Noen må lære Storberget elementær jus og stanse hekseprosessene mot norske mannfolk!

Tja-a, Lasse,

Var det en advarsel eller en trussel?

Slik jeg kjenner bloggsjefen så liker han å få debattert det meste i det åpne så lenge det ikke blir ren utskjelling eller rene personangrep. Det var mye rart som fikk slippe gjennom sensuren i valgkampen. Det er bare å bla bakover i arkivet så ser en det. Men jeg ser på de sensurerte innleggene at noen må ha fått for seg at det var greit å pøse på med frodige beskyldninger og gjenta dem uendelig. Slikt blir det bare kjedelig å lese. Jeg syns jeg holder meg langt unna den stilen.

Hvis jeg f.eks. hadde spekulert omkring ondsinnede motiver hos justisministeren så kunne det ha blitt et tema som du antyder. Men nå er det slik at ministeren har vært åpen omkring sin egen personlige erfaring i fra et av Hedmarks mest beryktede fyllehøl. Elverums rykte fra gammelt av var ikke særlig godt, med en negativ topp omkring martn’s dagene. Det er rimelig greit å forstå at han har gode hensikter med disse tiltakene. Jeg er opptatt av feil i logikken og hvor galt det ender.

Det heter seg på Hedmarken fra gammelt at man ikke skal la den frosne få fyre i ovnen eller å la den sultne få lage maten. - Den frosne putter ovnen for full og den sultne lager alt for mye mat.

Mitt poeng er at Storberget tar utgangspunkt i en reell erfaring, men at han lar seg forlede til å generalisere den enkelterfaringen til å gjelde alle oss andre slik at erfaringen blir mest omdannet til et kompleks. Han blir et lett offer for krefter som ønsker å stigmatisere foreldre og særlig fedre. Men også barna blir overtrampet. Barnas rettigheter blir nedvalset under dekke av “barnets beste”.

Barnevernsbransjen og adopsjonsindustrien burte under kritisk granskning. Det er mange som seiler under falskt flagg innen veldedighet.

Nå står det vel ikke noe sted at det er _menn_ dette gjelder?

Men hva som er til _barnas_ beste.

Til Raag Raaum:

Det er vanlig å kamuflere kjønnsrasismen ved å påstå at det er likt for begge foreldre. Men det er først og fremst fedrene som rammes. Det vet vi selv om kvinner utøver vold oftere mot barna enn det fedrene gjør ifølge statistikk. Dersom en kvinne skulle rammes av dette så er det et unntak og ikke regelen.
Poenget er ikke å måle foreldres voldelighet, men å få fram at barna bør ha trygghet for å få beholde sine foreldre. Barn skal ikke betraktes som handelsvare eller kjæledyr.

Men kjæledyr har større rettssikkerhet mot foreldretap enn menneskebarn i Norge. Det er etter sigende forbudt å ta en hundevalp vekk fra mora før den er 12 uker gammel.

Og “barnas beste” er et av de mest hyklerske begrep jeg kan tenke meg når det gjelder å angripe barnas og forsåvidt også foreldrenes rettssikkerhet.

Det å frarøve et barn en eller begge foreldre er i seg selv en grov form for vold enten vi sammenlikner med dyr eller ikke.

Temaet her er hovedsakelig vold brukt som påskudd mot fredelige og kjærlige fedre i barnefordelingssaker for å kunne utøve den volden det innebærer å skyve fedre ut av barnas liv. Rettsvesenet fungerer som et voldsapparat i barnefordelingssaker. Det inkluderer systemet med påtvunget forlik hvor foreldrene tvinges til å godta at den ene skal være mindreverdig..

Løse beskyldninger mot fedrene er meget vanlig i slike saker. Når fedrene er høyt kvalifiserte og åpenbart gode fedre blir det mere synlig feil at mødrene skal få noen eneomsorg. Da kommer et bredt spekter av løse beskyldninger til anvendelse. Det er disse løse beskyldningene som plutselig skal få enda mere vekt som om ikke de “psykologisk sakkyndige” allerede er temmelig raffinerte til å konstruere falske begrunnelser for å sannsynliggjøre beskyldninger fra mødrene. Kjønnsrasismen er allerede grundig innarbeidet i systemet.

Nå syns jeg du går i stigmatiserings-fella så det suser, Raag, he he!

