 velger å koke en så tynn suppe som dette.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Statoil og regjeringa har fått kjeft fra miljøbevegelsen både hjemme og ute for sin oljesand-aktivitet. Det er trist å se slikt når faktum er at Statoils oljesand-aktivitet er bra for både miljøet og for norsk sysselsetting, verdiskapning og teknologiutvikling. I tillegg er aktiviteten med på å muliggjøre fortsatt norsk engasjement for verdens fattige.
For det første: Det er Canada som har bestemt at det skal utvinnes olje fra oljesand. Canada bestemmer over sine naturressurser på samme måte som andre land gjør over ressursene i sine områder. Angrep på beslutningen om å igangsette oljeutvinning fra oljesand burde således rettes mot Canada, ikke mot Norge. Er man uenige i beslutningen om å utvinne olje fra oljesand er det fullstendig skivebom å angripe Norges regjering eller norske selskaper.
For det andre: Når Canada har besluttet utvinning av olje fra oljesand – er det ikke da bra om utvinningen skjer på en så skånsom måte som mulig? Det mente i allefall Canadas myndigheter. Da Statoil ble valgt som operatør – blant mange internasjonale selskaper som ønsket å være operatører – ble bl.a. Statoils mer skånsomme utvinningsplaner for det lokale og regionale miljøet vektlagt, sammen med den mer aktiv holdning for å redusere CO2-utslipp knyttet til utvinningen enn det andre aktuelle operatører hadde.
Skulle Statoil trekkes ut av utvinningen, står andre selskaper klare til å overta. Det taper miljøet og klimaet på, fordi alternativene er langt verre. Alternativet til at Statoil utvinner oljen er IKKE å skrinlegge utvinningen, men å slippe til andre selskaper.
For det tredje: Verden skriker etter energi. Selv om forskningen internasjonalt på fornybare energkilder endelig er i gang for fullt, vil det ta mange tiår før olje, gass og kull kan fases ut som de viktigste energikildene. Hvorfor skal ikke Norge ha ambisjoner om å fortsatt være verdensledende på teknologi i denne industrien? Hvorfor skal ikke vi gå i front for å få stadig mer energieffektive utvinningsløsninger? Hvorfor skal ikke vi ha ambisjoner om at norsk teknologi skal vektlegge lokalt miljø og globale klimautfordringer når vi vet at andre selskaper nedprioriterer disse verdiene av rene profitthensyn? En kvart million arbeidsplasser i Norge er direkte avhengig av olje- og gassindustrien for å overhodet eksistere. Denne industrien er en gigant innen norsk sysselsetting, og dermed også innen norsk velferds- og velstandsproduksjon.
Når det først skal utvinnes olje av oljesand – da er Statoil rett operatør. Nettopp for å sikre miljø- og klimahensyn. Nettopp for å sikre norsk teknologiutvikling. Nettopp for å sørge sikre at rikdommene som ligger i denne industrien ikke havner hos noen få søkkrike aksjonærer. Nettopp for å forsvare, fornye og forbedre både velferdssamfunnet i Norge og Norges internasjonale engasjement for utvikling, menneskerettigheter, fordeling, frihet og fred. Uten rikdommen som Norge har fått gjennom vår måte å fordele inntektene fra olje- og gassindustrien på, ville vi vært langt dårligere rustet – både innenlands og internasjonalt. At Statoil erstatter andre operatører i oljesandutvinngen i Canada gjør oss bedre i stand til å fortsette denne solidaritetslinjen enn om de trekker seg ut.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Relaterte nyheter:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10006853
http://www.storm.no/nyheter/laveste-co2utslipp-paa-15-aar-3211362.html
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/markant-frpfall-i-ny-maaling-3211196.html
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/statoil-fortsetter-med-oljesand-3211120.html
http://www.vl.no/samfunn/article22924.zrm
http://www.vl.no/samfunn/article22887.zrm
http://www.vl.no/verden/article22894.zrm
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Reportasjene i mediene den siste tida om foreldres dødelige vold og drap av egne barn, har sjokkert oss alle. Et lite lyspunkt er at vi har en regjering og en justisminister som allerede i mange år har gjort en formidabel innsats mot vold i nære relasjoner. Uten innsatsen fra særlig Knut Storberget for å løfte dette problemfeltet inn i aktiv politikk, ville barnas situasjon vært verre enn den er. En egen handlingsplan med ikke mindre enn 50 konkrete tiltak er iverksatt, og resultatene ser vi tydelig.
