35 % oppslutning om Ap, men ikke p.g.a. finanskrisen
Arbeiderpartiet får omlag 35 % oppslutning på en rykende fersk meningsmåling som Nationen publiserer i dag, en klar fremgang på 3,3 % bare på en måned. Det betyr at antallet velgere som sier de vil stemme på Arbeiderpartiet ved stortingsvalget i høst har økt med omlag 10 % på 30 dager. Samtidig er Frp nede på sitt laveste nivå siden Carl I. Hagen gikk av som partileder.
Det blir altfor enkelt å forklare fremgangen med finanskrisen, slik kommentatorer gjør – og slik Siv Jensen desperat klamrer seg til.
Mitt hovedargument: Arbeiderpartiets fremgang på meningsmålingene startet før finanskrisen skyllet innover oss. Vendepunktet kom på et tidspunkt der mange lo høyt da enkelte varslet et nært forestående ragnarok i finansverden. Helt fra i sommer har Arbeiderpartiet hatt fremgang på praktisk talt alle offentliggjorte meningsmålinger, og om det av og til har vært korreksjoner ned har likevel tendensen hele tiden vist at Arbeiderpartiet har støtte hos stadig flere velgere.
I stedet peker jeg på en annen, og langt mer sannsynlig, forklaring: Alvoret er i ferd med å gå opp for velgerne. I tre år har opposisjonspartiene sutret, jamret og kritisert – ofte på dønn usaklig grunnlag, og ofte uten selv å ha fnugg av troverdige politiske løsninger – regjeringen for den politikken som har vært ført. Opposisjonen fremstår som splittet, lite handlekraftig, useriøs og med politiske løsninger som er til dels sterkt uønsket hos velgerne.
Og når stortingsvalget nå rykker stadig nærmere, vender velgerne seg mot det de oppfatter som seriøse og trygge alternativer. Ikke på grunn av finanskrisen. Men på grunn av politikk. Og fordi opposisjonen selv har valgt å innta en rolle som gjør at de fremstår som lite interessante.
Velgerne ser også at løftene regjeringen kom med i Soria Moria-erklæringen faktisk er i ferd med å oppfylles, stikk i strid med hva opposisjonens hylekor hevder. På område etter område innfris løftene – ikke som en revolusjon, men skritt for skritt. Regjeringen lovte mye, og leverer mye. Det verdsetter velgerne.
Velgerne vet hva de vil ha. Velgerne vil ha en regjering som tør å ta de vanskelige grepene for å oppnå resultater. Og velgerne vil ha en regjering som bekjemper urett både i Norge og internasjonalt. Velgerne vil heller ha satsing på fellesskap, omsorg og solidaritet enn på skattelettelser til de rikeste, liberalisme og markedskreftenes frie spill. Det er DERFOR de flokker seg om Arbeiderpartiet, fordi Arbeiderpartiet har den politikken som rett og slett gir det beste samfunnet.
Og de vil heller at Jonas Gahr Støre skal være Norges stemme internasjonalt, enn at Morten Høgberg skal være det. De vil heller ha Jens Stoltenberg som statsminister enn Siv Jensen i samme jobb. De vil at soningskøene som Knut Storberget har fått redusert med nesten 75 % fortsatt skal bli lavere, i stedet for å slippe løs dødsstraff-ved-henging-akseptereren Jan Arild Ellingsen i den samme jobben. De vil ha Bjarne Håkon Hanssens systematiske og grundige helsepolitikk, i stedet for å eksperimentere med Per Sandbegs og Carl I. Hagens lettvinte sjekkhefte-politikk i helsevesenet der senildemente og folk med livstruende lidelser selv skal «surfe rundt» på leting etter det beste helsetilbudet – og fellesskapets rolle reduseres til å betale regningen.
Frps støtte til bombingen av sivilbefolkningen i Gaza, og Aps klare internasjonale røst for fred, kan være det endelige punktum for Frps sjanser ved høstens valg. Dette syns velgerne er rett ut motbydelig. Mens Aps holdning er helt i tråd med den solidaritetsånd og det internasjonale engasjement det norske folk har.
Og en mulig ekstrafaktor til slutt: For hver dag som går er det en dag mindre igjen til valget. Og selv tilhengerne av Krf, Venstre og Høyre innser nå mer og mer at en regjering utgått av dagens opposisjonspartier IKKE KAN etableres uten at Frp er med. Dette er seriøse velgere livredde for – med god grunn. Og dermed vil velgere fra de tre partiene ventelig strømme til Arbeidrpartiet i tiden fremover, rett og slett for å sørge for at det samfunnet og landet de er både glade i og takknemlige for å bo i ikke kastes ut i eksperimentell og hasardiøs Frp-politikk.
Noen av disse velgerne har allerede innsett at de bør stemme Arbeiderpartiet, selv om det kan være elementer i Aps politikk eller handlemåte de er uenige i. Flere vil innse dette i tiden frem mot valget.
Derfor er det all grunn til å forvente at Arbeiderpartiets oppslutning vil øke. At Arbeiderpartiet vil få høyere oppslutning i 2009 enn i 2005 er jeg bortimot helt sikker på. At resultatet vil vise at mellom 36 og 38 % stemmer Ap på valgdagen, mener jeg er en ikke usannsynlig mulighet. I såfall er det gode muligheter for en fortsatt Arbeiderparti-preget regjering, uavhengig av hvilken oppslutning SV og Sp oppnår.
