Så skal det altså likevel ikke lønne seg å jobbe?

Hovedargumentet fra Arbeiderpartiet da pensjonsforliket ble inngått og pensjonsreformen ble presentert, var at det var viktig å få de andre forlikspartnerne med på en enighet om at det skulle lønne seg å jobbe. Hvert år – ja, i praksis hver dag – ekstra man jobbet, skulle bety høyere pensjonsutbetalinger.

Det skulle lønne seg å jobbe.

Sliterne skulle premieres, het det. De som hadde jobbet fra de var 19-20 år gamle, skulle belønnes for det – og de som hadde greid å jobbe litt, skulle få litt mer enn grunn-/minstepensjonen.

I framtida ville sannsynligvis mindre enn 5 % av alderspensjonistene få minstepensjon, var noe av det vi fikk vite.

Etter at det ble oppnådd enighet mellom partene i forbindelse med lønnsoppgjøret i offentlig sektor, kan vi utfra mediedekningen slå fast: Det skal likevel ikke lønne seg å jobbe.

Jeg forstår Dag Terje Andersen og Jens Stoltenberg langt på vei; en full konfrontasjon med representantene for de fagorganiserte i offentlig sektor – med omfattende streiker og potensielt store kortsiktige konsekvenser for de som er avhengige av tjenestene offentlig sektor tilbyr – må man strekke seg langt for å unngå. Men to pørsmål er det helt rett å stille:

1) Har regjeringen strukket seg FOR LANGT for å unngå konflikt, målt op mot de positive sidene av nytt pensjonssystem som vi nå likevel ikke får, i allefall ikke i overskuelig framtid?

2) Har representantene for de fagorganiserte i offentlig sektor vist samfunnsansvar nårde har stått såpass sterkt på kravet om å snu i pensjonsspørsmålet?

Jeg kunne kanskje også lagt til et tredje spørsmål – og det går på om ikke representantene for fagforeningene rett og slett svikter arbeidsmarkedets slitere når de på denne måten slår beina under prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe.

De som har grunn til å – rent personlig -glede seg over utfallet, er offentlig ansatte akademikere med høy lønn og relativt kort arbeidskarriere. De blir premiert. Mens de som har grunn til å gremmes er arbeidslivets slitere; de som begynner i jobb som 19- elle 20-åringer, som har relativt lav lønn gjenom hele arbeidskarrieren, og som ofte har tunge løft innen f.eks. pleie- og omsorgssektoren. De taper på denne løsningen som deres egne tillitsvalgte har presset fram.

Jeg hadde håpet at prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe skulle overleve lønnsforhandlingene. Og jeg hadde håpet at vi nå skulle gi så godt som alle mennesker mulighet til å gå en alderdom i møte i trygg forvissning om at de ville få mer utbetalt enn minstepensjonen.

Men slik blir det altså ikke.

Jeg er glad for at storstreik ble avverget. Men jeg er ikke glad for at det ikke skal lønne seg å jobbe.

Oppdatering: Statsminister Jens Stoltenberg er langt på vei enig i kritikken jeg tar opp i denne bloggen. Til pressen sier han at det ville blitt mer i pensjon med Aps opprinnelige holdning, og at løsningen som partene til slutt fikk gjennomslag for er mindre sosial enn hva Ap gikk inn for.

Følg meg på Twitter: www.twitter.com/BjornJarle

Bli varslet på mail når det kommer nye blogginnlegg på Sosialdemokraten.no: Klikk her

VG VG VG DB DB DB VL TV2 TV2 DB DB VL

Kommentarer fra leserne:



Bloggurat

Sosialdemokraten.no


Hybler og leiligheter til leie | Billig blekk | Mastercard Kredittkort | Gratis gjestebok | Biler til salgs | Utleie av boliger | Finansiering | Kredittkort | | | | | | | | | | | | |
Sitemap