Er det ditt ramme alvor at barna skal frarøves sin far fordi han av en eller annen grunn, ifølge mor ikke har klart å betale ei regning, f.eks. etter påtvunget forlik? Er ikke det nettopp å straffe barna for forhold som gjelder mellom foreldrene? Hvorfor antyder du at barnas samvær bør være gjenstand for avstraffelse?

Vi kan snu det på hodet: Mener du at mors omsorgsrett skal innskrenkes når hun bryter avtaler gang etter gang? Rettspraksisen er faktisk slik at mor kan sabotere samvær så mye hun vil uten at det får konsekvens. Straffebøtene fungerer ikke i det hele tatt. Hun kan gi blaffen i høyesterettsdom og likevel beholde omsorgen ustraffet. Hvorfor skal man da være så smålig overfor fedrene?

Og argumentet om mat. Det høres ut som det er utbredt blandt norske fedre å underfore barna. Veier du dem så ser du at det motsatte er tilfelle. Norske barn blir fetere og fetere. Men tenker du på et magert tilmålt midtukesamvær på en enkelt time eller halvannen så kan det faktisk by på praktiske problemer å hente barna, lage mat, skape nødvendig matro og levere i rett tid.

Forøvrig vet jeg både av erfaring og statistikk at barn med svak farskontakt blir mere grenseprøvende og utagjerende enn de som har trygg farsforbindelse.

Det å straffe barna på sin farskontakt vil i de aller, aller fleste tilfelder skade barna.

Men du serverer nettopp slik tankegang som dyrkes når foreldrene skal graderes som vinner og taper; A- eller B-forelder. Systemet tvinger foreldrene inn i en unødvendig spiral av konflikter. Enda mere ulikeverd vil bare øke konfliktnivået enda mere. Så kan man lure på hvorfor det er så mange selvmord i dette landet. Folk får ødelagt sine liv på grunn av dette tullet.

Som mor høyrer eg denne stigmatiseringa at “mor kan nekte så mykje samvær som ho vil, for far kan ikkje gjere noko med det, og rettsvesenet gidder ikkje å bry seg”. Men eg lurer på kor mange kjelder du har til desse påstandene dine.

Til dømes ynskjer eg fakta på:
“Det vet vi selv om kvinner utøver vold oftere mot barna enn det fedrene gjør ifølge statistikk.”

Som oftest i desse barnefordelingssakane som går i retten er det barna som er dei store taparane. Eg er faktisk heilt samd med Storberget, bostedsforelder bør ha større moglegheit til å nekte samvær, enn den har no.
Har mor drept far (kor far har hovudomsorgen) så vil automatisk mor få omsorgen etter endt fengselsstraff.
Har far banka mor dagleg mens ho og barna budde saman med han så må barna ha samvær saman med han, sjølv om dei kanskje var vitne til at far slo mor helselaus.

No er det slik at barn har ikkje noko rett til å uttale seg før dei er 7 år. Det vil seie at på sju år så kan mor (eller far) risikere å få høyre kva mor/far gjer, og at dei ikkje vil på besøk til samværsforelder. Det er fyrst når dei er 15 år at dei får lov til å bestemme heilt sjølv! Det er jo horribelt!

Eg les av innlegget ditt at du har dårleg erfaring med akkurat dette, for det lys generell morsforakt her. Som åleinemor sjølv har eg opplevd å ha barn som IKKJE på nokon som helst måte vil til far, men eg har vore nødt til å sende barnet til han fordi eg ikkje kan nekte samvær. Om barnet ikkje vil dra til samværsforelder, skal det tvinges då? Då er det jo ikkje barnets beste som blir ivaretatt, men samværsforelders beste.

Alle barn fortjener å ha kontakt med to foreldre, men når ein av dei ikkje er ein god forelder, så burde det bli tatt omsyn til! Og om du hadde leita etter informasjon som ikkje berre passa deg, så ville du sett at det var fleire hovedomsorgsforeldre som kjemper for retten til å nekte samværsforelder retten til samvær uten tilsyn, eller som sitt med hjartet i halsen fordi dei ikkje veit om barnet har det godt mens det er borte.

Manglande mat er omsorgssvikt, våte kler er omsorgssvikt, manglande tannpuss er omsorgssvikt, manglande bleieskift er omsorgssvikt og slik kan det fortsette. Isolert sett kan det virke som detaljar, men det er ikkje det! Du vel rett og slett å konsentrere deg om manglande bidrag når du får ei liste over “grunnlause” orsakar til at hovedomsorgsforelder ynskjer å nekte samværsforelder samvær uten tilsyn. Om mor nekter far samvær, så kan ho miste omsorgen.

