Bra forslag fra Arbeiderpartiet: Imamene må lære om norsk språk og norske samfunnsforhold

Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen foreslår å sende imamer og andre utenlandske forkynnere på kurs i norsk språk og norske samfunnsforhold. Dette er et meget bra forslag, som bør få bred tilslutning.

Altfor mange utenlandske forkynnere har et helt annet utgangspunkt enn de som det skal forkynnes for. De aller aller fleste som bor i Norge ønsker å være en integrert og velfungerende del av samfunnet, og de ønsker å gjøre sin del av den innsatsen som er nødvendig i landet vårt, i kommunen der de bor og i lokalsamfunnet. Har alle utenlandske forkynnere samme utgangspunkt? Jeg mener det er god grunn til å stille spørsmål ved dette, og mener det er en rekke eksempler fra de siste årene som viser at imamer og andre utenlandske forkynnere har tildels svært liten forståelse for og innsikt i det norske samfunnet.

Jeg tillater meg å legge til: Kanskje bør noen av de mest bakstreberske middelalderkreftene i de kristne miljøene også sendes på disse kursene. De kunne ha godt av å lære litt om hvordan det norske samfunnet er utenfor tungetalermiljøene der de ferdes til daglig…

Det har også vært reist et annet forslag: Imamer som skal jobbe og virke i Norge bør også utdannes i Norge. Forslaget ble reist av Abdelmajid Jerad fra Bergen Arbeiderparti. Av en eller annen grunn har dette blitt mer kontroversielt enn å sende imamer på norskkurs.

I prinsippet mener jeg at det bør være de religiøse samfunnenes ansvar å selv utdanne sine religiøse ledere og forkynnere. Og når vi lar utdannelse av religiøse ledere og forkynnere fra noen religioner skje i Norge, da bør vi ta konsekvensen av religionsfriheten vi har i grunnloven vår – og la alle godkjente religioner som ønsker det få utdanne sine ledere og forkynnere i Norge.

Skal religionsfriheten være reell, må det offentlige likebehandle de uklike religionene – både formelt og ikkeminst økonomisk. Trossamfunn som ønsker offentlig økonomisk støtte til å etablere f.eks. utdannelse av imamer i Norge, bør derfor få midler til dette.

Imidlertid bør det ikke etableres statlige eller andre offentlige imamutdannelser. At det i det hele tatt foregår utdannelse av religiøse ledere og forkynnere i det offentliges regi, anser jeg for å være en anakronisme som bør fases ut.