Ja til olje- og gassutvinning i Lofoten og Vesterålen
Det er veldig mange gode grunner til å si ja til oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen. Og det er også noen gode grunner til å si nei. Når jeg lander på et ganske så tydelig ja-standpunkt i denne saken, er det rett og slett fordi ja-argumentene er både bedre, tyngre og tydeligere enn nei-argumentene.
Olje- og gassvirksomhet i Lofoten og Vesterålen vil gi store lokale, regionale og nasjonale virkninger, både i form av arbeidsplasser og økt verdiskapning ellers og i form av et bidrag til et bedre globalt miljø.
I dag er rundt en kvart million mennesker sysselsatt i stillinger som direkte eller indirekte er skapt gjennom aktiviteten på norsk sokkel. Når vi vet at Nord-Norge i mange tiår har vært preget av nedgangstider, pessimisme og en stadig svekket bredde i yrkesmulighetene – vil satsing på olje- og gassvirksomhet være en solid innsprøyting som legger grunnlaget for ny vekst og ny optimisme. Ikke minst vil flere det kune være liv laga for flere kompetansearbeidsplasser i Nord-Norge med en storstilt satsing på olje- og gassutvinning.
At Norge er bedre rustet enn de aller fleste andre land i hele verden til å møte problemene finanskrisen fører med seg, skyldes i stor grad at vi både har valgt å utvinne de ressursene som finnes utenfor kysten vår – og i tillegg har forvaltet disse ressursene på en solidarisk og fremtidsrettet måte. Dette bør vi fortsette med.
Når vi i tillegg vet at finanskrisens overgang til en krise i realøkonomien i særlig grad forventes å ramme Nord-Norge, er det bare stadig mer klart for meg at vi bør utvinne ressursene som ligger utenfor kyststripa i nord. Pengene trengs, arbeidsplassene trengs og optimismen trengs – og det trengs nå.
Det viktigste argumentet mot oljeutvinning er lokale miljøhensyn, altså faren for skader på miljøet som følge av utslipp. Dette er et viktig argument, og regjeringen må stille krav til bransjen som gjør at faren for miljøskader blir minst mulig. Men det vil være umulig å eliminere denne faren 100 %. Vi må derfor ventelig leve med en viss fare for miljøskader som følge av en slik aktivitet. Den faren er nok lav i utgangspunktet – ettersom det er sjeldent at store utslipp i det hele tatt forekommer. Stilles det ekstra strenge krav i Norge (målt opp mot internasjonalstandard) og de mest sårbare områdene skjermes, mener jeg at Norge lever bra med at det alltid vil være en viss fare for uønskede miljøskader lokalt.
Når det gjelder det globale miljøet, så er det et faktum at gass fra norsk sokkel er en langt renere energikilde enn f.eks. kull som mange europeiske kraftverk drives med. Utvinning av gass fra Nord-Norge vil dermed kunne være et positivt bidrag til det globale klima- og miljøregnskapet, dersom det brukes i stedet for kull som energikilde på kontinentet.
I løpet av vårhalvåret skal partienes landsmøter konkludere. I Høyre ser det ut til at utvinningsmotstanderne nå gir opp kampen, og det syns jeg er et bra tegn. Jeg håper at Arbeiderpartiet vil lande på et ja til utvinning i Nord-Norge, og at vi tar i bruk de ressursene som ligger og venter på å utløse optimisme, sysselsetting, verdiskapning og et bedre globalt miljø.