Barns rettssikkerhet er styrket betraktelig. Det er opprettet egne barnehus for å gi bedre tilbud til barn som utsettes for overgrep ved at blant annet medisinsk undersøkelse, dommeravhør og behandlingtilbys samlet. I år åpner enda et barnehus, denne gangen i Stavanger. Jeg våger påstanden om at ingen barnehus ville blitt etablert uten Storbergets innsats.
I fjor sommer åpnet en nasjonal alarmtelefon for barn og unge, hvor både barn og unge selv, samt bekymrede voksne får mulighet til å si fra om sin bekymring for et barn som utsettes for ulike former for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Alarmsentralen har telefonnummer116111 og nettadressen er www.116111.no. Bare det første halvåret var det over 2000 som ringte alarmtelefonen.
Voldsoffererstatningsloven er endret slik at hvis et barn opplever vold mot nærstående person, og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillit, har barnet rett til oppreisningserstatning. Og i den nye straffeloven som ble vedtatt i stortinget i mai 2009, er den øvre strafferammen for mishandling i nære relasjoner økt fra 3 til 6 år, og for grov mishandling fra 6 til 15 år. Det også lagt opp til en betydelig straffeskjerpelse innenfor disse strafferammene. Dersom barn er vitne til volden som utøves, skal dette tillegges skjerpende vekt i straffeutmålingen.
For å styrke rettssikkerheten for små barn i alderen 0 til 3 år som dør plutselig og uventet, skal det gis et obligatorisk tilbud om dødsstedsundersøkelse i regi av helsetjenesten. Hovedformålet er å fastsette dødsårsak samt å fremskaffe kunnskap i forebyggingsøyemed. Dersom dødsfallet kan skyldes en straffbar handling, skal det gis melding til politiet.
Alle politidistrikter er nå pålagt å ha minstestandard 100% stilling for familievoldskoordinator. Denne stillingsfunksjonen omfatter også koordinering av seksuelle overgrepssaker. Det er i dag en rekke politidistrikter som har avdelinger eller team for etterforsking av vold og seksuelle overgrep.
Innsatsen for å beskytte og hjelpe barn som er utsatt for vold i nære relasjoner styrkes gjennom å videreføre prosjektet ”Barn som lever med vold i familien”.
Det er behov for å styrke kompetansen til lærere, førskolelærere og annet relevant personell når det gjelder å avdekke vold mot barn, gi støtte til barn som har vært utsatt, og kunnskap om hvilke instanser som kan bistå når det avdekkes tilfeller av vold,
Nytt forsknings- og utviklingsarbeid iverksettes., og arbeid som allerede er i gang videreføres. Politidirektoratet evaluerer politiets arbeid med vold i nære relasjoner. Det gjennomføres omfangsundersøkelser om forekomsten av vold mot barn i nære relasjoner.
Holdninger skal endres. Som et resultat av handlingsplanen er det allerede gjennomført en rekke tiltak, bl.a. Har teaterforestillingen «Sinna Mann» sammen med en opplysnings- og informasjonskampanje vært sett av titusenvis for å bidra til å øke kunnskapen og endre holdningen om vold mot barn. En animasjonsfilm basert på «Sinna Mann» er også laget og distribueres i år til hele landet.
Drap og alvorlig vold mot egne barn henger ofte sammen med psykiske problemer. Å styrke psykiatrien er dermed også en viktig strategi mot barnedrap og vold mot barn. I statsbudsjettet for 2008 fikk psykisk helse tilført nesten en milliard kroner mer enn i 2007. I 2009 og 2010 er dette videreført som en styrking av rammene til kommunene og de regionale helseforetakene.