Samtidig så har vi alle dei fedrene som ikkje vil ha samvær, som aldri dukker opp når dei skal og som ikkje gidder å bry seg om barnet. Ein kan ikkje tvinge disse til samvær, men du nevner ikkje disse barna? For det er tydelegvis alltid mora si feil, for det er alltid mor som saboterer samvær. Det er utruleg sneversynt av deg!

Dessuten, i barnevaldssakar er det ikkje mor som er anklager, det er det ikkje i nokon rettsaker i Noreg. Det er staten som er anklager. Det er barnet som må vitne, ikkje mor som er “bevisbyrden” i slike saker. Mor kan komme med sine vitneutsagn, på samme måte som far kan. Det er i bunn og grunn barnet som sitt på fasiten. (og no veit eg at du kjem til å prate om mødre som setter griller i hovudet på barna, for det er jo alltid det som skjer i rettsaker! *inronialarm*). Barn har null rettsikkerheit, og bevisbyrda når det gjeld barn burde senkes på ALT! Ikkje berre vald.

Nei, gje barna meire rettigheiter i barnefordelingssakar, og ikkje la det vere foreldrane som går imot barna sine ynskjer, fordi dei er for små til å kunne bestemme. Om barnet ikkje vil til mor må det få sleppe, og samme om det gjeld far.

Bra innlegg Finn Åge!
Måtte det bli flere slike!

Et kort spørsmål til Raag Raaum:

Finnes det dårlige jøder; dårlige muslimer; dårlige hekser; dårlige sakkyndiger; dårlige dommere; dårlige advokater; dårlige bv-ansatte; dårlige adopsjonsorganisasjoner; dårlige lobbyister?

Finnes det overhodet muligheter for at krisesentrene har økonomisk interesse av å male fedre som fanden på veggen for å få økede bevilgninger?

Finnes det debattanter som forhåndsanmelder at de ikke vil tro på dokumentasjon hvorpå de forlanger nettopp denne dokumentasjonen?

Finnes det noe som kalles å begrunne påstand med påstand innen kvinnedominerte yrker?

Angående splinten i din brors øye, Raag;

Du gjør som kampanjejournalistikken og henger deg konsekvent opp i den oppblåste påstanden om at det finnes dårlige fedre. Men du har en åpenbar klokkertro på at jeg generaliserer når jeg bruker liknende resonnement på andre folk. Ser du virkelig ikke at jeg bare gjør narr av den herskende kvasilogikken ved å bytte ut navnene?

Når jeg stiller spørsmål om det finnes brodne kar i andre folke- eller yrkesgrupper så tolker du det til at jeg på samme måte som deg generaliserer til å gjelde alle. Men jeg sikter ikke til alle. Det er du som hopper til konklusjon på typisk kvinne-vis her. Kvinner tror de er flinke til å bruke intuisjon, men ofte er det kun fordommer når konklusjonen bare dukker opp uten sammenhengende begrunnelse.

Nå har du innrømt at du trekker generell konklusjon av hypotetiske enkelttilfeller så fort det er jeg som nevner dem på den måten du gjør. Men du er i godt selskap med en massiv presse som har kjørt kampanjejournalistikk mot fedre så til de grader at man blir blind for hva som egentlig skjer. Det har nok ikke så mye med uhederlighet å gjøre. Jeg syns det er en ærlig sak å bli fanget av propaganda. Slikt er vi utsatt for alle mann og til enhver tid.

Men med holdningen du har servert her kunne du ha søkt deg jobb i barnevernet eller som sakkyndig i barnefordelingssaker. Der stiller de nemlig ikke sterkere krav til resonnement og logisk evne eller vilje. Eksempelvis gir de blaffen i sånne bagateller som fakta og bevis.

Det som er vanvittig her det er at gode foreldre settes opp mot hverandre som gladiatorer og tvinges til å bygge opp et høyt konfliktnivå i en situasjon som er vanskelig nok i seg selv. Det nye er altså at det skal være nok at en kvinne beskylder en mann for at han skal ansees som skyldig. På en måte blir det som å gi et forhåndsløfte til den kvinne som er trettekjær eller kampvillig om at hun vil vinne gladiatorkampen; en kamp som er kav meningsløs i utgangspunktet.