Frp prøver ut kommunistmetoder – blir Norge et Stasi-land hvis Frp vinner valget?

Flere medier forteller at Frp legger opp til en organisasjonskultur som mest av alt minner om angiverisystemet i kommuniststatene og andre land med fascistisk styre. Rett nok er jeg kjent med at komunister fra Vietnam har vært i Norge og hatt samtaler med politikere fra Ap, Krf og Frp, men at det var Frp som skulle lære metoder fra kommunistene – og ikke kommunistene lære av de norske partiene – hadde jeg ikke fått med meg.

I følge Dagbladet mener valgforsker Frank Aarebrot at Frps organisasjonspraksis «minner om en oppfordring fra en gammel kommuniststat» og at det «kunne jo vært skrevet i en rekke ettpartistater i sin tid».

Den gangen da kommunistene fra Ho Chi Minh var i Norge og møtte Frp, fattet de «særlig interesse for Frps eliteskole». Og det er jo ikke så rart – her finner jo kommunistene mye de kjenner igjen; angiveri, utstøting av annerledes tenkende, masseeksklusjoner og annet snadder som både Pol Pot, kamerat Stalin, Le Duc Tho, Kim Il-Sung og en rekke andre tenkere og ledere fra gærningenes leir ville trykket raskt til sine bryst.

Nå er vel ikke Frp akkurat kjent for å beære de nevnte herrer. Men Ian Smith, Fransisco Franco, Pieter W. Botha, Augusto Pinochet, António de Oliveira Salazar, Papa Doc Duvalier, Ferdinand Marcos, Mobutu Sese Seko, Fulgencio Batista, Somozaene i Nicaragua og alle de andre internasjonale forbildene til Frp har vel heller ikke opptrådt særlig annerledes når alt kommer til alt?

Og såer spørsmålet: Hvis det tragiske skulle inntreffe at Frp på et eller annet tidspunkt skulle innta regjeringskontorene her i landet – bør vi da forberede oss på at de samme metoder de finner fullt ut akseptable innad i eget parti også vil bli ansett som fullt ut akseptable i samfunnet forøvrig? Er frykt for angiveri fra sine nærmeste og represalier fra sine overordnede den beste måten å skape et samfunn på? Eller å bygge opp et parti på?

Selv tror jeg ikke det. Men så stemmer jeg da heller ikke på Frp.