For å kunne gi langsiktig hjelp til barn hvor en av foreldrene har psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet, har regjeringen igangsatt en flerårig satsing for å identifisere og følge dem opp. Det er bevilget i alt 20 millioner kroner til regjeringens forsterkede innsats overfor barn og unge i risikosituasjoner. I tillegg har Barne- og likestillingsdepartementet bevilget midler blant annet til å styrke kompetansen i barnevernet. Formålet er å gi tidligere hjelp til barna, styrke veiledning og kompetanse i tjenestene, gi langsiktig oppfølging av barna, øke forskningsaktiviteten, spre erfaringer og stimulere frivillige organisasjoner til tiltak. Det legges vekt på tiltak som kommer barna direkte til gode.
Arbeiderpartiet vil fortsette styrkingen av de psykiske helsetjenestene, med vekt på tettere samarbeid mellom allmenn- og spesialisthelsetjenesten og mer tilgjengelige helsetjenester til de mest sårbare gruppene. Bl.a. Satses det sterkt på forpliktende lokale samhandlingsmodeller, ACT-prosjekter (aktivt oppsøkende behandlingsteam) og flere psykologer i kommunene.
Helsetilsynet har flere ganger pekt på at mange kommuner har mennesker som trenger mye hjelp – både fra det psykiske helsevernet og fra kommunen. Tilsynet har sagt at kommunene ikke får god nok faglig og praktisk støtte fra spesialisthelsetjenesten, slik at mange mennesker risikerer å få et uforsvarlig tilbud. Dette berører selve kjernen i samhandlingsreformen som helsedepartementet nå jobber med. Vi må klare å sikre mennesker med psykiske problemer et godt og trygt liv utenfor institusjon, uten omfattende tvangsbruk. Det krever tettere oppfølging og bedre samarbeid mellom alle berørte tjenester, ikke minst mellom politi og psykisk helsevern.
Arbeiderpartiet har tro på at det vi trenger mer av er hjelp til mennesker FØR de blir alvorlig psykisk syke og god oppfølging ETTER at de har vært til behandling i sykehus. Dette er så komplekst og sammensatt at vi trenger en politisk ledelse som ikke tyr til lettvintheter – men som gjør jobben grundig selv om det er vanskelig, og selv om arbeidet sjeldent når frem til tabloidavisenes forsider. Derfor er jeg usigelig glad for at vi har en regjering og en justisminister som gjør nettopp det.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
Relaterte artikler:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005323
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005126
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005136
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005058
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005373
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005460
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005556
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005560
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005569
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005572
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Det er veldig bra at Høyres landsmøte har besluttet å fjerne fedrekvoten.
Veldig mange familier – nær sagt alle – ønsker at far skal være hjemme med det nye barnet en del av barnets første leveår. Og konsekvensen av Høyres vedtak er at dette blir mye vanskeligere for familiene i framtida, hvis Høyre får gjennomslag for politikken sin. Og dette er bra.
I 1992 ønsket nær sagt alle norske barnefamilier at far skulle ta ut deler av permisjonen etter fødselen. Likevel tok bare 3 % av norske fedre ut slik permisjon! Så kom fedrekvoten i 1993. I år ønsker fortsatt nær sagt alle norske barnefamilier at far skal ta ut deler av permisjonen etter fødselen. Men i år er det omlag 80 % av norske fedre som faktisk tar pappapermisjon! Forskjellen på 3 % og 80 % er IKKE at staten nå detaljregulere folks liv, mens friheten var stor i 1993. Nei – forskjellen er at nå har norske familier et redskap som gjør det mulig å realisere de valgene de ønsker å gjøre.
Og det redskapet er fedrekvoten.
Fedrekvoten har gitt norske barnefamilier valgfrihet.
Og den valgfriheten vil altså Høyres landsmøte fjerne – i valgfrihetens navn! I stedet vil de ha samme lovgiving som vi hadde frem til 1993.
Å fjerne fedrekvoten er å legge til rette for å la familier velge å TA PAPPA VEKK fra barnet under det første leveåret, hvis press fra kultur, arbeidsgiver eller annet sted peker i den retningen. Å beholde fedrekvoten er å la familier ha mulighet til å VELGE Å LA PAPPA VÆRE HJEMME til tross for press fra andre. Det er stor forskjell på det. Høyre vil fjerne det viktigste enkeltredskapet for familier som ønsker at far skal tilbrunge tid med barnet. Det er veldig bra.
På mange arbeidsplasser – veldig mange – er det fortsatt veldig lite kultur for å komme som mann og be om permisjon utover det lovens minimum fastslår. Fedrekvoten er i mine øyne en garanti for en REELL mulighet til at foreldrene kan få velge selv. Fjernes fedrekvoten, fjernes også muligheten for familiene til å gjøre det som de fleste familiene vil – nemlig å ha far hjemme med barnet i deler av permisjonstiden. At Høyre går inn for dette er veldig bra.
Med fedrekvoten tvinger samfunnet næringslivet til å ta innover seg at alle – kvinner som menn – kommer til å være borte fra jobb i en periode knytet til familieforøkelse. Dermed blir mens tradisjonelle kjønnsmessige karrierefortrinn svekket.
Og det er veldig bra at Høyre går inn for å fjerne denne ordningen. For da viser Høyre at de er et uaktuelt parti å stemme på for familier som vil ha reell valgfrihet. Høyre er også uaktuelle å stemme på for dem som ønsker større grad av like muligheter for kvinner og menn til å gjøre yrkesmessig karriere.
Og dette er veldig bra. For jo færre som stemmer på Høyre, jo bedre er det.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
By Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Statsminister Jens Stoltenberg skriver i bloggen sin at målet om full CO2-rensing ved anlegget på Mongstad må utsettes.
Det virker fornuftig å vente med dette prosjektet. Når prislappen er såpass høy for en dårlig løsning, er det mange andre tiltak som det vil være bedre for klimaet å bruke pengene på – så om løsningen ikke blir kraftig forbedret er jeg av den oppfatning av hele CO2-fangsten bør skrinlegges og pengene brukes på andre tiltak som gir bedre klimaeffekt.
Men kan det om kun få år være på plass en god teknologi som i større grad forsvarer pengebruken, mener jeg vi likevel bør gjennomføre.
Uansett er det galt å kjøre på med rensing nå, når pengebruken overhodet ikke står i forhold til effekten.
Når representanter for de blå partiene er ute og forsøker å slå politisk mynt på regjeringens fornuftige holdning, viser det hva slags ynkelige slimåler det er vi har med å gjøre. Ta Frps Aina Stenersen som et eksempel. På bloggen hennes latterliggjør hun en regjering som tross alt har ambisjoner om å bidra til å gjøre verden til et bedre sted – og velger behendig nok å holde abslutt kjeft om at de blå selv godkjente Snøhvit UTEN fangst av CO2 da de hadde makten, at de blå foreslo Mongstad helt uten CO2-fangst så sent som 06.10.2006 og at de blå ikke er tilhengere av å rense f.eks. Kårstø. De blå har ikke ambisjoner om å gjøre verden bedre – og rakker ned på de som har slike ambisjoner når det viser seg at ting tar lenger tid enn først tenkt, eller at forutsetningene har endret seg en del.
Jeg håper at Gassnova og Statoil har rett når de sier at tiden er på vårt lag, og at det vil være mulig å realisere det ambisiøse målet om fullskala CO2-fangst på Mongstad i løpet av få år. Skulle de ta feil, og teknologien fortsatt er for dårlig i 2014 til å forsvare bruken av 25 – 30 miliarder kroner på prosjektet, da bør det alvorlig sees på å skrinlegge rensingen. Pengene kan gi voldsom klimaeffekt på andre sektorer som samferdsel, industri, landbruk, energiforsyning eller andre deler av mer offshorebasert virksomhet.
Oppdatert 5. mai kl 15.18: Jeg ser at Frps mijøpolitiske talsperson Kjetil Solvik Olsen nå tar til orde for det samme som jeg gjør – å vurdere hele renseprosjektet. Ikke så rart at det kommer fra ham; Frp har meg bekjent alltid vært mot rensing på Mongstad, og foreslo altså sammen med Høyre nettopp et rensefritt Mongstad-anlegg tilbake i 2006. At han i tillegg sier at pengene kan brukes bedre i utlandet, viser at han ikke er villig til å oppfylle det klimaforliket som et bredt flertall i Stortinget har stilt seg bak (igjen var Frp utenfor forliket). Skal klimaforliket oppfylles, må en eventuell annen bruk av pengene benyttes til innenlandske tiltak – slik jeg har tatt til orde for en vurdering av i denne bloggposten.
Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle
Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her
